Angstlidelser hos voksne - generalisert

Behandlingsprogram, Klinikk psykisk helsevern og rus

Alle blir bekymret og engstelige fra tid til annen, og en bekymringsløs tilstand er verken mulig eller ønskelig. For noen tar likevel bekymringene overhånd.

 

 

Les mer om Angstlidelse – generalisert
Informasjon fra helsenorge.no

Angstlidelse – generalisert

Dersom du bekymrer deg så mye at det begrenser deg i hverdagen, kan du ha en angstlidelse. Det finnes ulike typer behandlinger som kan hjelpe.

Bekymring er en normal følelse. Vi kan alle ha bekymringer rundt penger, familie eller arbeid, men for noen tar bekymringen overhånd og hindrer dem i å leve et normalt liv.

Symptomer på generalisert angstlidelse

Vanlige symptomer på angst er:

  • Overdreven, ukontrollerbar og ofte irrasjonell bekymring om dagligdagse ting.
  • Bekymringene har vedvart nesten eller hver dag, de siste seks månedene.
  • Bekymringen kretser rundt flere ting på en gang, selv når det ikke er noen spesiell grunn til å bekymre seg.
  • Problemer med å kontrollere bekymringene, uansett hvor hardt du prøver.

Tar bekymringene overhånd blir det vanskelig å utføre daglige aktiviteter og å leve livet ditt slik du ønsker. Kanskje er du så engstelig at du ikke tør å kjøre bil, eller du bekymrer deg for å kjøre deg bort. Noen unngår å gå ut, fordi de frykter at noe skal skje med hjemmet deres.

For at du skal bli diagnostisert med en angstlidelse, må du i tillegg til vanlige angstsymptomer ha minst tre av disse plagene:

  • Du føler deg rastløs og greier ikke å slappe av
  • Du blir lett sliten
  • Du er ute av stand til å konsentrere deg
  • Du føler deg irritabel
  • Musklene er anspente
  • Du sover dårlig

Fysiske symptomer

Angst kan også gi fysiske symptomer, som for eksempel kalde, klamme hender, tørr munn, eller du føler deg syk. Du kan få diaré, hjertebank (hjertet slår raskere enn normalt), hodepine eller bli kortpustet. Disse symptomene kan være svært skremmende, men er sjelden tegn på noe alvorlig.

Les mer om Generalisert angstlidelse (helsenorge.no)

Innledning

Angst blir en sykdom når du bekymrer deg så mye at det forstyrrer livet ditt, og når du ikke klarer å kontrollere bekymringene dine selv om du prøver. Ofte står ikke bekymringene i fornuftig samsvar med det du bekymrer deg over. Generalisert angstlidelse (GAD) kjennetegnes av generell og vedvarende angst som ikke er begrenset til bestemte situasjoner eller omstendigheter. Det betyr at angsten er «frittflytende».

Henvisning og vurdering

For å få et behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten trenger du en henvisning. Det er som oftest fastlegen som henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, men annet helsepersonell kan også henvise.
Med utgangspunkt i henvisningen og prioriteringsveilederen "Psykisk helsevern for voksne", vil spesialisthelsetjenesten vurdere om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Alle henvisninger bør inneholde:

  • Aktuell sykehistorie
  • Relevante tidligere og nåværende sykdommer
  • Kliniske funn
  • Resultater av relevante tilleggsundersøkelser
  • Oppdatert medikamentoversikt

(Ved bruk av malen «den gode henvisning» som er integrert i de fleste elektroniske pasientjournalsystemene er overnevnte punkter dekket)

I henvisninger til psykiatrien er det i tillegg viktig med

  • tidligere psykiatrisk psykehistorie og ev tidligere behandling
  • rusanamnese
  • funksjonsnivå sosialt/familiært
  • omsorg for barn
  • arbeidssituasjon ev sykemelding/annen trygdeytelse

Husk

  • Ved henvisning av barn eller av pasienter uten samtykkekompetanse - kontaktinformasjon til foresatte
  • Eventuelt tolkebehov

For mer informasjon og veiledning om henvisninger til spesialisthelsetjenesten:  Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten, Helsedirektoratet.

Spesifikt for angstlidelser hos voksne - generalisert                                                                                  

Aktuelt:

  • Beskrivelse av den aktuelle sykehistorien og forløp hittil: debut, årsaksforhold, symptomer, aktuell behandling, forløp
  • Betydning for funksjon, livskvalitet og par-/familiefungering, 
  • Rusproblematikk?
  • Suicidalitet?
  • Resultater av eventuelle tester (BAI/ BDI, MADRS)


Vurdering:

  • Tentativ diagnose, selvmordsrisiko, problemforståelse, prognose.


 


 


 


 

1. Utredning

Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte evidensbaserte metoder, både for utredning og behandling.

Behandlere i spesialisthelsetjenesten vil tidlig i forløpet fokusere på å kartlegge hvordan angsten påvirker deg, og hvordan den har utviklet seg over tid. For å få innblikk i dette vil behandleren være opptatt av å få svar på:

  • Hvordan påvirker angsten hverdagsfungeringen?
  • Hvor lenge har du vært plaget med angst? 
  • Er det spesielle hendelser som har utløst angstplagene?
  • Har du andre samtidige psykiske plager?
  • Er angsten isolert til enkelte situasjoner eller objekter?
  • Hvordan er livssituasjonen din ellers?
  • Om du kjenner til andre i familien som har samme type plager.

 

Ved utredningsfasen er det viktig med grundig kartlegging, og en utredning vil derfor bestå av: 

  • Din personlige historie.
  • Informasjon om sykehistorien din (anamnese).
  • Relevante tester og intervju, som på fagspråket blir kalt strukturerte diagnostiske intervju.
  • Relevante skjemaer som du skal fylle ut selv (selvrapporteringsskjemaer).
  • Behandleren din kan vurdere at det er aktuelt å innhente informasjon fra andre som kjenner deg godt, som kan beskrive hva de kan ha lagt merke til, som du selv kanskje ikke har festet deg ved. Det forutsetter at du samtykker til innhenting av slik informasjon.

 

Hvor lang tid utredningsfasen tar avhenger av problemstilling. Normalt kan du forvente at utredningsfasen tar 3-5 samtaler, mens det ved mer komplekse tilfeller vil ta lenger tid.

2. Behandling

Målet med behandling er å lindre symptomene du plages med, og at du kan bli bedre til å håndtere angsten din. Som pasient kan det være lurt å tenke gjennom hva du ønsker behandling for og hvilke mål du har for behandlingen.

Ved generalisert angstlidelse blir bekymring et dominerende kjennetegn, og behandlingen vil dermed være rettet mot å jobbe med hvordan du forholder deg til bekymringer. Det er vanlig i behandlingen å jobbe for å øke toleranse for usikkerhet og utvikle problemløsningsferdigheter.

Kognitiv terapi, medikamentell behandling og psykomotorisk fysioterapi er behandlingstilnærminger som anbefales ved generalisert angstlidelse (GAD).

Les mer om Kognitiv terapi


 

Medikamentell behandling

Medikamenter får i enkelte tilfeller en plass i behandlingen. Ulike medikamenter har påvist effekt ved generalisert angstlidelse. Behandleren din kan hjelpe deg å finne ut om medikamentell behandling er aktuelt for deg.

 

Psykomotorisk fysioterapi

Vi har ikke ansatt psykomotoriske fysioterapeuter, men det finnes delvis videreutdannete fysioterapeuter i kommunene i Finnmark.

Kroppen er innfallsvinkelen i psykomotorisk fysioterapi. Fysioterapeuten legger vekt på aktiv deltagelse fra pasientens side, og på samtaler og refleksjon over pasientens reaksjoner og opplevelser.

3. Oppfølging

Det er viktig at du bruker det du har lært i behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema i slutten av en terapi. Målet med terapi er å bli bedre på å mestre angsten, men det betyr nødvendigvis ikke at alle bekymringer blir borte. Ofte er det slik at andre plager knyttet til angsten (for eksempel hodepine eller søvnvansker) også blir bedre etter behandling.

Fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Klinikk psykisk helsevern og rus
Telefon
Klinikkadministrasjon: 78465860
mandag - fredag 08 – 15:30
Klinikksjef: M 415 58 085 | T 78 46 58 61
Postadresse
Finnmarkssykehuset
Klinikk psykisk helsevern og rus
Postboks 1294
9505 Alta
Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.