Bukspyttkjertelkreft

Pakkeforløp for kref

Bukspyttkjertelkreft er en alvorlig sykdom. Andre navn er pankreaskreft eller pancreascancer.

Årlig diagnostiseres rundt 750 nye tilfeller av bukspyttkjertelkreft i Norge. Årsaken til kreft i bukspyttkjertelen er uavklart. Økt risiko er assosiert med røyking, overvekt og langvarig bukspyttkjertebetennelse. Under ti prosent av dem som får bukspyttkjertelkreft kan ha arvelig disposisjon.

Symptomer

Mistanke om kreft i bukspyttkjertelen oppstår ved:

  • Gulsott – uten typiske symptomer på gallestein
  • Mage/ryggsmerter
  • Vekttap – mer enn fem til 10 prosent ufrivillig vekttap siste fire til seks uker
  • Nedsatt appetitt
  • Kvalme
  • Tretthet og nedsatt almenntilstand
  • Nydiagnostisert sukkersyke uten risikofaktorer for diabetes
  • Akutt bukspyttkjertelbetennelse

Utredning

Mistanke om bukspyttkjertelkreft kan oppstå ved konsultasjon hos fastlege, spesialist utenfor sykehus, eller under innleggelse i sykehus. God sykehistorie og klinisk undersøkelse gir grunnlag for følgende tiltak ved mistanke om bukspyttkjertelkreft:

  • Blodprøver
  • Avklarende bildediagnostikk i form av CT eller ultralyd eller MR

Disse undersøkelsene kan gjøres ved lokalsykehusene i Finnmark.

Det skal ikke tas biopsi av mistenkt/påvist svulst i bukspyttkjertelen dersom røntgenbildene er entydige.

Pasienter med påvist kreft i bukspyttkjertel blir viderehenvist til UNN-Tromsø for videre diagnostikk og stillingstaken til behandling.

Foreligger det en svulst i bukspyttkjertelen som ikke har vokst rundt de store blodkarene til lever og det ikke finnes tegn til spredning, kan pasienten vurderes for operasjon uten å ta vevsprøver på forhånd. Hvis en pasient må ha forbehandling med cellegift før kirurgi (hvis svulsten er veldig stor) eller kun lindrende cellegift (ved spredning) må kreftdiagnosen bekreftes med vevsprøver før videre behandling.

Ved første personlige kontakt med pasienten i den sykehusavdeling som starter pakkeforløpet vurderes det om pasienten er operabel på generelt grunnlag, dvs om pasienten ellers har alvorlige sykdommer. Pasientens innstilling og motivasjon til utredning og eventuell behandling er svært viktig.

Hvem kan opereres?

Beslutning om hvem som kan opereres fattes på bakgrunn av CT-bilder, sykehistorie og klinisk undersøkelse. Kun 10–20 % kan opereres fordi hos de fleste vil svulsten enten ha blitt for stor og/eller ha spredt seg til fjernorganer før pasienten kommer til utredning. Hos noen vil svulsten være i grenseland mellom klart resektabel (mulig å fjerne) og ikke-resektabel (vanskelig å fjerne på grunn av innvekst rundt blodkar til lever). I disse tilfellene vil noen pasienter bli tilbudt forbehandling med cellegift for å "krympe" svulsten.

Etter endt cellegiftkur tas nye CT bilder som vurderes pånytt av kirurg. Noen pasienter blir "operable" men andre til tross for forbehandlingen med cellegift ikke blir operable. Disse pasientene henvises til lindrende cellegiftbehandling.

Behandling

Kirurgi er eneste behandling med kurativ (helbredende) intensjon, og omfatter i hovedsak:

  • Pancreatoduodenectomi («Whipple's operasjon») dersom svulsten sitter i bukspyttkjertelhodet. Dette innebefatter fjerning av halvparten av bukspyttkjertelen, litt av magesekken, tolvfingertarmen, litt tynntarm og galleblæra.
  • Distal pancreasreseksjon dersom svulsten sitter i halen. Dette innebefatter fjerning av halvparten av bukspyttjkertelen og milten.

Tilleggsbehandling med cellegift etter operasjon er en etablert del behandlingen for pasienter opererte for bukspyttkjertelkreft og blir tilbudt de fleste, når endelig histologisk diagnose (vevsprøver fra operasjonen) er klart noen uker etter utskrivelse fra sykehus.

Dersom en pasient ikke kan opereres kan det gis lindrende cellegift som kombinasjonsbehandling eller som enkeltstoff. Valget bestemmes av funksjonstilstand og forventede bivirkninger
Ofte så vil eldre pasienter med redusert allmenntilstand ikke tåle cellegift.

Komplikasjoner

Kirurgiske komplikasjoner etter pancreatoduodenctomi eller distal pancreasreseksjon er relativt vanlig. Disse er:

  • Ventrikkelretensjon – dvs dårlig tømning av magesekken i en til fire uker etter operasjon
  • Anastomosesvikt – dvs lekkasje i skjøten mellom tarm, bukspyttkjertelrest og/eller galleveiene og fistel fra pankreasresten etter en distal pancreasreseksjon (dvs væsking fra kjertelresten)
  • Infeksjon i magen

Oppfølging

Pasienter følges opp med etterkontroll på kirurgisk poliklinikk fire til seks uker etter operasjonsdato, for å få informasjon om endelig histologi (svar på vevsprøver) og for å avklare om pasienten har komplikasjoner som ikke er ivaretatt. Dette kan være ernæringssvikt, forsinket ventrikkeltømning og funksjonssvikt generelt.

Etterkontroll ved kirurgisk poliklinikk utover denne ene kontrollen vurderes individuelt. Det er ikke vist at fast oppfølging ved sykehuspoliklinikk med regelmessig bildediagnostikk gir bedre overlevelse.

Pasienter som starter med tilleggsbehandling med cellegift etter operasjon følges ved kreftavdelingen i de seks månedene behandlingen varer. Bildediagnostikk gjøres ved avsluttet behandling.

Forløpskoordinator

Alle sykehus som utreder og behandler kreft skal ha en eller flere forløpskoordinatorer. En forløpskoordinator skal ha oversikt over sykehusenes tilbud og gjennom dette sikre at pasientene får et godt medisinsk tilbud for utredning og behandling av kreft, innenfor de tidsrammene som myndighetene har satt.

Forløpskoordinatorene er tilgjengelige mandag–fredag kl 08–14 for pasienter, fastleger og sykehuspersonell.

Telefonnumrene til forløpskoordinatorene i Finnmarkssykehuset:

  • Hammerfest sykehus – 901 78 120
  • Kirkenes sykehus – 78 97 33 37

Mer informasjon

Pakkeforløp og pasientinformasjon

Diagnoseveiledere
Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.