Testikkelkreft

Pakkeforløp for kreftbehandling

Kreft som utgår fra kjønnscellene i testikkelen kalles for testikkelkreft, og deles inn i to hovedtyper: seminom og non-seminom.

​Testiklene har to hovedoppgaver: produksjon av sædceller og produksjon av det mannlige kjønnshormonet testosteron. Kreft som utgår fra kjønnscellene i testikkelen kalles for testikkelkreft, og deles inn i to hovedtyper: seminom og non-seminom.

Testikkelkreft er den vanligste kreftformen blant menn under 40 år, og det ble i 2013 påvist 337 nye tilfeller i Norge. Overlevelsen er svært god med nær 100 % overlevelse for menn med sykdom lokalisert kun i testikkel (stadium I). Testikkelkreft kan enten spre seg med lymfebaner til lymfeknuter på bakre bukvegg og sjeldnere til andre lymfeknuter i kroppen, eller med blodet til andre organer.

En ser hyppigst spredning til lungene og sjelden spredning til andre organer som hjerne, lever eller skjelett. Også for menn med spredning av sykdommen er overlevelsen svært god, med 90-95 % overlevelse.

Symptomer

Testikkelkreft oppdages ofte ved at man kjenner en diffus forstørrelse av testikkelen eller en tydelig svulst i selve testikkelen. Noen svulster produserer kreftmarkører som går over i blodet og som kan gi vekst av brystkjertelvevet. En sjelden gang er det symptomer fra spredningssvulstene som gir symptomer, for eksempel magesmerter ved spredning til lymfeknuter på bakre bukvegg eller hoste ved spredning til lunge.

Henvisning og utredning

Dersom fastlegen mistenker kreft i testikkelen, skal pasienten henvises til ultralyd av testikler samt videre utredning ved en kirurgisk avdeling ved lokalsykehuset i Hammerfest eller Kirkenes. Utredningen der består av ultralyd av testikkelen, klinisk undersøkelse, røntgen/CT-bilder og blodprøver for å analysere nivået av kreftmarkører i blodet. Disse kreftmarkørene kalles HCG og AFP og produseres av ulike celletyper i en testikkelsvulst.

Dersom en eller begge kreftmarkørene er forhøyet gir det sterk mistanke om testikkelkreft. Disse markørene analyseres også under og etter behandling for å vurdere effekten av behandlingen. Det vil også bli tatt CT-røntgen av lunger, mage og bekken for å se etter eventuell spredning av kreftsykdommen.

Behandling

Dersom ultralydundersøkelsen gir mistanke om kreft i testikkelen, vil pasienten tilbys operasjon, såkalt orkidektomi, som består i å fjerne den testikkelen som man har en stor mistanke om at inneholder kreft. Slik operasjon kan gjøres ved lokalsykehuset, men gjøres noen ganger ved UNN-Tromsø.  I noen tilfeller vil det også være aktuelt å ta en liten vevsprøve fra den friske testikkelen under samme operasjon. Hele testikkelen sendes til patologisk avdeling for en grundig undersøkelse.

Det kan også for noen være aktuelt med nedfrysing av sæd på sædbank før operasjon utføres.

Resultatet av undersøkelsen viser om svulsten er av typen seminom eller non-seminom, størrelsen på svulsten og om det foreligger innvekst i nabostrukturer eller lymfe/blodkar i testikkelen. Blant de som har testikkelkreft av typen seminom vil andelen uten tegn til spredning være 85 %, ved non-seminom er 50 % uten tegn til spredning. For disse mennene er kirurgisk fjerning av den syke testikkelen den viktigste behandlingen. For menn med non-seminom, vet vi at dersom svulsten har gitt karinnvekst lokalt i testikkelen så er risikoen for tilbakefall av kreftsykdommen omtrent 50 % derom en ikke gir noen form for tileggsbehandling. Disse mennene anbefales derfor behandling med en forebyggende cellegift-kur gitt over fem dager som reduserer risikoen for tilbakefall til omtrent 3 %. Om svulsten ikke har karinnvekst er risikoen for tilbakefall omtrent 15 %. Her kan pasientene selv velge om de vil følges tett uten forebyggende behandling eller motta en forebyggende cellegift-kur som reduserer risikoen for tilbakefall til 1.5 %. For menn med seminom vet vi at en stor svulst og/eller innvekst i nettverket i testikkelen medfører omtrent 20 % risiko for tilbakefall av sykdommen dersom en ikke gir tilleggsbehandling. Disse pasientene kan derfor velge mellom tette kontroller og forebyggende behandling med en cellegift-kur. Om svulsten var liten og uten tegn til innvekst i nettverket i testikkelen er risikoen for tilbakefall svært liten og kun videre kontroller uten cellegiftbehandling anbefales.

Vi har i dag effektiv behandling som kan helbrede de aller fleste som får påvist tilbakefall av testikkelkreft. Denne behandlingen innebærer 3- 4 intensive cellegiftkurer. Overlevelsen er derfor svært god uansett om en velger å få behandling med forebyggende cellegift eller tette kontroller.

Dersom det ved diagnosetidspunkt er påvist spredning av kreftsykdommen vil de aller fleste motta behandling med 3-4 intensive cellegiftkurer, eventuelt etterfulgt av kirurgi for å fjerne eventuelle rester som foreligger. Behandlingen er individuell og vil avhenge av hvor utbredt sykdommen er, nivået på kreftmarkørene samt hvordan pasienten responderer på behandlingen. Målsettingen ved oppstart av behandling vil alltid være å kurere sykdommen. Stråleterapi brukes kun hos utvalgte pasienter.

Cellegiftkuren man vanligvis bruker ved tilbakefall av testikkelkreft eller ved påvist spredning ved diagnosetidspunkt kalles BEP-kur og består av tre ulike typer cellegift: bleomycin, etoposid og cisplatin. Vanligvis gir man tre kurer med tre ukers mellomrom. I noen tilfeller vil vi benytte kun to typer cellegift, såkalt EP-kur. Cellegiftkuren gis på fem etterfølgende dager, på kreftavdelingens sengepost. Ved BEP-kur gis påfyll av det ene stoffet etter to uker (mellomkur).

Cellegiftbehandlingen kan gi akutte bivirkninger, som enkelte ganger kan være alvorlige. Den mest ubehagelige bivirkningen er oftest kvalme/brekninger. Dette kan forhindres og alltid reduseres ved moderne kvalmebehandling. Oftest kommer det håravfall to til fire uker etter den første cellegiftbehandlingen.

Etter tre kurer vil man miste alt hår. Håret begynner å vokse ut igjen noen uker etter siste kur. Antallet hvite blodlegemer kommer til å synke de første to ukene etter behandlingen, og man kan på grunn av dette være mer utsatt for infeksjoner. Også andre blodverdier kan påvirkes, men etter ca. tre uker er disse vanligvis normalisert. En del pasienter kan føle en plagsom tretthet som kan vedvare mellom kurene og opptil flere måneder etter siste kur.

Forløpskoordinator

Alle sykehus som utreder og behandler kreft skal ha en eller flere forløpskoordinatorer. En forløpskoordinator skal ha oversikt over sykehusenes tilbud og gjennom dette sikre at pasientene får et godt medisinsk tilbud for utredning og behandling av kreft, innenfor de tidsrammene som myndighetene har satt.

Forløpskoordinatorene er tilgjengelige mandag–fredag kl 08–14 for pasienter, fastleger og sykehuspersonell.

Telefonnumrene til forløpskoordinatorene i Finnmarkssykehuset:

  • Hammerfest sykehus – 901 78 120
  • Kirkenes sykehus – 78 97 33 37

Mer informasjon

Pakkeforløp og pasientinformasjon

Diagnoseveiledere