Benmargskreft (myelomatose) | Kirkenes

Behandlingsprogram, Medisinsk avdeling, Kirkenes

Benmargskreft eller myelomatose er en sykdom som kan ha et svært ulikt forløp fra person til person. Det er en alvorlig sykdom som starter i plasmacellene i benmargen. Vanligvis behandles benmargskreft med cellegift og/eller strålebehandling.

Les mer om Benmargskreft (myelomatose)
Informasjon fra helsenorge.no

Benmargskreft (myelomatose)

Benmargskreft eller myelomatose er en sykdom som kan ha et svært ulikt forløp fra person til person. Det er en alvorlig sykdom som starter i plasmacellene i benmargen.

​​​​​​​​​​​​​​​

Symptomer på benmargskreft

  • skjelettsmerter
  • brudd som oppstår plutselig uten at det er en åpenbar grunn til det. Dette kommer av at sykdommen svekker benstrukturen.
  • tretthet og tungpustethet. Myelomcellene tar opp plassen til de røde blodlegemene og blodprosenten faller.
  • nedsatt nyrefunksjon fordi M-komponenten og kalsium skilles ut i nyrene og hindrer disse i å filtrere og rense blodet skikkelig.
  • gjentatte infeksjoner. Dette kommer av at kvaliteten på de hvite blodlegmene er dårlig og det svekker immunforsvaret.
  • tørste, kvalme, dårlig appetitt, slapphet, forvirring og svakhet i muskler. Årsaken er økt utskillelse av kalsium fra bensubstansen som er påvirket av kreftceller.

Symptomene kan variere etter hvor langt sykdommen har utviklet seg. Mange har ikke symptomer, og sykdommen oppdages tilfeldig ved at de tar en blodprøve av andre årsaker.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over tre uker, bør du ta kontakt med lege.​

Les mer om Benmargskreft (myelomatose) (helsenorge.no)

Henvisning og vurdering

Ved mistanke om benmargskreft blir du henvist til poliklinikk for blodsykdommer for vurdering og videre utredning. 

For noen kan det være behov for akutt innleggelse. 

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Risikogrupper

Alder og tidligere monoklonal gammopati av usikker betydning (MGUS) er de viktigste risikofaktorene for myelomatose.     

Mistanke

Mistanke om myelomatose oppstår når ett eller flere av følgende symptomer foreligger:     

  • Skjelettsmerter, oftest i rygg eller brystregion

  • Anemi

  • Økt infeksjonstendens, ofte luftveisinfeksjon

  • Redusert nyrefunksjon

  • Hyperkalsemi, med dehydrering, kvalme, obstipasjon

Filterfunksjon

Ved mistanke om myelomatose skal fastlegen ta:     

  • Proteinelektroforese

  • Serum/plasma lette kjeder eller urinelektroforese

  • Hgb, leukocytter, nøytrofile, trombocytter, kreatinin, Ca eller ionisert Ca, differensialtelling,

  • albumin, IgG, IgA, IgM, LD

Begrunnet mistanke – kriterier for henvisning til pakkeforløp

Ved påvist M-komponent i serum og/eller urin, kombinert med en eller flere av elementene:    
 

  • Anemi

  • Skjelettsmerter

  • Påvist osteolyse eller kompresjonsfraktur

  • Redusert nyrefunksjon

  • Hyperkalsemi

  • Klinisk mistanke om medullakompresjon, nevrologiske symptomer fra underekstremiteter

Henvisning til pakkeforløp

En forutsetning for raskt pakkeforløp er at henvisningen inneholder opplysninger om begrunnet mistanke om myelomatose.     

Henvisningen skal tydelig merkes Pakkeforløp for myelomatose og sendes elektronisk eller telefonisk (unntaksvis) etterfulgt av henvisning på papir (faks eller post).     

Ved begrunnet mistanke om medullakompresjon skal pasienten henvises telefonisk og skriftlig/ elektronisk for akutt innleggelse.     

Beslutning om henvisning ved begrunnet mistanke

Ved begrunnet mistanke om myelomatose skal fastlege eller annen instans henvise pasienten til Pakkeforløp for myelomatose for videre utredning i spesialisthelsetjenesten.     

1. Utredning

Utredningen og undersøkelsene du skal gjennom for å avklare om du har kreft eller ikke er ulike bildediagnostikk (primært røntgen eller CT skjelett), og så blir det tatt benmargsprøve fra hoften din. I tillegg vil det bli tatt blodprøver og eventuelt urinprøve.

Røntgen av skjellettet | Kirkenes

Røntgen av skjellettet | Kirkenes

Røntgen av skjelettet gir en fremstilling av en eller flere knokler eller av ledd.

Skjelettundersøkelser tas for å avklare om det foreligger skade eller sykdom i beinvevet.
Skjelettundersøkelser er også ofte kontroller på innopererte proteser, gamle brudd, tidligere forandringer osv.

1. Før

Undersøkelsen krever ingen spesiell forberedelse. Unntak kan være undersøkelser av korsrygg og bekken som kan kreve tømming. Dette vil variere fra hvor du blir undersøkt. Du vil få beskjed om eventuelle forberedelser i innkallingsbrevet, eller på avdelingen dersom du er inneliggende.

Er du gravid bes du kontakte oss i god tid før undersøkelsen.

2. Under

Som hovedregel tas det 2 bilder vinkelrett på hverandre av aktuelt sted. I enkelte tilfeller kan det bli flere bilder, avhengig av lokalisasjon og problemstilling.   

Metallgjenstander over aktuelt sted fjernes for å unngå forstyrrelser på bildet.
Når bildet tas er det viktig å holde det aktuelle stedet i ro. Enkelte ganger vil du bli bedt om å holde pusten.
Hvor lang tid undersøkelsen tar varierer fra 3 min til 20 min, avhengig av hvor mange bilder man skal ta.

3. Etter

Undersøkelsen krever ingen spesiell oppfølging. Bildene blir beskrevet av ein røntgenlege og svaret sendes henvisende lege.

Kirkenes sykehus

Besøksadresse
Dr. Palmstrøms vei 15 (Google maps)
9915 Kirkenes
Telefon
78 97 30 00
Akuttmottaket er døgnåpent

Røntgen – radiologi, Kirkenes

Telefon
78 97 33 60
mandag9 – 11 og 12 – 13
tirsdag9 – 11 og 12 – 13
onsdag9 – 11 og 12 – 13
torsdag9 – 11 og 12 – 13
fredag9 – 11
Postadresse

Finnmarkssykehuset
Kirkenes sykehus
Radiologi
Dr. Palmstrøms vei 15
9900 Kirkenes

CT-undersøkelse | Kirkenes

CT-undersøkelse | Kirkenes

CT er tverrsnittfotografering av aktuelle områder i kroppen med bruk av røntgenstråler. Bildene lages ved hjelp av et dataprogram. CT-undersøkelser har ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal  undersøkes.

CT-undersøkelsen er særlig nyttig for å:

  • undersøke blødninger, aneurismer (utposninger på blodkar), hjernesvulster og hjerneskader.
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen.
  • kontroll under og etter kreftbehandling, for å vurdere om behandlingen virker.
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander, samt vurdering av lungevev.
  • vurdere organskader ved traumer.

1. Før

Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Eksakt informasjon om forberedelser til undersøkelsen sendes deg ved innkalling eller gis ved avdeling når time blir avtalt. 

2. Under

Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes. 

Som regel tar undersøkelsen mellom 10 - 30 minutter, og er smertefri bortsett fra at en eventuell plastnål legges inn i en blodåre. Dette blir gjort hvis du skal ha kontrast i en blodåre. Denne tas ut etter endt undersøkelse. Man vil på forhånd bli spurt om eventuelle tidligere reaksjoner på kontrastmiddel, om allergier eller astma, og sukkersyke (diabetes). Kontrasten medfører svært sjelden ubehag, men mange føler en forbigående varme gjennom kroppen.

Du undersøkes liggende på ett motorisert bord som forflytter deg inn i åpningen på røntgenapparatet. Dette er en runding som er åpen fra begge sider. Du blir ikke stengt inne i en "tunnel". Bordet beveger seg litt når bildene tas. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger i ro under hele undersøkelsen. Noen vil også bli bedt om å holde pusten noen ganger. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge - og mageregionen. 

Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. Du blir observert gjennom et vindu og kan høres gjennom en mikrofon i maskinen. 

3. Etter

Hjemreise

Ved CT-undersøkelser der kontrast er gitt intravenøst (i blodet), vil vi be deg vente i 30 minutter etter at kontrast er satt inn. For andre pasienter gjelder ingen spesiell oppfølging, dersom dette ikke er spesifisert i innkallingsbrevet. 

Resultat av undersøkelsen

Resultatet av undersøkelsen kan du dessverre ikke få med en gang. Bildene skal granskes av en røntgenlege og svar vil bli sendt legen som henviste deg. Ved akutte tilstander vil det bli gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen. 

Vær oppmerksom

Normalt sett er det ingen risikoforhold forbundet med denne undersøkelsen. Ved CT undersøkelse benytter man ioniserende stråling og undersøkelsene skal være optimalisert med hensyn til dette. 

  

Kirkenes sykehus

Besøksadresse
Dr. Palmstrøms vei 15 (Google maps)
9915 Kirkenes
Telefon
78 97 30 00
Akuttmottaket er døgnåpent

Røntgen – radiologi, Kirkenes

Telefon
78 97 33 60
mandag9 – 11 og 12 – 13
tirsdag9 – 11 og 12 – 13
onsdag9 – 11 og 12 – 13
torsdag9 – 11 og 12 – 13
fredag9 – 11
Postadresse

Finnmarkssykehuset
Kirkenes sykehus
Radiologi
Dr. Palmstrøms vei 15
9900 Kirkenes

MR-undersøkelse | Kirkenes

MR-undersøkelse | Kirkenes

Under en MR-undersøkelse ligger den som undersøkes i et meget sterkt magnetfelt samtidig som det sendes radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen. Informasjonen av disse signalene brukes til å fremstille digitale bilder.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inklusive tarmsystemet.

1. Før

På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du har:

  • Pacemaker
  • Innoperert høreapparat
  • Klips på blodkar i hodet
  • Metallsplint i øyet
  • Er gravid
  • Annet innoperert metall og elektronikk

Klokker, bank- og kredittkort kan ødelegges av magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker kan trekkes inn mot apparatet i stor fart, og må fjernes før undersøkelsen starter. Høreapparat kan påvirkes av magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut ved undersøkelse av hode/halsområdet.

Ved hodeundersøkelse må øyenskygge unngås, da denne kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

Skal du undersøke magen må du vanligvis faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Ellers kan du spise og drikke som du pleier. Dersom du bruker medisiner skal du ta dem på vanlig måte.

Om du ammer bes du ta kontakt med MR-seksjonen.

2. Under

 Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Avhengig av hvilket område på kroppen som skal undersøkes ligger du med hodet eller bena først.

Mens fotograferingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du vil få utdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

Undersøkelsestiden varierer fra 20 minutter til 1 time, avhengig av hvilket område som skal undersøkes og hvor mange bilder som skal tas.

Gjør det vondt?

Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

 

3. Etter

Pasienter som er innlagt på sykehuset kommer tilbake til avdelingen, mens øvrige kan reise hjem. Pasienter som har fått beroligende medikamenter bør ikke kjøre bil selv.

MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

For pasienter med sterkt redusert nyrefunksjon kan det forekomme alvorlige bivirkninger etter bruk av MR kontrastmidler. Det tas særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. Det kan gis MR kontrastmidler der det er nødvendig å påvise sykdomstilstander, etter nøye medisinsk vurdering.

For alle pasienter som har kjent nedsatt nyrefunksjon skal det gjennomføres nyrefunksjonsprøver før de henvises til MR-undersøkelse.


 

Kirkenes sykehus

Besøksadresse
Dr. Palmstrøms vei 15 (Google maps)
9915 Kirkenes
Telefon
78 97 30 00
Akuttmottaket er døgnåpent

Røntgen – radiologi, Kirkenes

Telefon
78 97 33 60
mandag9 – 11 og 12 – 13
tirsdag9 – 11 og 12 – 13
onsdag9 – 11 og 12 – 13
torsdag9 – 11 og 12 – 13
fredag9 – 11
Postadresse

Finnmarkssykehuset
Kirkenes sykehus
Radiologi
Dr. Palmstrøms vei 15
9900 Kirkenes


Benmargskreft (myelomatose)-benmargsprøve | Kirkenes

Benmargskreft (myelomatose)-benmargsprøve | Kirkenes

Benmargsprøve er en vevsprøve som tas fra hoftekammen med et spesialinstrument. Prøven viser hvordan blodproduksjonen er, og om det eventuelt er tegn på sykdom i beinmargen. Prøven gjøres i lokalbedøvelse.

1. Før

Det er ingen forberedelser til denne undersøkelsen.

2. Under

Du blir bedt om å legge deg på siden en behandlingsbenk. Legen finner innstikkstedet for prøvetakingen i hoftekammen. Dette markeres.

Du får lokalbedøvelse. 

Du vil kjenne litt akkurat idet sprøytespissen treffer den ytre benhinna. Når bedøvelsen har fått virke, gjøres et lite innsnitt for prøvetakningen. En nål føres inn gjennom knokkelens ytre, harde overflate, og inn til benmargen, den indre delen som er en bløt masse. Noen kan merke litt ubehag når spissen går gjennom det ytre knokkelvevet. Benmargsmateriale trekkes ut med en sprøyte.

Videre gjøres eventuelt vevsprøvetaking, hvor en sylinderformet vevsbit tas ut fra samme stedet i hoftekammen med hjelp av en hul nål. Vevsprøven tas ut, og det legges press over innstikkstedet for å stoppe eventuell blødning, før området vaskes rent og en bandasje legges over.

3. Etter

Etter undersøkelsen kan du reise hjem.

Det er ikke unormalt å føle ømhet i innstikkstedet i noen dager etter inngrepet. Bandasjen kan fjernes etter noen timer.

Kirkenes sykehus

Besøksadresse
Dr. Palmstrøms vei 15 (Google maps)
9915 Kirkenes
Telefon
78 97 30 00
Akuttmottaket er døgnåpent

Medisinsk poliklinikk, Kirkenes

Telefon
78 97 33 19
mandag9 – 11 og 13 – 14
tirsdag9 – 11 og 13 – 14
onsdag9 – 11 og 13 – 14
torsdag9 – 11 og 13 – 14
fredag9 – 11 og 13 – 14
Postadresse
Finnmarkssykehuset
Kirkenes sykehus
Medisinsk poliklinikk
Dr. Palmstrøms vei 15
9900 Kirkenes

 

2. Behandling

Benmargskreft er en sykdom du vanligvis ikke blir frisk av, men som du kan leve med i lengre tid. Hensikten med behandlingen er derfor å bremse sykdommen, lindre symptomer, bedre livskvaliteten og forlenge livet.

Behandlingsregimet vil være ulik ut i fra alder og sykelighet.

Under 65 - 70 år

Høydose cellegiftbehandling med autolog stamcellestøtte, Tromsø

Høydose cellegiftbehandling med autolog stamcellestøtte, Tromsø


Blodcellene som dannes i benmargen (hvite og røde blodlegemer og blodplater) er veldig følsomme for cellegiftbehandling. Derfor kan vi vanligvis ikke gi større doser enn det benmargscellene kan tåle, selv om det i mange tilfeller ville være ønskelig å gi høyere doser for å få bedre effekt på kreftsykdommen.
 
Ved HMAS- teknikken løses dette problemet ved at stamceller (morceller) først tas ut via blodbanen og lagres nedfrosset til senere bruk. Deretter vil du få en dose cellegift som kan være betydelig høyere enn de som vanligvis gis. Benmargsfunksjonen kan så reddes ved at de høstede stamcellene tines opp og gis tilbake i blodbanen. Stamcellene vil finne tilbake til benmargen og begynner å lage nye blodceller.


Det er påvist at en slik behandling med større cellegiftsdoser fører til økt tilbakegang av kreftsykdom, men tilbakegangen er ikke alltid fullstendig. Noen pasienter kan derfor få tilbakefall av sykdommen etter en tid.

Kort oversikt over behandlingsopplegget

  • Fase 1: Fra 3-4 vanlig doserte cellegiftskurer med 3 ukers mellomrom.
  • Fase 2: Høstekur etterfulgt av stamcellehøsting etter ca. 10 dager
Etter ca 3 uker:
  • Fase 3: Høydose cellegiftskur og tilbakesetting av stamceller
  • Fase 4: Oppfølgende kontroller hver 2 - 6 uke. Pasienter med noen kreftsykdommer vil starte etterbehandling 2-3 måneder etter HMAS

For noen kan opplegget være annerledes i forhold til antall kurer og lengde mellom kurene, men dette er i grove trekk. Det blir i noen tilfeller høstet stamceller til 2 HMAS-behandlinger.


1. Før

Før hver fase i behandlingen vil diverse blodprøver og undersøkelser bli gjort for å sjekke at alt er greit før behandlingen, og om hvordan behandlingen så langt har virket. 


2. Under

Høydosebehandling med perifer stamcellestøtte

Forbehandling (fase 1)

For pasienter med benmargskreft, er det vanlig at lokalsykehuset tar ansvar for denne fasen. Denne behandlingen består av 3-4 cellegiftbehandlinger gitt hver 3. uke. Pasienter med lymfekreft og andre kreftsykdommer hvor HMAS er nyttig, vil få forbehandlingen ved Kreftavdelingen. Disse pasientene får andre typer cellegiftkurer.

 
Høstekur (fase 2)

For pasienter med benmargskreft vil denne kuren gå over 1 dag. Du vil da være innlagt på sengeposten. 

For pasienter med lymfekreft vil kuren ofte gå over 5 dager.

Det er viktig at urinmengden er stor under kuren slik at de store mengdene med cellegift effektivt kan skilles ut av kroppen. Derfor gis det mye væske intravenøst i tillegg til selve cellegiftsdosen.  

Under kuren vil du bli observert med blodtrykk, puls og vekt.

Fra 4 dager etter høstekuren må det settes daglig injeksjoner med Tevagrastim. Dette stimulerer benmargen til storproduksjon av stamceller. Disse slippes ut i blodet, slik at vi kan høste dem derfra. 

Sprøytene skal settes daglig til høstingen er avsluttet. Ofte kan du eller noen av dine pårørende lære å sette disse sprøytene selv, slik at du kan være hjemme før selve høstingen.

Stamcellehøsting (leukaferese)

Ca. 8 - 10 dager må du møte for blodprøvetaking. Resultatet av denne avgjør når det blir høsting. 

Under høsting er du tilkoblet på en maskin som skiller stamcellene fra blodet. Høstingen varer ca. 3 timer.

Det kreves en viss mengde stamceller for at vi kan gi deg høydosekur i neste omgang. Derfor kan det hende at høstingen må gjentas for å få tilstrekkelig mengde. Stamcellene vil være nedfrosset til du trenger dem.

Når du er ferdig med høstingen, får du 2- 4 uker hjemme før du kommer inn til høydosekur og tilbakesetting av stamceller.

Høydosebehandling (fase 3)

Denne behandlingen varer fra 1 - 5 dager alt etter hvilken sykdom du har. For benmargskreftpasienter vil den vare bare en dag. Denne behandlingen krever også stort urinvolum slik at mye væske blir gitt. Blodtrykk, puls og vekt vil bli nøye observert under hele kuren. 

Tilbakesetting av stamceller:

Stamcellene tilbakeføres 2 dager etter at høydosekuren er avsluttet. Denne dagen ligner de tidligere kurdagene, med mye væske som skal gis før og etter tilbakesettingen. Stamcellene gis som en intravenøs infusjon.

Frysevæsken som stamcellene fryses i, kan gi reaksjoner som blant annet allergiske reaksjoner og kvalme. Derfor vil du få forebyggende medikamenter før selve tilbakesettingen. Du vil også være tilkoblet et hjerteovervåkningssystem. 


3. Etter

Tiden etter tilbakesetting av stamceller - Aplasiperioden

Aplasiperioden varer vanligvis fra 7 til 10 dager. I denne perioden forventer vi at verdiene for røde blodceller, blodplater og hvite blodceller skal synke betraktelig. Du er da svært utsatt for infeksjoner på grunn av lavt immunforsvar.


 

Forhåndsregler i aplasiperioden

I aplasiperioden er det viktig å beskytte deg mot bakterier og virus som kan gi deg alvorlig infeksjon. Feber, frysninger/frostanfall, infeksjoner og mageproblemer er ikke uvanlig. Frostanfall skyldes at temperaturen er i ferd med å stige. 

Det er ofte din egen bakterieflora som gir deg infeksjon, derfor er din personlige hygiene viktigst. Du vil få nærmere informasjon om forhåndsreglene mens du er innlagt.

Ernæring

Cellegiftbehandlingen kan forårsake kvalme og oppkast. Medikamentene kan også påvirke smakssansen og nedsette appetitten i dager og uker. For at kroppen skal fungere optimalt, trenger den proteiner, fett, karbohydrater, vitaminer og mineraler. Dette får du i deg ved å spise allsidig kost. Kroppen klarer et kortvarig vekttap, men den har best av å få jevnlig tilførsel av næring. Hvis næringsinntaket blir ekstremt lavt og du taper mye vekt, vil det bli vurdert om du bør få ernæringstilskudd intravenøst. Vi vil holde vekten din under kontroll.

Fysisk aktivitet

Tiden i aplasiperioden kan bli en psykisk påkjenning, så du bør prøve å aktivisere deg på dagtid. En fysioterapeut kan legge opp et aktiviseringsprogram for deg. Tilpass aktivitet etter dagsformen. Et enkelt prinsipp er å prøve å følge døgnrytmen. Prøv å stå opp i forbindelse med måltid, evt. sett deg på sengekanten når maten serveres.

Det er viktig at du forsøker å være noe oppe hver dag. Dette virker forebyggende både på urinveisinfeksjon og lungebetennelse. Sjansen for å miste mye muskelmasse reduseres også dersom musklene blir brukt litt hver dag, og opptreningstiden kortes ned.

 

 

 

Etter hjemkomst

Utreise

Når blodverdiene dine er tilfredsstillende igjen og du er i bra form, vil du få reise hjem. Den medisinske oppfølgingen blir fortrinnsvis ved ditt lokalsykehus. 

Det vil bli jevnlige kontroller etter endt høydosebehandling. Pasienter som har gjennomgått høydose cellegiftbehandling med stamcellestøtte vil få tilbud om et revaksineringsprogram fra 6 måneder etter behandling.

Tretthet 

Du kan komme til å føle deg svært trett når du kommer hjem. Dette er normalt. Du har nå i lang tid vært i en tilstand med stort stress, og når du kommer hjem starter den følelsemessige bearbeidelsen av hva du har gjennomgått. Det kan da være godt å ha noen å dele dette med. Det er derfor en fordel om en eller flere av dine nærmeste har vært mye hos deg under sykehusoppholdet. Da er det lettere for dine pårørende å forstå hva du har gjennomgått og hvorfor du er så trett. Det kan ta noe tid å komme over denne trettheten.  

Mosjon

Det er lurt å ikke overdrive aktiviteten i begynnelsen, samtidig som det er viktig å ikke bli sittende stille. Det er bra å komme seg ut på daglige, korte turer for å trene opp kroppen, men ikke overdriv. Lev så normalt som mulig.

Huden

Hud og slimhinner er fremdeles følsomme en stund framover. Noen blir plaget med skjellende hud og kløe. Dette er helt normalt og vil avta etter hvert. Smør huden med mild fuktighetskrem. (Mot kløe kan hvitvask liniment forsøkes, fås på apotek. Følg bruksanvisningen på flasken).

Unngå soling i solarium og direkte sollys. Bruk alltid solkrem da huden din lett blir solbrent det første året etter HMAS- behandling.

Samliv 

Samlivet kan være vanskelig under og etter en slik behandlingsperiode. Endring av kroppsbilde som følge av behandlingen kan også oppleves som vanskelig. Det er bra om du klarer å snakke med din partner om hvordan du føler det, og at dere gir hverandre tid. Et velfungerende samliv kan ha positiv effekt på helbredelsesprosessen. Kvinner kan miste menstruasjonen og gå over i klimakteriet og vil ofte trenge varig hormonbehandling ( gjelder spesielt lymfompas. ) Slimhinnene nedentil er også følsomme og kan lett begynne å blø. Dette behøver ikke å være noe hinder for seksuelt samliv. Glidemiddel kan være til hjelp dersom slimhinnene kjennes tørre og skjøre. Enkelte typer cellegift kan gi kortvarige ereksjonsproblemer hos menn. Dersom du har spørsmål angående dette, eller at problemene blir langvarig, så ta kontakt med lege.

Sosialt

Den første tiden etter utskrivelsen bør du unngå store folkeansamlinger, for eksempel kino, konserter, butikker.

Det er ingen restriksjoner i forhold til det å være sosial, men du bør ta hensyn til dagsformen. Unngå kontakt med personer som kan smitte deg, med for eksempel forkjølelse. 

Er det noe du lurer på, skal du ikke nøle med å ta kontakt med sykehuset. Det anbefales å unngå utenlandsreiser de første 3 månedene etter behandlingen. De fleste er i bra form og i vanlig aktivitet ½ til 1 år etter behandlingen.


Vær oppmerksom

Ta kontakt med lege ved feber:

  • 38 på to målinger med en time i mellom, eller
  • 38,5 på en måling


UNN Tromsø Universitetssykehuset Nord-Norge

Besøksadresse
Hansine Hansens veg 67 eller Sykehusveien 38 (Google maps)
Telefon
Sentralbord: 07766 | medisinsk nødtelefon: 113
Besøkstider
mandag00-24
tirsdag00-24
onsdag00-24
torsdag00-24
fredag00-24
lørdag00-24
søndag00-24
Avdelingene våre har ulike åpningstider og visittider. Informasjon om dette finner du på de ulike avdelingssidene.

Hematologisk seksjon, Tromsø Universitetssykehuset Nord-Norge

Telefon
Ekspedisjon medisinsk poliklinikk og dagenhet: 77 62 62 00 | vaktrom sengepost: 77 62 69 00


Strålebehandling, Tromsø

Strålebehandling, Tromsø

Strålebehandling brukes for å kurere kreftsykdommer, for å forebygge eventuelle tilbakefall eller lindre plagsomme symptomer som følge av kreftsykdom. I behandling benyttes stråling med høy energi. Målet er å gi stråledoser som er store nok til å ødelegge kreftsvulster og samtidig gi minst mulig skade på friskt vev.

Stråleterapiavdelingen består av en planleggingsseksjon med CT- og doseplan, og en behandlingsseksjon med strålebehandlingsmaskiner.

1. Før

All strålebehandling er individuelt tilpasset. For at behandlingen skal kunne planlegges og gjennomføres, kreves godt tverrfaglig samarbeid av et team bestående av leger, medisinske fysikere og stråleterapeuter. Leger vurderer sykdomsbildet og avgjør hvilket område som skal behandles og hvor høy stråledose som skal gis. 

Antall behandlinger (fraksjoner) varierer avhengig av svulstens type, størrelse og lokalisasjon. Medisinske fysikere og stråleterapeuter planlegger og kvalitetssikrer behandlingen.

Det tas vanligvis CT-bilder av den delen av kroppen din som skal behandles. CT-bildene benyttes til å lage et individuelt tilpasset behandlingsopplegg som kalles doseplan. På CT blir det tegnet streker med tusj på huden din. Dette gjøres for å kontrollere at du ligger på samme måte ved hver behandling. CT-undersøkelsen utføres på stråleterapiavdelingen.

2. Under

Strålebehandlingen starter som regel i løpet av uken etter CT-undersøkelsen og gis av stråleterapeuter ved et behandlingsapparat. Ved første behandling blir det gitt informasjon om behandlingen, og du får timeliste med datoer og tidspunkt for resten av den planlagte behandlingen.

Behandlingen gis vanligvis daglig mandag-fredag. Hver behandling tar cirka 10-20 minutter, men selve strålingen varer bare i et par minutter og er smertefri.

Slik virker strålebehandlingen:

 


Mer informasjon om strålebehandling på UNN (pdf)

3. Etter

Dersom du ikke er innlagt på sykehuset i behandlingsperioden, får du poliklinisk oppfølging og kontroll hos lege og sykepleier.

Strålebehandling kan gi ulike bivirkninger. Bivirkninger og graden av disse avhenger av stråledose, hvilket område på kroppen som behandles, størrelsen på strålefeltet og din fysiske tilstand. Helsepersonell vil gi deg informasjon om behandlingen og hvilke bivirkninger som kan forventes, samt tiltak mot disse.

Vær oppmerksom

Du kan oppleve en eller flere av disse bivirkningene etter behandlingen: 

Dårlig matlyst
Noen opplever dårligere appetitt under strålebehandling. Selv om appetitten er dårlig, må du prøve å få i deg mest mulig næringsrik mat og drikke. Frisk luft og aktivitet skjerper appetitten.

Kvalme og slapphet
Du kan komme til å føle deg kvalm og slapp i behandlingsperioden. Et godt råd er å hvile en times tid etter hver behandling. Det er viktig at du drikker rikelig fordi kroppen trenger spesielt mye væske i behandlingsperioden. Det bedrer utskillelsen av avfallsstoffer som hoper seg opp i kroppen.

Sår hud
Strålene kan etter hvert gjøre at du blir rød og sår i huden der du får
behandling (kan sammenlignes med solbrenthet). Det anbefales å bruke en uparfymert fuktighetskrem/lotion for å redusere tørrhet og kløe. Eksempler på uparfymerte fuktighetskremer er Aderma, Apobase og Bepanthene. Disse kan kjøpes på apoteket.

UNN Tromsø Universitetssykehuset Nord-Norge

Besøksadresse
Hansine Hansens veg 67 eller Sykehusveien 38 (Google maps)
Telefon
Sentralbord: 07766 | medisinsk nødtelefon: 113
Besøkstider
mandag00-24
tirsdag00-24
onsdag00-24
torsdag00-24
fredag00-24
lørdag00-24
søndag00-24
Avdelingene våre har ulike åpningstider og visittider. Informasjon om dette finner du på de ulike avdelingssidene.

Stråleterapi, Tromsø Universitetssykehuset Nord-Norge

Telefon
Ekspedisjonen: 776 26800
mandag08-15
tirsdag08-15
onsdag08-15
torsdag08-15
fredag08-15


Over 65 - 70 år

Cellegiftbehandling | Kirkenes

Cellegiftbehandling | Kirkenes

Cellegift, også kalt kjemoterapi eller cytostatika, er medisiner som brukes for å behandle selve kreftsykdommen. Cellegift ødelegger kreftcellene. Også friske celler skades, derfor opplever mange ulike bivirkninger av cellegift.

 

Målet med cellegiftbehandling avhenger av sykdommens stadium:

  • Kurativ behandling har som mål å helbrede sykdommen
  • Livsforlengende behandling har som mål å forlenge livet
  • Symptomlindrende behandling har som mål å lindre plagsomme symptomer

Hvor lenge og hvor mye vi skal behandle selve kreftsykdommen, er ofte en avveining. Dine ønsker og kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstand din har stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må behandlingen påbegynnes for å se hvordan den virker på deg og kreftsykdommen. Informasjon fra deg og dine pårørende, samt dialog mellom deg og legen, er avgjørende når den videre behandlingen skal planlegges, startes og avsluttes. Du skal få informasjon om hva som er hensikten med behandlingen som blir tilbudt.

1. Før

Dagen før kuren starter må du ta blodprøver. Ved enkelte typer cellegiftkurer skal det også tas EKG før første kur.

Rett før cellegiftbehandling anbefales det å spise et lett måltid.

2. Under

Vanligvis blir cellegiftkurer gitt intravenøst, det vil si gjennom en blodåre. Ved utvalgte kreftsykdommer kan cellegift også settes direkte i blæren eller i ryggmargshulrommet. Cellegift som tabletter eller kapsler svelges hele med rikelig mengde drikke. Varigheten av èn cellegiftbehandling kan variere fra noen minutter til flere dager. Intervallet mellom kurene er vanligvis 1-4 uker.

En cellegiftkur kan bestå av ulike typer cellegifter som gis fortløpende etter hverandre. Noen kurer krever innleggelse på sengepost, men ofte kan kurene gis på poliklinikker.

Cellegiftbehandlingen er alltid foreskrevet av lege, men selve behandlingen gis av sykepleier som har spesialkompetanse.

3. Etter

I forbindelse med cellegiftbehandling er det viktig med god hygiene fordi nedbrytningsprodukter utskilles gjennom slimhinner, urin, avføring og oppkast. Dette gjelder særlig det første døgnet etter avsluttet kur. Her følger noen generelle råd:

  • Vask hendene godt med varmt vann og såpe etter toalettbesøk

  • Bruk papir for å tørke opp eventuelt søl, vask deretter med vann og såpe

  • Kast bind og bleier i en egen plastpose

  • Vask klær og sengetøy som tilsøles med en gang

  • Ved seksuelt samvær bør man benytte kondom


Ved å følge disse forholdsregler, kan du trygt omgås andre akkurat som før – også barn og gravide. Nærkontakt med personer som har symptomer på infeksjonssykdom bør imidlertid unngås.

Ernæring under cellegiftbehandling

Behandling med cellegift kan gi dårlig matlyst. Dersom du har vedvarende nedsatt matlyst over flere dager er det viktig at du kontakter din sykepleier eller annen kontaktperson på sykehuset. Det er viktig at du drikker godt, det vil si minimum to liter væske daglig, fordi mange av cellegiftene og deres nedbrytningsprodukter skilles ut med urinen. Rikelig inntak av væske kan også forebygge kvalme.

Energiholdige drikker og vann er bra. Når det gjelder mat, er det ofte lettere å få i seg kald enn varm mat, salt mat fremfor søt og flytende fremfor fast. For eksempel kan salat og brød, eggerøre og røkelaks, eller tomatsuppe smake godt.

Det kan også være lurt å spe på med næringsrike mellommåltider, som ost, tørket frukt, nøtter og næringsrike drikker. Det finnes ulike typer næringsdrikker som du kan få eller kjøpe på apoteket. Du kan også tilsette næringspulver i matlagingen. Se også egne brosjyrer for mer informasjon om ernæring.
Forsøk å lage appetittvekkende og innbydende måltider, men vær oppmerksom på at cellegiftbehandling ofte fører til at maten smaker annerledes enn før.

Bivirkninger og komplikasjoner

Cellegiftbehandling er forbundet med flere bivirkninger fordi behandlingen også påvirker kroppens normale celler. Intensiteten og varigheten av bivirkningene avhenger av type cellegiftkur og varierer fra person til person. Det er viktig at du nøye følger råd fra sykepleier og lege om når du skal ta kontakt med helsepersonell etter kuren. Eksempler kan være feber eller kraftig diare. Ved neste kur eller kontroll er det viktig at du er åpen om plagene du eventuelt har hatt siden forrige kur.

Økt risiko for infeksjoner

De fleste cellegiftkurer nedsetter benmargsproduksjonen av røde og hvite blodlegemer samt blodplater. Antall hvite blodlegemer synker etter behandlingen. Dette oppstår oftest 5 til 15 dager etter kur og er avhengig av hvilken kur som er gitt. I denne fasen er man ekstra utsatt for infeksjoner. Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart har symptomer og tegn på infeksjon. Cellegiftbehandling kan redusere nivået av blodplater, dette kan medføre økt blødningsfare. Etter lengre tids behandling kan også produksjonen av røde blodlegemer nedsettes og det kan bli aktuelt med blodoverføring.

Alle disse bivirkningene som påvirker benmargen er forbigående og det er ingen praktiske ting du kan gjøre for å bedre denne tilstanden. I utvalgte tilfeller kan det bli aktuelt å gi medisiner som stimulerer produksjonen av hvite blodlegemer.

Kvalme og brekninger

Flere cellegiftkurer kan gi kvalme og brekninger. Ubehaget kommer ofte noen timer etter avsluttet behandling og kan vedvare i 1-4 døgn etter siste behandlingsdag. De siste årene har vi fått meget effektive kvalmestillende medikamenter mot kvalme som er forårsaket av cellegift. Det er derfor svært viktig at du tar slike medikamenter som forordnet av din lege på sykehuset. Psykiske faktorer som stress og angst kan også påvirke opplevelsen av kvalme, bare tanken på neste kur kan være nok til å utløse brekninger hos enkelte. 

Slapphet

Slapphet er en vanlig bivirkning av cellegiftbehandling de første 1-3 døgnene etter behandling. Deretter vil slappheten gradvis avta over de neste dagene.

Håravfall

Noen cellegiftkurer kan medføre varierende grad av håravfall på hodet og at kroppshår for øvrig fortynnes. Dette skjer vanligvis etter 1–2 kurer. Håret vil komme gradvis tilbake etter avsluttet behandling. NAV gir økonomisk støtte til parykk og hodeplagg når pasienten har attest fra lege.

Smerter

Noen få cellegifter kan gi kortvarige smerter i armen fordi det oppstår en irritasjon av blodåreveggen. Andre cellegifter kan gi skade i normalt bindevev og muskulatur dersom cellegift kommer utenfor blodåren.

Feber

Enkelte cellegiftkurer kan gi feber noen timer etter behandling. Dette er en normal reaksjon, og er ikke farlig. Det er imidlertid svært viktig å være oppmerksom på feber som oppstår mellom kurene, da dette kan være det første tegnet på en livstruende infeksjon. Ved feber over 38 grader mellom kurene må lege kontaktes umiddelbart.

Skade på slimhinner

Flere cellegifter kan forårsake slimhinnebetennelse i munn og svelg, tarmer, magesekk, urinblære og underlivet hos kvinner. Slimhinnebetennelse i munnslimhinnen kan forårsake smerter ved tygging og svelging av mat og dermed nedsatt matlyst. Sår i magesekk og tynntarmens slimhinner forekommer. Sårhet i blæreslimhinnen kan medføre svie ved vannlating, samt hyppig vannlating, og sårhet i skjeden kan forårsake smerter ved samleie. Det er vanlig at sårene leger seg selv etter noen dager og i god tid før påfølgende cellegiftbehandling.

Påvirkning av kjønnskjertler

Under behandling kan kvinner få uregelmessig menstruasjon, eller den kan stanse helt. Likevel bør kvinner bruke prevensjon både i behandlingsperioden og i cirka ett år etter behandlingen er avsluttet, på grunn av risiko for skader på eggcellene under behandlingen.

Produksjon av sædceller hos menn påvirkes og dette gjør at befruktningsevnen kan bli nedsatt. Menn bør også bruke prevensjon for å hindre overføring av skadede sædceller til partneren. Graden og varigheten av nedsatt befruktningsevne er først og fremst avhengig av alder; desto yngre man er, desto bedre er sjansen for å bevare befruktningsevnen.

Skade på nerver

Det kan oppstå forbigående skade av små nerveforgreninger som kan gi følelsesløshet, nummenhet og kuldefornemmelse på tær og fingertupper. Dersom slike bivirkninger oppstår, forsvinner de vanligvis noen uker til måneder etter avsluttet behandling.

Vær oppmerksom

De første 15 dagene etter cellegiftkuren kan du være ekstra utsatt for infeksjoner. Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart har symptomer og tegn på infeksjon.

Ved feber over 38 grader mellom cellegiftkurene må du kontakte lege umiddelbart.

Kirkenes sykehus

Besøksadresse
Dr. Palmstrøms vei 15 (Google maps)
9915 Kirkenes
Telefon
78 97 30 00
Akuttmottaket er døgnåpent

Kreftpoliklinikk, Kirkenes

Telefon
Forløpskoordinator: 78 97 33 37
mandag8 – 14
tirsdag8 – 14
onsdag8 – 14
torsdag8 – 14
fredag8 – 14
Postadresse
Finnmarkssykehuset
Kirkenes sykehus
Medisinsk poliklinikk
Dr. Palmstrøms vei 15
9900 Kirkenes


 

For de pasienter som har en asymptomatisk benmargskreft eller MGUS (forstadie til benmargskreft), er ikke behandling nødvendig. Disse vil bli kontrollert jevnlig.

Andre behandlingsmetoder

Benmargskreft er en uhelbredelig kreftsykdom, men det foreligger nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling samt god symptomforebygging og symptomlindring. Mange pasienter kan leve bra i årevis med denne typen kreft.

Lindrende kreftbehandling | Kirkenes

Lindrende kreftbehandling | Kirkenes

Mange pasienter med livstruende sykdom vil ha behov for lindrende behandling. Lindring vil kunne oppnås ved behandling med ulike typer medikamenter, samtaler og praktisk bistand fra ulike helsearbeidere. 

 

Lindrende behandling (palliasjon eller palliativ behandling ) har som mål å gjøre livet best mulig, både for deg og dine pårørende i alle faser av en alvorlig sykdom. Hovedfokuset er å forebygge og lindre symptomer som smerte, kvalme, depresjon, åndelige/eksistensielle utfordringer og andre plager som alvorlig syke kan oppleve.

Lindrende behandling skal tilbys alle som trenger det, uavhengig av diagnose, prognose og bosted. Den enkelte helsearbeider kan gi god hjelp, men ofte vil personer med ulik yrkesbakgrunn samarbeide for å gi deg og dine pårørende best mulig behandling og oppfølging. Et godt samarbeid mellom helsearbeidere ved sykehuset og i kommunen er sentralt.

Pasienter som har behov for palliasjon, er svært forskjellige. Noen kan være fullt arbeidsføre til tross for uhelbredelig sykdom som er i en tidlig fase, til å være sterkt hjelpetrengende på grunn av langt fremskreden sykdom. Ofte er det pasienter med kreft, men også pasienter med alvorlig hjerte- og karsykdom, kroniske lungesykdommer og nevrologiske sykdommer kan ha behov for lindrende behandling.

I dag utgjør kreftpasientene den største andelen pasienter som får spesialisert lindrende behandling. Moderne kreftbehandling gjør at flere pasienter lever lenger med sin sykdom.  Nesten alle kreftpasienter trenger kvalifisert behandling for lindring av smerter og/eller andre plagsomme symptomer de siste levemåneder. I tillegg vil pasienter som lever lenge med en uhelbredelig kreftsykdom, og pasienter med kreftsykdommer som kan helbredes, ha behov for palliativ behandling og omsorg i perioder av sykdomsforløpet.

Hvor lenge og hvor mye vi skal behandle selve kreftsykdommen, er ofte en avveining. Pasientens ønsker og kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstand din har stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må en behandling påbegynnes for å se hvordan den virker på pasienten og kreftsykdommen. Informasjon fra deg og dine pårørende, samt dialog mellom deg og legen, er avgjørende når kreftbehandlingen skal planlegges, startes og avsluttes. Du skal få informasjon om hva som er hensikten med behandlingen som blir tilbudt.

Tverrfaglig samarbeid

Mange ulike yrkesgrupper samarbeider ofte innen palliasjon for å gi deg og dine pårørende best mulig behandling og oppfølging.

Leger og sykepleiere ved sykehus

Legene og sykepleierne har ansvar for den medisinske behandlingen ved sykehusene.

Fastlegen og sykepleiere i kommunen

Fastlegen er en sentral støttespiller når man er alvorlig syk, og har ansvaret for oppfølging når du er hjemme. Både du, pårørende og spesialisthelsetjenesten bør tilstrebe å holde kontakt med fastlegen gjennom hele sykdomsforløpet. Informasjon om fastlegeordningen finnes på www.helfo.no.

Sykepleierne i kommunene står for det meste av pleie og omsorg, både i hjemmetjenesten og på sykehjem, samt koordinerer sammen med fastlegen kontakt med annet helsepersonell i kommunehelsetjenesten.

Fysioterapeut

Alvorlig sykdom kan føre med seg ulike utfordringer og plager. Fysioterapeuten kan blant annet hjelpe med funksjonstrening, symptomlindring, tilrettelegging og mestring av en endret hverdag.

Ergoterapeut

Hvis du har behov for hjelpemidler i hjemmet, for eksempel støttehåndtak, madrasser eller lignende, kan ergoterapeuten bestille det.

Ernæringsfysiolog

Inntak av mat kan være en utfordring ved alvorlig sykdom. En ernæringsfysiolog arbeider for at du skal få tilpasset kostholdet til din situasjon.

Sosionom

En sosionom hjelper deg og dine pårørende med de sosiale konsekvensene av alvorlig sykdom. Det handler om å gi informasjon, råd og veiledning, og om å bistå med søknader og annet papirarbeid.

Prest/diakon

Prester og diakoner som arbeider i helsevesenet har spesialkompetanse. De kan tilkalles hvis du eller dine pårørende har behov for å snakke med noen om det å ha en alvorlig sykdom. Det er alltid du/pårørende som bestemmer tema for samtalen. Dette kan for eksempel være åndelige eller eksistensielle spørsmål rundt sorg og krise, personlige eller familiære problemer. Du/dere må ikke være religiøs for å kunne ha utbytte av en samtale med prest eller diakon, da disse har lang erfaring med å snakke med mennesker i sorg og krise. Det er også mulig å bli satt i kontakt med representanter fra andre tros- og livssynssamfunn.

Palliativt team

Palliativt team er spesialister i lindrende behandling som er satt sammen av yrkesgruppene nevnt over. Teamet kan hjelpe der det er behov, også hjemme hos deg eller på det lokale sykehjemmet. Sammen med kommunehelsetjenesten, deg selv og dine pårørende legger teamet en plan for hvordan videre behandling og oppfølging skal foregå.

 

 

1. Før

Du vil ofte, både ved innleggelse og ved poliklinisk time, bli bedt om å svare på spørsmål om behov, ressurser og eventuelle plager du har. Dette kan gi en god oversikt over symptomene du har, og være et godt utgangspunkt for kommunikasjon mellom deg og helsepersonalet. Første gang, og ofte senere, er det mange som synes det er en fordel å ha med en pårørende til timen eller innleggelsen.

Kartlegging av  plager

Det er avgjørende at pasienten selv angir egne plager (symptomer) når helsepersonell skal planlegge og vurdere hva som er god behandling for den enkelte.

Alle pasienter med behov for lindrende behandling, bør få opplæring i hvordan de skal bidra til å kartlegge sine egne symptomer, som regel ved hjelp av spørreskjema. Hvilke symptomer man opplever og i hvilken grad, varierer veldig utfra sykdommen, hvilken fase av sykdommen man er i og fra pasient til pasient. Grundig kartlegging både før behandlingen starter og gjentatte ganger underveis er derfor viktig .


2. Under

Første gang du kommer til en poliklinikk eller sengeavdeling, får du samtale både med sykepleier og lege, og legen undersøker deg.

Hvilken videre utredning som gjøres, og hvilken behandling som gis, vil avhenge av problemstillingen og av hvilke plager du har. Plager og symptomer som kan oppstå og trenger bedre lindring er for eksempel smerte, kvalme, ernæringsvansker, forstoppelse, tungpust og depresjon. Mange ulike faggrupper samarbeider om å gi deg best mulig behandling.  Dine pårørende kan også få også tilbud om samtale.

Ofte gis medisiner som demper dine eventuelle symptomer. For kreftpasienter kan også cellegiftsbehandling tilbys. I enkelte tilfeller kan kirurgiske inngrep være aktuelt.

Noen pasienter har behov for ekstra oppfølging og behandling. Denne behandlingen kan gis som dagbehandling, innenfor poliklinikkens åpningstider. Dette kan være blodoverføringer eller annen medisinsk behandling, og behov for å vurdere om pasienten trenger innleggelse på sykehus.  Dagbehandling kan foregå på enerom med både seng og stol for pasienter som skal få gjennomført planlagt behandling, eller som trenger hjelp til akutte tilstander.


3. Etter

Sykehuset samarbeider tett med helsearbeidere i kommunen. Før utskrivelse eller hjemreise etter en poliklinisk time, tar sykehuset kontakt med kommunen dersom det er nødvendig. Ofte lages en behandlingsplan. Viktig informasjon om kontaktpersoner, telefonnummer og medikamenter som skal brukes, skal være oppdatert. Noen ganger kan Individuell plan være til god hjelp. Denne inneholder kontaktinformasjon, samt oversikt over dine egne og dine pårørendes ønsker og behov.

Kontroller

Kontroller ved sykehuset og hos fastlege avtales etter behov. Selv om du har faste kontroller ved sykehuset, er det viktig å fortsatt av og til å ha en time hos fastlegen slik at dere har jevnlig kontakt.

Dersom du er svært svekket, og det er vanskelig å komme til fastlege når du er hjemme, kan fastlegen din komme på hjemmebesøk. Etter avtale med fastlegen, kan av og til sykepleier og lege reise ut fra sykehuset til pasienter som er hjemme og har vansker med å komme seg til sykehuset. Dette blir vurdert i hvert enkelt tilfelle.

Hjemmetid

Mange pasienter ønsker å være mest mulig hjemme. For å få til det er det viktig med godt samarbeid mellom sykehus, helsearbeidere i kommunen, pårørende og pasienten selv. Svært mange helsearbeidere har god kunnskap om og erfaring fra å ha omsorg for alvorlig syke pasienter i hjemmet.

Når døden nærmer seg

Når døden nærmer seg hos en person som er alvorlig syk, oppstår det ofte usikkerhet og spørsmål hos pårørende. Helsepersonell kan være en god støtte i denne fasen. Å vite hva man kan forvente og hva som er tegn på at døden er nært forestående, kan helsepersonell ofte svare på. Forløpet ved et dødsfall er forskjellig fra person til person. Likevel er det noen tegn som kan tyde på at døden nærmer seg:

  • nedsatt behov for mat og drikke
  • forandringer i pusten
  • endret bevissthet og sosial tilbaketrekning fra livet
  • sengeliggende med økt søvnbehov
  • døsighet

Også i livets siste fase kan vi oppnå god lindring av plager hos de aller fleste, både på sykehus, på sykehjem og i hjemmet.

Hjemmedød

Mange pasienter ønsker å dø i egen kommune og mange i eget hjem. Et slikt ønske er det viktig at pasienter og pårørende formidler til sine pårørende og til helsepersonell. I svært mange tilfeller er det mulig å få til. Et nært samarbeid med pasienten og pårørende blir ekstra viktig i denne fasen.

Sorg

Den enkleste definisjonen av sorg er reaksjon på tap. Sorg brukes mest i forbindelse med at noen dør, men både pasient og pårørende kan også sørge over tap av funksjoner, sosialt liv og felles aktiviteter. Mens den pårørende skal miste ett menneske, skal den syke miste alle, og denne foregripende sorgen begynner før tapet. Både før og etter dødsfall sørger mennesker svært forskjellig. Noen gråter mye, andre gråter lite eller ikke i det hele tatt. Noen etterlatte søker ro og alenetid, mens andre kjenner behov for aktivitet og sosialt liv. Det finnes ingen mal for hva som er riktig sorg. Når et familiemedlem dør, er det vanlig å kjenne på tomhet og ensomhet, og det kan være krevende å ha overskudd til å komme i gang med meningsfulle aktiviteter, være sosial, knytte nye kontakter og bygge opp en tilværelse uten den som er død. Det er ikke uvanlig å «se» og «høre» den som er død. Jobb eller andre aktiviteter kan for mange gi nødvendig hvile fra de tunge tankene. Å se i album, snakke om avdøde, le og gråte sammen er måter å bearbeide tapet på.

Naboer og venner har stor betydning for mange, noen ved å gi praktisk hjelp, andre ved fellesskap eller samtale om sorgen.  Som nabo og venn er det viktig å tørre å ta kontakt, bidra praktisk og spørre hvordan det går, men la den sørgende bestemme hva det skal snakkes om. Hvis en etterlatt ikke opplever bedring etter et halv til ett år, kan det være grunn til å oppsøke fastlegen sin og bli henvist til profesjonell hjelp. Tilbud om sorggrupper finnes mange steder og informasjon om dette kan finnes på internett eller ved å kontakte for eksempel Kreftforeningen eller Den Norske Kirke.

Barn og unge i sorg trenger trygge voksne som er dem, ivaretar dem, snakker med og prøver å opprettholde hverdagslivet i størst mulig utstrekning. Barnehage og skole bør kobles inn slik at barna kan følge opp. På samme måte som voksne bør barn få tilbud om se den døde og å delta på eventuell minnestund og begravelse.  Kreftforeningen kan bistå med informasjon om eventuelle sorggrupper for barn og unge.


Kirkenes sykehus

Besøksadresse
Dr. Palmstrøms vei 15 (Google maps)
9915 Kirkenes
Telefon
78 97 30 00
Akuttmottaket er døgnåpent

Kreftpoliklinikk, Kirkenes

Telefon
Forløpskoordinator: 78 97 33 37
mandag8 – 14
tirsdag8 – 14
onsdag8 – 14
torsdag8 – 14
fredag8 – 14
Postadresse
Finnmarkssykehuset
Kirkenes sykehus
Medisinsk poliklinikk
Dr. Palmstrøms vei 15
9900 Kirkenes


3. Oppfølging

Etter behandling skal du til oppfølgende kontroller livet ut.

Behandling når kreftsykdommen ikke kan helbredes | Kirkenes -

Selv ved kreftsykdom som ikke kan helbredes kan behandling forsinke sykdomsutviklingen og lindre plager. Aktuell behandling kan være cellegiftbehandling, hormonbehandling eller annen medikamentell behandling, ofte såkalt «målrettet behandling». Ofte benyttes også symptomlindrende strålebehandling.

Kontakt

Medisinsk avdeling, Kirkenes

Postadresse

Finnmarkssykehuset
Kirkenes sykehus
Medisinsk avdeling
Dr. Palmstrøms vei 15
9900 Kirkenes

Kirkenes sykehus

Besøksadresse
Dr. Palmstrøms vei 15(Google maps)
9915 Kirkenes
Besøkstider
Akuttmottaket er døgnåpent
Telefon
78 97 30 00

Busstider Kirkenes sentrum

Busstider Kirkenes sykehus

Parkering

​Det er gratis parkering for pasienter og besøkende rett utenfor hovedinngangen til sykehuset.

Pasientreiser

​Hovedregelen er at du får dekket reise til og fra behandling med billigste rutegående transport.

Mer om pasientreiser i Finnmark

Reisemuligheter til og fra Kirkenes sykehus

Praktisk informasjon

Apotek

​Det finnes to apotek i Kirkenes sentrum, og ett i Kirkenes Handelspark.

Kiosk / kafé / venterom

Det er kiosk i hovedvestibylen på sykehuset. Her får du kjøpt lunsjmat og vanlige kioskvarer, og det finnes kafébord og stoler der du kan sitte og spise, drikke en kopp kaffe eller lese aviser.

Åpningstider

07:00 – 19:30   mandag – fredag

Oversiktskart

 

Pokémon Go ikke tillatt

 

Av hensyn til pasienter, ansatte og utrykningskjøretøyer er det ikke tillatt å spille Pokémon Go på sykehusområdet.

Resepsjon

​Det er resepsjon rett innenfor hovedinngangen.

Åpningstider i skranken

mandag, onsdag og fredag
08:15 – 15:15

tirsdag og torsdag
09:00 – 15:15 

Røyking forbudt

​Det finnes en røykebu til høyre ut fra hovedinngangen til sykehuset.

Elllers er det røyking forbudt på hele området, ute og inne.

Trådløst nettverk

Du kan koble deg på trådløst nettverk på alle Finnmarkssykehusets behandlingssteder.

Nettverksnavn: HN-GJEST

Du trenger ikke oppgi passord

Venterom

​Det er mange gode venterom på avdelingene. Spør personalet om det nærmeste