Føflekkreft | Hammerfest

Behandlingsprogram, Kirurgisk/ortopedisk avdeling, Hammerfest

Føflekkreft, malignt melanom, er den type kreft som øker mest i hele den vestlige verden, og forekomsten i Norge er blant de høyeste i verden. Dersom kreften påvises og behandles tidlig, kan sykdommen kureres.

 

Les mer om Føflekkreft
Informasjon fra helsenorge.no

Føflekkreft

Føflekkreft kan oppstå overalt på kroppen, i nyoppståtte så vel som i eldre føflekker. I enkelte tilfeller kan den også oppstå i slimhinner, lymfeknuter, øyne og under negler.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​Føflekkreft i øyet kan du lese om her. Andre former for hudkreft omtales for seg selv.

Symptomer på føflekkreft

Symptomene kan være en føflekk som

  • endrer form eller farge (spesielt til svart)
  • vokser
  • klør
  • blør eller danner sår​
  • har asymmetrisk form
  • har ujevn farge
  • har uklar overgang til normal hud
 

Eksempler på føflekkreft

Les mer om Føflekkreft (helsenorge.no)

Innledning

Føflekkreft oppstår i hudens pigmentceller (melanocyttene) og forekommer hyppigst på soleksponert hud. 5-10 % av tilfellene skyldes arv. Føflekkreft kan oppstå overalt på kroppen, i nyoppståtte så vel som i eldre føflekker. Føflekkreft kan i enkelte tilfeller også oppstå i slimhinner, lymfeknuter, øyne og under negler.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningen bør inneholde opplysninger om:

  • Symptomer og funn som gir begrunnet mistanke om føflekkreft
  • Dato for eventuell eksisjonsbiopsi og kopi av operasjonsbeskrivelse
  • Histologisk beskrivelse dersom eksisjonsbiopsi er foretatt
  • Informasjon om komorbiditet
  • Aktuell medisinering, spesielt antikoagulasjonsbehandling

1. Utredning

Hos fastlegen

Ved mistanke om føflekkreft vil du bli undersøkt av en lege, og føflekken vil bli fjernet i sin helhet, om mulig. Dette blir gjort i lokalbedøvelse. Ved store føflekker, eller usikker diagnose, vil det tas en prøve av føflekken. Dette inngrepet foretar de aller fleste fastleger.

Svaret på prøven kommer i løpet av 1 - 3 uker.


På sykehuset

Hvis du ikke allerede har fått fjernet føflekken, gjøres dette på sykehuset.

Veksttykkelsen på føflekken bestemmer nå videre behandling.

Ved føflekktykkelse større enn 1mm vil det bli foretatt en vaktpostlymfeknutemerking i forbindelse med fjerning av føflekken, eventuelt arret etter tidligere fjernet føflekk. Dette for å gi en sikkerhetsmargin på at kreften er fjernet i sin helhet. Hvis det er aktuelt med vaktpostlymfeknutemerking vil det bli gjort en røntgenundersøkelse av deg dagen før operasjonen. Denne undersøkelsen kalles scintigrafi, eller påvising av vaktpostlymfeknute. Deretter undersøkelse lymfeknuter med ultralyd. 

Les mer om Nukleærmedisinsk undersøkelse (scintigrafi) | Tromsø

Nukleærmedisinsk undersøkelse (scintigrafi) | Tromsø

Nukleærmedisin er en type bildediagnostikk der man tilfører pasientene radioaktive stoffer før billedtaking. Vanligvis injiseres/sprøytes stoffene i en blodåre. Ved noen spesielle undersøkelser gis en kapsel som du skal svelge.


Pasienter i Finnmarkssykehuset får denne behandlingen utført ved Universitetssykehuset Nord-Norge, UNN Tromsø.

  1. Før

    Forberedelsene avhenger av hvilket organ som skal undersøkes, men som regel er det ingen spesielle forberedelser. Ved noen få nukleærmedisinske undersøkelser må du faste eller slutte med medisiner som har innvirkning på undersøkelsen. Hvilke forberedelser som gjelder deg vil du få detaljer om i innkallingsbrevet. Hvis det ikke står noe spesielt, så er det ingen forberedelser! Er du inneliggende på sykehuset, vil du få informasjon av sykepleier ved avdelingen du ligger på.
    Før undersøkelsen bør du fjerne smykker og annet metall (f.eks. beltespenne, mynter i lommer).

    Informasjon til gravide

    Scintigrafi på gravide gjøres bare unntaksvis etter nøye vurdering av lege. Amming må ved de fleste scintigrafier stoppes noen timer. Melken kan ved noen tilfeller pumpes ut, fryses ned og brukes seinere, da radioaktiviteten blir borte etter noen timer. Ved noen undersøkelser må amming avsluttes helt. Ta kontakt med avdelingen hvis du er gravid/ammer for å avklare dette på forhånd.

  2. Under

    Undersøkelsen foregår i to etapper. Først sprøytes det radioaktive stoffet direkte inn i blodet. Stoffene konsentreres i de organene i kroppen vi ønsker å undersøke (f.eks. i nyrer, skjelett, hjertet etc.). Opptaket av stoffet i det aktuelle organet kan ta litt tid, noe som betyr at det vil være nødvendig med noe ventetid mellom innsprøytingen og billedtaking. Hvor lang tid avhenger hvilket organ som skal undersøkes.
    Under billedtakingen ligger du på en benk tilknyttet et gammakamera som registrerer den radioaktive strålingen fra stoffet du har fått injisert. Vi kan ta enkeltbilder av bestemte områder, helkroppsbilder eller kameraet kan gå rundt kroppen (tomografi/ SPECT). Disse bildene tar vi når den radioaktive forbindelsen er stabilt fordelt (en tid etter injeksjon) i det organet vi undersøker.

    Gjør det vondt?

    Bortsett fra et stikk i armen i forbindelse med innsprøyting av det radioaktive stoffet, er undersøkelsen som regel ikke forbundet med smerte eller plager utover det å måtte ligge stille under billedtakingen.

    Hvor lenge varer undersøkelsen?

    Scintigrafi tar alt fra noen minutter til 1-1,5 time avhengig av hvilket organ som skal undersøkes. Noen ganger er det behov for ekstrabilder. Ved noen undersøkelser skjer innsprøyting av radioaktivt stoff den ene dagen og billedtaking først 1‐7 dager etterpå. Det vil stå i innkallingsbrevet ditt hvor lang til du totalt må påregne til undersøkelsen.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen kan du reise hjem eller tilbake på avdelingen hvis du er innlagt på sykehuset.

    Når får jeg resultatet?

    Undersøkelsen krever bearbeidelse og granskning av lege. Resultatet foreligger noen ganger samme dag, men som regel innen få dager (avhengig av undersøkelse og hastegrad). Vi sender skriftlig svar til henvisende lege. Inneliggende pasienter kan vanligvis få svar samme eller neste dag via lege på avdelingen der man er innlagt.

    Forholdsregler etter undersøkelsen

    Ved de fleste undersøkelser vil det aller meste av radioaktiviteten være forsvunnet fra kroppen i løpet av første døgn. Det anbefales på generelt grunnlag å drikke rikelig og tisse ofte de første timene etter man har fått injisert et radioaktivt stoff.

    Strålebelastningen for nukleærmedisinske undersøkelser til omgivelsene er som oftest ubetydelig, men det er en grei regel å unngå nærkontakt med gravide og små barn over lengre tid de første timene etter undersøkelsen.

Les mer om Nukleærmedisinsk undersøkelse (scintigrafi) | Tromsø

2. Behandling

Kirurgi er hovedbehandlingen av føflekkreft. Det er avgjørende for prognosen at alt svulstvev fjernes ved inngrepet.

Les mer om Føflekkfjerning | Hammerfest

Føflekkfjerning | Hammerfest

Føflekker er hudforandringer eller pigmenteringer. Disse kan være medfødte/arvelige, eller komme senere i livet, oftest som følge av soleksponering.

Et voksent menneske har minst 20-30 føflekker i gjennomsnitt. De fleste av disse er godartede. Avhengig av gener og overdreven soling/solforbrenning i de første barne- og ungdomsårene, kan noen av disse utvikle seg til ondartete føflekker.

Dersom du er henvist for fjerning av føflekk hvor vi ikke vet sikker diagnose, fjerner vi den alltid med god margin. Når vi så får endelig diagnose, bestemmer vi om det er nødvendig med noe nytt inngrep for fjerning av ytterligere vev.

Dersom du allerede har fått fjernet en føflekk som viser seg å være en føflekkreft (malignt melanom), fjerner vi ytterligere vev rundt der hvor føflekken har sittet (utvidet eksisjon/sikkerhetsmargin). Dette gjøres for å sikre at vi har tatt tilstrekkelig margin rundt kreftsvulsten slik at risikoen for tilbakefall reduseres.

  1. Før

    Dersom ikke annet er avtalt møter du fastende. Å faste vil si at du ikke spiser, drikker, spiser drops, tygger tyggegummi, røyker eller snuser de siste seks timene før avtalt time.

    Du bør møte med usminket og ren hud.

  2. Under

    Inngrepet gjøres i lokalbedøvelse. Skal du fjerne en lymfeknute (vaktpostlymfeknuten) kan vi gjøre begge deler i narkose. Føflekken blir fjernet og såret blir sydd igjen. Er det ikke mulig å sy såret igjen direkte, vil vi lukke såret med hudtransplantat fra et annet sted på kroppen.

     

  3. Etter

    Etter operasjonen vil føflekken/arret, og eventuelt vaktpostlymfeknuten, bli sendt til mikroskopisk undersøkelse. Vi skriver brev til deg og forteller hva som ble funnet ved denne undersøkelsen. Skulle det vise seg at du trenger ytterligere kirurgi, vil du også bli tilskrevet med et brev for innkallelse til dette.

    Etter at du er ferdigbehandlet hos oss er det viktig at fastlegen din, eventuelt hudlegen din, følger deg opp.

    Blir det avdekket  føflekkreft skal du undersøkes av en hudlege for å være sikker på at du ikke har ytterligere føflekker med forandringer. Pass på at du får henvisning til hudlege, enten fra oss eller fra fastlegen din. Hudlege og fastlege får så bli enige seg imellom om hvor kontrollene skal skje videre.

    Oppfølging etter operasjon

    Du bør bruke teip på arret i 3 måneder etter operasjonen. Dette for å få et penest mulig arr. Denne papirteipen skiftes ved behov. 

    Du kan dusje 2 - 3 dager etter operasjonen. Hvis sting skal fjernes etter operasjonen, fjernes disse hos fastlege etter avtale med operatør.

Vær oppmerksom

Soleksponering:
Du bør unngå å sitte i solen mellom kl. 1200 og kl. 1500. I tillegg bør du bruke solkrem med høy solfaktor, dvs. faktor 20 til 30 ved direkte soleksponering. Det er viktig at du eller eventuelt en av dine nærmeste observerer arret og at du selv observerer eventuelt endringer på andre føflekker.

Les mer om Føflekkfjerning | Hammerfest

 

Spredning av føflekkreft

Ved positiv vaktpostlymfeknute (kreftceller i lymfeknuten som ble fjernet) fjernes flere lymfeknuter. Påvises spredning av kreften i lymfeknuten når føflekken blir fjernet, gjøres alt i samme operasjon. 

Ved langtkommen føflekkreft kan alternative behandlingsmetoder være aktuell strålebehandling, cellegiftbehandling eller en kombinasjon av de to behandlingene:

Les mer om Strålebehandling, Tromsø

Strålebehandling, Tromsø

Strålebehandling brukes for å kurere kreftsykdommer, for å forebygge eventuelle tilbakefall eller lindre plagsomme symptomer som følge av kreftsykdom. I behandling benyttes stråling med høy energi. Målet er å gi stråledoser som er store nok til å ødelegge kreftsvulster og samtidig gi minst mulig skade på friskt vev.

Stråleterapiavdelingen består av en planleggingsseksjon med CT- og doseplan, og en behandlingsseksjon med strålebehandlingsmaskiner.


  1. Før

    All strålebehandling er individuelt tilpasset. For at behandlingen skal kunne planlegges og gjennomføres, kreves godt tverrfaglig samarbeid av et team bestående av leger, medisinske fysikere og stråleterapeuter. Leger vurderer sykdomsbildet og avgjør hvilket område som skal behandles og hvor høy stråledose som skal gis. 

    Antall behandlinger (fraksjoner) varierer avhengig av svulstens type, størrelse og lokalisasjon. Medisinske fysikere og stråleterapeuter planlegger og kvalitetssikrer behandlingen.

    Det tas vanligvis CT-bilder av den delen av kroppen din som skal behandles. CT-bildene benyttes til å lage et individuelt tilpasset behandlingsopplegg som kalles doseplan. På CT blir det tegnet streker med tusj på huden din. Dette gjøres for å kontrollere at du ligger på samme måte ved hver behandling. CT-undersøkelsen utføres på stråleterapiavdelingen.

  2. Under

    Strålebehandlingen starter som regel i løpet av uken etter CT-undersøkelsen og gis av stråleterapeuter ved et behandlingsapparat. Ved første behandling blir det gitt informasjon om behandlingen, og du får timeliste med datoer og tidspunkt for resten av den planlagte behandlingen.

    Behandlingen gis vanligvis daglig mandag-fredag. Hver behandling tar cirka 10-20 minutter, men selve strålingen varer bare i et par minutter og er smertefri.

    Slik virker strålebehandlingen:

     


    Mer informasjon om strålebehandling på UNN (pdf)

  3. Etter

    Dersom du ikke er innlagt på sykehuset i behandlingsperioden, får du poliklinisk oppfølging og kontroll hos lege og sykepleier.

    Strålebehandling kan gi ulike bivirkninger. Bivirkninger og graden av disse avhenger av stråledose, hvilket område på kroppen som behandles, størrelsen på strålefeltet og din fysiske tilstand. Helsepersonell vil gi deg informasjon om behandlingen og hvilke bivirkninger som kan forventes, samt tiltak mot disse.

Vær oppmerksom

Du kan oppleve en eller flere av disse bivirkningene etter behandlingen: 

Dårlig matlyst
Noen opplever dårligere appetitt under strålebehandling. Selv om appetitten er dårlig, må du prøve å få i deg mest mulig næringsrik mat og drikke. Frisk luft og aktivitet skjerper appetitten.

Kvalme og slapphet
Du kan komme til å føle deg kvalm og slapp i behandlingsperioden. Et godt råd er å hvile en times tid etter hver behandling. Det er viktig at du drikker rikelig fordi kroppen trenger spesielt mye væske i behandlingsperioden. Det bedrer utskillelsen av avfallsstoffer som hoper seg opp i kroppen.

Sår hud
Strålene kan etter hvert gjøre at du blir rød og sår i huden der du får
behandling (kan sammenlignes med solbrenthet). Det anbefales å bruke en uparfymert fuktighetskrem/lotion for å redusere tørrhet og kløe. Eksempler på uparfymerte fuktighetskremer er Aderma, Apobase og Bepanthene. Disse kan kjøpes på apoteket.

Les mer om Strålebehandling, Tromsø Universitetssykehuset Nord-Norge

 

 

Andre behandlingsmetoder

Ved langt kommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og symptomlindring. Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft som har spredt seg, og mange dør av helt andre årsaker.


3. Oppfølging

De fleste som får fjernet føflekkreft er ferdigbehandlet når føflekken er fjernet fra huden. 

Kontroller

Fordi det er en viss risiko for tilbakefall skal du gå til jevnlig kontroll etter avsluttet behandling. Hensikten med kontrollene er å oppdage eventuelle tegn på tilbakefall eller spredning tidlig, samt observere andre føflekker eller hudforandringer. Kontroller kan utføres av fastlege eller hudlege, og de vil også fortelle hva du selv skal være oppmerksom på.

Ved føflekkreft er det ulike typer oppfølgning:

  • Én kontroll hos hudlege etter 3 måneder.
  • Klinisk kontroll hver 3. måned i 2 år, deretter hver 6.måned i 3 år. Det kan vurderes bruk av ultralyd hver 3. måned i 1 år, deretter hver 6. måned i 2 år.

 

Ved langtkommen sykdom vil kreftavdelingen gi ytterligere oppfølging ved kontroller og røntgenundersøkelser.

Egenkontroll av huden og lymfeknuter bør utføres mellom kontrollene.

Vær forsiktig med overdreven soling!

 

Behandling når kreftsykdommen ikke kan helbredes - Selv ved kreftsykdom som ikke kan helbredes, kan behandling forsinke sykdomsutviklingen og lindre plager.

Aktuell behandling kan være cellegiftbehandling, hormonbehandling eller annen medikamentell behandling, ofte såkalt «målrettet behandling». Ofte benyttes også symptomlindrende strålebehandling.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Kirurgisk/ortopedisk avdeling, Hammerfest
Postadresse
Finnmarkssykehuset
Hammerfest sykehus
Kirurgisk/ortopedisk avdeling
Sykehusveien 35
9601 Hammerfest
Hammerfest sykehus
Besøksadresse
Sykehusveien 35(Google maps)
9601 Hammerfest
Besøkstider
mandag - fredag 06 – 22
lørdag - søndag 07:30 – 22
Akuttmottaket er døgnåpent
Telefon
78421000

Praktisk informasjon

Kafeteria

 

Du finner kafeteriaen i sykehuset i første etasje mot sørvest. Her kan du nyte byens fineste utsikt over Sørøysundet mens du nyter en kopp kaffe, en vaffel eller en full middag. Du er selvfølgelig hjertelig velkommen selv om du ikke kjøper noe å spise eller drikke også.

Kafeteriaen er alltid åpen.

Matservering

Hverdager
08:00 – 13:30

Lørdager, søndager og helligdager
11:45 – 12:30 

Kapellet – det stille rom

 

Dette rommet kan benyttes av pasienter, pårørende og ansatte. Du er velkommen hit, det er alltid åpent. Her kan du finne ro til ettertanke. Du kan tenne lys, lese og be. Kapellet har et godt piano og en cd-spiller. I rommet utenfor finnes aktuell litteratur, salmebøker og bibler.

Kapellet er åpent for alle, uavhengig av tro eller livssyn.

Kapellet ligger på grunnplanet i sykehuset, til venstre når du har passert kafeteriaen. Følg skiltene.

Kiosk

Narvesen har kioskutsalg i hovedvestibylen på sykehuset. Her får du kjøpt alle vanlige kioskvarer, samt forskjellige nødvendighetsartikler som du kan få bruk for på sykehuset, som tannbørster, undertøy og toalettartikler – og selvfølgelig lesestoff av alle slag. 

Åpningstider

mandag – fredag
07:30 – 20:00
lørdag
10:00 – 17:00
søndag
11:00 – 17:00

Oversiktskart

 

Pasientverter

Pasientvertordningen ved Hammerfest sykehus er et samarbeid mellom Finnmarkssykehuset og frivillighetssentralen i Hammerfest.

Pasientvertene er resepsjonens «forlengede arm» ute på gulvet i hovedvestibylen. De hjelper pasienter og besøkende med å finne fram  til poliklinikker og andre behandlingssteder ved Hammerfest sykehus, og følger dem som ønsker det dit de skal. Pasientvertene kan også bistå med få tak i rullestol og å trille dem som trenger det.

Du finner pasientvertene ved «basestasjonen» deres i hovedvestibylen og ellers rundt omkring på sykehuset. Pasientvertene er lette å kjenne igjen i marineblå uniformer, og de går alltid med navneskilt. Pasientvertene kan nås på telefon 904 12 756

Pokémon Go ikke tillatt

 

Av hensyn til pasienter, ansatte og utrykningskjøretøyer er det ikke tillatt å spille Pokémon Go på sykehusområdet.

Prestetjenesten

 

Hammerfest sykehus har egen prest. Prestetjenesten er et tilbud til pasienter, pårørende og ansatte. Sykehuspresten heter Karen Lorentzen. Sykehuset har også avtale med byens prester.  De kan tilkalles til tjenester som ikke kan vente, når sykehuspresten ikke er til stede.

Samtale

Sykdom og usikkerhet omkring helse og egen framtid berører dype og grunnleggende livsverdier i oss. Det er ikke en forutsetning at man deler kirkens tro for å få et møte med presten. Utgangspunktet for en samtale kan være når du trenger noen som kan lytte, når du er i en vanskelig livssituasjon, når du vil dele spørsmål som ligger deg på hjertet. Presten skal la samtalen foregå ut fra samtalepartneren sine forutsetninger. Presten har taushetsplikt, og samtalen blir ikke referert videre til noen eller skrevet ned i journaler.

Pasienter som tilhører andre religioner eller livssyn enn Den norske kirke skal få kontakt med sitt samfunn når de ønsker det.
Prestetjenesten kan hjelpe til å formidle slik kontakt.

Sykehuspresten kan kontaktes på telefon 78 42 12 88 / 911 82 776

Mer om sykehuspresten

Røyking forbudt

​Det finnes en røykebu på hjørnet øst for hovedinngangen til sykehuset.

Ellers er det røyking forbudt på hele området, ute og inne.

Samisk tolk

Dersom du foretrekker å snakke nordsamisk under behandlingen eller undersøkelsen, vil vi gjerne benytte vår samiske tolk. For å sikre at tolken er tilgjengelig, bør vi forhåndsbestille tilgang til tolken, og det er derfor fint om du gir oss beskjed. Forhåndsavtale om tolking kan gjøres direkte med vår tolk på tlf. 915 98 117 (ukedager 07.30-15.00), eller ved å ringe dit du har timeavtale.

Dette gjelder også pasienter som har timeavtale på dagtid ved Spesialistpoliklinikken i Alta eller Spesialistlegekontoret i Karasjok. Tolking vil der foregå på videkonferanse (Skype).

Tolken ved Hammerfest sykehus er også tilgjengelig for tilstedetolking for pasienter som er innlagt på sykehuset.

Trådløst nettverk

Du kan koble deg på trådløst nettverk på alle Finnmarkssykehusets behandlingssteder.

Nettverksnavn: HN-GJEST

Du trenger ikke oppgi passord

Venterom for pasienter og pårørende

 
Innerst i kafeteriaen finner du et venterom med behagelige stoler, der du kan hvile og slappe av mens du venter på behandling, undersøkelse eller hjemtransport.

 

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.