Hjernekreft | Kirkenes

Behandlingsprogram, Avdeling for kirurgi, ortopedi, føde og gynekologi, Kirkenes

Å være henvist til pakkeforløp for hjernekreft betyr ikke at man har fått påvist sykdommen. Det betyr at medisinsk behandler, i de fleste tilfeller en lege, har mistanke om at det kan være kreftsykdom i hjernen. Ved mistanke om kreftsykdom i hjernen vil pasienten bli henvist til spesialisthelsetjenesten.

Les mer om Hjernesvulst
Informasjon fra helsenorge.no

Hjernesvulst

Det finnes mange ulike typer hjernesvulster, og hvilke symptomer svulsten gir avhenger av størrelsen, beliggenheten, hvor raskt den vokser og hvor hissig den er.

Symptomer på hjernesvulst

Symptomer på hjernesvulst varierer med hvor i hjernen svulsten sitter. Ett eller flere av følgende symptomer er vanlige:

  • hodepine
  • kvalme og oppkast
  • svimmelhet og/eller balanseproblemer
  • synsforstyrrelser
  • epileptiske anfall
  • tale- og bevegelsesbesvær
  • unormal tretthet
  • hormonforstyrrelser
  • kognitive vansker

Hodepinen kan komme gradvis, og er mest uttalt om morgenen. Den vil ofte følges av kvalme og brekninger.

Svimmelhet, balanseproblemer, syns- og taleforstyrrelser oppstår fordi svulsten ligger i sentrale områder i hjernen. Dette kalles nevrologiske utfallssymptomer.

Epileptiske anfall er ofte det første symptomet hos mange med hjernesvulst.

Tretthet og kognitive vansker kan skyldes at svulsten vokser inne i kraniet.

Hormonforstyrrelser kommer av at svulsten ligger i hypofysen, som produserer kroppens hormoner.

Kognitive vansker kan være redusert evne til å tenke, lære, huske, forstå, planlegge og handle, og kan skyldes at svulsten voker inne i kraniet.

Hjernesvulst gir ulike symptomer avhengig av størrelse, beliggenhet, hvor raskt den vokser og hvor hissig den er. I starten kan symptomene være vage, og de kan komme og gå, noe som gjør det vanskelig å stille en diagnose.

Hjernesvulst kan også få vevet rundt til å hovne opp (ødem). Det kan føre til økt trykk i hjernen og ulike symptomer.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer over 3 uker, bør du kontakte lege. 

Les mer om Hjernesvulst (hjernekreft) (helsenorge.no)

Innledning

Det som utløser en slik mistanke kan være symptomer fra sentralnervesystemet og/eller funn ved røntgenundersøkelser av hjernen. 

Ved kreftsykdommer i hjernen vil pasienter møte forskjellige behandlere på flere omsorgsnivåer i helsevesenet. Mange ganger vil de forskjellige fasene av behandlingen gis ved ulike avdelinger, og noen ganger også ved forskjellige institusjoner.

Henvisning og vurdering

Et viktig ledd i behandlingsforløpet er som regel et tverrfaglig møte hvor de aktuelle behandlere enes om en behandlingsplan og en oppfølgingsplan. 

Alle pasienter som blir henvist til et pakkeforløp vil bli tilknyttet en forløpskoordinator. Dette er en person som innehar opplysninger om forløpet til alle pasienter som er i et pakkeforløp, og som har oppsyn med at forløpet flyter etter anbefalte tidsfrister. 

Forløpskoordinatoren skal kunne kontaktes av pasient eller pårørende ved praktiske spørsmål og spørsmål om hva som er neste trinn i behandlingen. Koordinatoren vil også kunne videreformidle eller sende pasienthenvendelser videre til den aktuelle behandlende lege ved medisinske spørsmål. Forløpskoordinatoren sikrer at de forskjellige fasene i behandlingsforløpet startes og avsluttes innen anbefalte tidsfrister. 

Når behandlingen er ferdig, avsluttes pakkeforløpet. Pasientene vil da gå inn i en individuelt tilpasset og planmessig oppfølging. Denne oppfølgingen vil i de aller fleste tilfeller ivaretas av spesialisthelsetjenesten.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Alle pasienter med begrunnet mistanke om hjernesvulst skal henvises til «pakkeforløp for hjernekreft». Hvis det er tvil om hvorvidt mistanken er sterk nok, kan nevrokirurgisk eller nevrologisk vakttjeneste i spesialisthelsetjenesten kontaktes for diskusjon.

Man sier at en henvisning er begrunnet når minst ett av følgende kriterier er oppfylt

  • MR- eller CT-skanning, ofte utført på andre indikasjoner, har påvist en mistenkelig forandring i hjernevevet 
  • Nyoppståtte objektive fokale nevrologiske utfallssymptomer, som for eksempel halvsidig parese, styringsproblemer, eller språkforstyrrelser uten andre sannsynlige forklaringer som for eksempel hjerneslag 
  • Nyoppstått epileptisk anfall hos voksne
  • Nyoppståtte, raskt progredierende endringer i adferd, personlighet eller kognisjon
  • Nyoppstått, progredierende hodepine eller alvorlig forverring av kronisk hodepine (trykkpreget) uten andre sannsynlige årsaker enn hjernesvulst

Hodepine som ikke virker trykksuspekt og med langsom progresjon, hvor mistanken om svulst er liten, kan utredes med MR-diagnostikk av fastlege utenfor sykehus.

Kronisk hodepine er svært sjelden forårsaket av hjernesvulst og er ikke indikasjon for utredning i pakkeforløp for hjernekreft. Angst for å ha hjernesvulst som kan være til stede hos pasienter med hyppig eller kronisk hodepine, er ikke indikasjon for henvisning til pakkeforløp for hjernekreft.

Adressering av henvisningen

Hvor en henvisning skal rettes avhenger av symptomenes alvorlighetsgrad og progresjon.

Ved trykksymptomer, epileptiske anfall eller rask symptomprogresjon, bør en henvendelse rettes på telefon til nærmeste administrativt tilknyttede enhet med kompetanse for å starte en relevant utredning. I de fleste tilfeller vil dette være nærmeste lokalsykehus.

Ved sterk mistanke om ondartet hjernesvulst, men med subakutte eller beskjedne symptomer, kan det sendes henvisning nærmeste enhet med kompetanse for nevrologisk utredning.

Mindre akutte tilfeller og ved svakere mistanke

For mindre akutte tilfeller, og tilfeller hvor mistanken om ondartet hjernesvulst er berettiget men svakere, vil det være hensiktsmessig å starte med henvisning til poliklinisk bildediagnostikk

Førstevalget ved berettiget mistanke om hjernekreft er MR cerebrum med kontrast.  Røntgenrekvisisjoner skal i slike tilfeller også merkes med «pakkeforløp hjernekreft».

Ved funn ved MR-undersøkelse som gir ytterligere mistanke om hjernekreft skal den videre utredningen kompletteres i spesialisthelsetjenesten. Det kan nå være hensiktsmessig å kontakte administrativt tilknyttet nevrokirurgisk vaktenhet over telefon, slik at man tidligst mulig kan planlegge eventuelle kirurgiske prosedyrer.

Hvis MR-undersøkelse ikke er avklarende i forhold til spørsmålet om hjernekreft sannsynligvis foreligger, bør det sendes henvisning til en nevrologisk enhet.

1. Utredning

Utredningen ved mistanke om hjernekreft skal danne beslutningsgrunnlaget for den optimale håndteringen av pasienten. Når utredningen er komplett skal man kunne besvare følgende:

  1. Er det kreft i hjernen?

  2. Er det annen kreftsykdom med spredning til hjernen?

  3. Skal pasienten ha behandling for tilstanden, og i så fall hvilken?

  4. Skal pasienten ha oppfølging for tilstanden?

  5. Hva er prognosen for tilstanden?

Utredning ved mistanke om hjernekreft vil alltid omfatte klinisk nevrologisk undersøkelse, MR-undersøkelse og blodprøver. Det blir også gjort utredning av andre organer med tanke på annen kreft. I de fleste tilfeller vil dette bety CT-undersøkelse av brystorganer, bukorganer og bekkenorganer, samt blodprøver. 

Klinisk nevrologisk undersøkelse | Kirkenes

Klinisk nevrologisk undersøkelse | Kirkenes

En klinisk nevrologisk undersøkelse er en rekke tester som gjøres for å avdekke funksjonssvikt i det sentrale eller det perifere nervesystemet. En klinisk nevrologisk undersøkelse gjøres ofte på poliklinikk og ved innleggelse på sykehus.

1. Før

Undersøkelsen krever ingen forberedelse, men du bør tenke gjennom din egen sykehistorie og hvilke symptomer du har før du kommer til nevrologen som gjør undersøkelsen.

2. Under

Nevrologen vil gjøre en serie tester som kan avdekke om du har en nevrologisk skade eller sykdom. Hele den kliniske nevrologiske undersøkelsen varer som regel mellom 10-15 minutter. 

 
Test av hjernenerver
Legen vil teste om du ser tydelig, øyets bevegelser, om du har dobbeltsyn og sjekke synsfeltet. Du vil også få testet lukt, smak, hørsel, følsomhet i ansiktet, ansiktets og tungens bevegelighet, og om du snakker utydelig. Legen vurderer også skulderbevegelser og hodedreining. 

 
Refleksundersøkelse
Legen slår på armen din med en reflekshammer på tre steder, og to steder på foten, for å sjekke refleksene dine. Han eller hun vil også stryke deg under foten. Hvis stortåen din går opp kan det for eksempel være et tegn på en skade i sentralnervesystemet. 

 
Hvis det er forskjell mellom refleksene dine på venstre og høyre side av kroppen kan det være tegn på sykdom. 

 
Følsomhetsundersøkelse
Under følsomhetsundersøkelsen (sensibilitetsundersøkelsen) tester legen din følsomhet overfor berøring, stikk, temperatur og vibrasjon. Det kan for eksempel hende at du synes berøring er smertefullt, eller at du ikke kjenner berøring på normal måte. Testen viser også om du klarer å skille varm fra kaldt, og om temperatursansen din er svekket. 

 
Denne delen av undersøkelsen avdekker også om du har ulik følsomhet på høyre eller venstre side av kroppen.

 
Balansetesten
Med lukkede øyne vil legen be deg om å peke på din egen nese og føre hælen din over kneet på motsatt side av kroppen. Du blir også bedt om å løfte armene mens du står med øynene lukket, og å gå på tå og hæl. Balansetesten kan avdekke problemer med lillehjernen. 

 
Krafttesten
Nevrologen vil teste hvor mye kraft du klarer å legge i bevegelsene dine, og kan be deg skyve han eller henne vekk fra seg. Det kan til og med hende at du blir bedt om å bryte håndbak med legen for å avdekke om det er forskjell på styrken du har på høyre og venstre side av kroppen. 

 
Stivhet (spastisitet)
Du lar legen bevege armer og ben (passiv bevegelse) etter tur for å sjekke om du har stive muskler eller om musklene har motstand mot bevegelsene.
 

3. Etter

Resultatene av den kliniske undersøkelsen brukes som en pekepinn på eventuell videre utredning og behandling. Den kan også indikere at det ikke er noe galt likevel. Undersøkelsen kombineres ofte med CT-undersøkelse eller MR-undersøkelse eller andre nevrologiske tester som EEG og EMG og nevrografi.

Kirkenes sykehus

Besøksadresse
Dr. Palmstrøms vei 15 (Google maps)
9915 Kirkenes
Telefon
78 97 30 00
Akuttmottaket er døgnåpent

Medisinsk poliklinikk, Kirkenes

Telefon
78 97 33 19
mandag9 – 11 og 13 – 14
tirsdag9 – 11 og 13 – 14
onsdag9 – 11 og 13 – 14
torsdag9 – 11 og 13 – 14
fredag9 – 11 og 13 – 14
Postadresse
Finnmarkssykehuset
Kirkenes sykehus
Medisinsk poliklinikk
Dr. Palmstrøms vei 15
9900 Kirkenes

MR-undersøkelse | Kirkenes

MR-undersøkelse | Kirkenes

Under en MR-undersøkelse ligger den som undersøkes i et meget sterkt magnetfelt samtidig som det sendes radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen. Informasjonen av disse signalene brukes til å fremstille digitale bilder.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inklusive tarmsystemet.

1. Før

På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du har:

  • Pacemaker
  • Innoperert høreapparat
  • Klips på blodkar i hodet
  • Metallsplint i øyet
  • Er gravid
  • Annet innoperert metall og elektronikk

Klokker, bank- og kredittkort kan ødelegges av magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker kan trekkes inn mot apparatet i stor fart, og må fjernes før undersøkelsen starter. Høreapparat kan påvirkes av magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut ved undersøkelse av hode/halsområdet.

Ved hodeundersøkelse må øyenskygge unngås, da denne kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

Skal du undersøke magen må du vanligvis faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Ellers kan du spise og drikke som du pleier. Dersom du bruker medisiner skal du ta dem på vanlig måte.

Om du ammer bes du ta kontakt med MR-seksjonen.

2. Under

 Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Avhengig av hvilket område på kroppen som skal undersøkes ligger du med hodet eller bena først.

Mens fotograferingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du vil få utdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

Undersøkelsestiden varierer fra 20 minutter til 1 time, avhengig av hvilket område som skal undersøkes og hvor mange bilder som skal tas.

Gjør det vondt?

Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

 

3. Etter

Pasienter som er innlagt på sykehuset kommer tilbake til avdelingen, mens øvrige kan reise hjem. Pasienter som har fått beroligende medikamenter bør ikke kjøre bil selv.

MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

For pasienter med sterkt redusert nyrefunksjon kan det forekomme alvorlige bivirkninger etter bruk av MR kontrastmidler. Det tas særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. Det kan gis MR kontrastmidler der det er nødvendig å påvise sykdomstilstander, etter nøye medisinsk vurdering.

For alle pasienter som har kjent nedsatt nyrefunksjon skal det gjennomføres nyrefunksjonsprøver før de henvises til MR-undersøkelse.


 

Kirkenes sykehus

Besøksadresse
Dr. Palmstrøms vei 15 (Google maps)
9915 Kirkenes
Telefon
78 97 30 00
Akuttmottaket er døgnåpent

Røntgen – radiologi, Kirkenes

Telefon
78 97 33 60
mandag9 – 11 og 12 – 13
tirsdag9 – 11 og 12 – 13
onsdag9 – 11 og 12 – 13
torsdag9 – 11 og 12 – 13
fredag9 – 11
Postadresse

Finnmarkssykehuset
Kirkenes sykehus
Radiologi
Dr. Palmstrøms vei 15
9900 Kirkenes

Blodprøve | Kirkenes

Blodprøve | Kirkenes

En blodprøve er en undersøkelse av blodet for å kartlegge normale og sykelige forhold i kroppen. Blodprøven kan også brukes til å påvise legemidler eller giftstoffer.

Å ta blodprøve, er å tappe en liten mengde blod for å undersøke om det er forandringer i blodets innhold. Ved enkelte sykdommer kan blodet vise forandringer. Dette gjelder antall blodceller, utseende og konsentrasjonen av ulike biokjemiske stoffer. Ved å analysere blodet kan vi få et godt bilde av hva som skjer i kroppen.

1. Før

 

Forberedelser hjemme

Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger retningslinjer fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett rettes til henvisende lege.

Barn kan gjerne synes at det å ta blodprøve er vondt og skummelt. For at det ikke skal gjøre vondt, kan dere legge på et lokalbedøvende plaster eller krem. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret ble påført. Bedøvelsesplasteret eller kremen kjøpes på apotek. Den trenger ca. 1 time for å virke godt. Derfor må den legges på i god tid før blodprøven tas.

Forberedelse på sykehuset

Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene.  Prøvetaking av pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, men tas imot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.
Du må medbringe legitimasjon og rekvisisjon fra lege hvis denne ikke er sendt laboratoriet tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking ved våre prøvetakingspoliklinikker, og det kreves heller ingen egenandel.
Laboratoriets ansatte kan ikke ta flere prøver enn det legen din har bestilt.

2. Under

Gjennomføring

Den som skal ta prøven, spør om navn og 11-sifret fødselsnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetaker har god trening i å ta blodprøver og skal sørge for at prøvene tas på en skånsom, effektiv og korrekt måte.

Når en blodprøve tas fra en vene, stikkes en venekanyle, en tynn silikonbelagt nål, inn i en blodåre som ligger rett under huden; ofte på innsiden av albuen. For at blodåren skal være lett å treffe, strammes et bånd rundt overarmen. Blodåren blir da stående litt utspent og er lettere å se. Venene på forsiden av albuen egner seg godt til blodprøve; de er passe store og ligger nær hudoverflaten. Vener på håndryggen og ved anklene kan også benyttes. Men hos pasienter med dårlig sirkulasjon og hos diabetspasienter bør man unngå å ta blodprøve på disse stedene.

Blod tappes i vakuumrør som fyller seg med den mengden blod som er nødvendig. Korkene på rørene har forskjellige farger. Hver farge viser hvilket stoff røret er tilsatt for å forhindre at blodet størkner. Vanligvis tapper vi 1 - 5 rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

Vanligvis er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når venekaylen sklir gjennom huden, men ubehaget går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

Lokalbedøvende krem kan brukes til barn eller andre som er svært engstelige. Denne bør i så fall legges på huden minst 1 time før prøvetakingen. (Fungerer ikke ved finger- eller hæl-stikk).

Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Den utføres som regel med personen i sittende stilling. Hvis det er mulig, bør du ha sittet i ro minst 15 minutter på forhånd.

Etter at blodprøven er tatt, må man trykke litt på stikkstedet med en bomullsdott slik at det ikke blir blødninger. 
Når blodprøven tas fra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.
Hvis du bruker blodtynnende legemidler bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

 

3. Etter

Resultat av undersøkelsen 

Svar på blodprøvene blir rapportert til rekvirerende lege eller avdeling.
Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene.  Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre besvares etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger.  For prøver som sendes til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

Dersom du er innlagt på sykehuset eller går poliklinisk til lege på sykehuset, vil mange prøvesvar være tilgjengelig elektronisk like etter analyseringen.

Dersom prøvesvaret sendes i post til lege, kan det ta noen dager før du får svar. 

Det er legen som informerer om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

Oppmøte
Laboratoriet ligger i 2. etasje i fløy N

Kirkenes sykehus

Besøksadresse
Dr. Palmstrøms vei 15 (Google maps)
9915 Kirkenes
Telefon
78 97 30 00
Akuttmottaket er døgnåpent

Laboratoriet, Kirkenes

Telefon
78 97 33 90
Postadresse
Finnmarkssykehuset
Kirkenes sykehus
Laboratoriet
Dr. Palmstrømsvei 15
9900 Kirkenes

I noen tilfeller vil det også være nødvendig med tilleggsundersøkelser som elektrofysiologiske undersøkelser (EEG), analyse av ryggmargsvæske, og vevsprøve fra hjernen. I andre tilfeller kan det bli aktuelt med andre bildediagnostiske undersøkelser.

EEG – Elektroencefalografi | Kirkenes - ved mistanke om epilepsi

Hjernebiopsi, Tromsø - ved sterk usikkerhet om diagnosen eller ved mindre sannsynlighet for kirurgisk fjerning av svulsten


CT-undersøkelse | Kirkenes - ved mistanke om annen kreft i kroppen


Når utredningen er ferdig vil man være rustet til å beslutte en behandlingsplan, som uten unødvendige forsinkelser vil starte etter utredningen. I noen tilfeller vil det være en slik grad av hast med behandling at behandlingen startes før utredningen er komplett.

2. Behandling

Behandling av hjernekreft er i Norge sentralisert til universitetssykehusene. Noen ganger kan deler av behandlingen av praktiske grunner, gis ved lokalsykehusene. Behandlingen av hjernekreft har flere elementer med ulike formål.

Forbehandling

Svulster i hjernen er ofte ledsaget av hevelse i omkringliggende vev. Noen ganger er denne hevelsen så stor at det oppstår trykk inne i skallen. I slike tilfeller kan det være nødvendig å gi medikamenter for redusere denne hevelsen. Dette gjøres som regel noen dager i forkant av kirurgi slik at inngrepet kan gjøres på en tryggere måte.

Svulstrettet behandling

Med dette menes behandling som er rettet mot selve sykdommen og har til formål å bedre prognosen, forbedre livskvaliteten, eller begge deler. Den svulstrettede behandlingen vil bestå av kirurgi, strålebehandling, cellegiftbehandling eller kombinasjoner av disse. Behandlingen vil være avhengig av type svulst, allmenntilstand, utbredelse og lokalisasjon. Noen pasienter vil få cellegift både samtidig med og etter avsluttet strålebehandling.

Hjernesvulstoperasjon, Tromsø

Hjernesvulstoperasjon, Tromsø


En hjernesvulstoperasjon eller kraniotomi er en operasjon hvor vi lager en åpning i skallen. Dette er en type operasjon som gjør det mulig å fjerne hele eller deler av svulster i hjernen.


En hjernesvulstoperasjon eller kraniotomi er ofte den første delen av behandlingen for godartete hjernesvulster og hjernekreft. Vi utfører også denne type inngrep ved svulster i hjernen som kommer fra andre kreftsykdommer. Vi regner kraniotomier for å være store operasjoner, og inngrepet foregår med få unntak med pasienten i narkose.

I Nord-Norge blir alle operasjoner i hjernen utført ved nevrokirurgisk avdeling ved UNN Tromsø.

1. Før

Noen sykdommer kan tenkes å påvirke utfallet av operasjonen. Vi må kartlegge disse i god tid før operasjonen. Hvis det ved innkallelsen ikke allerede er gjort en gjennomgang av dette må du ta det opp med fastlegen eller kirurgen. 

De viktigste sykdommene som vi må ha avklart på forhånd om du har er:

  • Hjertesykdommer som for eksempel hjertesvikt, medfødte sykdommer, rytmeforstyrrelser, eller Angina pectoris
  • Lungesykdommer som astma eller KOLS
  • Kroniske betennelsessykdommer som for eksempel leddgikt
  • Pågående infeksjoner som urinveisinfeksjoner, sårinfeksjoner, eller luftveisinfeksjoner

Medisiner

Hvis du bruker blodfortynnende medisiner skal du med få unntak slutte med dette en uke før en hjernesvulstoperasjon. Du må diskutere dette med fastlegen eller kirurgen i god tid før inngrepet.

Noen ganger bruker vi medisiner som reduserer hevelse (avsvellende medisiner) som forbehandling til kirurgi. I disse tilfellene er dette avtalt på forhånd med sykehuslege.

Forberedelser på sykehuset

Hvis du skal få utført en hjernesvulstoperasjon blir du innlagt på sykehuset. Det betyr at vi vil be deg om å møte på sykehuset i god tid før operasjonen, vanligvis 1 eller 2 dager. Når du er innlagt vil du få all nødvendig informasjon og vi starter forberedelsene til operasjonen:

  • Vi går gjennom helseopplysninger og eventuell medisinbruk med deg
  • Sammen med deg går vi gjennom formålet med operasjonen, forløpet til inngrepet og faremomentene ved operasjonen
  • Du får en samtale med narkoselege
  • Du må faste i minimum åtte timer før operasjonen. Med faste menes at du ikke kan spise, drikke eller bruke røyk, snus og andre stimulerende midler. Medisiner som du må ta kan du svelge med litt vann
  • Før operasjonen må du vaske håret og kroppen med antibakteriell såpe
Noen ganger trenger vi også helt ferske røntgenundersøkelser, som blir tatt tett opp til operasjonen.


2. Under

Alle fasene av operasjonen foregår på en operasjonstue. 

Narkose

Før vi starter operasjonen får du full narkose. Det betyr at du vil være i en dyp søvn under hele inngrepet. Du vil ikke kjenne noen smerte under operasjonen, og du vil ikke huske noe av hva som har skjedd.

Når du har fått narkose legger vi deg på operasjonsbordet i et leie som gir oss optimal tilgang til det området der vi skal operere. Dette kaller vi leiring. Vi passer på at det ikke oppstår trykkpunkter mot andre kroppsdeler og sikrer oss at du ligger støtt. I de fleste tilfeller vil vi feste ditt hodet i en ramme som holder det helt ubevegelig under inngrepet. 

Under operasjonen bruker vi, i tillegg til et bredt spekter av kirurgiske instrumenter, flere typer teknologiske hjelpemidler for å sikre at vi får åpnet skallen og fjernet svulsten så presis og nøyaktig som mulig. De viktigste hjelpemidlene våre er et kirurgisk mikroskop som gir god belysning og den forstørrelse vi trenger for å få optimal oversikt. 

Vi bruker også et ultralydapparat som gjør at vi kan se svulsten direkte under operasjonen, i tillegg til at vi bruker et system for nevronavigasjon. Dette er et computerbasert system, eller en slags «GPS for hjernen», som gir kirurgen mulighet til å krysspeile detaljer i det kirurgiske feltet og røntgenundersøkelser gjort på forhånd.

Klipping og barbering

Plasseringen av hudsnittet avhenger av hvor svulsten ligger. Vi tilstreber alltid å legge snittet i et område som i så liten grad som mulig vil sjenere deg kosmetisk i etterkant av operasjonen. Hvis vi legger hudsnittet i et område der du har hår, vil arret i mange tilfeller bli nærmest helt usynlig. 

I disse tilfellene er det mest praktisk å klippe eller barbere håret akkurat i det området der hudsnittet skal legges. Deretter vasker vi området der vi skal operere sterilt og kler deg inn i en steril oppdekning.

Selve operasjonen

Den første fasen av operasjonen skjer ved at vi åpner de lagene med vev som ligger mellom hudoverflaten og svulsten. Vi åpner huden, underhuden og eventuelt muskelen på en slik måte at dette vevet kan brettes bort fra området der vi skal åpne skallen. Deretter sager vi ut en bit av skalletaket. Denne biten legger vi midlertidig til side. 
Vi åpner så hjernehinnene, og hvis svulsten sitter dypt må vi lage en åpning i hjernevevet over svulsten. Hvis vi må lage åpningen i en ellers frisk hjerne vil vi alltid lage åpningen i et område som ikke har en åpenbar kritisk funksjon for språk, bevegelse og lignende. 

Når vi har blottlagt en overflate av svulsten vil vi starte fjerningen av svulsten. 
Hvilke instrumenter som benyttes til dette, om svulsten kan tas ut hel eller i små biter, og om hele svulsten kan fjernes er sterkt avhengig av konsistensen, beliggenheten og hvor godt den eventuelt sitter festet til andre kritiske strukturer i hjernen. 

Selv med alle de teknologiske hjelpemidlene vi har til rådighet, kan svulsten noen ganger være svært vanskelig å skille fra det friske hjernevevet som ligger rundt. Omfanget av svulstfjerningen blir derfor noen ganger et kompromiss mellom risikoen for å påføre skader, og å fjerne svulsten fullstendig. 

Det svulstvevet som fjernes, sender vi alltid videre for analyse ved et vevsprøvelaboratorium. Når vi har fjernet svulsten vil vi først sikre oss at det ikke blør i operasjonsområdet. Deretter fyller vi hulrommet etter svulsten med en egnet vannløsning.

Den siste fasen av selve operasjonen innebærer å lukke de vevslagene som vi åpnet i starten. Da syr vi sammen hjernehinnene, muskel og underhud med tråd som absorberes av seg selv mens såret gror. Vi setter beinbiten tilbake i skallen og fester den med nagler eller med små plater og skruer. Dette materialet er som regel av ikke-magnetisk metall og sikrer at beinbiten sitter helt fast til benet naturlig gror sammen. Disse metalldelene er normalt sett ikke nødvendig å fjerne igjen. 

Det ytterste hudlaget lukker vi med tråd eller stifter som fjernes etter at huden har grodd. Noen ganger legger vi også inn et midlertidig dren for å samle blod fra såret.

Vekking

Før vi vekker deg fjerner vi hoderammen og legger deg på rygg. Vekkingen foregår ved at vi gradvis trapper ned på narkosemidlene, slik at oppvåkningsfasen blir så behagelig som mulig for deg.

Hjernesvulstoperasjoner har varierende varigheta, avhengig av hvor kompleks åpningen av skallen og svulstfjerningen er. De fleste operasjonene varer rundt to til tre timer fra åpningen starter til lukkingen er fullført. Hele inngrepet med forberedelser på operasjonsstuen vil vanligvis vare opp til 4,5 timer.


3. Etter

Observasjon i sykehus

Etter operasjonen vil du måtte ha en observasjonsperiode på sykehusavdelingen i minimum 24 timer. Hvis vi har lagt inn et sårdren fjerner vi det vanligvis etter ett døgn. Som hovedregel gjør vi MR eller annen røntgenundersøkelse som kontroll innen det har gått to døgn etter operasjonen. De fleste ukompliserte behandlingsforløpene innebærer et sykehusopphold på omtrent tre dager etter operasjonen. 

Bivirkninger du må regne med 

Du må regne med å oppleve moderate sårsmerter i to til syv dager som krever middels sterke smertestillende medisiner. Du vil oppleve en varierende grad av hodepine i to til seks uker som krever lette til middels sterke smertestillende medisiner.

Hvis du fikk en hodestøtte under operasjonen vil du kunne merke tre små sår som er formet som punkter på sidene av hodet. Det er svært sjelden at noen får symptomer knyttet til disse. Du kan også oppleve tyggesmerter. Smerter i tinningen er vanlige og kan vare i en til to uker.

Andre bivirkninger inkluderer redusert allmentilstand, kvalme de to til tre første dagene etter operasjonen, og økt søvnbehov i to til fire uker.

Du må også regne med at du ikke klarer å anstrenge deg fullt ut de første to til tre ukene. Noen ganger gir dette seg først etter rundt tre måneder. Dette symptomet i seg selv fører vanligvis til arbeidsuførhet og sykemelding i tre til 12 uker.

Forholdsregler etter inngrepet

  • Hvis det har blødd gjennom bandasjen må du skifte den. Så lenge bandasjen er tørr bør du beholde den på i omtrent seks dager etter operasjonen. Frem til da bør du unngå å vaske håret
  • Når bandasjen er fjernet kan du vaske håret. Unngå å skrubbe i operasjonssåret
  • Unngå store anstrengelser, som for eksempel intens idrett, tunge løft og liknende de første fire til 12 ukene
  • Sørg for å ha ekstra hodepute i sengen den første uken. Dette vil kunne lette hodepine og gi mindre hevelse
  • Vær forsiktig med alkohol

Bilkjøring

Bilkjøring og annen aktivitet som er forbundet med risiko ikke være forsvarlig i den fasen du er til observasjon etter inngrepet. Vi fraråder sterkt at du kjører bil de første to ukene etter operasjonen.

Medisiner

Du må regne med å ha behov for smertestillende medisiner i en til tre uker etter operasjonen. Hvis du bruker blodfortynnende medisiner til vanlig kan du begynne å ta disse igjen ei uke etter operasjonen.

Hvis du fikk medisiner mot hevelse (avsvellende medisiner) som behandling før inngrepet kan du trappe ned med disse etter operasjonen.

Hvis du bruker epilepsimedisiner skal du ikke slutte med disse, selv om operasjonen ble gjennomført for å fjerne den antatte årsaken til epilepsien.

Oppfølging

Hvor omfattende oppfølging du trenger etter en hjernesvulstoperasjon er avhengig av tilstanden din. Hvis du fikk operert en ondartet svulst vil ofte tilleggsbehandling og livslang regelmessig oppfølging være nødvendig, mens det ved godartete svulster ikke er nødvendig med like langvarig og tett oppfølging.

Du kan få fjernet stifter eller tråd fra huden hos fastlegen din eller på et helsesenter omtrent 14 dager etter operasjonen.

Som hovedregel vil likevel alle som har vært operert for hjernesvulst og bli kontrollert med MR-undersøkelse tre måneder etter operasjonen. Denne første kontrollen administreres alltid fra UNN Tromsø.

Vær oppmerksom

Du må oppsøke lege hvis du opplever ett eller flere av disse symptomene:

  • Krampeanfall, bevissthetsvekkelse, lammelser, språkproblemer, synsproblemer eller tydelige førlighetsforstyrrelser som du ikke har opplevd før
  • Problemer med såret som for eksempel økende hevelse, at det siver væske fra det, eller sprekkdannelser i arret
  • Feber, frostanfall eller andre tegn til infeksjon i såret
  • Økende kvalme og/eller hodepine, spesielt hvis dette oppstår raskt


UNN Tromsø Universitetssykehuset Nord-Norge

Besøksadresse
Hansine Hansens veg 67 eller Sykehusveien 38 (Google maps)
Telefon
Sentralbord: 07766 | medisinsk nødtelefon: 113
Besøkstider
mandag00-24
tirsdag00-24
onsdag00-24
torsdag00-24
fredag00-24
lørdag00-24
søndag00-24
Avdelingene våre har ulike åpningstider og visittider. Informasjon om dette finner du på de ulike avdelingssidene.

Nevrokirurgi, øre-nese-hals og øye sengepost, Tromsø Universitetssykehuset Nord-Norge

Telefon
Sekretær: 776 27062 | vaktrom 776 27061 (hele døgnet)
Besøkstider
mandagIkke bestemte tidspunkt
tirsdagIkke bestemte tidspunkt
onsdagIkke bestemte tidspunkt
torsdagIkke bestemte tidspunkt
fredagIkke bestemte tidspunkt
lørdagIkke bestemte tidspunkt
søndagIkke bestemte tidspunkt

Strålebehandling, Tromsø

Strålebehandling, Tromsø

Strålebehandling brukes for å kurere kreftsykdommer, for å forebygge eventuelle tilbakefall eller lindre plagsomme symptomer som følge av kreftsykdom. I behandling benyttes stråling med høy energi. Målet er å gi stråledoser som er store nok til å ødelegge kreftsvulster og samtidig gi minst mulig skade på friskt vev.

Stråleterapiavdelingen består av en planleggingsseksjon med CT- og doseplan, og en behandlingsseksjon med strålebehandlingsmaskiner.

1. Før

All strålebehandling er individuelt tilpasset. For at behandlingen skal kunne planlegges og gjennomføres, kreves godt tverrfaglig samarbeid av et team bestående av leger, medisinske fysikere og stråleterapeuter. Leger vurderer sykdomsbildet og avgjør hvilket område som skal behandles og hvor høy stråledose som skal gis. 

Antall behandlinger (fraksjoner) varierer avhengig av svulstens type, størrelse og lokalisasjon. Medisinske fysikere og stråleterapeuter planlegger og kvalitetssikrer behandlingen.

Det tas vanligvis CT-bilder av den delen av kroppen din som skal behandles. CT-bildene benyttes til å lage et individuelt tilpasset behandlingsopplegg som kalles doseplan. På CT blir det tegnet streker med tusj på huden din. Dette gjøres for å kontrollere at du ligger på samme måte ved hver behandling. CT-undersøkelsen utføres på stråleterapiavdelingen.

2. Under

Strålebehandlingen starter som regel i løpet av uken etter CT-undersøkelsen og gis av stråleterapeuter ved et behandlingsapparat. Ved første behandling blir det gitt informasjon om behandlingen, og du får timeliste med datoer og tidspunkt for resten av den planlagte behandlingen.

Behandlingen gis vanligvis daglig mandag-fredag. Hver behandling tar cirka 10-20 minutter, men selve strålingen varer bare i et par minutter og er smertefri.

Slik virker strålebehandlingen:

 


Mer informasjon om strålebehandling på UNN (pdf)

3. Etter

Dersom du ikke er innlagt på sykehuset i behandlingsperioden, får du poliklinisk oppfølging og kontroll hos lege og sykepleier.

Strålebehandling kan gi ulike bivirkninger. Bivirkninger og graden av disse avhenger av stråledose, hvilket område på kroppen som behandles, størrelsen på strålefeltet og din fysiske tilstand. Helsepersonell vil gi deg informasjon om behandlingen og hvilke bivirkninger som kan forventes, samt tiltak mot disse.

Vær oppmerksom

Du kan oppleve en eller flere av disse bivirkningene etter behandlingen: 

Dårlig matlyst
Noen opplever dårligere appetitt under strålebehandling. Selv om appetitten er dårlig, må du prøve å få i deg mest mulig næringsrik mat og drikke. Frisk luft og aktivitet skjerper appetitten.

Kvalme og slapphet
Du kan komme til å føle deg kvalm og slapp i behandlingsperioden. Et godt råd er å hvile en times tid etter hver behandling. Det er viktig at du drikker rikelig fordi kroppen trenger spesielt mye væske i behandlingsperioden. Det bedrer utskillelsen av avfallsstoffer som hoper seg opp i kroppen.

Sår hud
Strålene kan etter hvert gjøre at du blir rød og sår i huden der du får
behandling (kan sammenlignes med solbrenthet). Det anbefales å bruke en uparfymert fuktighetskrem/lotion for å redusere tørrhet og kløe. Eksempler på uparfymerte fuktighetskremer er Aderma, Apobase og Bepanthene. Disse kan kjøpes på apoteket.

UNN Tromsø Universitetssykehuset Nord-Norge

Besøksadresse
Hansine Hansens veg 67 eller Sykehusveien 38 (Google maps)
Telefon
Sentralbord: 07766 | medisinsk nødtelefon: 113
Besøkstider
mandag00-24
tirsdag00-24
onsdag00-24
torsdag00-24
fredag00-24
lørdag00-24
søndag00-24
Avdelingene våre har ulike åpningstider og visittider. Informasjon om dette finner du på de ulike avdelingssidene.

Stråleterapi, Tromsø Universitetssykehuset Nord-Norge

Telefon
Ekspedisjonen: 776 26800
mandag08-15
tirsdag08-15
onsdag08-15
torsdag08-15
fredag08-15

Cellegiftbehandling | Kirkenes

Cellegiftbehandling | Kirkenes

Cellegift, også kalt kjemoterapi eller cytostatika, er medisiner som brukes for å behandle selve kreftsykdommen. Cellegift ødelegger kreftcellene. Også friske celler skades, derfor opplever mange ulike bivirkninger av cellegift.

 

Målet med cellegiftbehandling avhenger av sykdommens stadium:

  • Kurativ behandling har som mål å helbrede sykdommen
  • Livsforlengende behandling har som mål å forlenge livet
  • Symptomlindrende behandling har som mål å lindre plagsomme symptomer

Hvor lenge og hvor mye vi skal behandle selve kreftsykdommen, er ofte en avveining. Dine ønsker og kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstand din har stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må behandlingen påbegynnes for å se hvordan den virker på deg og kreftsykdommen. Informasjon fra deg og dine pårørende, samt dialog mellom deg og legen, er avgjørende når den videre behandlingen skal planlegges, startes og avsluttes. Du skal få informasjon om hva som er hensikten med behandlingen som blir tilbudt.

1. Før

Dagen før kuren starter må du ta blodprøver. Ved enkelte typer cellegiftkurer skal det også tas EKG før første kur.

Rett før cellegiftbehandling anbefales det å spise et lett måltid.

2. Under

Vanligvis blir cellegiftkurer gitt intravenøst, det vil si gjennom en blodåre. Ved utvalgte kreftsykdommer kan cellegift også settes direkte i blæren eller i ryggmargshulrommet. Cellegift som tabletter eller kapsler svelges hele med rikelig mengde drikke. Varigheten av èn cellegiftbehandling kan variere fra noen minutter til flere dager. Intervallet mellom kurene er vanligvis 1-4 uker.

En cellegiftkur kan bestå av ulike typer cellegifter som gis fortløpende etter hverandre. Noen kurer krever innleggelse på sengepost, men ofte kan kurene gis på poliklinikker.

Cellegiftbehandlingen er alltid foreskrevet av lege, men selve behandlingen gis av sykepleier som har spesialkompetanse.

3. Etter

I forbindelse med cellegiftbehandling er det viktig med god hygiene fordi nedbrytningsprodukter utskilles gjennom slimhinner, urin, avføring og oppkast. Dette gjelder særlig det første døgnet etter avsluttet kur. Her følger noen generelle råd:

  • Vask hendene godt med varmt vann og såpe etter toalettbesøk

  • Bruk papir for å tørke opp eventuelt søl, vask deretter med vann og såpe

  • Kast bind og bleier i en egen plastpose

  • Vask klær og sengetøy som tilsøles med en gang

  • Ved seksuelt samvær bør man benytte kondom


Ved å følge disse forholdsregler, kan du trygt omgås andre akkurat som før – også barn og gravide. Nærkontakt med personer som har symptomer på infeksjonssykdom bør imidlertid unngås.

Ernæring under cellegiftbehandling

Behandling med cellegift kan gi dårlig matlyst. Dersom du har vedvarende nedsatt matlyst over flere dager er det viktig at du kontakter din sykepleier eller annen kontaktperson på sykehuset. Det er viktig at du drikker godt, det vil si minimum to liter væske daglig, fordi mange av cellegiftene og deres nedbrytningsprodukter skilles ut med urinen. Rikelig inntak av væske kan også forebygge kvalme.

Energiholdige drikker og vann er bra. Når det gjelder mat, er det ofte lettere å få i seg kald enn varm mat, salt mat fremfor søt og flytende fremfor fast. For eksempel kan salat og brød, eggerøre og røkelaks, eller tomatsuppe smake godt.

Det kan også være lurt å spe på med næringsrike mellommåltider, som ost, tørket frukt, nøtter og næringsrike drikker. Det finnes ulike typer næringsdrikker som du kan få eller kjøpe på apoteket. Du kan også tilsette næringspulver i matlagingen. Se også egne brosjyrer for mer informasjon om ernæring.
Forsøk å lage appetittvekkende og innbydende måltider, men vær oppmerksom på at cellegiftbehandling ofte fører til at maten smaker annerledes enn før.

Bivirkninger og komplikasjoner

Cellegiftbehandling er forbundet med flere bivirkninger fordi behandlingen også påvirker kroppens normale celler. Intensiteten og varigheten av bivirkningene avhenger av type cellegiftkur og varierer fra person til person. Det er viktig at du nøye følger råd fra sykepleier og lege om når du skal ta kontakt med helsepersonell etter kuren. Eksempler kan være feber eller kraftig diare. Ved neste kur eller kontroll er det viktig at du er åpen om plagene du eventuelt har hatt siden forrige kur.

Økt risiko for infeksjoner

De fleste cellegiftkurer nedsetter benmargsproduksjonen av røde og hvite blodlegemer samt blodplater. Antall hvite blodlegemer synker etter behandlingen. Dette oppstår oftest 5 til 15 dager etter kur og er avhengig av hvilken kur som er gitt. I denne fasen er man ekstra utsatt for infeksjoner. Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart har symptomer og tegn på infeksjon. Cellegiftbehandling kan redusere nivået av blodplater, dette kan medføre økt blødningsfare. Etter lengre tids behandling kan også produksjonen av røde blodlegemer nedsettes og det kan bli aktuelt med blodoverføring.

Alle disse bivirkningene som påvirker benmargen er forbigående og det er ingen praktiske ting du kan gjøre for å bedre denne tilstanden. I utvalgte tilfeller kan det bli aktuelt å gi medisiner som stimulerer produksjonen av hvite blodlegemer.

Kvalme og brekninger

Flere cellegiftkurer kan gi kvalme og brekninger. Ubehaget kommer ofte noen timer etter avsluttet behandling og kan vedvare i 1-4 døgn etter siste behandlingsdag. De siste årene har vi fått meget effektive kvalmestillende medikamenter mot kvalme som er forårsaket av cellegift. Det er derfor svært viktig at du tar slike medikamenter som forordnet av din lege på sykehuset. Psykiske faktorer som stress og angst kan også påvirke opplevelsen av kvalme, bare tanken på neste kur kan være nok til å utløse brekninger hos enkelte. 

Slapphet

Slapphet er en vanlig bivirkning av cellegiftbehandling de første 1-3 døgnene etter behandling. Deretter vil slappheten gradvis avta over de neste dagene.

Håravfall

Noen cellegiftkurer kan medføre varierende grad av håravfall på hodet og at kroppshår for øvrig fortynnes. Dette skjer vanligvis etter 1–2 kurer. Håret vil komme gradvis tilbake etter avsluttet behandling. NAV gir økonomisk støtte til parykk og hodeplagg når pasienten har attest fra lege.

Smerter

Noen få cellegifter kan gi kortvarige smerter i armen fordi det oppstår en irritasjon av blodåreveggen. Andre cellegifter kan gi skade i normalt bindevev og muskulatur dersom cellegift kommer utenfor blodåren.

Feber

Enkelte cellegiftkurer kan gi feber noen timer etter behandling. Dette er en normal reaksjon, og er ikke farlig. Det er imidlertid svært viktig å være oppmerksom på feber som oppstår mellom kurene, da dette kan være det første tegnet på en livstruende infeksjon. Ved feber over 38 grader mellom kurene må lege kontaktes umiddelbart.

Skade på slimhinner

Flere cellegifter kan forårsake slimhinnebetennelse i munn og svelg, tarmer, magesekk, urinblære og underlivet hos kvinner. Slimhinnebetennelse i munnslimhinnen kan forårsake smerter ved tygging og svelging av mat og dermed nedsatt matlyst. Sår i magesekk og tynntarmens slimhinner forekommer. Sårhet i blæreslimhinnen kan medføre svie ved vannlating, samt hyppig vannlating, og sårhet i skjeden kan forårsake smerter ved samleie. Det er vanlig at sårene leger seg selv etter noen dager og i god tid før påfølgende cellegiftbehandling.

Påvirkning av kjønnskjertler

Under behandling kan kvinner få uregelmessig menstruasjon, eller den kan stanse helt. Likevel bør kvinner bruke prevensjon både i behandlingsperioden og i cirka ett år etter behandlingen er avsluttet, på grunn av risiko for skader på eggcellene under behandlingen.

Produksjon av sædceller hos menn påvirkes og dette gjør at befruktningsevnen kan bli nedsatt. Menn bør også bruke prevensjon for å hindre overføring av skadede sædceller til partneren. Graden og varigheten av nedsatt befruktningsevne er først og fremst avhengig av alder; desto yngre man er, desto bedre er sjansen for å bevare befruktningsevnen.

Skade på nerver

Det kan oppstå forbigående skade av små nerveforgreninger som kan gi følelsesløshet, nummenhet og kuldefornemmelse på tær og fingertupper. Dersom slike bivirkninger oppstår, forsvinner de vanligvis noen uker til måneder etter avsluttet behandling.

Vær oppmerksom

De første 15 dagene etter cellegiftkuren kan du være ekstra utsatt for infeksjoner. Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart har symptomer og tegn på infeksjon.

Ved feber over 38 grader mellom cellegiftkurene må du kontakte lege umiddelbart.

Kirkenes sykehus

Besøksadresse
Dr. Palmstrøms vei 15 (Google maps)
9915 Kirkenes
Telefon
78 97 30 00
Akuttmottaket er døgnåpent

Kreftpoliklinikk, Kirkenes

Telefon
Forløpskoordinator: 78 97 33 37
mandag8 – 14
tirsdag8 – 14
onsdag8 – 14
torsdag8 – 14
fredag8 – 14
Postadresse
Finnmarkssykehuset
Kirkenes sykehus
Medisinsk poliklinikk
Dr. Palmstrøms vei 15
9900 Kirkenes




 


Stråleknivbehandling (gammakniv)

Stråleknivbehandling (gammakniv) er en type strålebehandling der mange stråler fokuseres på et begrenset område. Dette kan være et alternativ til strålefeltbehandling når svulsten har en umiddelbar nærhet til tidligere bestrålte og/eller strålefølsomme friske deler av hjernen. 

Gammaknivbehandling er i hovedsak en behandling som gis ved tilbakefall av hjernekreft etter et primært behandlingsforløp. Behandlingen gis ved Haukeland i Bergen.

Stråleknivbehandling (gammakniv) - ved tilbakefall av hjernekreft





Lindrende behandling

For noen pasienter vil det bli aktuelt med antiepileptisk behandling og lindrende behandling. Dette er behandling som ikke påvirker prognosen, men som har til formål å fjerne eller dempe symptomer fra sykdommen.  Lindrende behandling kan være medikamenter mot smerter, kvalme eller medikamenter for å kupere epileptiske anfall. I noen tilfeller vil også kirurgiske inngrep som ikke er rettet mot selve svulsten være aktuelle, som for eksempel innvendige slangesystemer for å hindre trykk i hjernen. 

Lindrende kreftbehandling | Kirkenes - der svulstrettet behandling ikke vil være til nytte for pasienten




Antiepileptisk behandling

Epilepsi er et vanlig og tidvis alvorlig symptom ved mange typer hjernekreft. Medikamenter for å forebygge slike anfall er ofte nødvendige, og må vanligvis brukes i lengre tid, også etter at øvrige deler av behandlingen er avsluttet.

For de aller fleste pasientene vil det bli aktuelt med operasjon, strålebehandling og cellegift. I noen tilfeller vil det ikke være mulig å operere bort hjernesvulsten.

Antiepileptisk behandling | Kirkenes - for pasienter som opplever epileptiske anfall

3. Oppfølging

For alle som har fått diagnosen hjernekreft, vil en livslang oppfølging være hovedregelen. Oppfølgingen vil bestå av polikliniske konsultasjoner og billeddiagnostiske kontroller ved en nevrokirurgisk, nevrologisk eller onkologisk enhet. 
 
Innen det første året etter diagnose vil det vanligvis gjøres kontroller tre og seks måneder etter den primære behandlingen er avsluttet.  Hyppigheten utover dette vil være svært avhengig av krefttype, og behandlingsrespons. Som hovedregel vil årlige kontroller med MR undersøkelse være et minimum.
 
MR-undersøkelser kan vanligvis utføres ved lokalsykehus, men vil granskes og vurderes ved den oppfølgende enhet.
 
Noen ganger kan vedvarende nevrologiske forstyrrelser, som motoriske og språklige problemer, oppstå som følge av hjernekreft eller som følge av behandlingen som gis. Avhengig av alvorlighetsgraden av disse forstyrrelsene kan opptrening av slike funksjoner være aktuelle, enten ved institusjon eller ved kommunale tilbud som fysioterapeut eller logoped. 

Les mer om hjernekreft: 

Hjernesvulster hos voksne (Kreftforeningen)

Behandling når kreftsykdommen ikke kan helbredes | Kirkenes -

Selv ved kreftsykdom som ikke kan helbredes kan behandling forsinke sykdomsutviklingen og lindre plager.

 

Faresignaler

Etter kirurgisk behandling kan noen komplikasjoner oppstå opptil flere uker etter behandlingen. Sårbetennelser er viktige å fange opp, da disse i seg selv krever behandling. Symptomer på sårbetennelse kan være:

 
  • Sårproblemer
  • Feber 
  • Frostanfall
  • Epilepsianfall

Det kan oppstå tilbakefall av sykdommen etter behandlingen. Dette vil vanligvis fanges opp gjennom kontrollprogrammet. Likevel kan det noen ganger være aktuelt å fremskynde kontroller hvis symptomer skulle oppstå. 

Ta kontakt med fastlegen dersom du opplever symptomer som:

  • Epilepsianfall
  • Nevrologiske forstyrrelser

 

Kontakt

Avdeling for kirurgi, ortopedi, føde og gynekologi, Kirkenes

Postadresse

Finnmarkssykehuset
Kirkenes sykehus
Avd Kir/Ort, Føde/Gyn
Dr. Palmstrøms vei 15
9900 Kirkenes

Kirkenes sykehus

Besøksadresse
Dr. Palmstrøms vei 15(Google maps)
9915 Kirkenes
Besøkstider
Akuttmottaket er døgnåpent
Telefon
78 97 30 00

Busstider Kirkenes sentrum

Busstider Kirkenes sykehus

Parkering

​Det er gratis parkering for pasienter og besøkende rett utenfor hovedinngangen til sykehuset.

Pasientreiser

​Hovedregelen er at du får dekket reise til og fra behandling med billigste rutegående transport.

Mer om pasientreiser i Finnmark

Reisemuligheter til og fra Kirkenes sykehus

Praktisk informasjon

Apotek

​Det finnes to apotek i Kirkenes sentrum, og ett i Kirkenes Handelspark.

Kiosk / kafé / venterom

Det er kiosk i hovedvestibylen på sykehuset. Her får du kjøpt lunsjmat og vanlige kioskvarer, og det finnes kafébord og stoler der du kan sitte og spise, drikke en kopp kaffe eller lese aviser.

Åpningstider

07:00 – 19:30   mandag – fredag

Oversiktskart

 

Pokémon Go ikke tillatt

 

Av hensyn til pasienter, ansatte og utrykningskjøretøyer er det ikke tillatt å spille Pokémon Go på sykehusområdet.

Resepsjon

​Det er resepsjon rett innenfor hovedinngangen.

Åpningstider i skranken

mandag, onsdag og fredag
08:15 – 15:15

tirsdag og torsdag
09:00 – 15:15 

Røyking forbudt

​Det finnes en røykebu til høyre ut fra hovedinngangen til sykehuset.

Elllers er det røyking forbudt på hele området, ute og inne.

Trådløst nettverk

Du kan koble deg på trådløst nettverk på alle Finnmarkssykehusets behandlingssteder.

Nettverksnavn: HN-GJEST

Du trenger ikke oppgi passord

Venterom

​Det er mange gode venterom på avdelingene. Spør personalet om det nærmeste