Kikkhullsoperasjon, menisk | Alta

Spesialistpoliklinikken i Alta

Meniskane er to små støytdemparar som finst i kvart kneledd. Desse to bruskane ligger på kvar sin side av kneet, i sjølve leddet.

Les meir om Meniskskade
Informasjon frå helsenorge.no

Meniskskade

Meniskene ligger som to små støtdempere inne i kneet. En meniskskade er en liten eller stor rift i en av meniskene.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​Skaden kommer som regel av at kneet blir belastet og vridd på samme tid. Du kan ha behov for operasjon dersom du får rift i en menisk. 

Symptomer på meniskskade

  • Kneet hovner kraftig opp.

  • Plutselig og sterke smerter i kneet. Smertene blir ofte mindre etter noen dager, men det fortsetter å gjøre vondt hver gang kneet vris og belastes.

  • Vanskelig å bevege kneet. Kneet kan låses slik at du ikke får beveget det.

  • Følelse av at kneet har «gått ut av ledd».

Les meir om Meniskskade i kneet (helsenorge.no)

Innleiing

 Dei viktigaste funksjonane er:

  • Danne ei "grop" som lårbeinet kan bevege seg i utan at beinet "går ut av ledd" i forhold til leggbeinet.
  • Fordele vektbelastninga på leddflata slik at slitasjen blir så liten som mulig.
  • Fordele leddvæske slik at leddet kan beveges med minst mulig motstand
  • Stabilisere kneet

Menisken kan bli skada av forskjellige årsaker. Dei vanlegaste årsakene er i forbindelse med idrett. Men det kan og førekome på grunn av slitasjeprega menisk som følgje av generell slitasje i kneleddet. Dei vanlige symptoma er smerter, stivhet og hevelse. Nokon kan og få låsningar i kneet, der dei ikkje klarar å strekke ut kneet.

Tilvising og vurdering

Etter å ha vurdert symptoma og sjukehistoria vil ei undersøking av lege kunne gje mistanke om meniskskade. Nokon gongar må ein også ha ei MR undersøking å støtte seg til. Behandlinga er avhengig av type meniskskade. Nokon gongar er ikkje operasjon aktuelt, men dersom plagene er vedvarande vil ein ofte velje operasjon. Dersom fastlegen din meiner dette er nødvendig, vil du bli tilvist til ortopedisk poliklinikk.

Fastlege eller anna helseteneste som tilviser til utgreiing

1. Før

Du vil bli vurdert av ein ortoped om skaden skal opererast eller ikkje. Kirurgen vil då foreslå artroskopi av kneet. Du vil få skriftleg informasjon om møtetider, medisinar og fasting.

2. Under

Operasjonen går som regel føre seg i narkose. På framsida av kneet vert det laga to snitt på ca 1 cm, der kikkert og instrument vert ført inn for å reparere eller fjerne deler av menisken. I dei aller fleste tilfelle vil den delen av menisken som er skada bli fjerna, medan resten av menisken blir igjen.

Operasjonen går som regel føre seg i narkose, og varar i omlag ein time.

3. Etter

Når operasjonen er ferdig blir såropninga lukka med sting eller strips og dekka med bandasje. Det er viktig å komme i gang med rørsletrening for å unngå tilstiving og forhindre blodpropp. Du vil ha på ein elastisk strømpe/bandasje som går frå lår til fot. Denne skal du behalde på i 4-5 dagar.

Du skal nytte krykker dei første dagane. Du vil ha fått på ei ortose med borrelås som du får låne med deg heim. Denne er låst i nesten full strekk og du skal som regel avlaste kneet dei første vekene, dette kan variere utifrå inngrepet. Skinna skal gradvis stillast inn i auka fleksjon frå veke til veke.

Du vil få med tilvisning til fysioterapeut for opptrening av muskulatur og rørsle.  I tillegg til fysioterapirekvisjon, vil du få med deg resept på smertestillande medisinar og blodfortynnade sprøyter. Vanlegvis treng du sjukemelding for 8-12 veker, avhengig av yrke. Bilkøyring bør du vente med til du ikkje lenger er avhengig av krykker og foten føles sterkt nok. Du skal ikkje køyre bil så lenge du brukar smertestillande med raud varseltrekant

Du vert kalla inn til kontroll etter 2 veker.

Kontakt

Spesialistpoliklinikken i Alta
Telefon
78483900
måndag - fredag 08:00 – 14:30
Telefaks 78 48 39 01 | Avdelingsleder 78 48 39 04
Postadresse
Finnmarkssykehuset
Spesialistpoliklinikken i Alta
Dr. Kvammes vei 21
9510 Alta
Alta helsesenter
Besøksadresse
Markveien 29 – 31(Google maps)
9510 Alta
Besøkstider
måndag - fredag 08:00 – 15:30

Busstider Alta helsesenter

Bussholdeplassen er 50 meter fra hovedinngangen.

Bybussen går hver halvtime fra kl. 06:00 – hvert kvarter mellom 07:00 og 09:00:
140 Bybuss Alta

Flybussen går fem ganger daglig:
261 Flybuss Alta

Busstider Alta sentrum

Parkering

​Det er parkeringsplass på begge sider av bygningen.

Parkering koster kr. 12 per time mellom 10:00 og 17:00, ellers gratis.

Pasientreiser

​Hovedregelen er at du får dekket reise til og fra behandling med billigste rutegående transport.

Mer om pasientreiser i Finnmark

Reisemuligheter til og fra Alta helsesenter

Praktisk informasjon

Apotek

​Nærmeste apotek er 100 meter unna – rett over veien fra hovedinngangen.

Kiosk / butikk / kafé

​Alta sentrum  ligger 100 meter unna, med kjøpesentre og kaféer.

Røyking forbudt

​​Det er et røykeområde i friluft utenfor hovedinngangen.

Ellers er det røyking forbudt på hele området, ute og inne.

Samisk tolk

Dersom du foretrekker å snakke nordsamisk under behandlingen eller undersøkelsen, vil vi gjerne benytte vår samiske tolk. For å sikre at tolken er tilgjengelig, bør vi forhåndsbestille tilgang til tolken, og det er derfor fint om du gir oss beskjed. Forhåndsavtale om tolking kan gjøres direkte med vår tolk på tlf. 915 98 117 (ukedager 07.30-15.00), eller ved å ringe dit du har timeavtale.

Dette gjelder også pasienter som har timeavtale på dagtid ved Spesialistpoliklinikken i Alta eller Spesialistlegekontoret i Karasjok. Tolking vil der foregå på videkonferanse (Skype).

Tolken ved Hammerfest sykehus er også tilgjengelig for tilstedetolking for pasienter som er innlagt på sykehuset.

Trådløst nettverk

​Vi har trådløst nettverk tilgjengelig for pasienter og besøkende på alle våre behandlingssteder. Ta kontakt med din avdeling for å få oppgitt påkoblingsinformasjon.

Venterom

​Spesialistpoliklinikken har flere gode venterom. Spør personalet om det nærmeste.

Fann du det du leita etter?
Tilbakemeldinga vil ikkje bli svart på. Ikkje send personleg informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.