Kols | Kirkenes

Behandlingsprogram, Medisinsk avdeling, Kirkenes

Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) er en samlebetegnelse for kronisk bronkitt og emfysem. Sykdommen fører til hindret luftstrøm gjennom luftveiene og nedsatt elastisitet i lungevevet. Sykdommen kan forebygges og tidlig igangsatt behandling kan bremse utvikling. Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden.

 

Les mer om Kols
Informasjon fra helsenorge.no

Kols

Mellom 250 000 og 300 000 personer anslås å ha kols i Norge, men omkring halvparten er ikke klar over det selv.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​I løpet av det siste tiåret har kolssykdommen blitt kjent i allmennheten og fått et mye større fokus. Sykdommen kols har tre elementer:

  • Innsnevring av luftveiene​
  • Færre luftblærer (emfysem)
  • Økt mengde slim (bronkitt)

​Ved emfysem er lungeblærene skadet og redusert i antall. Dette reduserer evnen til å ta opp oksygen.

Røyking er den vanligste årsaken til kols

Røyking er den vanligste årsaken til kols, og forklarer to av tre tilfeller. Personer som har røykt 20 sigaretter daglig i 20 år har seks ganger høyere risiko for kols enn personer som ikke har røykt. Luftforurensing (eksponering for skadelige partikler/støv eller gasser) i arbeidsmiljøet eller generelt utendørs kan også føre til kols. Sykdommen kan ikke kureres, men røykavvenning, trening og medikamentell behandling kan lindre symptomene og bremse sykdomsutviklingen.

Vi antar at kols vil fortsette å øke i befolkningen, særlig blant kvinner. Dette fordi de først begynte på røyke på 60-tallet og at man først nå ser konsekvensen i form av økende forekomst av kols og lungekreft.

Kols øker raskest i ver​​den

Kols er den sykdommen som øker raskest i verden, og WHO rangerer tilstanden som verdens fjerde ledende dødsårsak. Beregninger viser at innen 2020 vil kols være den tredje viktigste dødsårsaken internasjonalt.​

Les mer om Kols (helsenorge.no)

Innledning

Behandlingsforløpet skal sikre god kvalitet og lik praksis på utredning, diagnostisering, behandling og oppfølging hos deg med kols.

Henvisning og vurdering

Det er fastlegen som henviser til utredning. Henvisningen vurderes av overlege ved medisinsk avdeling. Når henvisningen er vurdert, får du innkalling til utredning.  Alvorlighetsgrad  av dine plager er avgjørende for når du får legetime.

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Utredning

 

Diagnosen kols stilles ut i fra sykehistorie, symptomer og resultater av legeundersøkelser.

Diagnose kan bekreftes med følgende undersøkelser:

Les mer om  Spirometri | Kirkenes

Spirometri | Kirkenes

Spirometri er en undersøkelse som måler lungefunksjonen din. Den gir primært informasjon om luftveienes tilstand. Lungefunksjonsprøven måler hvor mye luft du maksimalt får til å puste ut (FEV1), og hvor raskt du får til å puste ut luften (PEF).

1. Før

For at testen skal gi riktigst mulig resultat er det viktig at du:

  • unngår å spise et større måltid 1 time før undersøkelse

  • unngår bruk av tobakk undersøkelsesdagen

  • ikke anstrenger deg like før undersøkelse (1 time)

  • blir målt og veid før undersøkelsen

Hvis mulig - unngår å ta luftveisåpnende inhalsjonsmedisin:

  •  6 - 48 timer timer før undersøkelsen, avhengig av inhalasjonsmedisin.

Eventuelle inhalasjonssteroider kan brukes som vanlig. Alle andre faste medisiner tas som vanlig.

Dersom du føler deg dårlig, kan du ta dine luftveisåpnende inhalasjonsmedisiner. Viktig at du da noterer ned tidspunktet du tok medisinen. Noen medisiner kan påvirke resultatet av pusteprøven, derfor bør du alltid på forhånd opplyse hvilke medisiner du bruker.

Alt dette vil du få informasjon om fra helsepersonell før undersøkelsen.

2. Under

Under undersøkelsen skal du sitte på en stol. Du får på en neseklemme og skal deretter puste gjennom et rør, så mye og så fort du kan. Dette gjentas flere ganger. Sykepleier vil hele tiden forklare hva du skal gjøre. Riktig utført spirometri kan være en kraftanstrengelse. Undersøkelsen er smertefri.

Hvis du er tungpust kan vi forta en ny test etter at du har pustet inn en medisin. Dette gjøres for å teste medisinens virkning på den enkelte og kalles "Spirometri med reversibilitetstest". Da ser vi om pusten forbedres etter at du har fått luftveisutvidende medisiner. 

 

3. Etter

Når testen er gjennomført flere ganger, er det registrert informasjon om lungefunksjonen din. Lege vil se over og kommenterer undersøkelsen.

Vær oppmerksom

Noen kan bli svimmel og synes det er ubehagelig og noen kan få litt hoste av undersøkelsen.

Oppmøte

Medisinsk poliklinikk ligger i 2. etasje i fløy Ø.
Spirometri utføres på lungelabben.

Kirkenes sykehus
Besøksadresse
Dr. Palmstrøms vei 15 (Google maps)
9915 Kirkenes
Telefon
78 97 30 00
Akuttmottaket er døgnåpent
Medisinsk poliklinikk, Kirkenes
Telefon
78 97 33 19
mandag - fredag 9 – 11 og 13 – 14
Postadresse
Finnmarkssykehuset
Kirkenes sykehus
Medisinsk poliklinikk
Dr. Palmstrøms vei 15
9900 Kirkenes


 

Les mer om  Blodprøve | Kirkenes

Blodprøve | Kirkenes

En blodprøve er en undersøkelse av blodet for å kartlegge normale og sykelige forhold i kroppen. Blodprøven kan også brukes til å påvise legemidler eller giftstoffer.

Å ta blodprøve, er å tappe en liten mengde blod for å undersøke om det er forandringer i blodets innhold. Ved enkelte sykdommer kan blodet vise forandringer. Dette gjelder antall blodceller, utseende og konsentrasjonen av ulike biokjemiske stoffer. Ved å analysere blodet kan vi få et godt bilde av hva som skjer i kroppen.

1. Før

 

Forberedelser hjemme

Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger retningslinjer fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett rettes til henvisende lege.

Barn kan gjerne synes at det å ta blodprøve er vondt og skummelt. For at det ikke skal gjøre vondt, kan dere legge på et lokalbedøvende plaster eller krem. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret ble påført. Bedøvelsesplasteret eller kremen kjøpes på apotek. Den trenger ca. 1 time for å virke godt. Derfor må den legges på i god tid før blodprøven tas.

Forberedelse på sykehuset

Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene.  Prøvetaking av pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, men tas imot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.
Du må medbringe legitimasjon og rekvisisjon fra lege hvis denne ikke er sendt laboratoriet tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking ved våre prøvetakingspoliklinikker, og det kreves heller ingen egenandel.
Laboratoriets ansatte kan ikke ta flere prøver enn det legen din har bestilt.

2. Under

Gjennomføring

Den som skal ta prøven, spør om navn og 11-sifret fødselsnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetaker har god trening i å ta blodprøver og skal sørge for at prøvene tas på en skånsom, effektiv og korrekt måte.

Når en blodprøve tas fra en vene, stikkes en venekanyle, en tynn silikonbelagt nål, inn i en blodåre som ligger rett under huden; ofte på innsiden av albuen. For at blodåren skal være lett å treffe, strammes et bånd rundt overarmen. Blodåren blir da stående litt utspent og er lettere å se. Venene på forsiden av albuen egner seg godt til blodprøve; de er passe store og ligger nær hudoverflaten. Vener på håndryggen og ved anklene kan også benyttes. Men hos pasienter med dårlig sirkulasjon og hos diabetspasienter bør man unngå å ta blodprøve på disse stedene.

Blod tappes i vakuumrør som fyller seg med den mengden blod som er nødvendig. Korkene på rørene har forskjellige farger. Hver farge viser hvilket stoff røret er tilsatt for å forhindre at blodet størkner. Vanligvis tapper vi 1 - 5 rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

Vanligvis er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når venekaylen sklir gjennom huden, men ubehaget går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

Lokalbedøvende krem kan brukes til barn eller andre som er svært engstelige. Denne bør i så fall legges på huden minst 1 time før prøvetakingen. (Fungerer ikke ved finger- eller hæl-stikk).

Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Den utføres som regel med personen i sittende stilling. Hvis det er mulig, bør du ha sittet i ro minst 15 minutter på forhånd.

Etter at blodprøven er tatt, må man trykke litt på stikkstedet med en bomullsdott slik at det ikke blir blødninger. 
Når blodprøven tas fra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.
Hvis du bruker blodtynnende legemidler bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

 

3. Etter

Resultat av undersøkelsen 

Svar på blodprøvene blir rapportert til rekvirerende lege eller avdeling.
Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene.  Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre besvares etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger.  For prøver som sendes til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

Dersom du er innlagt på sykehuset eller går poliklinisk til lege på sykehuset, vil mange prøvesvar være tilgjengelig elektronisk like etter analyseringen.

Dersom prøvesvaret sendes i post til lege, kan det ta noen dager før du får svar. 

Det er legen som informerer om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

Oppmøte
Laboratoriet ligger i 2. etasje i fløy N
Kirkenes sykehus
Besøksadresse
Dr. Palmstrøms vei 15 (Google maps)
9915 Kirkenes
Telefon
78 97 30 00
Akuttmottaket er døgnåpent
Laboratoriet, Kirkenes
Telefon
78 97 33 90
Postadresse
Finnmarkssykehuset
Kirkenes sykehus
Laboratoriet
Dr. Palmstrømsvei 15
9900 Kirkenes


 

Les mer om  EKG – Elektrokardiografi | Kirkenes

EKG – Elektrokardiografi | Kirkenes

EKG er en metode som brukes for å registrere den elektriske aktiviteten i hjertet. Det er særlig de elektriske impulsene som utvikles når hjertemuskelen trekker seg sammen som fanges opp.

Ved hjelp av EKG kan vi bedømme om hjertet slår regelmessig, om det er en rytmeforstyrrelse eller om det er ekstraslag.

Hastigheten og utbredelse av de elektriske impulsene sier også noe om skade av hjertemuskelen og tykkelse eller størrelse av hjertet.

EKG er en viktig del i forbindelse med utredning og kontroller av alle slags hjertelidelser.

1. Før

Det kreves ingen spesielle forberedelser før EKG.

 

2. Under

Under EKG-takingen ligger du på en undersøkelsesbenk / i seng, og du må ta av deg klærne på overkroppen.

Klistrelapper med ledninger festes på huden, en på hver arm og hver fot, samt 6 ledninger på brystet. Ledningene kobles til EKG-apparatet som registrerer de elektriske impulsene i hjertet.

Selve undersøkelsen er helt smertefri, man merker ikke at registreringen utføres og resultatet blir best om man ligger stille.

3. Etter

Vær oppmerksom

Det er ingen risiko forbundet med EKG.

Oppmøte
Medisinsk poliklinikk ligger i 2. etasje i fløy Ø
Kirkenes sykehus
Besøksadresse
Dr. Palmstrøms vei 15 (Google maps)
9915 Kirkenes
Telefon
78 97 30 00
Akuttmottaket er døgnåpent
Medisinsk poliklinikk, Kirkenes
Telefon
78 97 33 19
mandag - fredag 9 – 11 og 13 – 14
Postadresse
Finnmarkssykehuset
Kirkenes sykehus
Medisinsk poliklinikk
Dr. Palmstrøms vei 15
9900 Kirkenes


 

Les mer om  Røntgen av lungene | Kirkenes

Røntgen av lungene | Kirkenes

Røntgen thorax tas for å vurdere lungene, brysthinnen og brystskilleveggen med hjertet.

Røntgen thorax er den hyppigst utførte røntgenundersøkelsen.

1. Før

Undersøkelsen krever ingen forberedelser.

2. Under

Før undersøkelsen blir du bedt om å kle av deg på overkroppen og fjerne smykker. Brystholder må tas av, men du kan eventuelt ha på en ettersittende trøye. Langt hår må settes opp/samles på hodet. Som regel blir det tatt to bilder, fortrinnsvis stående. Du blir bedt om å trekke pusten dypt inn og holde pusten mens bildet blir tatt. Man må stå helt stille. Ved enkelte problemstillinger kan det være aktuelt å ta tilleggsbilder.

Undersøkelsen tar ett par minutter og er helt smertefri.

3. Etter

Undersøkelsen krever ingen spesiell oppfølging. Bildene blir beskrevet av en radiolog (røntgenlege) og svaret sendes henvisende lege.

Oppmøte
Røntgen - radiologi holder til i 2. etasje i fløy NV
Kirkenes sykehus
Besøksadresse
Dr. Palmstrøms vei 15 (Google maps)
9915 Kirkenes
Telefon
78 97 30 00
Akuttmottaket er døgnåpent
Røntgen – radiologi, Kirkenes
Telefon
78 97 33 60
mandag - torsdag 9 – 11 og 12 – 13
fredag 9 – 11
Postadresse

Finnmarkssykehuset
Kirkenes sykehus
Radiologi
Dr. Palmstrøms vei 15
9900 Kirkenes


 

Les mer om  Arteriell blodgass | Kirkenes

Arteriell blodgass | Kirkenes

Arteriell blodgass er en blodprøve som forteller mye om dine lungers funksjon og som viser balansen mellom oksygen og kulldioksyd i blodet ditt.

Vanligvis tas det blodprøver fra en vene, men denne blodprøven er litt spesiell i og med at vi må ta blod fra en arterie (pulsåre). Oftest tar vi blodprøven fra pulsåren som ligger i håndleddet.

1. Før

Arteriell blodgass krever ingen forberedelser.

2. Under

For at legen skal treffe pulsåren din med nålen, kjenner han med to fingre på undersiden av håndleddet ditt for å finne pulsslagene. Nålen stikkes inn i pulsåren og sprøyten fylles med blod.

Når ønsket mengde blod er fylt opp, fjernes nålen og du vil få en kompresjonstape på stikkstedet.

3. Etter

For å stoppe blødningen blir det satt på en kompresjonstape over stikkstedet etter behandlingen.

I enkelte tilfeller er det behov for at lege / sykepleier holder kompresjon over stikkstedet en stund hvis det ikke slutter å blø. Dette gjelder spesielt personer som går på blodfortynnende medisiner.

Vær oppmerksom

Det er sjelden risikoforhold og komplikasjoner ved denne undersøkelsen, men blødninger kan forekomme. Dette gjelder spesielt personer som går på blodfortynnende medisiner.

Oppmøte
Medisinsk poliklinikk ligger i 2. etasje i fløy Ø.
Arteriell blodgass måles på lungelabben.
Kirkenes sykehus
Besøksadresse
Dr. Palmstrøms vei 15 (Google maps)
9915 Kirkenes
Telefon
78 97 30 00
Akuttmottaket er døgnåpent
Medisinsk poliklinikk, Kirkenes
Telefon
78 97 33 19
mandag - fredag 9 – 11 og 13 – 14
Postadresse
Finnmarkssykehuset
Kirkenes sykehus
Medisinsk poliklinikk
Dr. Palmstrøms vei 15
9900 Kirkenes


 

Les mer om  Gangtest


 

2. Behandling

Kols trenger livslang oppfølging og behandling. Målene med behandling er å lindre plager (symptomer), bremse utviklingen av sykdommen og forebygge akutte forverringer. 

Ved stabil kols følges du opp av fastlegen din 1 - 2 ganger pr. år, avhengig av alvorlighetsgrad. Du vil få medikamentell behandling bestående av luftveisutvidende- og betennelsesdempende medisiner.

Pasienter med kols opplever av og til forbigående forverring (exacerbasjon). En forverring er en økning av tungpusthet, hoste og oppspytt, med eller uten farge, og/eller andre øvre og nedre luftveissymptomer. Behandling må da startes straks. De fleste pasienter kan få behandling under oppfølgelse av sin fastlege.  Ved alvorlig akutt kolsforverrelse kan sykehusinnleggelse være nødvendig.

  • Medikamentell behandling består som regel av medisiner som virker avslappende på musklene i luftveiene, betennelsesdempende medisiner (steroider) og antibiotika ved infeksjon.
  • Surstoff/oksygen behandling og/eller pustestøtte kan gis ved tegn på lungesvikt.

3. Oppfølging

Pasienter som har vært innlagt på sykehuset på grunn av kolsforverring, bør få kontroll hos fastlege innen 2 - 4 uker etter utskrivelse. Ved stabil kols følges pasienten opp av sin fastlege en til to ganger pr. år, avhengig av alvorlighetsgrad. Noen av pasientene følges opp av lege ved poliklinikk eller privat spesialist.

Lungerehabilitering kan også være aktuellt for enkelte. Lungerehabilitering omfatter trening, opplæring til egenmestring av sykdom og rådgivning. Flere yrkesgrupper er involvert, som feks. lege, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut mm. Det blir laget et program tilpasset hver enkelt deltaker/pasient. Både fastlege og lungespesialist kan henvise til lungerehabilitering, forutsatt at pasienten er utredet og optimalt behandlet med medisiner.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Arrangementer

Kontakt

Medisinsk avdeling, Kirkenes
Postadresse

Finnmarkssykehuset
Kirkenes sykehus
Medisinsk avdeling
Dr. Palmstrøms vei 15
9900 Kirkenes

Programansvarlig
Lungesykepleier Berit Wøhni Henriksen, Medisinsk poliklinikk Kirkenes
Kirkenes sykehus
Besøksadresse
Dr. Palmstrøms vei 15(Google maps)
9915 Kirkenes
Besøkstider
Akuttmottaket er døgnåpent
Telefon
78 97 30 00

Busstider Kirkenes sentrum

Busstider Kirkenes sykehus

Parkering

​Det er gratis parkering for pasienter og besøkende rett utenfor hovedinngangen til sykehuset.

Pasientreiser

​Hovedregelen er at du får dekket reise til og fra behandling med billigste rutegående transport.

Mer om pasientreiser i Finnmark

Reisemuligheter til og fra Kirkenes sykehus

Praktisk informasjon

Apotek

​Det finnes to apotek i Kirkenes sentrum, og ett i Kirkenes Handelspark.

Kiosk / kafé / venterom

Det er kiosk i hovedvestibylen på sykehuset. Her får du kjøpt lunsjmat og vanlige kioskvarer, og det finnes kafébord og stoler der du kan sitte og spise, drikke en kopp kaffe eller lese aviser.

Åpningstider

07:00 – 19:30   mandag – fredag

Oversiktskart

 

Pokémon Go ikke tillatt

 

Av hensyn til pasienter, ansatte og utrykningskjøretøyer er det ikke tillatt å spille Pokémon Go på sykehusområdet.

Resepsjon

​Det er resepsjon rett innenfor hovedinngangen.

Åpningstider i skranken

mandag, onsdag og fredag
08:15 – 15:15

tirsdag og torsdag
09:00 – 15:15 

Røyking forbudt

​Det finnes en røykebu til høyre ut fra hovedinngangen til sykehuset.

Elllers er det røyking forbudt på hele området, ute og inne.

Trådløst nettverk

Du kan koble deg på trådløst nettverk på alle Finnmarkssykehusets behandlingssteder.

Nettverksnavn: HN-GJEST

Du trenger ikke oppgi passord

Venterom

​Det er mange gode venterom på avdelingene. Spør personalet om det nærmeste