Nevroendokrine svulster | Hammerfest

Behandlingsprogram, Medisinsk avdeling, Hammerfest

Nevroendokrine svulster er en samlebetegnelse på kreft som utgår fra hormonproduserende celler eller forstadier til disse. Slike celler er lokalisert i de fleste av kroppens organer.

 

Les mer om Nevroendokrine svulster
Informasjon fra helsenorge.no

Nevroendokrine svulster

Symptomene ved nevroendokrin kreft kan være vage og varierer mye fra person til person. Det vanligste symptomet er smerte. Hvor smerten kommer avhenger av hvor svulsten eller svulstene er.

Symptomer

Symptomene kan være vage og varierer mye fra person til person. Det vanligste symptomet er smerte. Hvor smerten kommer avhenger av hvor svulsten eller svulstene er. Sitter svulsten i lungene kan de gi hoste, lungebetennelser og blodig oppspytt, sitter svulsten i bukspyttkjertelen eller i tarmen oppstår magesmerter.

Av og til er de eneste symptomene slapphet, vekttap og generell sykdomsfølelse. Noen har ingen symptomer. 

Symptomene ved de langsomtvoksende formene kan utvikle seg over år. Denne typen kan i tillegg produsere hormoner, som kan gi egne symptomer som
  • diaré
  • periodevis ”rødme” (vanligst i ansikt/overkropp, normalt ikke fulgt av varmefølelse)
  • astmalignende plager
  • lavt blodsukker
  • magesår

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Vårt råd er at dersom symptomene varer over tre uker, bør du ta kontakt med lege.

De nevroendokrine cellene finnes overalt i kroppen og har som oppgave å produsere stoffer (hormoner) som er med på å styre mange av kroppens funksjoner.

Nevroendokrin kreft kan oppstå i alle organer, men starter oftest i lunger, tarm eller bukspyttkjertel. De hurtigvoksende formene utvikler seg raskt og regnes blant de mest aggressive kreftformene. De langsomtvoksende formene, som før ble kalt carcinoider, kan vokse i flere år før de gir symptomer, og leveutsiktene er gode.

Les mer om Nevroendokrin kreft (helsenorge.no)

Innledning

Det oppdages ca. 840 nye tilfeller per år i Norge. De aller fleste av disse starter i mage-tarmsystemet eller i lungene.
Symptomene er avhengige av utgangspunkt for svulsten.  Av og til kan svulstene produsere hormoner som kan gi symptomer som blant annet diaré, ansiktsrødme, magesår og lavt blodsukker.

Det finnes grovt sett to hovedtyper nevroendokrine svulster, de hurtigvoksende; nevroendokrine carcinomer, og de mer langsomt voksende; nevroendokrine svulster. Den første typen kan vokse svært raskt og det er meget viktig for pasienten at diagnosen stilles raskt. Behandlingen startes ofte i løpet av dager etter diagnosen. For de langsomt voksende svulstene er det ofte ingen hast med å starte behandling. Ofte vet man i utgangspunktet ikke hvilken av typene pasienten har slik at utredningen uansett bør gjøres i løpet av få uker.

For begge typer er det kun operasjon med fjerning av alt kreftvev som kan kurere pasienten. Ofte har imidlertid den nevroendokrine kreft spredt seg på diagnosetidspunktet slik at det er ikke er mulig å fjerne alt kreftvev ved operasjon. For de hurtigvoksende typene er det da vanligvis cellegift som er behandlingen. For de langsomt voksende svulstene skiller behandlingen seg noe fra behandlingen av de fleste andre krefttyper ved at man ofte benytter molekylært rettede medikamenter samt nukleærmedisinske behandlinger i tillegg til kirurgi, cellegift og stråling.


Henvisning og vurdering

Du vil vanligvis bli henvist fra din fastlege til spesialisthelsetjenesten for nærmere utredning på bakgrunn symptomer og/eller funn som er gjort. 

 

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Symptombilde og funn bør beskrives nøye. Spesielt er det viktig å få fram om pasienten har smerter, uønsket vekttap, diaré, hjertebank eller flushing episoder.

 

1. Utredning

Utredning er i utgangspunktet aktuelt i to situasjoner:

  • Pasienten har helseplager som medfører utredning. Man får under denne utredningen funn som gir mistanke om kreft. Ofte er det når man til slutt får en vevsprøve av en oppdaget svulst at diagnosen nevroendokrin kreft stilles. Det er sjelden man utfra pasientens helseplager har mistanke om nevroendokrin kreft før utredningen startes.  Denne mistanken kan man ha dersom pasienten har spesifikke hormonsymptomer som passer med nevroendokrin kreft.
  • Pasienten har fått påvist tilfeldig en svulst under utredning eller kontroll av en annen helseplage.
    I begge tilfeller er utredningen viktig for å kartlegge utbredelsen av sykdommen med tanke på valg av behandling.

Prinsipielt er utredning av nevroendokrin svulst i utgangspunktet som for utredningen andre krefttilstander, men enkelte undersøkelsemetoder som oktreotidscintigrafi og enkete typer PET er spesielle for nevroendokrin kreft.

Aktuelle undersøkelser

 

Disse undersøkelsene kan være aktuelle ved mistanke om nevroendokrin kreft:

Les mer om  Blodprøve | Hammerfest

Blodprøve | Hammerfest

En blodprøve er en undersøkelse av blodet for å kartlegge normale og sykelige forhold i kroppen. Blodprøven kan også brukes til å påvise legemidler eller giftstoffer.

Å ta blodprøve, er å tappe en liten mengde blod for å undersøke om det er forandringer i blodets innhold. Ved enkelte sykdommer kan blodet vise forandringer. Dette gjelder antall blodceller, utseende og konsentrasjonen av ulike biokjemiske stoffer. Ved å analysere blodet kan vi få et godt bilde av hva som skjer i kroppen.

1. Før

 

Forberedelser hjemme

Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger retningslinjer fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett rettes til henvisende lege.

Barn kan gjerne synes at det å ta blodprøve er vondt og skummelt. For at det ikke skal gjøre vondt, kan dere legge på et lokalbedøvende plaster eller krem. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret ble påført. Bedøvelsesplasteret eller kremen kjøpes på apotek. Den trenger ca. 1 time for å virke godt. Derfor må den legges på i god tid før blodprøven tas.

Forberedelse på sykehuset

Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene.  Prøvetaking av pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, men tas imot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.
Du må medbringe legitimasjon og rekvisisjon fra lege hvis denne ikke er sendt laboratoriet tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking ved våre prøvetakingspoliklinikker, og det kreves heller ingen egenandel.
Laboratoriets ansatte kan ikke ta flere prøver enn det legen din har bestilt.

2. Under

Gjennomføring

Den som skal ta prøven, spør om navn og 11-sifret fødselsnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetaker har god trening i å ta blodprøver og skal sørge for at prøvene tas på en skånsom, effektiv og korrekt måte.

Når en blodprøve tas fra en vene, stikkes en venekanyle, en tynn silikonbelagt nål, inn i en blodåre som ligger rett under huden; ofte på innsiden av albuen. For at blodåren skal være lett å treffe, strammes et bånd rundt overarmen. Blodåren blir da stående litt utspent og er lettere å se. Venene på forsiden av albuen egner seg godt til blodprøve; de er passe store og ligger nær hudoverflaten. Vener på håndryggen og ved anklene kan også benyttes. Men hos pasienter med dårlig sirkulasjon og hos diabetspasienter bør man unngå å ta blodprøve på disse stedene.

Blod tappes i vakuumrør som fyller seg med den mengden blod som er nødvendig. Korkene på rørene har forskjellige farger. Hver farge viser hvilket stoff røret er tilsatt for å forhindre at blodet størkner. Vanligvis tapper vi 1 - 5 rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

Vanligvis er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når venekaylen sklir gjennom huden, men ubehaget går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

Lokalbedøvende krem kan brukes til barn eller andre som er svært engstelige. Denne bør i så fall legges på huden minst 1 time før prøvetakingen. (Fungerer ikke ved finger- eller hæl-stikk).

Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Den utføres som regel med personen i sittende stilling. Hvis det er mulig, bør du ha sittet i ro minst 15 minutter på forhånd.

Etter at blodprøven er tatt, må man trykke litt på stikkstedet med en bomullsdott slik at det ikke blir blødninger. 
Når blodprøven tas fra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.
Hvis du bruker blodtynnende legemidler bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

 

3. Etter

Resultat av undersøkelsen 

Svar på blodprøvene blir rapportert til rekvirerende lege eller avdeling.
Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene.  Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre besvares etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger.  For prøver som sendes til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

Dersom du er innlagt på sykehuset eller går poliklinisk til lege på sykehuset, vil mange prøvesvar være tilgjengelig elektronisk like etter analyseringen.

Dersom prøvesvaret sendes i post til lege, kan det ta noen dager før du får svar. 

Det er legen som informerer om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

Oppmøte
Laboratoriet ligger i 2. etasje i fløy Ø
Hammerfest sykehus
Besøksadresse
Sykehusveien 35 (Google maps)
9601 Hammerfest
Telefon
78 42 10 00
Besøkstider
mandag - fredag 06 – 22
lørdag - søndag 07:30 – 22
Akuttmottaket er døgnåpent
Laboratoriet, Hammerfest
Telefon
78 42 15 52
Postadresse
Finnmarkssykehuset
Laboratoriet
Sykehusveien 35
9601 Hammerfest

 

Vanlige blodprøver er oftest normale. De fleste nevroendokrine svulster skiller ut chromogranin A. Nivået av dette proteinet, som kan måles i blodet, stiger nesten alltid utover normalt nivå når det er nevroendokrine svulster til stede. Når svulstene er små kan allikevel nivået av chromogranin A i blodet være normalt. Nivået øker ved økende svulstmengde. Chromogranin A kan imidlertid også være forhøyet ved en rekke andre tilstander og tolkning av forhøyede prøveverdier kan være svært vanskelig.

Les mer om  Røntgenundersøkelse | Hammerfest

Røntgenundersøkelse | Hammerfest

Ved en røntgenundersøkelse bruker vi elektromagnetiske stråler til å lage bilder som er avgjørende for diagnose og behandling.

Det brukes både ioniserende og ikke-ioniserende stråling til å fremstille bilder. Ioniserende stråling brukes innen vanlig røntgen, angiografi og intervensjon, mammografi og CT.

Røntgenstråler har en viss evne til å trenge igjennom menneskelig vev. Hvor mye av strålingen som trenger gjennom avhenger av vevets sammensetning (muskel, bein, fett) og tykkelse.

Når vi tar et røntgenbilde, lar vi strålingen passere gjennom den kroppsdelen vi vil studere. Kroppsdelene har ulik evne til å stoppe strålingen. Strålingen som kommer gjennom kroppen, treffer en digital opptaksplate. Det oppstår svertning, og det blir mørkest der det er mest stråling. På denne måten får vi et skyggebilde på skjermen: Det blir lysest bak organer som absorberer mye stråling, og mørkest bak organer som absorberer lite.

1. Før

Undersøkelsen krever ingen spesiell forberedelse. Unntak kan være undersøkelser av korsrygg og bekken som kan kreve tømming av tarmen. Dette vil variere fra hvor du blir undersøkt. Du vil få beskjed om eventuelle forberedelser i innkallingsbrevet, eller på avdelingen dersom du er inneliggende.

Er du gravid må du kontakte oss i god tid før undersøkelsen.

2. Under

Som hovedregel tar vi to bilder vinkelrett på hverandre av aktuelt sted. I enkelte tilfeller kan det bli flere bilder, avhengig av lokalisasjon og problemstilling.

Metallgjenstander må fjernes for å unngå forstyrrelser på bildet. Når bildet tas er det viktig å holde det aktuelle stedet i ro. Enkelte ganger vil du bli bedt om å holde pusten. Hvor lang tid undersøkelsen tar er avhengig av hvor mange bilder man skal ta. Enkelte undersøkelser kan ta opp til 60 minutter.

3. Etter

Undersøkelsen krever ingen spesiell oppfølging. Bildene blir beskrevet av en radiolog (røntgenlege) og svaret sendes henvisende lege.

Hammerfest sykehus
Besøksadresse
Sykehusveien 35 (Google maps)
9601 Hammerfest
Telefon
78 42 10 00
Besøkstider
mandag - fredag 06 – 22
lørdag - søndag 07:30 – 22
Akuttmottaket er døgnåpent
Røntgen – radiologi, Hammerfest
Telefon
Røntgen: 78 42 11 52 | MR-undersøkelse 78 42 11 59
mandag - fredag 08 – 10 og 12 – 13
Postadresse

Finnmarkssykehuset
Radiologi
Sykehusveien 35
9601 Hammerfest


Ved hjelp av røntgenundersøkelse kan en svulst påvises. Noen ganger kan imidlertid svulstene være såpass små, eller ligge slik til, at de ikke identifiseres på røntgenundersøkelsene. Ofte må det brukes kontrast på CT undersøkelsene for at svulsten skal oppdages (intravenøs kontrast i arteriell og portovenøs fase). Likeledes vil MR-oppdage flere svulster og gi bedre tolkningsmuligheter av sykelige forandringer ved bruk av kontrast. MR er bedre til å påvise svulster i skjelettet enn CT. 

Les mer om  MR-undersøkelse | Hammerfest

MR-undersøkelse | Hammerfest

Under en MR-undersøkelse ligger den som undersøkes i et meget sterkt magnetfelt samtidig som det sendes radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen. Informasjonen av disse signalene brukes til å fremstille digitale bilder.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inklusive tarmsystemet.

1. Før

På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du har:

  • Pacemaker
  • Innoperert høreapparat
  • Klips på blodkar i hodet
  • Metallsplint i øyet
  • Er gravid
  • Annet innoperert metall og elektronikk

Klokker, bank- og kredittkort kan ødelegges av magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker kan trekkes inn mot apparatet i stor fart, og må fjernes før undersøkelsen starter. Høreapparat kan påvirkes av magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut ved undersøkelse av hode/halsområdet.

Ved hodeundersøkelse må øyenskygge unngås, da denne kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

Skal du undersøke magen må du vanligvis faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Ellers kan du spise og drikke som du pleier. Dersom du bruker medisiner skal du ta dem på vanlig måte.

Om du ammer bes du ta kontakt med MR-seksjonen.

2. Under

 Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Avhengig av hvilket område på kroppen som skal undersøkes ligger du med hodet eller bena først.

Mens fotograferingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du vil få utdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

Undersøkelsestiden varierer fra 20 minutter til 1 time, avhengig av hvilket område som skal undersøkes og hvor mange bilder som skal tas.

Gjør det vondt?

Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

 

3. Etter

Pasienter som er innlagt på sykehuset kommer tilbake til avdelingen, mens øvrige kan reise hjem. Pasienter som har fått beroligende medikamenter bør ikke kjøre bil selv.

MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

For pasienter med sterkt redusert nyrefunksjon kan det forekomme alvorlige bivirkninger etter bruk av MR kontrastmidler. Det tas særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. Det kan gis MR kontrastmidler der det er nødvendig å påvise sykdomstilstander, etter nøye medisinsk vurdering.

For alle pasienter som har kjent nedsatt nyrefunksjon skal det gjennomføres nyrefunksjonsprøver før de henvises til MR-undersøkelse.


 

Hammerfest sykehus
Besøksadresse
Sykehusveien 35 (Google maps)
9601 Hammerfest
Telefon
78 42 10 00
Besøkstider
mandag - fredag 06 – 22
lørdag - søndag 07:30 – 22
Akuttmottaket er døgnåpent
Røntgen – radiologi, Hammerfest
Telefon
Røntgen: 78 42 11 52 | MR-undersøkelse 78 42 11 59
mandag - fredag 08 – 10 og 12 – 13
Postadresse

Finnmarkssykehuset
Radiologi
Sykehusveien 35
9601 Hammerfest

Les mer om  CT-undersøkelse | Hammerfest

CT-undersøkelse | Hammerfest

CT er tverrsnittfotografering av aktuelle områder i kroppen med bruk av røntgenstråler. Bildene lages ved hjelp av et dataprogram. CT-undersøkelser har ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal  undersøkes.

CT-undersøkelsen er særlig nyttig for å:

  • undersøke blødninger, aneurismer (utposninger på blodkar), hjernesvulster og hjerneskader.
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen.
  • kontroll under og etter kreftbehandling, for å vurdere om behandlingen virker.
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander, samt vurdering av lungevev.
  • vurdere organskader ved traumer.

1. Før

Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Eksakt informasjon om forberedelser til undersøkelsen sendes deg ved innkalling eller gis ved avdeling når time blir avtalt. 

2. Under

Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes. 

Som regel tar undersøkelsen mellom 10 - 30 minutter, og er smertefri bortsett fra at en eventuell plastnål legges inn i en blodåre. Dette blir gjort hvis du skal ha kontrast i en blodåre. Denne tas ut etter endt undersøkelse. Man vil på forhånd bli spurt om eventuelle tidligere reaksjoner på kontrastmiddel, om allergier eller astma og diabetes. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag, men mange føler en forbigående varme gjennom kroppen.

Du undersøkes liggende på ett motorisert bord som forflytter deg inn i åpningen på røntgenapparatet. Dette er en runding som er åpen fra begge sider. Du blir ikke stengt inne i en "tunnel". Bordet beveger seg litt når bildene tas. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger i ro under hele undersøkelsen. Noen vil også bli bedt om å holde pusten noen ganger. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge - og mageregionen. 

Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. Du blir observert gjennom et vindu og kan høres gjennom en mikrofon i maskinen. 

3. Etter

Hjemreise

Ved CT-undersøkelser der kontrast er gitt intravenøst (i blodet), vil vi be deg vente i 30 minutter etter at kontrast er satt inn. For andre pasienter gjelder ingen spesiell oppfølging, dersom dette ikke er spesifisert i innkallingsbrevet. 

Resultat av undersøkelsen

Resultatet av undersøkelsen kan du dessverre ikke få med en gang. Bildene skal granskes av en røntgenlege og svar vil bli sendt legen som henviste deg. Ved akutte tilstander vil det bli gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen. 

Vær oppmerksom

Normalt sett er det ingen risikoforhold forbundet med denne undersøkelsen. Ved CT undersøkelse benytter man ioniserende stråling og undersøkelsene skal være optimalisert med hensyn til dette. 

  

Hammerfest sykehus
Besøksadresse
Sykehusveien 35 (Google maps)
9601 Hammerfest
Telefon
78 42 10 00
Besøkstider
mandag - fredag 06 – 22
lørdag - søndag 07:30 – 22
Akuttmottaket er døgnåpent
Røntgen – radiologi, Hammerfest
Telefon
Røntgen: 78 42 11 52 | MR-undersøkelse 78 42 11 59
mandag - fredag 08 – 10 og 12 – 13
Postadresse

Finnmarkssykehuset
Radiologi
Sykehusveien 35
9601 Hammerfest




Les mer om  Gastroskopi | Hammerfest

Gastroskopi | Hammerfest


Med gastroskopi undersøker man spiserøret, magesekken og tolvfingertarmen ved hjelp av et gastroskop.

Formålet med gastroskopi er å påvise sykdommer i spiserøret, magesekken og tolvfingertarmen, for eksempel betennelse, sår eller godartede/ondartede svulster. Man kan ta vevsprøver fra slimhinna, og enkelte tilstander kan behandles.

Gastroskopi er en undersøkelse av spiserøret, magesekken og tolvfingertarmen ved hjelp av et gastroskop. Et gastroskop er en bøyelig slange som kan overføre fargebilder fra kroppens indre til en TV-skjerm. Gastroskopi er en undersøkelse som blir utført ofte og på de fleste sykehus. De fleste undersøkelsene blir gjort polikliniske, det vil si uten at du blir innlagt på sykehuset. Enkelte spesialister gjør undersøkelsen også i privatpraksis.

1. Før

Prosedyrer kan variere noe fra sted til sted, men vanligvis gjelder følgende:

  • Du må møte fastende til undersøkelsen. Det vil si at du ikke må spise, drikke eller røyke etter klokka 24:00 kvelden før undersøkelsen - eller senest 6 timer før undersøkelsen.
  • Dersom du bruker Marevan eller andre blodfortynnende medisiner, følg råd i innkallingsbrevet eller ta kontakt med fastlege. Hensikten er å unngå alvorlig blødning i forbindelse med undersøkelsen. Bruker du insulin må du kontakte fastlegen din slik at medisinen kan justeres.
  • Det kan være at du blir gitt en beroligende medisin i forbindelse med undersøkelsen. I så fall bør du ikke kjøre bil før det har gått 24 timer.
  • Om du bruker Albyl-E, som eneste blodfortynnende medisin, trenger du ikke stoppe med denne.

2. Under

Umiddelbart før undersøkelsen kan du få sprayet lokalbedøvelse i svelget. Denne virker i omtrent 1/2 time. Det hender at det blir gitt en sprøyte med beroligende middel. Du vil få plassert en plastring mellom tennene for å hindre at du biter i skopet. Eventuelle løse tenner må tas ut før undersøkelsen begynner.

Gastroskopet er en fingertykk bøyelig slange. Det er tynnere enn mye av den maten du svelger ned. Gastroskopet føres så inn gjennom munnen, nedover spiserøret og videre ned i magesekken og tolvfingertarmen. Luft blåses inn for å utvide området slik at den som undersøker deg får best mulig oversikt. Mens undersøkelsen pågår, ligger du på venstre side på en benk. Brekningstendens, trykkfornemmelse og oppblåsthet er vanlige ubehag. Undersøkelsen varer vanligvis mellom 10 og 30 minutter.

3. Etter

Det forekommer nesten aldri skader på spiserøret, magesekken eller tolvfingertarmen av selve skopet. Hvis det blir fjernet polypper, kan det imidlertid en sjelden gang oppstå blødninger og det kan da bli nødvendig at du blir på sykehuset til observasjon.

Videre oppfølging

Legen vil fortelle deg om resultatet av undersøkelsen. Fastlegen din får rapport om undersøkelsen, og resultatet av eventuelle vevsprøver i løpet av en til fire uker. Dersom prøvene viser forandringer som krever spesiell kontroll, eller annen oppfølging, som for eksempel henvisning til operasjon, blir dette ordnet av legen som undersøkte deg eller fastlegen din.

Vær oppmerksom

Dersom det oppstår spesielle problem etter undersøkelsen, som oppkast av blod, svart og tjæreaktig avføring eller kraftige magesmerter, kan du ta direkte kontakt med sykehuset.

Hammerfest sykehus
Besøksadresse
Sykehusveien 35 (Google maps)
9601 Hammerfest
Telefon
78 42 10 00
Besøkstider
mandag - fredag 06 – 22
lørdag - søndag 07:30 – 22
Akuttmottaket er døgnåpent
Medisinsk poliklinikk, Hammerfest
Telefon
78 42 14 30
mandag - fredag 08:30 – 10:00 og 12:00 – 14:00
Postadresse
Finnmarkssykehuset
Medisinsk poliklinikk
Sykehusveien 35
9601 Hammerfest
Les mer om  Bronkoskopi, Tromsø

Bronkoskopi, Tromsø

 

Bronkoskopi er en undersøkelse av slimhinnene i de nedre luftveiene. Undersøkelsen utføres av lege. Det brukes en bøyelig slange med videokamera, et bronkoskop.

 

Bronkoskopet føres via nese eller munn ned i lungene. Via bronkoskopet kan legen ta prøver av slimhinner og vev i lungene. I tillegg kan vi ta prøver av lymfeknuter langs pusterørene. Noen ganger bruker vi et spesiallaget bronkoskop med ultralyd (kalt EBUS = endobronchial ultrasound).

Undersøkelsen blir vanligvis utført i lokalbedøvelse og eventuelt med beroligende medisiner. 

Ved bronkoskopi kan vi se luftveiene innenfra, ta bakteriologiske prøver, fjerne fremmedlegemer, se etter tegn til lungekreft eller behandle svulster og trange partier.

1. Før

Du skal være fastende i minst 4 timer før undersøkelsen. 

Noen medisiner skal du ikke ta i forkant av undersøkelsen. Hvis du bruker medisiner som for eksempel Albyl-E, Plavix, Brilique, Xarelto, Pradaxa, Klexane og Marevan (blodfortynnende) må du gi beskjed til legen slik at han eller hun kan bestemme hvor mange dager før undersøkelsen du må slutte å ta medisinen(e). Andre medisiner skal du bruke som vanlig.

Før undersøkelsen får du lokalbedøvelse på forstøver, og du får innlagt en kanyle (nål i armen). Gjennom den vil det bli gitt medikamenter som virker avslappende, hostedempende og smertestillende.

2. Under

 

Under undersøkelsen ligger du vanligvis på ryggen på benken. Du får beroligende medisin før undersøkelsen starter. På fingeren får du en liten klemme som måler surstoffinnholdet i blodet ditt. Hvis surstoffinnholdet i blodet går ned under undersøkelsen, vil du få tilført ekstra surstoff gjennom en slange i nesen.

Når legen fører skopet ned gjennom halsen, vil slimhinnen bli bedøvd med lokalbedøvelse via en liten kanal i bronkoskopet. Dette kan føre til forbigående hoste.

Under selve undersøkelsen vil legen kunne inspisere slimhinnene  i de største og mellomste luftveiene. Her kan det tas vevs- og celleprøver for videre undersøkelse.  Denne prøvetakingen medfører ingen smerter.

3. Etter

 

Etter undersøkelsen skal du fortsette å faste i minst 2 timer og ta det med ro.

Du kan reise hjem samme dag som undersøkelsen er utført, men du må sørge for at du har transport. Du får medisiner som gjør at du selv ikke skal kjøre bil undersøkelsesdagen.

Etter undersøkelsen får du en legetime ved avdelingen for svar på prøvene. De foreligger vanligvis etter 4-5 dager. Du vil også få informasjon om tilstanden din, og plan for eventuell videre utredning eller behandling.

Vær oppmerksom

 

  • Hoste kan forekomme relativt hyppig.
  • Noen kan oppleve et trykk eller kjenne en sårhet, men denne er kortvarig.
  • Det kan oppstå grader av tungpusthet under undersøkelsen, men dette vil det bli fulgt godt med på underveis. 
  • Er det tatt prøver kan det komme litt friskt blod i spyttet, men dette er ufarlig. Større blødninger forekommer svært sjelden. Hvis det kommer stadig friskt blod i spyttet etter hjemkomst, må du ta kontakt med sykehuset igjen.
  • Noen får temperaturstigning etter undersøkelsen. Denne er vanligvis forbigående. Hvis den er vedvarende til neste dag, eller hvis allmentilstanden er påvirket, kan det skyldes infeksjon. Ta kontakt med lege hvis feberen vedvarer.
  • Det forekommer sjelden skade på luftrør og lunger ved en bronkoskopi. Dersom det blir tatt prøver langt ute i lungen kan det en sjelden gang oppstå hull i lungen (pneumothorax), slik at det blir en lekkasje. Dette kan kreve behandling med dren som fjerner luft fra lungesekken.
UNN Tromsø Universitetssykehuset Nord-Norge
Besøksadresse
Hansine Hansens veg 67 eller Sykehusveien 38 (Google maps)
Telefon
Sentralbord: 776 26000 | medisinsk nødtelefon: 113
Besøkstider
mandag - søndag 00-24
Avdelingene våre har ulike åpningstider og visittider. Informasjon om dette finner du på de ulike avdelingssidene.
Lungelaboratorium og poliklinikk, Tromsø Universitetssykehuset Nord-Norge
Telefon
776 69 007
Les mer om  PET-undersøkelse

PET-undersøkelse

F18-FDG PET er en undersøkelse der kroppen skannes etter injeksjon av radioaktivt merket sukker. Dette gjøres for å påvise ulike sykdommer.

1. Før

Forberedelser før undersøkelsen:

  • Du skal ikke ha noen form for fysisk trening siste 24 timer før undersøkelsen.

  • Du må holde deg varm og ikke fryse de siste 24 timene før undersøkelsen.

  • Faste minimum 6 timer før oppmøte, men du skal drikke minst 0,5 liter temperert vann (ikke kaldt!).

  • Medisiner kan tas som normalt. NB: ved diabetes gjelder spesielle forholdsregler, ta derfor kontakt med oss.

  • Ta med liste over faste medisiner du tar.

Gi beskjed dersom du har:

  • astma/allergier

  • diabetes

  • er forkjølet eller har nylig oppstått infeksjon

  • har nylig fått cellegift/strålebehandling

  • er gravid/mulig gravid, eller ammer

2. Under

Undersøkelsen innebærer at du må få en venekanyle (venflon) i armen din, og det radioaktive stoffet settes inn via denne. Etter injeksjon skal du ligge i ro uten å snakke, lese eller holde på med telefonen i ca. 45 minutter. Dette er for at opptaket av stoffet skal bli optimalt. Hvis du har med deg pårørende til denne undersøkelsen, må den/de forlate undersøkelsesarealene når det radioaktive stoffet er satt.

Bildetakingen starter 60 minutter etter injeksjonen, og tar vanligvis 30 - 50 minutter.

3. Etter

Etter undersøkelsen kan du reise hjem. Vi anbefaler ikke nærkontakt med små barn/gravide de første timene etter at du har fått en injeksjon av et radioaktivt stoff.

Vær oppmerksom

Mengden radioaktivt stoff er liten og gir svært sjelden bivirkninger. 

UNN Tromsø Universitetssykehuset Nord-Norge
Besøksadresse
Hansine Hansens veg 67 eller Sykehusveien 38 (Google maps)
Telefon
Sentralbord: 776 26000 | medisinsk nødtelefon: 113
Besøkstider
mandag - søndag 00-24
Avdelingene våre har ulike åpningstider og visittider. Informasjon om dette finner du på de ulike avdelingssidene.
PET og nukleærmedisin, Tromsø Universitetssykehuset Nord-Norge
Telefon
Timebestilling og informasjon: 776 27476
mandag - fredag 09-11/13-15

 

Les mer om  Koloskopi | Hammerfest

Koloskopi | Hammerfest

Med koloskopi blir tykktarmen din undersøkt. Dette blir gjort for å kunne påvise sykdommer i tykktarmen, og nederste del av tynntarmen, som for eksempel betennelse eller sår. Vi kan ta vevsprøve (biopsi) fra slimhinna, fjerne polypper og behandle blødninger.

Med koloskopi blir tykktarmen din undersøkt. Utstyret ligner på en slange, omtrent like tykk som pekefingeren, og det inneholder et videokamera. 

1. Før

Det er svært viktig at du leser godt det som står om forberedelser i innkallingsbrevet!

Tarmtømmingen er helt avgjørende for resultatet. 
I innkallingsbrevet står det om:

  • Hvordan du som tar blodfortynnende medisiner må stoppe inntak av det i forkant av undersøkelsen.

  • Om du bruker viktige medisiner om morgenen, for eksempel hjerte eller lungemedisin, skal du ta disse sammen med vann slik du ellers bruker å gjøre.

  • Om du har diabetes, skal du ikke ta morgenmedisin, insulin eller diabetestabletter, før undersøkelsen er utført. Ta med deg mat slik at du har noe å spise 1 time etter undersøkelsen. Vi prioriterer så du blir undersøkt tidlig på dagen. Dette for at du skal unngå unødige svinginger i blodsukkeret.

Hvis ikke annet står i innkallingen din, skal du 5 dager før kolonoskopien stoppe all bruk av jerntabletter/mikstur, multivitamintabletter, brød og frokostblandinger med hele korn, frørik frukt og grønnsaker. Dette fordi disse produktene kan bli liggende igjen i tarmen, selv etter at den er tømt.

2. Under

Selve undersøkelsen varer vanligvis mellom 15 - 30 minutter. Koloskopiet føres inn i tykktarmen. Skopet har kamera, lys og en arbeidskanal som det kan tas vevsprøver med. Skopet trekkes så langsomt tilbake og vi får da sett innsiden av hele tykktarmen.

Det er viktig at du konsentrerer deg om å puste normalt og ikke stramme musklene i magen.

Når skopet blir ført forbi svinger på tarmen kan du kortvarig kjenne knipliknende smerte. Sykepleier holder ofte et trykk på magen din for å minske ubehaget.

Avslappende og/eller smertelindrende medisiner bruker vi av og til. Hvis du på forhånd tror du trenger dette, gi beskjed når du melder deg. 

Du må gjerne ha med følge.

Hvis du har fått smertestillende eller avslappende medisiner kan du kjøre bil tidligst dagen etter undersøkelsen.

3. Etter

Vanligvis reiser du fra sykehuset rett etter undersøkelsen.

Har du fått medisiner, og det eventuelt er utført behandling, vil vi ofte at du skal være til observasjon 1-2 timer etter behandlingen.

Etter undersøkelsen vil det være litt CO2-gass igjen i tarmene dine, derfor kan du kjenne deg litt oppblåst eller få litt mageknipe etter undersøkelsen.

Dersom det er tatt vevsprøve i forbindelse med undersøkelsen sendes disse til nærmere undersøkelse i mikroskop.

Resultat av undersøkelsen

Resultatet av undersøkelsen, forslag til videre utredning og/eller behandling, får du som regel vite med en gang.

Legen som undersøker deg sender også brev til fastlegen din, hvor han sammenfatter resultatet av undersøkelsen.

Er du innlagt på sykehuset, og skal ha koloskopiundersøkelse, vil du få oppfølging på den avdelinga du hører til. Skriftlig rapport blir sendt til avdelingen din rett etter at undersøkelsen er ferdig.

Oppfølging

Oppfølging hos fastlege.

Vær oppmerksom

Skader på tykktarmen av selve instrumentet skjer svært sjelden.

Faren for komplikasjoner er størst hvis det blir utført behandling, for eksempel at vi må fjerne store polypper eller må blokke trange partier.

Hvis du får magesmerter som øker på, eller tegn på blødning, må du raskt ta kontakt med sykehuset.

Hammerfest sykehus
Besøksadresse
Sykehusveien 35 (Google maps)
9601 Hammerfest
Telefon
78 42 10 00
Besøkstider
mandag - fredag 06 – 22
lørdag - søndag 07:30 – 22
Akuttmottaket er døgnåpent
Medisinsk poliklinikk, Hammerfest
Telefon
78 42 14 30
mandag - fredag 08:30 – 10:00 og 12:00 – 14:00
Postadresse
Finnmarkssykehuset
Medisinsk poliklinikk
Sykehusveien 35
9601 Hammerfest

Det vil også kunne være aktuelt å ta ultralyd og celleprøver/biopsi for laboratorieundersøkelser.

En undersøkelse som heter oktreotidscintigrafi kan også påvise svulster som er vanskelig å oppdage ved andre metoder. Ved denne undersøkelse sprøytes et svakt radioaktivt stoff inn i blodet. På cellene i mange svulster er det reseptorer (”antenner”) som dette radioaktive stoffet kan feste seg til. Når man neste dag tar bilder av kroppen med et kamera følsomt for radioaktiv stråling kan svulsten(e) synes som svarte flekker på bildet.

2. Behandling

Det blir vurdert om operasjon er mulig hos alle som har fått påvist NEN. Alle pasienter blir drøftet i tverrfaglige team. Noen ganger er ikke operasjon mulig, enten på grunn av sykdomsutbredelsen, eller at det foreligger tilleggssykdommer som ikke tillater omfattende kirurgisk behandling. Da kan medikamentell behandling være aktuelt. (For eksempel biologiske preparater i månedlige injeksjoner, cellegift, nyere immunmodulerende medisiner, eller isotopbehandling.). Etter en operasjon vil mange pasienter være å anse som "ferdigbehandlet".

3. Oppfølging

Etter en kirurgisk behandling følges de fleste opp ved gastrokirurgisk poliklinikk. Dersom onkologisk behandling er aktuelt, blir du fulgt opp av onkolog på Kreftavdelingen.

 

Lindrende kreftbehandling | Hammerfest -

Mange pasienter med livstruende sykdom vil ha behov for lindrende behandling. Lindring vil kunne oppnås ved behandling med ulike typer medikamenter, samtaler og praktisk bistand fra ulike helsearbeidere.

Behandling når kreftsykdommen ikke kan helbredes | Hammerfest -

Selv ved kreftsykdom som ikke kan helbredes kan behandling forsinke sykdomsutviklingen og lindre plager. Aktuell behandling kan være cellegiftbehandling, hormonbehandling eller annen medikamentell behandling, ofte såkalt «målrettet behandling». Ofte benyttes også symptomlindrende strålebehandling.


fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Medisinsk avdeling, Hammerfest
Postadresse

Finnmarkssykehuset
Hammerfest sykehus
Medisinsk avdeling
Sykehusveien 35
9601 Hammerfest

Hammerfest sykehus
Besøksadresse
Sykehusveien 35(Google maps)
9601 Hammerfest
Besøkstider
mandag - fredag 06 – 22
lørdag - søndag 07:30 – 22
Akuttmottaket er døgnåpent
Telefon
78 42 10 00

Busstider Hammerfest sentrum

Busstider Hammerfest sykehus

Det går buss mellom hovedinngangen på sykehuset og hurtigbåtkaia i Hammerfest sentrum som korresponderer med VargsundXpressen til og fra Alta mandag til fredag.
Ankomst Hammerfest sykehus ca. 08:40
Avgang fra sykehuset kl. 16:15

Holdeplass Fuglenes veikryss ligger 300 meter fra sykehuset 

130 Bybuss Hammerfest (Gjelder ikke 20/6 - 20/8)130 Bybuss Hammerfest (Sommerperiode 20/6 - 20/8)132 Ringrute Strømsnes - Hammerfest - Forsøl

Båtruter i Hammerfest sentrum

NB! Veiarbeid på Skaidi

​Det foregår for tiden veiarbeid mellom Skaidi og Kvalsund, noe som kan føre til forsinkelser i trafikken. Hvis du skal passere denne strekningen på vei til Hammerfest sykehus, bør du beregne en halv time ekstra reisetid for å være sikker på å nå timen på sykehuset.

Parkering ved Hammerfest sykehus

All parkering på sykehusområdet skal foregå på oppmerkede og skiltede plasser.

Pris kr. 18,- per døgn – Takstgruppe 8802

NB!
Fra 1. juli 2017 øker parkeringsavgiften til kr. 25,- per døgn.


Pasientreiser

​Hovedregelen er at du får dekket reise til og fra behandling med billigste rutegående transport.

Mer om pasientreiser i Finnmark

Reisemuligheter til og fra Hammerfest sykehus

Praktisk informasjon

Kafeteria

 

Du finner kafeteriaen i sykehuset i første etasje mot sørvest. Her kan du nyte byens fineste utsikt over Sørøysundet mens du nyter en kopp kaffe, en vaffel eller en full middag. Du er selvfølgelig hjertelig velkommen selv om du ikke kjøper noe å spise eller drikke også.

Kafeteriaen er alltid åpen.

Matservering

Hverdager
08:00 – 13:30

Lørdager, søndager og helligdager
11:45 – 12:30 

Kapellet – det stille rom

 

Dette rommet kan benyttes av pasienter, pårørende og ansatte. Du er velkommen hit, det er alltid åpent. Her kan du finne ro til ettertanke. Du kan tenne lys, lese og be. Kapellet har et godt piano og en cd-spiller. I rommet utenfor finnes aktuell litteratur, salmebøker og bibler.

Kapellet er åpent for alle, uavhengig av tro eller livssyn.

Kapellet ligger på grunnplanet i sykehuset, til venstre når du har passert kafeteriaen. Følg skiltene.

Kiosk

Narvesen har kioskutsalg i hovedvestibylen på sykehuset. Her får du kjøpt alle vanlige kioskvarer, samt forskjellige nødvendighetsartikler som du kan få bruk for på sykehuset, som tannbørster, undertøy og toalettartikler – og selvfølgelig lesestoff av alle slag. 

Åpningstider

mandag – fredag
07:30 – 20:00
lørdag
10:00 – 17:00
søndag
11:00 – 17:00

Oversiktskart

 

Pasientverter

Pasientvertordningen ved Hammerfest sykehus er et samarbeid mellom Finnmarkssykehuset og frivillighetssentralen i Hammerfest.

Pasientvertene er resepsjonens «forlengede arm» ute på gulvet i hovedvestibylen. De hjelper pasienter og besøkende med å finne fram  til poliklinikker og andre behandlingssteder ved Hammerfest sykehus, og følger dem som ønsker det dit de skal. Pasientvertene kan også bistå med få tak i rullestol og å trille dem som trenger det.

Du finner pasientvertene ved «basestasjonen» deres i hovedvestibylen og ellers rundt omkring på sykehuset. Pasientvertene er lette å kjenne igjen i marineblå uniformer, og de går alltid med navneskilt. Pasientvertene kan nås på telefon 904 12 756

Pokémon Go ikke tillatt

 

Av hensyn til pasienter, ansatte og utrykningskjøretøyer er det ikke tillatt å spille Pokémon Go på sykehusområdet.

Prestetjenesten

 

Hammerfest sykehus har egen prest. Prestetjenesten er et tilbud til pasienter, pårørende og ansatte. Sykehuspresten heter Karen Lorentzen. Sykehuset har også avtale med byens prester.  De kan tilkalles til tjenester som ikke kan vente, når sykehuspresten ikke er til stede.

Samtale

Sykdom og usikkerhet omkring helse og egen framtid berører dype og grunnleggende livsverdier i oss. Det er ikke en forutsetning at man deler kirkens tro for å få et møte med presten. Utgangspunktet for en samtale kan være når du trenger noen som kan lytte, når du er i en vanskelig livssituasjon, når du vil dele spørsmål som ligger deg på hjertet. Presten skal la samtalen foregå ut fra samtalepartneren sine forutsetninger. Presten har taushetsplikt, og samtalen blir ikke referert videre til noen eller skrevet ned i journaler.

Pasienter som tilhører andre religioner eller livssyn enn Den norske kirke skal få kontakt med sitt samfunn når de ønsker det.
Prestetjenesten kan hjelpe til å formidle slik kontakt.

Sykehuspresten kan kontaktes på telefon 78 42 12 88 / 911 82 776

Mer om sykehuspresten

Røyking forbudt

​Det finnes en røykebu på hjørnet øst for hovedinngangen til sykehuset.

Ellers er det røyking forbudt på hele området, ute og inne.

Samisk tolk

Dersom du foretrekker å snakke nordsamisk under behandlingen eller undersøkelsen, vil vi gjerne benytte vår samiske tolk. For å sikre at tolken er tilgjengelig, bør vi forhåndsbestille tilgang til tolken, og det er derfor fint om du gir oss beskjed. Forhåndsavtale om tolking kan gjøres direkte med vår tolk på tlf. 915 98 117 (ukedager 07.30-15.00), eller ved å ringe dit du har timeavtale.

Dette gjelder også pasienter som har timeavtale på dagtid ved Spesialistpoliklinikken i Alta eller Spesialistlegekontoret i Karasjok. Tolking vil der foregå på videkonferanse (Skype).

Tolken ved Hammerfest sykehus er også tilgjengelig for tilstedetolking for pasienter som er innlagt på sykehuset.

Trådløst nettverk

Du kan koble deg på trådløst nettverk på alle Finnmarkssykehusets behandlingssteder.

Nettverksnavn: HN-GJEST

Du trenger ikke oppgi passord

Venterom for pasienter og pårørende

 
Innerst i kafeteriaen finner du et venterom med behagelige stoler, der du kan hvile og slappe av mens du venter på behandling, undersøkelse eller hjemtransport.