Nevroendokrine svulster | Kirkenes

Behandlingsprogram, Medisinsk avdeling, Kirkenes

Nevroendokrine svulster er en samlebetegnelse på kreft som utgår fra hormonproduserende celler eller forstadier til disse. Slike celler er lokalisert i de fleste av kroppens organer.

Les mer om Nevroendokrine svulster
Informasjon fra helsenorge.no

Nevroendokrine svulster

Symptomene ved nevroendokrin kreft kan være vage og varierer mye fra person til person. Det vanligste symptomet er smerte. Hvor smerten kommer avhenger av hvor svulsten eller svulstene er.

Symptomer

Symptomene kan være vage og varierer mye fra person til person. Det vanligste symptomet er smerte. Hvor smerten kommer avhenger av hvor svulsten eller svulstene er. Sitter svulsten i lungene kan de gi hoste, lungebetennelser og blodig oppspytt, sitter svulsten i bukspyttkjertelen eller i tarmen oppstår magesmerter.

Av og til er de eneste symptomene slapphet, vekttap og generell sykdomsfølelse. Noen har ingen symptomer. 

Symptomene ved de langsomtvoksende formene kan utvikle seg over år. Denne typen kan i tillegg produsere hormoner, som kan gi egne symptomer som
  • diaré
  • periodevis ”rødme” (vanligst i ansikt/overkropp, normalt ikke fulgt av varmefølelse)
  • astmalignende plager
  • lavt blodsukker
  • magesår

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Vårt råd er at dersom symptomene varer over tre uker, bør du ta kontakt med lege.

De nevroendokrine cellene finnes overalt i kroppen og har som oppgave å produsere stoffer (hormoner) som er med på å styre mange av kroppens funksjoner.

Nevroendokrin kreft kan oppstå i alle organer, men starter oftest i lunger, tarm eller bukspyttkjertel. De hurtigvoksende formene utvikler seg raskt og regnes blant de mest aggressive kreftformene. De langsomtvoksende formene, som før ble kalt carcinoider, kan vokse i flere år før de gir symptomer, og leveutsiktene er gode.

Les mer om Nevroendokrin kreft (helsenorge.no)

Innledning

Det oppdages ca. 840 nye tilfeller per år i Norge. De aller fleste av disse starter i mage-tarmsystemet eller i lungene.
Symptomene er avhengige av utgangspunkt for svulsten.  Av og til kan svulstene produsere hormoner som kan gi symptomer som blant annet diaré, ansiktsrødme, magesår og lavt blodsukker.

Det finnes grovt sett to hovedtyper nevroendokrine svulster, de hurtigvoksende; nevroendokrine carcinomer, og de mer langsomt voksende; nevroendokrine svulster. Den første typen kan vokse svært raskt og det er meget viktig for pasienten at diagnosen stilles raskt. Behandlingen startes ofte i løpet av dager etter diagnosen. For de langsomt voksende svulstene er det ofte ingen hast med å starte behandling. Ofte vet man i utgangspunktet ikke hvilken av typene pasienten har slik at utredningen uansett bør gjøres i løpet av få uker.

For begge typer er det kun operasjon med fjerning av alt kreftvev som kan kurere pasienten. Ofte har imidlertid den nevroendokrine kreft spredt seg på diagnosetidspunktet slik at det er ikke er mulig å fjerne alt kreftvev ved operasjon. For de hurtigvoksende typene er det da vanligvis cellegift som er behandlingen. For de langsomt voksende svulstene skiller behandlingen seg noe fra behandlingen av de fleste andre krefttyper ved at man ofte benytter molekylært rettede medikamenter samt nukleærmedisinske behandlinger i tillegg til kirurgi, cellegift og stråling.


Henvisning og vurdering

Du vil vanligvis bli henvist fra din fastlege til spesialisthelsetjenesten for nærmere utredning på bakgrunn symptomer og/eller funn som er gjort. 

 

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Symptombilde og funn bør beskrives nøye. Spesielt er det viktig å få fram om pasienten har smerter, uønsket vekttap, diaré, hjertebank eller flushing episoder.

1. Utredning

Utredning er i utgangspunktet aktuelt i to situasjoner:

  • Pasienten har helseplager som medfører utredning. Man får under denne utredningen funn som gir mistanke om kreft. Ofte er det når man til slutt får en vevsprøve av en oppdaget svulst at diagnosen nevroendokrin kreft stilles. Det er sjelden man utfra pasientens helseplager har mistanke om nevroendokrin kreft før utredningen startes.  Denne mistanken kan man ha dersom pasienten har spesifikke hormonsymptomer som passer med nevroendokrin kreft.
  • Pasienten har fått påvist tilfeldig en svulst under utredning eller kontroll av en annen helseplage.
    I begge tilfeller er utredningen viktig for å kartlegge utbredelsen av sykdommen med tanke på valg av behandling.

Prinsipielt er utredning av nevroendokrin svulst i utgangspunktet som for utredningen andre krefttilstander, men enkelte undersøkelsemetoder som oktreotidscintigrafi og enkete typer PET er spesielle for nevroendokrin kreft.

Aktuelle undersøkelser

 

Disse undersøkelsene kan være aktuelle ved mistanke om nevroendokrin kreft:

Les mer om Blodprøve | Kirkenes

Blodprøve | Kirkenes

En blodprøve er en undersøkelse av blodet for å kartlegge normale og sykelige forhold i kroppen. Blodprøven kan også brukes til å påvise legemidler eller giftstoffer.

Å ta blodprøve, er å tappe en liten mengde blod for å undersøke om det er forandringer i blodets innhold. Ved enkelte sykdommer kan blodet vise forandringer. Dette gjelder antall blodceller, utseende og konsentrasjonen av ulike biokjemiske stoffer. Ved å analysere blodet kan vi få et godt bilde av hva som skjer i kroppen.

  1. Før

     

    Forberedelser hjemme

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger retningslinjer fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett rettes til henvisende lege.

    Barn kan gjerne synes at det å ta blodprøve er vondt og skummelt. For at det ikke skal gjøre vondt, kan dere legge på et lokalbedøvende plaster eller krem. Dette gir en midlertidig følelsesløshet eller nummenhet der kremen/plasteret ble påført. Bedøvelsesplasteret eller kremen kjøpes på apotek. Den trenger ca. 1 time for å virke godt. Derfor må den legges på i god tid før blodprøven tas.

    Forberedelse på sykehuset

    Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene.  Prøvetaking av pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen, men tas imot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer.
    Du må medbringe legitimasjon og rekvisisjon fra lege hvis denne ikke er sendt laboratoriet tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking ved våre prøvetakingspoliklinikker, og det kreves heller ingen egenandel.
    Laboratoriets ansatte kan ikke ta flere prøver enn det legen din har bestilt.

  2. Under

    Gjennomføring

    Den som skal ta prøven, spør om navn og 11-sifret fødselsnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Prøvetaker har god trening i å ta blodprøver og skal sørge for at prøvene tas på en skånsom, effektiv og korrekt måte.

    Når en blodprøve tas fra en vene, stikkes en venekanyle, en tynn silikonbelagt nål, inn i en blodåre som ligger rett under huden; ofte på innsiden av albuen. For at blodåren skal være lett å treffe, strammes et bånd rundt overarmen. Blodåren blir da stående litt utspent og er lettere å se. Venene på forsiden av albuen egner seg godt til blodprøve; de er passe store og ligger nær hudoverflaten. Vener på håndryggen og ved anklene kan også benyttes. Men hos pasienter med dårlig sirkulasjon og hos diabetspasienter bør man unngå å ta blodprøve på disse stedene.

    Blod tappes i vakuumrør som fyller seg med den mengden blod som er nødvendig. Korkene på rørene har forskjellige farger. Hver farge viser hvilket stoff røret er tilsatt for å forhindre at blodet størkner. Vanligvis tapper vi 1 - 5 rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Vanligvis er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når venekaylen sklir gjennom huden, men ubehaget går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

    Lokalbedøvende krem kan brukes til barn eller andre som er svært engstelige. Denne bør i så fall legges på huden minst 1 time før prøvetakingen. (Fungerer ikke ved finger- eller hæl-stikk).

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Den utføres som regel med personen i sittende stilling. Hvis det er mulig, bør du ha sittet i ro minst 15 minutter på forhånd.

    Etter at blodprøven er tatt, må man trykke litt på stikkstedet med en bomullsdott slik at det ikke blir blødninger. 
    Når blodprøven tas fra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.
    Hvis du bruker blodtynnende legemidler bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

     

  3. Etter

    Resultat av undersøkelsen 

    Svar på blodprøvene blir rapportert til rekvirerende lege eller avdeling.
    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene.  Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre besvares etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger.  For prøver som sendes til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

    Dersom du er innlagt på sykehuset eller går poliklinisk til lege på sykehuset, vil mange prøvesvar være tilgjengelig elektronisk like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret sendes i post til lege, kan det ta noen dager før du får svar. 

    Det er legen som informerer om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

Les mer om Blodprøve | Kirkenes

Avdeling
Laboratoriet, Kirkenes
Sted
Kirkenes sykehus
Oppmøte
Laboratoriet ligger i 2. etasje i fløy N

 

Vanlige blodprøver er oftest normale. De fleste nevroendokrine svulster skiller ut chromogranin A. Nivået av dette proteinet, som kan måles i blodet, stiger nesten alltid utover normalt nivå når det er nevroendokrine svulster til stede. Når svulstene er små kan allikevel nivået av chromogranin A i blodet være normalt. Nivået øker ved økende svulstmengde. Chromogranin A kan imidlertid også være forhøyet ved en rekke andre tilstander og tolkning av forhøyede prøveverdier kan være svært vanskelig.

Les mer om Røntgen | Kirkenes

Røntgen | Kirkenes

Ved en røntgenundersøkelse bruker vi elektromagnetiske stråler til å lage bilder som er avgjørende for diagnose og behandling.

Det brukes både ioniserende og ikke-ioniserende stråling til å fremstille bilder. Ioniserende stråling brukes innen vanlig røntgen, angiografi og intervensjon, mammografi og CT.

Røntgenstråler har en viss evne til å trenge igjennom menneskelig vev. Hvor mye av strålingen som trenger gjennom avhenger av vevets sammensetning (muskel, bein, fett) og tykkelse.

Når vi tar et røntgenbilde, lar vi strålingen passere gjennom den kroppsdelen vi vil studere. Kroppsdelene har ulik evne til å stoppe strålingen. Strålingen som kommer gjennom kroppen, treffer en digital opptaksplate. Det oppstår svertning, og det blir mørkest der det er mest stråling. På denne måten får vi et skyggebilde på skjermen: Det blir lysest bak organer som absorberer mye stråling, og mørkest bak organer som absorberer lite.

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen spesiell forberedelse. Unntak kan være undersøkelser av korsrygg og bekken som kan kreve tømming av tarmen. Dette vil variere fra hvor du blir undersøkt. Du vil få beskjed om eventuelle forberedelser i innkallingsbrevet, eller på avdelingen dersom du er inneliggende.

    Er du gravid må du kontakte oss i god tid før undersøkelsen.

  2. Under

    Som hovedregel tar vi to bilder vinkelrett på hverandre av aktuelt sted. I enkelte tilfeller kan det bli flere bilder, avhengig av lokalisasjon og problemstilling.

    Metallgjenstander må fjernes for å unngå forstyrrelser på bildet. Når bildet tas er det viktig å holde det aktuelle stedet i ro. Enkelte ganger vil du bli bedt om å holde pusten. Hvor lang tid undersøkelsen tar er avhengig av hvor mange bilder man skal ta. Enkelte undersøkelser kan ta opp til 60 minutter.

  3. Etter

    Undersøkelsen krever ingen spesiell oppfølging. Bildene blir beskrevet av en radiolog (røntgenlege) og svaret sendes henvisende lege.

Les mer om Røntgen | Kirkenes


Ved hjelp av røntgenundersøkelse kan en svulst påvises. Noen ganger kan imidlertid svulstene være såpass små, eller ligge slik til, at de ikke identifiseres på røntgenundersøkelsene. Ofte må det brukes kontrast på CT undersøkelsene for at svulsten skal oppdages (intravenøs kontrast i arteriell og portovenøs fase). Likeledes vil MR-oppdage flere svulster og gi bedre tolkningsmuligheter av sykelige forandringer ved bruk av kontrast. MR er bedre til å påvise svulster i skjelettet enn CT. 

Les mer om MR | Kirkenes

MR | Kirkenes

Under en MR-undersøkelse ligger den som undersøkes i et meget sterkt magnetfelt samtidig som det sendes radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen. Informasjonen av disse signalene brukes til å fremstille digitale bilder.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inklusive tarmsystemet.

 

  1. Før

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du har:

    • Pacemaker
    • Innoperert høreapparat
    • Klips på blodkar i hodet
    • Metallsplint i øyet
    • Er gravid
    • Annet innoperert metall og elektronikk

    Klokker, bank- og kredittkort kan ødelegges av magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker kan trekkes inn mot apparatet i stor fart, og må fjernes før undersøkelsen starter. Høreapparat kan påvirkes av magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut ved undersøkelse av hode/halsområdet.

    Ved hodeundersøkelse må øyenskygge unngås, da denne kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

    Skal du undersøke magen må du vanligvis faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Ellers kan du spise og drikke som du pleier. Dersom du bruker medisiner skal du ta dem på vanlig måte.

    Om du ammer bes du ta kontakt med MR-seksjonen.

  2. Under

     Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Avhengig av hvilket område på kroppen som skal undersøkes ligger du med hodet eller bena først.

    Mens fotograferingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du vil få utdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

    Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

    Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

    Undersøkelsestiden varierer fra 20 minutter til 1 time, avhengig av hvilket område som skal undersøkes og hvor mange bilder som skal tas.

    Gjør det vondt?

    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

    Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

     

  3. Etter

    Pasienter som er innlagt på sykehuset kommer tilbake til avdelingen, mens øvrige kan reise hjem. Pasienter som har fått beroligende medikamenter bør ikke kjøre bil selv.

    MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

     

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

For pasienter med sterkt redusert nyrefunksjon kan det forekomme alvorlige bivirkninger etter bruk av MR kontrastmidler. Det tas særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. Det kan gis MR kontrastmidler der det er nødvendig å påvise sykdomstilstander, etter nøye medisinsk vurdering.

For alle pasienter som har kjent nedsatt nyrefunksjon skal det gjennomføres nyrefunksjonsprøver før de henvises til MR-undersøkelse.


 

Les mer om MR | Kirkenes

Les mer om CT | Kirkenes

CT | Kirkenes

CT er tverrsnittfotografering av aktuelle områder i kroppen med bruk av røntgenstråler. Bildene lages ved hjelp av et dataprogram. CT-undersøkelser har ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal  undersøkes.

CT-undersøkelsen er særlig nyttig for å:

  • undersøke blødninger, aneurismer (utposninger på blodkar), hjernesvulster og hjerneskader.
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen.
  • kontroll under og etter kreftbehandling, for å vurdere om behandlingen virker.
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander, samt vurdering av lungevev.
  • vurdere organskader ved traumer.
  1. Før

    Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Eksakt informasjon om forberedelser til undersøkelsen sendes deg ved innkalling eller gis ved avdeling når time blir avtalt. 

  2. Under

    Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes. 

    Som regel tar undersøkelsen mellom 10 - 30 minutter, og er smertefri bortsett fra at en eventuell plastnål legges inn i en blodåre. Dette blir gjort hvis du skal ha kontrast i en blodåre. Denne tas ut etter endt undersøkelse. Man vil på forhånd bli spurt om eventuelle tidligere reaksjoner på kontrastmiddel, om allergier eller astma og diabetes. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag, men mange føler en forbigående varme gjennom kroppen.

    Du undersøkes liggende på ett motorisert bord som forflytter deg inn i åpningen på røntgenapparatet. Dette er en runding som er åpen fra begge sider. Du blir ikke stengt inne i en "tunnel". Bordet beveger seg litt når bildene tas. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger i ro under hele undersøkelsen. Noen vil også bli bedt om å holde pusten noen ganger. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge - og mageregionen. 

    Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. Du blir observert gjennom et vindu og kan høres gjennom en mikrofon i maskinen. 

  3. Etter

    Hjemreise

    Ved CT-undersøkelser der kontrast er gitt intravenøst (i blodet), vil vi be deg vente i 30 minutter etter at kontrast er satt inn. For andre pasienter gjelder ingen spesiell oppfølging, dersom dette ikke er spesifisert i innkallingsbrevet. 

    Resultat av undersøkelsen

    Resultatet av undersøkelsen kan du dessverre ikke få med en gang. Bildene skal granskes av en røntgenlege og svar vil bli sendt legen som henviste deg. Ved akutte tilstander vil det bli gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen. 

Vær oppmerksom

Normalt sett er det ingen risikoforhold forbundet med denne undersøkelsen. Ved CT undersøkelse benytter man ioniserende stråling og undersøkelsene skal være optimalisert med hensyn til dette. 

  

Les mer om CT | Kirkenes




Les mer om Gastroskopi | Kirkenes

Gastroskopi | Kirkenes

Med gastroskopi undersøker man spiserøret, magesekken og tolvfingertarmen ved hjelp av et gastroskop.

Formålet med gastroskopi er å påvise sykdommer i spiserøret, magesekken og tolvfingertarmen, for eksempel betennelse, sår eller godartede/ondartede svulster. Man kan ta vevsprøver fra slimhinna, og enkelte tilstander kan behandles.

Gastroskopi er en undersøkelse av spiserøret, magesekken og tolvfingertarmen ved hjelp av et gastroskop. Et gastroskop er en bøyelig slange som kan overføre fargebilder fra kroppens indre til en TV-skjerm. Gastroskopi er en undersøkelse som blir utført ofte og på de fleste sykehus. De fleste undersøkelsene blir gjort polikliniske, det vil si uten at du blir innlagt på sykehuset. Enkelte spesialister gjør undersøkelsen også i privatpraksis.

  1. Før

    Prosedyrer kan variere noe fra sted til sted, men vanligvis gjelder følgende:

    • Du må møte fastende til undersøkelsen. Det vil si at du ikke må spise, drikke eller røyke etter klokka 24:00 kvelden før undersøkelsen - eller senest 6 timer før undersøkelsen.
    • Dersom du bruker Marevan eller andre blodfortynnende medisiner, følg råd i innkallingsbrevet eller ta kontakt med fastlege. Hensikten er å unngå alvorlig blødning i forbindelse med undersøkelsen. Bruker du insulin må du kontakte fastlegen din slik at medisinen kan justeres.
    • Det kan være at du blir gitt en beroligende medisin i forbindelse med undersøkelsen. I så fall bør du ikke kjøre bil før det har gått 24 timer.
    • Om du bruker Albyl-E, som eneste blodfortynnende medisin, trenger du ikke stoppe med denne.

  2. Under

    Umiddelbart før undersøkelsen kan du få sprayet lokalbedøvelse i svelget. Denne virker i omtrent 1/2 time. Det hender at det blir gitt en sprøyte med beroligende middel. Du vil få plassert en plastring mellom tennene for å hindre at du biter i skopet. Eventuelle løse tenner må tas ut før undersøkelsen begynner.

    Gastroskopet er en fingertykk bøyelig slange. Det er tynnere enn mye av den maten du svelger ned. Gastroskopet føres så inn gjennom munnen, nedover spiserøret og videre ned i magesekken og tolvfingertarmen. Luft blåses inn for å utvide området slik at den som undersøker deg får best mulig oversikt. Mens undersøkelsen pågår, ligger du på venstre side på en benk. Brekningstendens, trykkfornemmelse og oppblåsthet er vanlige ubehag. Undersøkelsen varer vanligvis mellom 10 og 30 minutter.

  3. Etter

    Det forekommer nesten aldri skader på spiserøret, magesekken eller tolvfingertarmen av selve skopet. Hvis det blir fjernet polypper, kan det imidlertid en sjelden gang oppstå blødninger og det kan da bli nødvendig at du blir på sykehuset til observasjon.

    Videre oppfølging

    Legen vil fortelle deg om resultatet av undersøkelsen. Fastlegen din får rapport om undersøkelsen, og resultatet av eventuelle vevsprøver i løpet av en til fire uker. Dersom prøvene viser forandringer som krever spesiell kontroll, eller annen oppfølging, som for eksempel henvisning til operasjon, blir dette ordnet av legen som undersøkte deg eller fastlegen din.

Vær oppmerksom

Dersom det oppstår spesielle problem etter undersøkelsen, som oppkast av blod, svart og tjæreaktig avføring eller kraftige magesmerter, kan du ta direkte kontakt med sykehuset.

Les mer om Gastroskopi | Kirkenes

Les mer om Bronkoskopi

Bronkoskopi

Bronkoskopi er en undersøkelse av slimhinnene i de nedre luftveiene. Undersøkelsen utføres av lege. Det brukes en bøyelig slange med videokamera, et bronkoskop.

Bronkoskopet føres via nese eller munn ned i lungene. Via bronkoskopet kan legen ta prøver av slimhinner og vev i lungene. I tillegg kan vi ta prøver av lymfeknuter langs pusterørene. Noen ganger bruker vi et spesiallaget bronkoskop med ultralyd (kalt EBUS = endobronchial ultrasound).

Undersøkelsen blir vanligvis utført i lokalbedøvelse og eventuelt med beroligende medisiner. 

Ved bronkoskopi kan vi se luftveiene innenfra, ta bakteriologiske prøver, fjerne fremmedlegemer, se etter tegn til lungekreft eller behandle svulster og trange partier.

  1. Før

     

    Du skal faste i minst 4 timer før undersøkelsen. Du kan drikke klare væsker (vann, te ol.) inntil 2 timer før undersøkelsen. Du får detaljert informasjon om dette i forkant.

    Før undersøkelsen får du innlagt en kanyle (nål) i armen. Gjennom den kan vi gi evtentuelt beroligende medikamenter.


    Faste medisiner

    Hvis du bruker blodfortynnende medisiner, må du gi beskjed til legen din i god tid før undersøkelsen. Legen vil gi deg beskjed hvis du må slutte å ta medisinene i en periode før undersøkelsen.


  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du vanligvis på ryggen på benken. Du får beroligende medisin før undersøkelsen starter. På fingeren får du en liten klemme som måler surstoffinnholdet i blodet ditt. Hvis surstoffinnholdet i blodet går ned under undersøkelsen, vil du få tilført ekstra surstoff gjennom en slange i nesen.

    Når legen fører skopet ned gjennom halsen, vil slimhinnen bli bedøvd med lokalbedøvelse via en liten kanal i bronkoskopet. Dette kan føre til forbigående hoste.

    Under selve undersøkelsen vil legen kunne inspisere slimhinnene  i de største og mellomste luftveiene. Her kan det tas vevs- og celleprøver for videre undersøkelse.  Denne prøvetakingen medfører ingen smerter.

     

  3. Etter

    Etter undersøkelsen skal du fortsette å faste i minst 2 timer og ta det med ro.

    Du kan reise hjem samme dag som undersøkelsen er utført, men du må sørge for at du har transport. Du får medisiner som gjør at du selv ikke skal kjøre bil undersøkelsesdagen.

    Etter undersøkelsen får du en legetime ved avdelingen for svar på prøvene. De foreligger vanligvis etter 4-5 dager. Du vil også få informasjon om tilstanden din, og plan for eventuell videre utredning eller behandling.

Vær oppmerksom

  • Hoste kan forekomme relativt hyppig.
  • Noen kan oppleve et trykk eller kjenne en sårhet, men denne er kortvarig.
  • Det kan oppstå grader av tungpusthet under undersøkelsen, men dette vil det bli fulgt godt med på underveis. 
  • Er det tatt prøver kan det komme litt friskt blod i spyttet, men dette er ufarlig. Større blødninger forekommer svært sjelden. Hvis det kommer stadig friskt blod i spyttet etter hjemkomst, må du ta kontakt med sykehuset igjen.
  • Noen får temperaturstigning etter undersøkelsen. Denne er vanligvis forbigående. Hvis den er vedvarende til neste dag, eller hvis allmentilstanden er påvirket, kan det skyldes infeksjon. Ta kontakt med lege hvis feberen vedvarer.
  • Det forekommer sjelden skade på luftrør og lunger ved en bronkoskopi. Dersom det blir tatt prøver langt ute i lungen kan det en sjelden gang oppstå hull i lungen (pneumothorax), slik at det blir en lekkasje. Dette kan kreve behandling med dren som fjerner luft fra lungesekken.

Les mer om Bronkoskopi

Les mer om PET-undersøkelse

PET-undersøkelse

PET er en undersøkelse hvor en avansert maskin tar bilde av kroppen din. Kroppen skannes etter at vi har sprøytet inn et radioaktivt stoff. Mengden av dette stoffet er svært liten og gir sjelden bivirkninger. PET-skanneren registrerer strålingen fra stoffet samtidig som vi tar CT eller MR. Bildene påviser hvor det er økt opptak av det radioaktive stoffet i kroppen.
En PET-undersøkelse er svært kostbar, og det radioaktive stoffet varer bare noen få timer. Det er derfor viktig at du snarest bekrefter om du kan møte til den oppsatte timen, ved å ringe telefon 77 62 74 76

Når du bekrefter timen må du gi oss beskjed dersom du

  • er gravid eller tror du er gravid
  • har diabetes (se mer informasjon under)
  • er forkjølet eller har nylig fått en infeksjon
  • nylig har fått cellegift (kjemoterapi) og/eller strålebehandling
  • får behandling med steroider (for eksempel kortison) eller vekstfaktor

Gravide eller små barn bør ikke være med som ledsagere. 

Det kan dessverre oppstå problemer med produksjon eller leveransen av det radioaktive stoffet. Det kan også oppstå problemer med PET-kameraet. Vi vet dessverre ikke dette før samme morgen og vi rekker kanskje ikke å informere om dette før du møter opp hos oss.

  1. Før

    Forberedelser til PET-undersøkelsen

    • Du skal ikke drive fysisk trening det siste døgnet før undersøkelsen
    • Det er viktig at du holder deg varm og ikke fryser det siste døgnet før undersøkelsen. Sørg for varm påkledning, særlig på overkroppen og nakken døgnet før undersøkelsen
    • Du må ikke bli kald eller våt på vei til undersøkelsen
    • Du kan ikke ha på deg smykker eller andre metallgjenstander under undersøkelsen
    • Du skal faste i minimum 6 timer før du møter hos oss. Det betyr at du ikke kan spise, røyke eller tygge tyggegummi. Du kan kun drikke vann uten tilsetning
    • Drikk 2-4 glass vann før du kommer til oss
    • Du kan ta medisiner som normalt

    Hvis du er pasient og innlagt på sykehuset skal du ikke ha ernæring med injeksjon, infusjon, eller få annen intravenøs ernæring i minst 4 timer før injeksjon.

    Dersom du har diabetes:

    Hvis du bare bruker insulin:
    Spis frokost og ta insulin som vanlig 2 timer før oppmøte hos oss. Bruker du insulinpumpe må du spise frokost tre timer før oppmøte

    Hvis du bruker både insulin og Metformintabletter:
    Spis frokost og ta insulin som vanlig 2 timer før oppmøte hos oss. Tablettene må du slutte med 2 dager før undersøkelsen

    Hvis du bare bruker Metformintabletter:
    Fast som beskrevet og slutt med tablettene 2 dager før undersøkelsen

    Dersom du skal undersøkes for kreft i skjoldbruskkjertelen er det vanlig at Levaxin stoppes midlertidig i fire uker forut og eventuelt Liothyronin i en uke. Dersom du ikke har fått beskjed om dette, kontakt oss på telefon.



  2. Under

    Når du møter opp kontrollerer vi blodsukkeret ditt, og vi må fylle ut et kort skjema. 

    Deretter injiserer vi det radioaktive stoffet i en blodåre i armen. Du skal så hvile for at opptaket skal bli best mulig. Du skal være i ro i et rom med dempet belysning, og ikke snakke de første 30 minuttene etter injeksjonen.

    Vi starter med å ta bilder 30-60 minutter etter injeksjonen. Noen ganger gir vi kontrastvæske i tillegg. Bildetakingen tar 15-30 minutter. 

    Kameraet er utformet som en stor ring, og du ligger på en pasientbenk som vi kjører gjennom denne ringen under skanningen.

    Samlet tidsbruk, inkludert ventetid før injeksjonen, er rundt 3-4 timer.

    PET-MR maskin
    PET-CT maskin

  3. Etter

    Hvis du ammer, skal du fire timer etter injeksjon av det radioaktive stoffet 18F-FDG melke ut og kaste denne porsjonen. Deretter kan du amme som normalt.

Vær oppmerksom

Unngå nærkontakt med små barn og gravide de første 4-5 timene etter at undersøkelsen er avsluttet.

Les mer om PET-undersøkelse Universitetssykehuset Nord-Norge

 

Det vil også kunne være aktuelt å ta ultralyd og celleprøver/biopsi for laboratorieundersøkelser.

En undersøkelse som heter oktreotidscintigrafi kan også påvise svulster som er vanskelig å oppdage ved andre metoder. Ved denne undersøkelse sprøytes et svakt radioaktivt stoff inn i blodet. På cellene i mange svulster er det reseptorer (”antenner”) som dette radioaktive stoffet kan feste seg til. Når man neste dag tar bilder av kroppen med et kamera følsomt for radioaktiv stråling kan svulsten(e) synes som svarte flekker på bildet.

2. Behandling

Det blir vurdert om operasjon er mulig hos alle som har fått påvist NEN. Alle pasienter blir drøftet i tverrfaglige team. Noen ganger er ikke operasjon mulig, enten på grunn av sykdomsutbredelsen, eller at det foreligger tilleggssykdommer som ikke tillater omfattende kirurgisk behandling. Da kan medikamentell behandling være aktuelt. (For eksempel biologiske preparater i månedlige injeksjoner, cellegift, nyere immunmodulerende medisiner, eller isotopbehandling.). Etter en operasjon vil mange pasienter være å anse som "ferdigbehandlet".

3. Oppfølging

Etter en kirurgisk behandling følges de fleste opp ved gastrokirurgisk poliklinikk. Dersom onkologisk behandling er aktuelt, blir du fulgt opp av onkolog på Kreftavdelingen.

Lindrende kreftbehandling -

Mange pasienter med livstruende sykdom vil ha behov for lindrende behandling.

Behandling når kreftsykdommen ikke kan helbredes - Selv ved kreftsykdom som ikke kan helbredes kan behandling forsinke sykdomsutviklingen og lindre plager.

Aktuell behandling kan være cellegiftbehandling, hormonbehandling eller annen medikamentell behandling, ofte såkalt «målrettet behandling». Ofte benyttes også symptomlindrende strålebehandling.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Medisinsk avdeling, Kirkenes
Postadresse

Finnmarkssykehuset
Kirkenes sykehus
Medisinsk avdeling
Dr. Palmstrøms vei 15
9900 Kirkenes

Kirkenes sykehus
Besøksadresse
Dr. Palmstrøms vei 15(Google maps)
9915 Kirkenes
Besøkstider
Akuttmottaket er døgnåpent
Telefon
78973000

Busstider Kirkenes sentrum

Busstider Kirkenes sykehus

Parkering

​Det er gratis parkering for pasienter og besøkende rett utenfor hovedinngangen til sykehuset.

Pasientreiser

​Hovedregelen er at du får dekket reise til og fra behandling med billigste rutegående transport.

Mer om pasientreiser i Finnmark

Reisemuligheter til og fra Kirkenes sykehus

Praktisk informasjon

Apotek

​Det finnes to apotek i Kirkenes sentrum, og ett i Kirkenes Handelspark.

Kiosk / kafé / venterom

Det er kiosk i hovedvestibylen på sykehuset. Her får du kjøpt lunsjmat og vanlige kioskvarer, og det finnes kafébord og stoler der du kan sitte og spise, drikke en kopp kaffe eller lese aviser.

Åpningstider

07:00 – 19:30   mandag – fredag

Oversiktskart

 

Pokémon Go ikke tillatt

 

Av hensyn til pasienter, ansatte og utrykningskjøretøyer er det ikke tillatt å spille Pokémon Go på sykehusområdet.

Resepsjon

​Det er resepsjon rett innenfor hovedinngangen.

Åpningstider i skranken

mandag, onsdag og fredag
08:15 – 15:15

tirsdag og torsdag
09:00 – 15:15 

Røyking forbudt

​Det finnes en røykebu til høyre ut fra hovedinngangen til sykehuset.

Elllers er det røyking forbudt på hele området, ute og inne.

Trådløst nettverk

Du kan koble deg på trådløst nettverk på alle Finnmarkssykehusets behandlingssteder.

Nettverksnavn: HN-GJEST

Du trenger ikke oppgi passord

Venterom

​Det er mange gode venterom på avdelingene. Spør personalet om det nærmeste

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.