Spiserørs- og magesekkreft | Kirkenes

Behandlingsprogram, Avdeling for kirurgi, ortopedi, føde og gynekologi, Kirkenes

Hvert år oppdages det rundt 250 nye tilfeller av kreft i spiserøret, mens rundt 450 blir diagnostisert med kreft i magesekken. Det er flest menn som får disse krefttypene.
 

Innledning

Det vanligste symptomet på kreft i spiserøret er vansker med å svelge og bør føre til at du raskt får undersøkelse hos lege. 
 
Kreft i magesekken kan gi variable symptomer. Et viktig symptom er blod i avføringen. Det bør også raskt føre til undersøkelse. Ofte må da både tykktarmen og magesekken undersøkes. Magesmerter, kvalme og vekttap kan være andre symptomer.


Henvisning og vurdering

Ved begrunnet mistanke om kreft i spiserøret eller magesekken blir du henvist til utredning i et pakkeforløp for kreft.

Det kan ta inntil åtte kalenderdager fra sykehuset mottar henvisningen til du møter på sykehuset første gang. Det kan ta inntil 21 kalenderdager fra du møter på sykehuset første gang til utredningen din er ferdig. Det kan ta inntil 14 kalenderdager fra utredningen på sykehuset er ferdig til du får strålebehandling, medikamentell behandling og kirurgisk behandling.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Begrunnet mistanke om kreft i spiserør eller magesekk oppstår når ett eller flere av følgende symptomer foreligger:            

  • Svelgebesvær/smerter med mer enn to ukers varighet
  • Vedvarende brekninger uten annen forklaring
  • Nyoppstått dyspepsi eller reflukssymptomer hos pasienter over 45 år
  • Gastrointestinal blødning
  • Nyoppstått oppfylling i abdomen
Ved mindre uttalte symptomer av samme karakter som nevnt ovenfor, men som ikke gir grunnlag for henvisning til Pakkeforløp for kreft i spiserør og magesekk, kan pasienten henvises til øvre endoskopi som ledd i filterfunksjon, gjerne hos praktiserende spesialist/avtalespesialist.             

Ved begrunnet mistanke om kreft, basert på symptomer eller funn ved øvre endoskopi, henvises pasienten til Pakkeforløp for kreft i spiserør og magesekk.


Henvisning til pakkeforløp
Henvisningen merkes «Pakkeforløp for kreft i spiserør og magesekk». Det skal fremgå tydelig hva som utløser begrunnet mistanke om kreft, samt legges ved eventuelt biopsisvar.            

Kommunikasjon

Fastlege eller annen henvisende instans skal ved henvisning til pakkeforløp informere pasienten om:            

  • Den begrunnede mistanken om kreft i spiserør eller magesekk
  • Hva henvisning til pakkeforløp innebærer

Insidens og prevalens

Det er en betydelig overvekt av menn i forhold til kvinner som får spiserørskreft.

Risikofaktorer for spiserørskreft (øsofagus)
  • Langvarig reflukssykdom
  • Overvekt
  • Høyt forbruk av alkohol og tobakk

Rikelig med frukt og grønnsaker beskytter mot kreft i spiserøret.

Risikofaktorer for magesekkreft (ventrikkel)

  • Infeksjon med Heliobacter pylori og påfølgende atrofisk gastritt
  • Røyking
  • Tidligere gjennomgått operasjon for magesår


Arvelighet for magesekkreft opptrer sjeldent, kan berøre:

  • Personer med to eller flere tilfeller av diffus kreft i magesekken i familien, minst ett tilfelle diagnostisert før 50 års alder
  • Familie med ett tilfelle av kreft i magesekken før 35 års alder, eller familie med opphopning av tilfeller med ventrikkelkreft
  • Familie med tilfeller av diffus kreft i magesekken og samtidig mammacancer eller signetringcellecarcinom i colon

1. Utredning

Ved mistanke om kreft i spiserør og magesekken blir du oftest henvist til et lokalsykehus for endoskopi, slangeundersøkelse av spiserør og magesekken. Ved mistenkelige funn blir det tatt vevsprøver, og du blir som regel henvist til et universitetssykehus. 
 
Det neste leddet i utredningen er alltid CT-undersøkelse av lunger, bryst og buken.
 
Les mer om  CT-undersøkelse | Kirkenes

CT-undersøkelse | Kirkenes

CT er tverrsnittfotografering av aktuelle områder i kroppen med bruk av røntgenstråler. Bildene lages ved hjelp av et dataprogram. CT-undersøkelser har ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal  undersøkes.

CT-undersøkelsen er særlig nyttig for å:

  • undersøke blødninger, aneurismer (utposninger på blodkar), hjernesvulster og hjerneskader.
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen.
  • kontroll under og etter kreftbehandling, for å vurdere om behandlingen virker.
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander, samt vurdering av lungevev.
  • vurdere organskader ved traumer.

1. Før

Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Eksakt informasjon om forberedelser til undersøkelsen sendes deg ved innkalling eller gis ved avdeling når time blir avtalt. 

2. Under

Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes. 

Som regel tar undersøkelsen mellom 10 - 30 minutter, og er smertefri bortsett fra at en eventuell plastnål legges inn i en blodåre. Dette blir gjort hvis du skal ha kontrast i en blodåre. Denne tas ut etter endt undersøkelse. Man vil på forhånd bli spurt om eventuelle tidligere reaksjoner på kontrastmiddel, om allergier eller astma og diabetes. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag, men mange føler en forbigående varme gjennom kroppen.

Du undersøkes liggende på ett motorisert bord som forflytter deg inn i åpningen på røntgenapparatet. Dette er en runding som er åpen fra begge sider. Du blir ikke stengt inne i en "tunnel". Bordet beveger seg litt når bildene tas. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger i ro under hele undersøkelsen. Noen vil også bli bedt om å holde pusten noen ganger. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge - og mageregionen. 

Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. Du blir observert gjennom et vindu og kan høres gjennom en mikrofon i maskinen. 

3. Etter

Hjemreise

Ved CT-undersøkelser der kontrast er gitt intravenøst (i blodet), vil vi be deg vente i 30 minutter etter at kontrast er satt inn. For andre pasienter gjelder ingen spesiell oppfølging, dersom dette ikke er spesifisert i innkallingsbrevet. 

Resultat av undersøkelsen

Resultatet av undersøkelsen kan du dessverre ikke få med en gang. Bildene skal granskes av en røntgenlege og svar vil bli sendt legen som henviste deg. Ved akutte tilstander vil det bli gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen. 

Vær oppmerksom

Normalt sett er det ingen risikoforhold forbundet med denne undersøkelsen. Ved CT undersøkelse benytter man ioniserende stråling og undersøkelsene skal være optimalisert med hensyn til dette. 

  

Kirkenes sykehus
Besøksadresse
Dr. Palmstrøms vei 15 (Google maps)
9915 Kirkenes
Telefon
78 97 30 00
Akuttmottaket er døgnåpent
Røntgen – radiologi, Kirkenes
Telefon
78 97 33 60
mandag - torsdag 9 – 11 og 12 – 13
fredag 9 – 11
Postadresse

Finnmarkssykehuset
Kirkenes sykehus
Radiologi
Dr. Palmstrøms vei 15
9900 Kirkenes


 



Hvis du skal opereres for kreft i spiserøret vil det også bli gjort en PET-scan, som er en undersøkelse hvor radioaktive sukkermolekyler blir sprøytet inn i blodet. Fordi mange typer kreftceller tar opp sukkermolekyler mer enn andre celler vil kreftsvulster ”lyse opp” på røntgen. Ved svulster i spiserøret vil man noen ganger også gjøre en innvendig ultralydundersøkelse via endoskopi.




Den kirurgiske behandling av kreft i spiserøret og magesekken er omfattende, og både allmenntilstand og andre sykdommer må vurderes og eventuelt utredes før behandlingen starter opp.

2. Behandling

Behandling av kreft i magesekken

De fleste pasientene vil få fjernet hele eller deler av magesekken kirurgisk, avhengig av hvor svulsten sitter. Inngrepet kan gjøres som åpen kirurgi eller med kikkhullsteknikk. Er du yngre enn 75 år vil du som regel få tre cellegiftkurer før og tre kurer etter operasjonen. 

Som regel anbefales ikke cellegift hos pasienter over 75 år eller ved alvorlig hjertesykdom. Da er behandlingen primært operasjon. Dette er også tilfelle hvis det er en svulst som sitter overfladisk. Hvis svulsten er overfladisk, i et tidlig stadium, eller veldig liten, kan den ofte fjernes ved en endoskopisk undersøkelse.  
 
Du må regne med et sykehusopphold på omtrent en uke etter fjerning av hele eller deler av magesekken med 
kirurgi.
 
Hvis en svulst ikke kan fjernes er cellegift en mulig behandling. Cellegift kan også være eneste alternativ hvis du ikke vil tåle et større kirurgisk inngrep. 
 
Cellegift som gis mot svulster i magesekken kan være en betydelig påkjenning for kroppen. Det må vurderes om du vil tåle behandlingen og om du vil ha nytte av den, sett i forhold til belastningen du vil oppleve.
Les mer om  Cellegiftbehandling | Kirkenes

Cellegiftbehandling | Kirkenes

Cellegift, også kalt kjemoterapi eller cytostatika, er medisiner som brukes for å behandle selve kreftsykdommen. Cellegift ødelegger kreftcellene. Også friske celler skades, derfor opplever mange ulike bivirkninger av cellegift.

 

Målet med cellegiftbehandling avhenger av sykdommens stadium:

  • Kurativ behandling har som mål å helbrede sykdommen
  • Livsforlengende behandling har som mål å forlenge livet
  • Symptomlindrende behandling har som mål å lindre plagsomme symptomer

Hvor lenge og hvor mye vi skal behandle selve kreftsykdommen, er ofte en avveining. Dine ønsker og kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstand din har stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må behandlingen påbegynnes for å se hvordan den virker på deg og kreftsykdommen. Informasjon fra deg og dine pårørende, samt dialog mellom deg og legen, er avgjørende når den videre behandlingen skal planlegges, startes og avsluttes. Du skal få informasjon om hva som er hensikten med behandlingen som blir tilbudt.

1. Før

Dagen før kuren starter må du ta blodprøver. Ved enkelte typer cellegiftkurer skal det også tas EKG før første kur.

Rett før cellegiftbehandling anbefales det å spise et lett måltid.

2. Under

Vanligvis blir cellegiftkurer gitt intravenøst, det vil si gjennom en blodåre. Ved utvalgte kreftsykdommer kan cellegift også settes direkte i blæren eller i ryggmargshulrommet. Cellegift som tabletter eller kapsler svelges hele med rikelig mengde drikke. Varigheten av èn cellegiftbehandling kan variere fra noen minutter til flere dager. Intervallet mellom kurene er vanligvis 1-4 uker.

En cellegiftkur kan bestå av ulike typer cellegifter som gis fortløpende etter hverandre. Noen kurer krever innleggelse på sengepost, men ofte kan kurene gis på poliklinikker.

Cellegiftbehandlingen er alltid foreskrevet av lege, men selve behandlingen gis av sykepleier som har spesialkompetanse.

3. Etter

I forbindelse med cellegiftbehandling er det viktig med god hygiene fordi nedbrytningsprodukter utskilles gjennom slimhinner, urin, avføring og oppkast. Dette gjelder særlig det første døgnet etter avsluttet kur. Her følger noen generelle råd:

  • Vask hendene godt med varmt vann og såpe etter toalettbesøk

  • Bruk papir for å tørke opp eventuelt søl, vask deretter med vann og såpe

  • Kast bind og bleier i en egen plastpose

  • Vask klær og sengetøy som tilsøles med en gang

  • Ved seksuelt samvær bør man benytte kondom


Ved å følge disse forholdsregler, kan du trygt omgås andre akkurat som før – også barn og gravide. Nærkontakt med personer som har symptomer på infeksjonssykdom bør imidlertid unngås.

Ernæring under cellegiftbehandling

Behandling med cellegift kan gi dårlig matlyst. Dersom du har vedvarende nedsatt matlyst over flere dager er det viktig at du kontakter din sykepleier eller annen kontaktperson på sykehuset. Det er viktig at du drikker godt, det vil si minimum to liter væske daglig, fordi mange av cellegiftene og deres nedbrytningsprodukter skilles ut med urinen. Rikelig inntak av væske kan også forebygge kvalme.

Energiholdige drikker og vann er bra. Når det gjelder mat, er det ofte lettere å få i seg kald enn varm mat, salt mat fremfor søt og flytende fremfor fast. For eksempel kan salat og brød, eggerøre og røkelaks, eller tomatsuppe smake godt.

Det kan også være lurt å spe på med næringsrike mellommåltider, som ost, tørket frukt, nøtter og næringsrike drikker. Det finnes ulike typer næringsdrikker som du kan få eller kjøpe på apoteket. Du kan også tilsette næringspulver i matlagingen. Se også egne brosjyrer for mer informasjon om ernæring.
Forsøk å lage appetittvekkende og innbydende måltider, men vær oppmerksom på at cellegiftbehandling ofte fører til at maten smaker annerledes enn før.

Bivirkninger og komplikasjoner

Cellegiftbehandling er forbundet med flere bivirkninger fordi behandlingen også påvirker kroppens normale celler. Intensiteten og varigheten av bivirkningene avhenger av type cellegiftkur og varierer fra person til person. Det er viktig at du nøye følger råd fra sykepleier og lege om når du skal ta kontakt med helsepersonell etter kuren. Eksempler kan være feber eller kraftig diare. Ved neste kur eller kontroll er det viktig at du er åpen om plagene du eventuelt har hatt siden forrige kur.

Økt risiko for infeksjoner

De fleste cellegiftkurer nedsetter benmargsproduksjonen av røde og hvite blodlegemer samt blodplater. Antall hvite blodlegemer synker etter behandlingen. Dette oppstår oftest 5 til 15 dager etter kur og er avhengig av hvilken kur som er gitt. I denne fasen er man ekstra utsatt for infeksjoner. Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart har symptomer og tegn på infeksjon. Cellegiftbehandling kan redusere nivået av blodplater, dette kan medføre økt blødningsfare. Etter lengre tids behandling kan også produksjonen av røde blodlegemer nedsettes og det kan bli aktuelt med blodoverføring.

Alle disse bivirkningene som påvirker benmargen er forbigående og det er ingen praktiske ting du kan gjøre for å bedre denne tilstanden. I utvalgte tilfeller kan det bli aktuelt å gi medisiner som stimulerer produksjonen av hvite blodlegemer.

Kvalme og brekninger

Flere cellegiftkurer kan gi kvalme og brekninger. Ubehaget kommer ofte noen timer etter avsluttet behandling og kan vedvare i 1-4 døgn etter siste behandlingsdag. De siste årene har vi fått meget effektive kvalmestillende medikamenter mot kvalme som er forårsaket av cellegift. Det er derfor svært viktig at du tar slike medikamenter som forordnet av din lege på sykehuset. Psykiske faktorer som stress og angst kan også påvirke opplevelsen av kvalme, bare tanken på neste kur kan være nok til å utløse brekninger hos enkelte. 

Slapphet

Slapphet er en vanlig bivirkning av cellegiftbehandling de første 1-3 døgnene etter behandling. Deretter vil slappheten gradvis avta over de neste dagene.

Håravfall

Noen cellegiftkurer kan medføre varierende grad av håravfall på hodet og at kroppshår for øvrig fortynnes. Dette skjer vanligvis etter 1–2 kurer. Håret vil komme gradvis tilbake etter avsluttet behandling. NAV gir økonomisk støtte til parykk og hodeplagg når pasienten har attest fra lege.

Smerter

Noen få cellegifter kan gi kortvarige smerter i armen fordi det oppstår en irritasjon av blodåreveggen. Andre cellegifter kan gi skade i normalt bindevev og muskulatur dersom cellegift kommer utenfor blodåren.

Feber

Enkelte cellegiftkurer kan gi feber noen timer etter behandling. Dette er en normal reaksjon, og er ikke farlig. Det er imidlertid svært viktig å være oppmerksom på feber som oppstår mellom kurene, da dette kan være det første tegnet på en livstruende infeksjon. Ved feber over 38 grader mellom kurene må lege kontaktes umiddelbart.

Skade på slimhinner

Flere cellegifter kan forårsake slimhinnebetennelse i munn og svelg, tarmer, magesekk, urinblære og underlivet hos kvinner. Slimhinnebetennelse i munnslimhinnen kan forårsake smerter ved tygging og svelging av mat og dermed nedsatt matlyst. Sår i magesekk og tynntarmens slimhinner forekommer. Sårhet i blæreslimhinnen kan medføre svie ved vannlating, samt hyppig vannlating, og sårhet i skjeden kan forårsake smerter ved samleie. Det er vanlig at sårene leger seg selv etter noen dager og i god tid før påfølgende cellegiftbehandling.

Påvirkning av kjønnskjertler

Under behandling kan kvinner få uregelmessig menstruasjon, eller den kan stanse helt. Likevel bør kvinner bruke prevensjon både i behandlingsperioden og i cirka ett år etter behandlingen er avsluttet, på grunn av risiko for skader på eggcellene under behandlingen.

Produksjon av sædceller hos menn påvirkes og dette gjør at befruktningsevnen kan bli nedsatt. Menn bør også bruke prevensjon for å hindre overføring av skadede sædceller til partneren. Graden og varigheten av nedsatt befruktningsevne er først og fremst avhengig av alder; desto yngre man er, desto bedre er sjansen for å bevare befruktningsevnen.

Skade på nerver

Det kan oppstå forbigående skade av små nerveforgreninger som kan gi følelsesløshet, nummenhet og kuldefornemmelse på tær og fingertupper. Dersom slike bivirkninger oppstår, forsvinner de vanligvis noen uker til måneder etter avsluttet behandling.

Vær oppmerksom

De første 15 dagene etter cellegiftkuren kan du være ekstra utsatt for infeksjoner. Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart har symptomer og tegn på infeksjon.

Ved feber over 38 grader mellom cellegiftkurene må du kontakte lege umiddelbart.

Kirkenes sykehus
Besøksadresse
Dr. Palmstrøms vei 15 (Google maps)
9915 Kirkenes
Telefon
78 97 30 00
Akuttmottaket er døgnåpent
Kreftpoliklinikk, Kirkenes
Telefon
Forløpskoordinator: 78 97 33 37
mandag - fredag 8 – 14
Postadresse
Finnmarkssykehuset
Kirkenes sykehus
Medisinsk poliklinikk
Dr. Palmstrøms vei 15
9900 Kirkenes



Behandling av kreft i spiserør

Behandling av kreft i spiserør med tanke på at du skal bli frisk er som regel en kombinasjon av cellegift, stråling og deretter operasjon. Grunnen til dette er at selv små svulster i spiserøret sprer seg tidlig til lymfeknuter i nærheten. Det skjer derfor unntaksvis at vi opererer pasientene uten forbehandling. Noen overfladiske svulster kan behandles med det vi kaller en endoskopisk reseksjon.
 
Både forbehandlingen, med cellegift og stråling, og operasjonen er en betydelig belastning. Din alder, allmenntilstand og eventuelle andre sykdommer må nøye vurderes før en slik behandling settes i gang.  Behandlingen er først og fremst en belastning for lungene, og pasienter som røyker bør slutte minimum åtte uker før operasjonen. Som regel undersøkes lungefunksjonen før operasjonen.
 
Det kan være riktig å vente opptil 12 uker fra strålebehandlingen er avsluttet til operasjonen blir gjennomført fordi du da vil være i bedre form, men også fordi strålebehandlingen har effekt i mange uker etter at den er avsluttet. Det har vist seg at langtids overlevelse kan knyttes til hvor god effekten av forbehandlingen har vært.
 
Ved operasjonen løsnes magesekken i buken og man lager et rør av den. Deretter går man inn i høyre side av brystkassen og fjerner store deler av spiserøret og lymfeknuter rundt spiserøret. Røret til magesekken kobles så til resten av spiserøret. Inngrepet kan gjøres både med kikkhullsteknikk og som åpen operasjon. 
 
Hvis du ikke kan opereres fordi svulsten er for omfattende, kan vi i noen tilfeller gi enda kraftigere strålebehandling og cellegiftbehandling, dersom du har god allmenntilstand. Dette kan gi bedre langtidsoverlevelse. 
 
Hos mange vil verken operasjon eller omfattende cellegiftbehandling eller stråling være mulig, på grunn av alder og allmentilstand. Da vil innleggelse av en såkalt stent (en sylinder) for å åpne spiserøret være en mulig behandling. En annen mulighet er kortvarig strålebehandling. 
 
Hvis du ikke kan opereres fordi sykdommen har spredt seg vil ofte cellegift være det vi kan tilby.
Les mer om  Strålebehandling, Tromsø

Strålebehandling, Tromsø

Strålebehandling brukes for å kurere kreftsykdommer, for å forebygge eventuelle tilbakefall eller lindre plagsomme symptomer som følge av kreftsykdom. I behandling benyttes stråling med høy energi. Målet er å gi stråledoser som er store nok til å ødelegge kreftsvulster og samtidig gi minst mulig skade på friskt vev.

Stråleterapiavdelingen består av en planleggingsseksjon med CT- og doseplan, og en behandlingsseksjon med strålebehandlingsmaskiner.


1. Før

All strålebehandling er individuelt tilpasset. For at behandlingen skal kunne planlegges og gjennomføres, kreves godt tverrfaglig samarbeid av et team bestående av leger, medisinske fysikere og stråleterapeuter. Leger vurderer sykdomsbildet og avgjør hvilket område som skal behandles og hvor høy stråledose som skal gis. 

Antall behandlinger (fraksjoner) varierer avhengig av svulstens type, størrelse og lokalisasjon. Medisinske fysikere og stråleterapeuter planlegger og kvalitetssikrer behandlingen.

Det tas vanligvis CT-bilder av den delen av kroppen din som skal behandles. CT-bildene benyttes til å lage et individuelt tilpasset behandlingsopplegg som kalles doseplan. På CT blir det tegnet streker med tusj på huden din. Dette gjøres for å kontrollere at du ligger på samme måte ved hver behandling. CT-undersøkelsen utføres på stråleterapiavdelingen.

2. Under

Strålebehandlingen starter som regel i løpet av uken etter CT-undersøkelsen og gis av stråleterapeuter ved et behandlingsapparat. Ved første behandling blir det gitt informasjon om behandlingen, og du får timeliste med datoer og tidspunkt for resten av den planlagte behandlingen.

Behandlingen gis vanligvis daglig mandag-fredag. Hver behandling tar cirka 10-20 minutter, men selve strålingen varer bare i et par minutter og er smertefri.

Slik virker strålebehandlingen:

 


Mer informasjon om strålebehandling på UNN (pdf)

3. Etter

Dersom du ikke er innlagt på sykehuset i behandlingsperioden, får du poliklinisk oppfølging og kontroll hos lege og sykepleier.

Strålebehandling kan gi ulike bivirkninger. Bivirkninger og graden av disse avhenger av stråledose, hvilket område på kroppen som behandles, størrelsen på strålefeltet og din fysiske tilstand. Helsepersonell vil gi deg informasjon om behandlingen og hvilke bivirkninger som kan forventes, samt tiltak mot disse.

Vær oppmerksom

Du kan oppleve en eller flere av disse bivirkningene etter behandlingen: 

Dårlig matlyst
Noen opplever dårligere appetitt under strålebehandling. Selv om appetitten er dårlig, må du prøve å få i deg mest mulig næringsrik mat og drikke. Frisk luft og aktivitet skjerper appetitten.

Kvalme og slapphet
Du kan komme til å føle deg kvalm og slapp i behandlingsperioden. Et godt råd er å hvile en times tid etter hver behandling. Det er viktig at du drikker rikelig fordi kroppen trenger spesielt mye væske i behandlingsperioden. Det bedrer utskillelsen av avfallsstoffer som hoper seg opp i kroppen.

Sår hud
Strålene kan etter hvert gjøre at du blir rød og sår i huden der du får
behandling (kan sammenlignes med solbrenthet). Det anbefales å bruke en uparfymert fuktighetskrem/lotion for å redusere tørrhet og kløe. Eksempler på uparfymerte fuktighetskremer er Aderma, Apobase og Bepanthene. Disse kan kjøpes på apoteket.
UNN Tromsø Universitetssykehuset Nord-Norge
Besøksadresse
Hansine Hansens veg 67 eller Sykehusveien 38 (Google maps)
Telefon
Sentralbord: 776 26000 | medisinsk nødtelefon: 113
Besøkstider
mandag - søndag 00-24
Avdelingene våre har ulike åpningstider og visittider. Informasjon om dette finner du på de ulike avdelingssidene.
Stråleterapi, Tromsø Universitetssykehuset Nord-Norge
Telefon
Ekspedisjonen: 776 26800
mandag - fredag 08-15


Lindrende behandling

Mange pasienter med livstruende sykdom vil ha behov for lindrende behandling. Lindring vil kunne oppnås ved behandling med ulike typer medikamenter, samtaler og praktisk bistand fra ulike helsearbeidere.

Lindrende kreftbehandling | Kirkenes - forebygging og lindring av smerter, kvalme, depresjon med mer



3. Oppfølging

Du vil ikke bli innkalt til kontroll for å se om svulsten har kommet tilbake fordi det ikke er noe videre behandling. Derimot vil du bli fulgt opp med hensyn til spisefunksjonen din.

Vi ser ofte at kroppen tilpasser seg den nye situasjonen over 8-12 uker etter behandlingen. Etter dette skal du ikke trenge noe ernæringstilskudd. De som får fjernet magesekken vil vanligvis trenge tilskudd av vitamin B12 noen ganger i året.
 
Blir du operert for kreft i spiserøret vil skjøten mellom spiserør og magesekken ha en tendens til arrdannelse. Hvis du har vanskelig for å svelge kan denne skjøten blokkes ut med et endoskop. 
 
Røret som er laget av magesekken tømmer seg ofte dårligere enn en vanlig magesekk. Dette kan du merke ved at du blir oppfylt i brystet og blir plaget med sure oppstøt. Noen ganger kan dette bedres ved at vi tøyer lukkemuskelen ved utløpet av magesekken med en ballong.

 

Ernæring og kosthold etter operasjonen


Hvis du har fått fjernet hele eller deler av magesekken må du spise mindre og oftere enn vanlig, som regel 5-6 ganger i døgnet. Likevel vil vekten til pasienten bli liggende omtrent 10 kilo under det som var utgangspunktet før sykdommen.
 
Generelle kostregler for både de som har fått behandling for spiserørskreft og for kreft i magesekken er å skille vått fra tørt. Det vil si at du ikke skal skylle ned det du spiser med store mengder væske. 
 
Siden maten passerer noe raskere gjennom fordøyelsen etter behandlingen anbefaler vi at du er forsiktig med sukker og fettrik mat. Grove karbohydrater og proteiner er å foretrekke.
 
Det er uansett viktig at fordøyelsesbesvær følges opp etter disse inngrepene. Du skal følges opp ernæringsmessig i to år etter behandlingen.


Behandling når kreftsykdommen ikke kan helbredes | Kirkenes - Selv ved kreftsykdom som ikke kan helbredes kan behandling forsinke sykdomsutviklingen og lindre plager

Aktuell behandling kan være cellegiftbehandling, hormonbehandling eller annen medikamentell behandling, ofte såkalt «målrettet behandling». Ofte benyttes også symptomlindrende strålebehandling.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Avdeling for kirurgi, ortopedi, føde og gynekologi, Kirkenes
Postadresse

Finnmarkssykehuset
Kirkenes sykehus
Avd Kir/Ort, Føde/Gyn
Dr. Palmstrøms vei 15
9900 Kirkenes

Kirkenes sykehus
Besøksadresse
Dr. Palmstrøms vei 15(Google maps)
9915 Kirkenes
Besøkstider
Akuttmottaket er døgnåpent
Telefon
78 97 30 00

Busstider Kirkenes sentrum

Busstider Kirkenes sykehus

Parkering

​Det er gratis parkering for pasienter og besøkende rett utenfor hovedinngangen til sykehuset.

Pasientreiser

​Hovedregelen er at du får dekket reise til og fra behandling med billigste rutegående transport.

Mer om pasientreiser i Finnmark

Reisemuligheter til og fra Kirkenes sykehus

Praktisk informasjon

Apotek

​Det finnes to apotek i Kirkenes sentrum, og ett i Kirkenes Handelspark.

Kiosk / kafé / venterom

Det er kiosk i hovedvestibylen på sykehuset. Her får du kjøpt lunsjmat og vanlige kioskvarer, og det finnes kafébord og stoler der du kan sitte og spise, drikke en kopp kaffe eller lese aviser.

Åpningstider

07:00 – 19:30   mandag – fredag

Oversiktskart

 

Pokémon Go ikke tillatt

 

Av hensyn til pasienter, ansatte og utrykningskjøretøyer er det ikke tillatt å spille Pokémon Go på sykehusområdet.

Resepsjon

​Det er resepsjon rett innenfor hovedinngangen.

Åpningstider i skranken

mandag, onsdag og fredag
08:15 – 15:15

tirsdag og torsdag
09:00 – 15:15 

Røyking forbudt

​Det finnes en røykebu til høyre ut fra hovedinngangen til sykehuset.

Elllers er det røyking forbudt på hele området, ute og inne.

Trådløst nettverk

Du kan koble deg på trådløst nettverk på alle Finnmarkssykehusets behandlingssteder.

Nettverksnavn: HN-GJEST

Du trenger ikke oppgi passord

Venterom

​Det er mange gode venterom på avdelingene. Spør personalet om det nærmeste