Hensikt: Det kreves spesiell oppfølging av kvinner som har diabetes mellitus type 1 og type 2 før svangerskapet og de som utvikler svangerskaps diabetes (gestasjonell diabetes). En god glukosekontroll ved konsepsjonstidspunkt og under svangerskapet er særdeles viktig for å forebygge spontan abort, normal utvikling av fosteret og misdannelser

Omfang: Prosedyren gjelder jordmødre, obstetriker, indremedisiner og diabetessykepleier

Grunnlagsinformasjon; Faktorer som påvirker insulinbehovet i svangerskapet

• I graviditeten øker insulinbehovet
• Nedsatt karbohydrat toleranse
• 1.trimester: Labil metabolsk situasjon. Insulinregulering medfører økt risiko for føling
• 2.trimester: Stabil metabolsk kontroll, med gradvis økt insulin behov. Skyldes i hovedsak økt produksjon av insulin antagonister (østrogen og progesteron) og cortison. Fra uke 28 produserer barnet disse hormonene
• Det er økt risiko for polyhydramnion og dermed prematur vannavgang og fødsel
• Ved bruk av beta-adrenerge stoffer og glukokortikosteroider øker blodsukkeret og krever nøye blodsukker kontroll for å forhindre ketoacidose og fare for barnet
• Kombinasjon preeklampsi i alle grader og insulintrengende diabetes er særlig risiko mht intrauterin forsterdød
• På slutten av svangerskapet kan det oppstå en relativ placentasvikt til tross for at fosteret ligger over 50 persentilen. Tegn på placentasvikt, og økt risiko for intrauterin død er Fall i insulinbehov, plutselig forbedret blodsukker regulering og hyppige følinger i 3.trimester.

Veiledning i forbindelse med planlegging av graviditet ved kjent diabetes

Kvinner med kjent diabetes bør planlegge graviditet nøye, og få tilbud om prekonsepsjonell veiledning ved spesial avdeling for behandling og oppfølging. De bør tilstrebe en HbA1c <7 ved konsepsjonstidspunktet og i 1.trimester. Mot slutten av 2. trimester ideelt å være <6,0 %.

Egenmåling bør gjennom hele døgnet ligge mellom 4-8 mmol. Dersom HbA1c over 7 % forut for svangerskapet, og eventuelt alvorlige seinskader, bør pasienten alltid henvises til vurdering før svangerskap påbegynnes.

Type 2 diabetikere med høy HbA1c forut for graviditet, kan med fordel gis kostveiledning og vurdering av insulin behandling, spesielt hos innvandrer kvinner.

Prekonsepsjonell veiledning

• vurdere behovet for henvisning til spesial avdeling
• Motivere til egenbehandling
• Stoppe eventuelt peroral antidiabetika (Metformin kan eventuelt kontinueres) og vurdere overgang til insulin
• Stoppe behandling av statiner og ACB hemmere/A ll- antagonister
• Optimalisere blodsukker kontroll, henvises til kostveiledning
• Motivere til røykekutt
• Henvises fundus fotografering 1 gang i trimesteret
• Intensivere pasient undervisning
• Gi råd om folsyre etter vanlige retningslinjer

Diagnostikk og behandling av svangerskapsdiabetes

• Økt risiko for preklampsi, føtal makrosomi, protrahert fødselsforløp, skulderdystoci med tilhørende komplikasjoner, operativ forløsning, perineal skader, føtale misdannelser, neonatal hypoglykemi, hyperbilirubinemi og hypocalemi. Risikoen er høyest for de med tidlig innsettende og oftest insulinkrevende svangerskapsdiabetes. Denne gruppen har også økt mortalitet
• Ved normal glukosetoleransetest men fortsatt glukosuri bør pasienten følges opp med månedlige fastende p- glukose målinger. Dersom fastende under 4,5 mmol vil det som regel ikke være indisert med ny glukosetoleranse test
• Mål: P-glukose 4-8 mmol gjennom hele døgnet. Hba1c <6 % i 2.og 3. trimester

Etterkontroll

Ved glukosetoleranse verdi >7,8 i svangerskapet, bør det tas HbA1c 6-12 uker etter fødsel. Dersom fortsatt nedsatt glukosetoleranse bør det gis livsstils veiledning. Glukosetoleranse test bør gjentas etter 1 år.

Behandling og kontroll

• Gestasjonell diabetes: Ved gjentatte verdier >6 mmol/l før måltid og 2 verdier > 8 mmol/l to timer etter måltid behandles den gravide med insulin
• Gestasjonell diabetes: Egenmåling av blodsukker. Fastende og 2 timer etter måltid utføres 2-3 ganger per uke. Dersom godt regulert etter individuell vurdering. Insulinkrevende diabetes fastende, 2 timer etter måltid og før pasienten legger seg.
• Type 1 diabetikere måler før måltid for vurdering av insulindose og 2 timer etter og før hun legger seg.
• Medisinsk poliklinikk ved diabetes sykepleier kan tilby gravide utlån av kontinuerlig blodsukkermåler
• Ved type I diabetes: 1.kontroll hos gynekolog og indremedisiner tidlig i svangerskapet(uke 7-8). Gynekologisk sekretær koordinerer slik at pasienten får time samme dag. Vurdere behov for samtale hos diabetessykepleier ved type 2/ klinisk ernæringsfysiolog ved type 1

Gjeldende for alle med diabetes i svangerskapet

• Gynekolog dikterer videre oppfølging i svangerskapet
• Urindyrkning ved første kontroll, seinere etter individuell vurdering
• Kontroll hver 14. dag frem til uke 30, deretter ukentlig. BT, urinprøve og vekt
• De kontroller hvor det ikke gjøres ultralyd/CTG foregår hos allmennpraktiker/jordmor når pasienten har lang reise vei. Ukentlig oppfølging av blodsukker av diabetessykepleier eller indremedisiner
• Hvis det ikke foreligger andre indikasjoner for hyppigere undersøkelse tas ultralyd med føtometri hver 4.uke fra uke 24. Obs makrosomi, vekstreterdasjon eller polyhydramnion
• CTG ved hver kontroll fra uke 33-34 (sjeldnere kan vurderes ved godt regulert svangerskapsdiabetes)
• Henvises øyelege UNN ved første kontroll. Fundus fotografering skal tas hvert trimester. Samordner time etter avtale med diabetessykepleier eller medisinsk poliklinikk
• Ved insulintrengende diabetes i svangerskapet bør arbeidssituasjonen og dagliglivet forsøkes å tilrettelegges for god blodsukker kontroll. Sykemelding vurderes individuelt

Forløsning

Hvor kvinnen skal føde avhenger av hennes diabetes kontroll (Kirkenes, Hammerfest eller UNN).

• Kvinner med vanskelig regulerbar insulinkrevende diabetes/og eller organkomplikasjoner (retinopati, nefropati) skal føde ved UNN.
• Ved insulinkrevende diabetes planlegges vaginal forløsning til termin.

Referanser:

• Nasjonale kliniske retningslinjer. Diabetes Forebygging, diagnostikk og behandling. Helsedirektoratet våren 2009.
• Veileder i fødselshjelp, legeforeningen 2014.