Lyskebrokk, Kirkenes

Brokk i lyskeregionen (hernia inguinalis) er en hyppig forekommende lidelse hos menn, men er heller ikke sjeldent hos kvinner. En del av disse kan og bør opereres, og en del brokk bør observeres aktsomt. Pasienter med klar indikasjon kan tas direkte inn til operasjon og unngå utsettelse med en poliklinisk seanse først. Dette forutsetter en grundig henvisning, og vi ønsker at denne veilederen benyttes:

​Indikasjonsstilling:

  1. Alle med inkarserasjons- eller strangulasjonsepisode skal henvises akutt.
  2. Alle med tidligere inkarserasjon- eller strangulasjon bør henvises elektivt til rask operasjon
  3. Alle femoralhernier bør opereres hos både kvinner og menn
  4. Lyskebrokk med "vesentlige plager" kan vurderes for operasjon, men plagene må veies mot komplikasjonsrisiko. Av "vesentlige plager" er smerter i hvile og ved aktivitet og betydelig kosmetisk skjemmelse de vanligste.

Henvisning for elektiv operasjon bør inneholde av klinisk informasjon:

Anamnese:

  • Varighet og hyppighet av plagene
  • Smertenes natur, forverrende og lindrende faktorer.
  • Om brokket er spontant, manuelt reponibelt, eller vanskelig reponibelt.
  • Tidligere buk- og lyskekirurgi inkl skrotalkirurgi, og detaljer fra denne/disse operasjon(er) (i praksis operasjonsbeskrivelse).
  • Grundig generell helseanamnese med fokus på egnethet for generell anestesi. Hjerte, lunge, nyre- og mental status. Røkning, alkohol og andre rusmidler.
  • Full medikamentliste, allergier for legemidler og kontrastvæske.

Undersøkelse:
Full undersøkelse av brokket. Det må gjøres et forsøk på å identifisere om det dreier seg om et direkte eller indirekte inguinalhernie eller et femoralt brokk. Kontralateral side må undersøkes for et mulig asymptomatisk hernie.

Skrotum må undersøkes hos menn.

Grundig undersøkelse av hjertekar-systemet og lunger.

Høyde og vekt

Informasjon til pasienten:
Pasienten må opplyses om at det foreligger en 2–5 % sjanse for residiv og 2–5 % sjanse for kroniske smerter etter operasjon. Pasienten skal oppfordres til røykeslutt. 

Operasjonsmetoder og utvelging:
Kirkenes sykehus utfører hovedsakelig to typer operasjonsmetoder for lyskebrokk. Komplikasjonsrisiko og korttidsresultater er nokså like for de to typer operasjoner, men postoperativt er TEP forbundet med vesentlig mindre smerte og kortere sykemelding: 

Total Ekstraperitoneal Plastikk (TEP)
Dette er en laparoskopisk operasjon hvor et syntetisk nett legges bak bukveggsdefekten, men foran peritoneum. Denne operasjonen er egnet for alle lyskebrokk hvor pasienten tolererer narkose, og er spesielt godt egnet for femoralhernier, bilaterale brokk og residivbrokk. Pasienter som har fått residiv etter fremre plastikker skal opereres på denne måten. TEP gir et kosmetisk bedre resultat enn fremre plastikker med 3 små snitt: 2cm i navlen, og to 5mm snitt i midtlinjen under navlen. Pasienter som tidligere er operert med cystektomi eller prostatektomi er uegnet for TEP.

Fremre nettplastikk (ad modum Lichtenstein)
Her legges et syntetisk nett på forsiden av bukveggsmuskulaturen, mellom m. obliques eksternus og m. obliques internus. Dette gjøres med åpen metode med klassisk lyskesnitt på ca 10 cm. Denne operasjonen egner seg for begge typer inguinalhernier, men ikke femoralhernier. Pasienter som har fått residiv etter TEP eller TAP skal opereres på denne måten. Pasienter med residiv etter fremre plastikker bør opereres med TEP. Operasjonen kan gjøres i narkose eller i lokalbedøvelse dersom pasienten ikke tolererer narkose.

I dag opererer vi omtrent halvparten av brokkene med TEP og halvparten med fremre nettplastikk operasjon. Kirurgen vil sammen med pasienten avgjøre hvilken type operasjon som er best egnet, men pasientene kan få grunninformasjon av egen lege ved henvisning. Endelig avgjørelse faller under konsultasjonen på sykehuset på morgenen på operasjonsdagen.