Referansen var selvsagt det første samiske landsmøtet som fant sted i Trondheim 6. til 9. februar 1917, der den samiske organisasjonsbyggeren og reindriftssamen Elsa Laula Renberg var sentral. Elsa Laula Renberg var ikke bare en foregangskvinne i kampen for samenes rettigheter, hun var også utdannet jordmor, og tilgang til helsetjenester og utdanning var viktige elementer i hennes politiske virke.

Samiske spesialisthelsetjenester, med andre ord likeverdige tjenester som er tilpasset samisk språk og kultur, er en viktig del av det oppdraget Finnmarkssykehuset skal forvalte, både regionalt og nasjonalt. Vi er gitt et klart mandat, og arbeider fortløpende med å videreutvikle tilbudet. Og vi kommer ikke til å lene oss tilbake så lenge vi vet det kan bli bedre.
​

Vi i Finnmarkssykehuset er stolte over arbeidet som gjøres over landegrensene, og en avtale med Finland står nå for tur.

Siri Tau Ursin

Sámi klinihkka blir til

Vi setter pris på innspill, og tolker det som at vi har en felles interesse i å bygge kompetanse og videreutvikle spesialisthelsetilbudet til den samiske befolkningen. Den siste tids oppmerksomhet gir en fin anledning til en gjennomgang av hvor vi er i dag, samt å skue litt fremover.

Vinteren 2019 vedtok styret direktørens innstilling om å skille ut Finnmarksklinikken og Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern og rus (SANKS) som egen klinikk med egen ledelse, som ved våre andre sykehus og klinikker. Psykisk helsevern, somatikk og rusbehandling skulle samles i én klinikk, med stedlig ledelse. Klinikksjefen er en del av toppledelsen i helseforetaket, og er sammen med sin ledergruppe en viktig bidragsyter i det langsiktige arbeidet med å utvikle et helsetilbud.

Samme høst ble Sámi klinihkka etablert, og i januar 2020 fant den offisielle åpningen sted. Bak dette vedtaket lå ønsket om å styrke spesialisttilbudet til den samiske befolkningen, og bygge opp og utvide kompetansemiljøet, og sikre overføring av viktig kunnskap og kompetanse til resten av helseforetaket, samtidig som de nasjonale oppgavene ble ivaretatt.

Høsten 2021 undertegnet klinikksjefen i Sámi klinihkka en samarbeidsavtale med fire svenske regioner. Det betyr at personer med samisk bakgrunn som bor i Sverige, kan få behandling ved Finnmarkssykehuset. Behandlingen gis på Sámi klinihkka ved SANKS, som er spesialiserte på språklig og kulturelt tilrettelagt diagnostikk og behandling. Sámi klinihkka vil også bidra til å bygge opp kompetansen på svensk side. Dette er viktig arbeid, og en anerkjennelse.

Vi i Finnmarkssykehuset er stolte over jobben som gjøres på tvers av landegrenser, og en avtale med Finland står nå for tur.
 

Vårt ansvar

Finnmarkssykehuset er Finnmark-regionens største arbeidsgiver, vi er desentralisert og en virksomhet som de fleste vil ha kontakt med i perioder i livet. I dette ligger også som ​nevnt tidligere at vi har et særskilt ansvar for å legge til rette både for pasienter, brukere og ansatte i forhold til samisk språk og kultur. I tillegg er vi opptatt av at flest mulig skal få behandling nær der de bor, når dette er mulig og faglig forsvarlig.

Derfor har vi for eksempel fått på plass permanent røntgentilbud på Sámi klinihkka, og vi jobber med å se på praksis for innkalling av pasienter. Det geriatriske tilbudet er under oppbygging og utvikling, og vi jobber nå med stabilisering og rekruttering av flere fagfolk.

Vi tenker også at vi har et særskilt ansvar for å sørge for at det samiske språket blir brukt av flest mulig, og vi legger til rette for at ansatte som ønsker det, kan få lære seg samisk.

Vår ambisjon er at det du finner skriftlig på norsk, skal du også kunne finne på samisk.

Det gjelder også pasientinformasjon. Målet vårt er at all informasjon om behandlinger også skal være på samisk, og vi er i gang med å oversette samtlige tekster til nordsamisk. Dette omfatter flere hundre tekster som skal brukes i hele Norge, og i samarbeid med våre dyktige kolleger i Sámi klinihkka lager vi en prioritert rekkefølge i arbeidet. Når de nye nasjonale pasientbrevene er klare, vil også disse bli oversatt på samme måte.
 

Behandlere som ikke forstår samisk, vil da få tolketjeneste

Siri Tau Ursin

Retten til å bruke språket

På samme måte er vår tilnærming at de som ønsker det, skal kunne snakke samisk i møte med behandler. Behandlere som ikke forstår samisk, vil da få tolketjeneste.

Tolketjenesten er under utvikling, og vi høster hele tiden erfaringer. Vi har også fått innspill fra pasienter som ikke har fått dette tilbudet, og vi har derfor laget egne prosedyrer for å ivareta det vi mener er pasientens klare rettighet. Tolketjenestene styres fra Sámi klinihkka, som har spisskompetansen, og det arbeides godt.

Vi er også stolte over at vi nå er i gang med et stort nasjonalt tolkeprosjekt som skal se på blant annet tolketjenester knyttet til AMK-sentraler i hele landet. Det er et mål å kartlegge muligheten for døgnkontinuerlig tolketjeneste for alle helseinstitusjoner på alle tre samiske språk - en stor og meget spennende oppgave!

Fordi vi har opplevd tilfeller der samiske pasienter ikke har fått tilbudet vi mener de bør få, har vi også endret rutinene: Problemstillinger knyttet til det samiske tilbudet skal alltid vurderes særskilt i samband med saker vi behandler. Dette gjelder i alle saker på alle nivåer i Finnmarkssykehuset, inkludert i saker til styret. Jeg skal være så ærlig å si at vi trenger dette som en bevisstgjøring, og som en synliggjøring av at vi alltid skal hensynta samisk språk og kultur.
 

Vi blir sterkere og bedre av at vi får tilbakemeldinger fra de som vi skal levere tjenester til, både ris og ros.

 Siri Tau Ursin

Sammen blir vi bedre

Jeg skal også være ærlig når det kommer til rekruttering av samisk helsepersonell. Generelt ved Sámi klinihkka vil samisktalende personell bli foretrukket og ansatt. Vi skulle ønske at alle - i Sámi klinihkka og Finnmarkssykehuset for øvrig - kunne samisk. Men slik er det ikke.

Det er for tiden utfordrende med rekruttering av helsepersonell. Dette gjelder både for kommune- og spesialisthelsetjenesten, i store deler av landet og spesielt innenfor enkelte disipliner, og vi ser det nesten daglig i nyhetene. Vår utfordring blir ikke mindre når vi i tillegg ønsker å rekruttere helsepersonell med kompetanse innenfor samisk språk og kultur. Vår tilnærming er at der vi ikke greier å få tak i samisktalende, mener vi det er bedre å ansette og heller tilby samisk språkopplæring.

Jeg har også tro på at Finnmarksmodellen - der legestudenter går de siste to årene av legestudiet sitt i Finnmark - vil bidra med flere samisktalende leger, og til bedre legedekning generelt. Erfaringene så langt er at halvparten av legene som har tatt utdanningen sin hos oss, fremdeles er her i Finnmark, og i Nordland er erfaringene de samme. Vi har allerede uteksaminert mange lokale leger fra Finnmark, noen av dem samisktalende, og på sikt håper jeg at Finnmarksmodellen vil inspirere enda flere til å velge legeyrket i nord. Det må vi legge til rette for.

Elsa Laula Renberg, jordmor, reindriftssame, politiker og aktivist, har satt spor etter seg. Hun er med andre ord et forbilde for oss på flere plan. Vi forsøker hver dag å strekke oss etter målene, og vi blir sterkere og bedre av at vi får tilbakemeldinger fra de som vi skal levere tjenester til, både ris og ros. Sammen blir vi bedre.

Vi har et godt stykke igjen til vi er i mål, men vi er på vei og fortsetter marsjen.

Lihkku Sámi álbmotbeivviin!​