HELSENORGE

Et viktig verktøy

Smittesporing var før pandemien brøt ut et relativt ukjent begrep. For koordinator Pia Birgitte Berg og resten av teamet har de siste månedene gjort at smittesporingen er et av de viktigste verktøyene for å få slått kontroll på smitten. 

​ Noen av de i smittesporingsteamet ved Hammerfest sykehus. Foran fra venstre: Pia Birgitte Berg, Gunn Kristin Aftret Langvoll,

​ Noen av de i smittesporingsteamet ved Hammerfest sykehus. Foran fra venstre: Pia Birgitte Berg, Gunn Kristin Aftret Langvoll,

​- Det første  gjøremålet etter at smittesporingsteamet får beskjed om at noen er smittet er å sette sporingsperiode for hvor langt tilbake de skal smittespore, forteller Pia Birgitte Berg. ​

Hun koordinerer teamet som består av åtte ansatte. De er sykepleiere, hjelpepleiere og ledes av hygienesykepleierne.


Nærkontakter kontaktes 

De som defineres som nærkontakter blir satt i karantene etter vaksinasjonsstatus. Uvaksinerte eller de som har fått første dose for mindre enn 3 uker siden går i karantene. Delvis vaksinerte følges opp med testing og går på jobb. De som er fullvaksinerte trenger ikke testing eller karantene, men de får tilbud om dette. 

Pasienter som blir definert som nærkontakter og er inneliggende får et eget skriv om hvordan de skal forholde seg utfra vaksinasjonsstatus. Pasienter som er utskrevet blir oppringt og informert om at de defineres som nærkontakter. Smittesporingsteamet sjekker vaksinestatus til nærkontakter og gir de god informasjon. 

- Det kan være en utfordring å definere hvem som er nærkontakt. Derfor er det alltid to personer som jobber sammen, slik at de kan diskutere de ulike problemstillingene. Vi har også god støtte i smittevern, sier Pia Birgitte Berg. 

Smittesporingsøvelse

Den smittede er på høytaler og de to smittesporerne følger et skjema for å identifisere hvor den smittede har vært på sykehuset i løpet av smitteperioden. Foto: Malene Nicolaysen

Gode erfaringer

Smittesporingsteamet ble satt opp i forbindelse med utbruddet ved Hammerfest sykehus høsten 2020.  Før dette var det kun hygienesykepleierne i Finnmarkssykehuset som hadde drevet med smittesporing tidligere. Forskjellen fra utbruddet i høst til utbruddet nå i juni var at smittesporingsteamet hadde mer erfaring rundt smittesporingsarbeidet.  

- Nå hadde vi skjema, lister, prosedyrer, og ikke minst erfaring fra i høst, sier koordinator Pia Birgitte Berg. 

Stressnivået har heller ikke vært like høyt rundt utbruddet i juni 2021 som ved det første utbruddet. Pia Birgitte mener dette har sammenheng med at utbruddet i høst var et internt utbrudd på sykehuset, mens utbruddet juni 2021 var et eksternt utbrudd. 

Erfaringene vi har fått har gjort at stressnivået var lavere under det siste utbruddet

Pia Birgitte Berg
-Vaksineringen av ansatte har stor betydning. Man kan ha mange nærkontakter, men det er ikke nødvendigvis så mange som går i karantene, og det kommer nok av at vi har en stor dekning av fullvaksinerte og delvis vaksinerte. Hadde vi ikke hatt vaksineringen så hadde vi nok vært hardere rammet enn det vi faktisk har vært, forteller Pia Birgitte. 

Viktig arbeid

Smittesporingsarbeidet kan være tidkrevende og vanskelig. I noen tilfeller kan listen over mulige nærkontakt være veldig lang, dermed må teamet bruke mye tid på å ringe alle på listen. For noen er det enkelt å huske om de har vært i kontakt med den smittede, mens for andre må teamet gå gjennom hele vakten for å avdekke mulige samlingspunkter.

I smittesporingen er det en fordel at smittesporingsteamet kjenner til de ulike enhetene og selve bygget.

- Det er viktig å ha et smittesporingsteam internt i sykehuset da de kjenner til rutiner i avdelinger og hvordan bygget er bygd opp. Smittesporingen blir gjort raskere og blir mer detaljert når man har lokalkunnskap, forteller Pia Birgitte. ​

LES OGSÅ: 

- Vi er veldig godt stilt

Slik fungerer smittesporingsarbeidet