Kutter kostnader med klima- og miljøtiltak

Kjølingen til MR-maskinen i Hammerfest er et godt eksempel på at det kan være store penger å spare på miljøtiltak. Ideen til Sten Sivertsen og Rainer Huemer gjør at Finnmarkssykehuset sparer både klima, miljø og penger. 287.000 kroner i året, for å være nøyaktig.


Bilde av Rainer Huemer og Sten Sivertsen.

Rainer Huemer og Sten Sivertsen er fornøyd med prosjektet, som gjør at sykehuset sparer nesten 300.000 kroner året i strømregning. I den sorte kanalen bak strømmer kjølevannet fra energibrønnen.  Foto: Eirik Palm, Finnmarkssykehuset

En MR-maskin trenger store mengder energi til nedkjøling. Røntgenapparatet er i drift døgnet rundt, hele året, og kostnadene til kjøleanlegget blir ditto høye. Da maskinen ved Hammerfest skulle oppgraderes i 2020, kom bruk av grunnvann opp som alternativ til den tradisjonelle metoden, med eget kjøleanlegg. 

Nesten null​

- Det har vært utrolig artig å tenke ut, gjennomføre og ikke minst se på resultatet, fastslår enhetsleder Sten Sivertsen.

Sten Sivertsen og Rainer Huemer jobber i Service, drift og eiendom (SDE) i Finnmarkssykehuset. Avdelingen har ansvaret for 66.000 kvadratmeter av helseforetakets bygningsmasse, også energiforbruk og tekniske løsninger.

Nå har de tatt oss med opp på taket over radiologisk enhet på Hammerfest sykehus. Inne i en hytte som skal gi ly for vær og vind står det gamle kjøleaggregatet til MR-maskinen. I fjor ble det montert nye rørkoblinger, og disse rørene sørger for at sykehuset sparer nær 300.000 kroner i årlige kostnader. I tillegg er det bra for miljøet fordi kraftbehovet til kjølingen er redusert til nesten null.

- Poenget er at vi har brukt fagkunnskapen som er i avdelingen i dag. Denne bruker ikke strøm før anlegget blir slått av, sier Sivertsen.

Kulda som ligger i grunnen, har vi helt gratis.

Rainer Huemer

Sparte kostnader – redusert klimaavtrykk

Det hele startet tidlig i 2020. Det gamle kjøleanlegget på taket hadde et stort energibehov, høye årlige servicekostnader. Nå var tiden inne for investeringer på nesten en halv million i nytt utstyr for å kjøle ned MR-maskinen en etasje under.

Kan det løses på andre måter? tenkte SDE-folkene. Så var prosessen i gang, en prosess som har involvert alle på avdelingen samt lokal rørlegger, og som har ført til sparte kostnader og redusert klimaavtrykk.

Sykehuset får en del av oppvarmingen fra energibrønner rundt sykehusbygget. Varmepumper henter opp vannet og fordeler det rundt i bygningen. Sten Sivertsen, Rainer Huemer, Ketil Vælidalo og resten av gjengen tenkte at den energibrønnene også kunne brukes til nedkjøling, og satte i gang med prosjektet, som endte med at det ble bygget rørsystemer fra energibrønnene til MR-maskinen. 

Med god hjelp fra Leif Arne Eide ved den de lokale bedriften Rørlegger Berntzen, ble ideer og beregninger omgjort til rørsystemer med sløyfer, ventiler og sikkerhetssystemer, og senere samme år var det nye kjølesystemet i drift. Vannet tar til seg overskuddsvarmen fra MR-maskinen og bringer det varme vannet tilbake i brønnen. Det gamle aggregatet tjenestegjør som back-up. Kuttes brønnen, kobles aggregatet inn.

- Kulda som ligger i grunnen har vi helt gratis. Varmen vi tar ut, kjører vi ned i brønnen igjen i håp om at brønnen blir 0,1 grader varmere. Det tar vi inn om vinteren, sier driftstekniker Rainer Huemer.

Flere prosjekter

Også operasjonsavdelingen har kjøling fra energibrønnene, og nå er de i gang med et nytt prosjekt på kjøkkenet på sykehuset. Her kan det bli varmt om sommeren, men om kort tid vil også denne delen av bygget ble avkjølt nesten gratis ved hjelp av energibrønnene.

- Og om vinteren når det er ti minusgrader, vil vi gjøre det samme som vi har gjort på MR, og kjører varmen ned i grunnen igjen, fortsetter Huemer.

Finnmarkssykehuset har som mål å redusere klimaavtrykket betydelig ved å redusere energiforbruket. Prosjektet til SDE-gjengen i Hammerfest er et eksempel på at det er store muligheter også i gamle bygg​, og at det kan være en svært god investering selv når bygget ikke skal brukes mer enn fire år til, som er tilfellet med dagens sykehusbygg.

Investeringen kostet 300.000 kroner, og er utbetalt etter et drøyt år. Når Hammerfest sykehus flytter inn i nytt bygg, har sykehuset en netto innsparing på nær en million kroner på dette ene tiltaket alene. 

Investeringen har med andre ord betalt seg etter vel et år.

Ole Martin Olsen

Gode ideer

- Vi sparer på denne måten 286.000 kilowattimer årlig, i tillegg til reduserte  vedlikeholdskostnader. I rene penger er det årlig 287.000 kroner. Investeringen har med andre ord betalt seg selv etter vel et år, forteller Ole Martin Olsen, drifts- og eiendomssjef i Finnmarkssykehuset.

Bilde av Ole Martin Olsen.

Det er mulig å ta ned kostnader på gamle bygg, selv før de skal avhendes, sier Ole Marin Olsen. Foto: Eirik Palm, Finnmarkssykehuset

Til sammenlikning er det gjennomsnittlige årsforbruket for en norsk enebolig 20.000 kilowattimer. Det ene tiltaket har med andre ord redusert strømforbruket ved Hammerfest sykehus tilsvarene 14 eneboliger.

I tillegg til prosjektene i dagens sykehusbygg, jobbes det også med tiltak som skal få ned energiforbruket og bidra til bedre klima og miljø i de andre byggene i Finnmark. I Tana skal det investeres ti millioner på oppgradering av energisentralen med smartere teknologi, og i Karasjok blir det ny elektrokjele, og det utredes varmepumpe. Kirkenes sykehus får energi fra andrevann, mens nye Hammerfest sykehus skal hente energi fra sjøvann.

- Dette viser at når vi jobber systematisk med energiledelse og ENØK på tvers av fagdisipliner, så dukker det opp gode ideer. Det viser også at det er mulig å ta ned kostnadene på energi, selv i bygg som snart skal avhendes, sier Ole Martin Olsen

At klima og miljøtiltak står høyt på agendaen i Finnmarkssykehuset viser også revisjonen tidligere i vår. Det ble ikke funnet noen avvik eller merknader da helseforetaket fikk fornyet sertifiseringen for ISO 14001:2015, en anerkjent standard for systematisk miljøledelse.  

LES OGSÅ:

​Solid innsats for miljøetGrønt sykehus