Kronikk:

Utbrudd i pandemiens tid

Bølge 2 - lav dønning eller tsunami? Vår evne til å begrense smittespredningen avgjør om vi får lokale utbrudd, og hvor store disse utbruddene blir, skriver forfatterne av denne kronikken.

Sengepost ved Kir/ort på Hammerfest sykehus. Foto: Eirik Palm, Finnmarkssykehuset

I infeksjonsepidemiologisk terminologi er et utbrudd definert slik: «Dersom det i et samfunn/region forekommer tilfeller av en smittsom sykdom som i antall er åpenbart er over det man normalt vil forvente»

R-tallet

Reproduksjonstallet, eller smittetallet, R er et begrep som nå er godt kjent for de fleste, og forteller hvor mange andre en smittet person i gjennomsnitt bringer smitte videre til.

Begrepet utbrudd brukes der økningen i den smittsomme sykdommen rammer geografisk avgrensede områder, mens begrepet pandemi brukes der den smittsomme sykdommen brer seg over mange kontinenter eller hele verden.

Hvor var du 12. mars?

Det var først i mars måned, da flere tusen nordmenn vendte hjem fra skiferie i alpene, at pandemien for alvor skyllet inn over Norge i første bølge. «Hvor var du 12. mars 2020 da landet stengte ned» er noe vi kommer til å spørre oss om i mange år fremover. Selv om man kanskje ikke var akkurat foran en TV skjerm eller nett-avis så ble det umiddelbart tydelig for enhver at vi over natta befant oss i en situasjon utenom det vanlige. 

Reproduksjonstallet i Norge før 12. mars 2020 var omtrent 2,7, men de omfattende tiltakene som ble satt i verk brakte raskt reproduksjonstallet ned på omtrent 0,6. Resten av våren og sommeren var en stille periode, hvor vi særlig i Nord-Norge hadde veldig få tilfeller.  I juli begynte Norge å nærme seg R=1, mens vi i nord hadde en lengre fredelig tid med veldig lite smitte. 

I slutten av oktober nærmet Norge seg R på 1,4 og vi kunne slå fast at bølge nummer 2 av pandemien hadde rammet oss.

Fire faktorer

Det er fire faktorer som påvirker reproduksjonsraten. Den første er andelen kontakter som leder til smitte. Her er det av betydning hvor nær kontakten er, og om man har klart å bryte smittekjeden ved god håndhygiene, hostehygiene, renhold og desinfeksjon. 

Den andre er antallet kontakter i smitteførende periode. Er man smittet så er det slik at dersom man møter få eller ingen, smitter man færre eller ingen. 

Den tredje faktoren er varigheten av den smitteførende perioden. Vi vet nå at dersom man først er smittet med covid-19 så kan man føre denne smitten videre i cirka ti dager, og foreløpig har vi ikke medikamenter eller annet som kan påvirke varigheten av den smitteførende perioden. 

Fjerde og siste avgjørende faktor er andelen med immunitet i befolkningen. Vi vet nå at personer som har gjennomgått sykdommen får en midlertidig (?) immunitet, og at en effektiv vaksine også vil bidra til å øke immuniteten i befolkningen.

Teksten fortsetter under bildet.

STU - AMA.PNG

Vår evne til å begrense smittespredningen avgjør om vi får lokale utbrudd, og hvor store disse utbruddene blir 

Anne Mette Asfeldt og Siri Tau Ursin

Følg rådene

Vi kan, inntil videre, bare påvirke de to første faktorene i denne listen. Derfor er det viktig at man, selv om man føler seg frisk, må følge råd fra helsemyndighetene og overholde perioden i isolasjon dersom man har fått påvist covid-smitte. Vår evne til å begrense smittespredningen avgjør om vi får lokale utbrudd, og hvor store disse utbruddene blir.

Når smitten øker i samfunnet vil det føre til større eller mindre lokale utbrudd. Det er langt fra alle som blir alvorlig syke av covid-19. I et utbrudd er det krevende å få oversikt over smittede som ikke blir syke, nettopp fordi de ikke har symptomer. Fra befolkningsundersøkelser med måling av antistoffer utviklet etter infeksjon, anslår man at bare cirka halvparten av covid-19-tilfeller påvises. 

I tillegg er de som blir syke, smitteførende noen dager før symptomer på sykdom oppstår. Dette gjør det vanskelig å hindre at smittede personer som er symptomfrie fører smitten videre til andre.

Utbruddet i Hammerfest

I Hammerfest sykehus har vi i oktober/november 2020 hatt et alvorlig utbrudd av covid-19. Dette defineres som et utbrudd fordi det var flere tilfeller enn det man normalt vil forvente. 

Vi har en begrunnet mistanke om hvordan viruset kom inn i sykehuset, og vi fikk etter hvert en god forståelse for hvorfor det spredte seg. En lang periode uten smitte i vårt nedslagsfelt hadde svekket fokus på hvordan man minsker andelen og antallet kontakter som leder til smitte.  Heldigvis har vi nå også sett at tiltak som ble iverksatt har vært effektive, og vi har et særskilt fokus på å redusere antallet nærkontakter som leder til smitte.

Det er ikke mulig å trekke en eksakt linje for når et lokalt utbrudd er over i en tid med pandemi og økende smitte. 

Etter 19. oktober har vi ikke kunne identifisere enheter eller områder i sykehuset hvor dette viruset har spredt seg i mer enn ett ledd. 

Likevel har vi sett smitte i halen av utbruddet hvor enkelttilfeller har smittet andre enten i eller utenfor sykehuset. Dette er kjent også fra andre sykehus og lokalsamfunn som har hatt lokale utbrudd. Selv om vi vurderer at utbruddet er over betyr det ikke at vi skal slippe fokus på de tiltak som stanset utbruddet, for det er nøyaktig de samme tiltakene som skal forhindre nye utbrudd.

Andre bølge – dønning eller tsunami?

Nå er vi i andre bølge av pandemien, noe vi håper blir en lav dønning fremfor en tsunami. 

Dersom alle mennesker i hele verden sto stille med minst to meters avstand på samme plass i 14 dager skulle dette i prinsippet føre til slutten på pandemien. Det er nok ikke realistisk, så da må vi heller klare å utvise godt smittevern og korona-vett både i og utenfor sykehus. 

I Finnmarkssykehuset har vi skjerpet fokus for å raskt kunne håndtere de smittetilfeller vi vet at vil komme, slik at smittespredningen blir så liten som mulig.


Referanser: Timeline: WHO's COVID-19 response