Ordforklaringer

Her finner du definisjon på begreper vi bruker på nettsidene og noen ord og forkortelser som blir mye brukt i saker som handler om spesialisthelsetjenesten.

Basalforskning 

Grunnforskning – forståelse av grunnleggende mekanismer i sykdommer og i normal kropp. Grunnforskning trenger ikke ha noe anvendt siktemål, for eksempel biologisk forskning (herunder typiske laboratorieforsøk) som undersøkelse av menneskelige gener og deres funksjon. Forskning som ikke har direkte relevans for den daglige pasientbehandlingen.

Diagnose

Presis beskrivelse av en sykdom

Diagnosekode

Oversettelse av diagnoser til koder ved hjelp av kodeverket ICD10 (den tiende revisjonen av den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og relaterte helseproblemer).

DRG - Diagnoserelaterte grupper

et klassifikasjonssystem som grupperer hvert enkelt sykehusopphold i en periode i medisinsk meningsfulle og ressursmessig ensartede grupper. For å gruppere sykehusopphold må det foreligge informasjon om pasientenes opphold i sykehusets datasystem; blant annet diagnoser og prosedyrer, som beskrives ved hjelp av medisinske koder. Det finnes ca 850 DRG-er. DRG blir blant annen brukt til å beregne gjennomsnittlig kostnad per sykehusopphold og sammenligne aktivitet mellom sykehus.

DRG-poeng

aktivitetsmål hvor sykehusopphold er justert for forskjeller i pasientsammensetning mellom ulike sykehus. Refusjon for ett DRG-poeng er i 2013 fastsatt til 39.447 kroner (kostnad for en gjennomsnittpasient).

DRG-vekt 

kalles også kostnadsvekt. DRG-vekten uttrykker det relative ressursforbruket den ene pasientgruppen har i forhold til gjennomsnittet for alle pasientgrupper. En enkel operasjon vil således ha en relativt lav DRG-vekt, i motsetning til en stor og ressurskrevende operasjon som er høyt vektet. 

Elektiv – Planlagt

(i motsetning til akutt).

Epikrise

Et skriftlig sammendrag og avsluttende bedømning av et sykdomstilfelle med opplysninger om diagnose og behandling. Epikrise er en del av pasientens journal.

Første - og andrelinjetjeneste

Førstelinjetjenesten er primærhelsetjenesten, eks. fastlege. Andrelinjetjenesten er spesialisthelsetjenesten, eks. Nordlandssykehuset.

Helseforetak

er en virksomhet som skal yte helsetjenester til befolkningen i helseregionen og som er eiet av staten. Hvert helseforetak har sitt eget styre og en daglig leder som har tittelen administrerende direktør. Det finnes en egen lov om helseforetak. Et helseforetak er ganske likt et AS, men det er viktige forskjeller. Et helseforetak kan ikke gå konkurs, og har begrenset adgang til å ta opp lån. I tillegg har brukerne innvirkning på hvordan foretaket tilrettelegger sin virksomhet.

Det finnes regionale helseforetak (RHF) og lokale helseforetak (HF)

I Norge er det fire regionale helseforetak: Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest og Helse Sør-Øst.

ISF - Innsatsstyrt finansiering

Siden 1997 er en del av de somatiske sykehusenes inntekter avhengig av pasientaktiviteten. I 2013 utgjør den aktivitetsavhengige del av inntektene 40%. Helseforetakene får 60% som rammetilskudd.

Journal

Ordnede notater om en pasient i et elektronisk system. Journalen inneholder historikk fra pasientenes opphold i sykehuset med beskrivelser av sykdomsforløp, behandling, diagnoser, prosedyrer og prøvesvar. Pasienten har innsynsrett i sin egen journal.

Klinisk

Studiet av sykdommer ved direkte iakttakelse av pasienter. Eks. klinisk psykologi.

Klinisk forskning 

Forskning som er nært relatert til pasienter sin diagnose, behandling og prognose. For å kunne utføre slik forskning er en avhengig av pasientenes samarbeid og positive innstilling. Klinisk forskning er forskning som skaper grunnlag for direkte forbedringer i diagnostikk, pasientbehandling og pleie av pasienter og bedre kostnadsutnytting av helsemidlene. Det er helseforetak som har et hovedansvar for å utføre klinisk forskning. Eksempler på klinisk forskning: Observasjonsstudier.
Translasjonell forskning - "samarbeidsforskning" mellom den pasientrettede kliniske forskningen og den typiske (basale) laboratorieforskningen. Samarbeid og overføring av ideer fra grunnforskning til klinisk forskning eller omvendt. Resultatet av translasjonell forskning er tverrfaglige forskingsprosjekt som knytter basal og klinisk forskning tettere sammen.

Kompetansesenter

Et senter som har spesifikke funksjoner og kompetanse når det gjelder forskning og undervisning innenfor et bestemt fagområde eller tema. Formålet er at den kompetansen en har skal overføres til andre deler av virksomheten. Det finnes regionale og nasjonale kompetansesenter. (Det er departementet og direktoratet som har godkjent opprettelsen av disse.)

Eksempel på kompetansesenter: SANKS, Samisk nasjonalt kompetansesenter – psykisk helsevern.

Kurativ

Legende, kurerende behandling. I motsetning til palliativ, lindrende.

Liggedøgn

En pasient som overnatter i sykehuset har et liggedøgn ved sykehuset. Hver overnatting gir et nytt liggedøgn. Det blir ikke beregnet liggetid for dagpasienter.

Nivå 2-ledere

Ledere som rapporterer direkte til administrerende direktør.

Palliativ

Palliativ behandling er lindrende behandling som retter seg mot sykdommens symptom, uten å påvirke sykdomsforløpet. Det vil si symptomlindrende behandling i livets sluttfase. Slik behandling er aktuell for pasienter med sykdom som ikke kan kureres. For eksempel for kreftpasienter som ikke kan helbredes. Palliativ behandling retter seg særlig mot smerter og andre plagsomme symptomer som kvalme, brekninger og søvnforstyrrelser.

Poliklinikk

Avdeling for undersøkelse og behandling av pasienter som ikke er innlagt på sykehuset. Eksempel: Ortopedisk poliklinikk.

Poliklinisk 

Pasienter som blir behandlet uten at de innlegges på sykehuset.

Poliklinisk konsultasjon

fremmøte/besøk på en poliklinikk.

Somatikk – Fysisk helse

(i motsetning til psykisk).

Sykehusoppphold 

er et opphold på sykehus; innleggelse, dagbehandling eller en poliklinisk konsultasjon.

Ventetid

Ventetid for behandling

ventetid fra utredningen er ferdig, til pasienten kan få utført behandlingen.

Ventetid for innleggelse

ventetid fra utredningen er ferdig, til pasienten kan få bli innlagt på sykehus for å få utført behandlingen

Ventetid for utredning

ventetid fra behandlingsstedet mottar en henvisning, til pasienten kan komme til utredning. Det inkluderer også undersøkelse

ØH / Ø-hjelp

Øyeblikkelig / akutt hjelp