Nye Kirkenes sykehus

Nytt sykehus ved Andrevann i Kirkenes skal stå ferdig i 2017

Kirkenes sykehus er lokalsykehus for befolkningen i Øst-Finnmark. Sykehuset gir tilbud innenfor følgende fag­­områder: Akuttmedisin, akuttkirurgi, ortopedi, ØNH, øye, indre­medisin inkl. revmatologi og hud, gynekologi/føde, rehabilitering og voksenhabilitering. Tilbudet innen fysikikalsk medisin og rehabilitering er fylkesdekkende.

Sykehuset er bygges med en kapasitet på 43 heldøgnsenger og 11 senger som er tilgjengelige mandag til fredag. Akuttfunksjonene og det tilbudet som finnes ved sykehuset i dag skal videreføres. Totalt skal det bygges ca. 20 000 m2 på ny tomt like ved inn­kjøringen til Kirkenes sentrum. Bygget skal stå ferdig i 2017 og er budsjettert til å koste ca  1,4 mrd. kroner.

Nye Kirkenes sykehus er dimensjonert for å ivareta nasjonale og regionale helsepolitiske føringer, barents­samarbeidet og beredskap, samt å styrke sam­han­dlingen mellom helseforetaket og kommunehelse­tjenesten.

Se film om Nye Kirkenes sykehus

Nye Kirkenes sykehusVimeo.

Kunstblogg fra Nye Kirkenes sykehus

Tiden er et skip som ikke kaster anker – historier fra Nye Kirkenes sykehus

 

Tiden er et skip som ikke kaster anker – historier fra Nye Kirkenes Sykehus er et nytt kunstnerisk dokumentasjonsprosjekt av den norsk-finske kunstnerduoen Karoline Hjorth og Riitta Ikonen. 

Prosjektet gjennomføres over en periode på tre år i forbindelse med byggingen av Nye Kirkenes Sykehus, og skildrer historien om sykehuset gjennom menneskene som har vært med på å definere og forme Sør-Varanger for fremtiden.

Hjorth og Ikonen besøkte Kirkenes for første gang høsten 2014 og vil gjennomføre to nye opphold sommeren 2015 og høsten 2016. Prosessen kan følges underveis på prosjektets nettsted og de ferdige verkene vil resultere i en serie portretter som vil offentliggjøres i forbindelse med åpningen av det nye sykehuset våren 2017. Kunstnerduoen inviterer lokalsamfunnet til å delta som aktive bidragsytere, og tar gjerne imot forslag til personer, steder og gode historier.

Tittelen 'Tiden er et skip som ikke kaster anker' stammer fra det samiske uttrykket 'jodi lea buoret go oru', og er hentet fra Harald Gaskis bok om samiske uttrykk. Uttrykket løfter fram det å være på reise framfor å holde seg i ro, og representerer mange av endringene som har formet regionen.

Hjorth og Ikonen har samarbeidet siden 2011, da de møttes under et gjestekunstneropphold i Sandnes og startet sitt pågående samarbeidsprosjekt Eyes as Big as Plates. 

Karoline Hjorth (født 1980, bor i Oslo) er utdannet fra University of Westminster, London med MA i International Journalism (2009) og BA i Photographic Arts (2007). Riitta Ikonen (født 1981, bor i Finland og New York) er utdannet fra Royal College of Art, London (2008) med MA i Communication Art and Design og BA i Illustration fra University of Brighton (2005).

Kunstnerne setter pris på forslag, henvendelser og hilsener på tlf 45 77 57 67 eller epost karoline.hjorth@gmail.com / mail@riittaikonen.com

Kunstprosjektet ved Nye Kirkenes sykehus

Frisk med kunst

Det er godt dokumentert at våre fysiske omgivelser har betydning for vårt velvære og vår yteevne. God kunst vil gi ytterligere kvalitetsdimensjoner til det fint formete nye sykehuset i Kirkenes.

Av: Bård Rane, sivilarkitekt, leder av kunstutvalget for Nye Kirkenes sykehus

Kunst kan åpne, vekke nysgjerrighet og følelser uten at tolkningen er låst til noe bestemt. Tanker satt i gang av et kunstverk kan bli en vei inn til viktige temaer – skape en større horisont, engasjere og motivere for oppdrift og framdrift. Kunst skal altså ikke bare være noe for øyet og fremstå dekorativt, men også kunne bety noe mer.

Dokumentasjonsprosjektet


Foto: Karoline Hjorth & Riitta Ikonen

Som det første av flere markante kunstprosjekter for det nye sykehuset i Kirkenes er Karoline Hjorth (Norge) og Riitta Ikonen (Finland) i gang med sitt dokumentasjonsprosjekt Time is a ship that never casts anchor.  Gjennom bilder og tekst presenterer Hjorth og Ikonen en rekke historier med personer som på forskjellig vis har tilknytning til Finnmark og sykehuset i Kirkenes. Historiene presenteres fortløpende på bloggen newkirkeneshospital.com fra høsten 2014 og fram til 2017, der personene er avbildet i ulike kreative positurer og bekledninger. Gjennom dokumentasjonsprosjektet skapes det oppmerksomhet, engasjement og eierskap til både byggeprosjektet og kunstprosjektet, tre år før innflyttingen skal skje. Finnmarksavisene og NRK har allerede vist stor interesse for kunstprosjektet.

Kunstplan

I de senere tiårene har kunstnere over hele verden involvert publikum både i utvikling og produksjon av kunst, noe som medfører at kunstnere og publikum kommer i dialog og samhandling om den historiske, kulturelle og politiske konteksten som kunsten står i. Det nye sykehuset i Kirkenes representerer en unik situasjon som gir muligheter for interessante tolkninger og uttrykk gjennom kunstprosjektene.

Styringsgruppen for Nye Kirkenes Sykehus oppnevnte et kunstutvalg som utarbeidet og fikk godkjent en kunstplan i mars 2014. Denne vektlegger at sykehuset er plassert sentralt i Barentsregionen, i et område som fram til 1826 var uten tydelig definerte landegrenser.  Befolkningssammensetningen er flerkulturell, hvor det samiske, norske, russiske, finske og kvenske bor side om side. Dette preger dagliglivet og sykehusets virksomhet. Det internasjonale miljøet i Øst-Finnmark gjenspeiler mangfoldet, de sterke interessene og alle mulighetene som regionen – og kunstprosjektene – må forholde seg til.

Påleparken


Foto: Anders GJennestad

Anders Gjennestad er en norsk kunstner bosatt i Berlin som har gjennomført flere store kunstprosjekt i offentlige rom, hvor også lokal ungdom er involvert. Gjennestad vant konkurransen høsten 2014 om å utvikle den allerede planlagte klimaskjermen sydvest for hovedinngangen, som med sine 180 kraftige påler med høyde opptil tre meter, har fått navnet Påleparken. Påleparken vil sørge for turbulens, slik at snø som blåser fra sydvest faller ut av vinden, og danner snøfonner før den kommer så langt som til hovedinngangen. Kunstner og prosjekteringsgruppe har samarbeidet med professor Thomas Thiis ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet om denne formen for skulpturell snøskjerming. Ved Gjennestads kunstneriske bearbeiding vil Påleparken gis en ny dimensjon og en økt kvalitet gjennom blant annet 18 store, bearbeidede metallplater spent opp mellom pålene, der ulike metallkvaliteter, silhuetter, lys og skygge er viktige faktorer. Bruken av metall gir assosiasjoner til gruvevirksomhet og lokal industri og har inspirert Kirkenes Mekaniske Verksted til å stille med lokaler og lærlinger i produksjonen av Gjennestads verk. Ved spesiell belysning vil dette store verket ved hovedinngangen til sykehuset være synlig både fra hovedveien E6 og fra den nære adkomstvei og fra hovedinngangen.  Ambisjonen er at verket også skal utstråle den kvalitet, åpenhet og gjestfrihet som preger virksomheten i sykehuset.

Hovedinngang og atrium

Sammen med Påleparken utgjør hovedinngangen, vestibylen og atriet innenfor, de viktigste områdene for større kunstverk. I løpet av høsten 2015 vil to nye kunstnere bli engasjert for å lage skulpturelle verk for disse områdene.

Flere kunstverk

Det skal også bestilles og kjøpes inn kunst til fellesområder, som i stor grad er åpent tilgjengelig for de fleste, så som venteområder nær hovedinngangen, sengeområdene og personalrom. Mye av kunsten vil være oppdragskunst, det vil si at kunstnere engasjeres for å gjøre arbeider spesielt for dette sykehuset, men det skal også kjøpes inn kunst som allerede er produsert.

Eksisterende kunst

Det var gruvedriften A/S Sydvaranger som etablerte det første sykehuset i Kirkenes i 1909, slik mange sykehus i Norge oppstod som følge av store industriarbeidsplasser. Malmbedriften stod som eier av sykehuset til slutten av andre verdenskrig. Verkslegen og en husmor var de eneste ansatte ved sykehuset fram til første utvidelse i 1917. Utvidelsen av sykehuset gikk trinnvis fra en kapasitet på seks pasienter i 1909 til 23 pasienter i 1936. Kirkenes var helt utbombet etter andre verdenskrig, sykehuset fikk midlertidige lokaler som ble gjort i noenlunde stand for sykehusdrift, og sykehuset ble overdratt til Finnmark fylke sommeren 1945. I 1955 stod et nytt bygg ferdig, sykehuset hadde da 100 senger og 80 ansatte. Sykehuset ble kraftig utvidet gjennom de tre tiårene fra 1970 til 2000 og utviklet seg til å bli den største kvinnearbeidsplassen, og i perioder også den største arbeidsplassen i kommunen.

Gjennom flere tiår er det samlet mange kunstverk, arbeider som er viktige å ta med over til nytt bygg fordi de er sterke identitetsbærere og forteller viktige historier. Det gjelder bilder av blant andre Ivar Sælø, Kåre Kivijärvi, Iver Jåks, Helge Revold og Kaare Espolin Johnson. Flere av disse verkene har behov for restaurering. Oslo Konserveringsatelier er engasjert for å restaurere bildene. Dette restaureringsarbeidet har ført til et stort engasjementet og en stor interesse både for sykehusets historie og for byggeprosjektet, både blant ansatte og publikum.

Formidling

Kunstprosjektet møtes med stor interesse og oppmerksomhet og gir godt omdømme for Finnmarkssykehuset. Det har allerede responsen fra aviser og andre medier vist.

Det nye sykehuset bygges inntil et etablert turområde og turveisystem. Med sin godt synlige kunst og sin godt tilgjengelige kafé ved vestibylen, kan sykehuset bli en møteplass og et mål for opplevelse av natur, arkitektur og en av Finnmarks største samlinger av samtidskunst. Skoler kan benytte disse kvalitetene i sin undervisning, og slik kan kunsten være med å bygge tillit for fremtidige sykehusbesøk.

Frisk med kunst

Kunst i sykehus sees av et stort og mangfoldig publikum som i utgangspunktet ikke forventer en kunstopplevelse og som har en annen agenda enn det å se kunst. For pasienter og pårørende kan sykehusbesøk bety lang ventetid – venting på undersøkelser, behandling, visitt, samtale, besøk, venting på mat – venting på å bli frisk. Kunsten kan gi ventetiden innhold og mening.

I det nye sykehuset i Kirkenes skal kunsten være tydelig tilstede, stimulere tanker og refleksjon, og gi håp og trøst. Kunsten skal støtte virksomheten i sykehuset, bidra positivt til arbeidsmiljøet og til at pasienter blir friske.

Dette er en forkortet utgave av en artikkel tidligere publisert i fagtidsskriftet HMT – Helse/Medisin/Teknikk

 

Bildekollasj fra byggeplassen
Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.