Angstlidelser hos voksne | Hammerfest

Behandlingsprogram, Hámmarfeastta RPP

Teaksta sámegillii boahtá fargga.

Alle blir bekymret og engstelige fra tid til annen, og en bekymringsløs tilstand er verken mulig eller ønskelig. For noen tar likevel bekymringene overhånd.

 

Les mer om Angstlidelse – generalisert
Informasjon fra helsenorge.no

Angstlidelse – generalisert

Alle blir engstelige fra tid til annen, men for noen tar bekymringene overhånd. Dersom du bekymrer deg så mye at det begrenser deg i hverdagen, finnes det god behandling.

Bekymring er en allmenn og nødvendig følelse. Vi er alle til tider bekymret for ting som penger, familie eller arbeid, men for noen tar bekymringen overhånd. 

Angst blir en sykdom når du bekymrer deg så mye at det forstyrrer livet ditt og når du ikke klarer å kontrollere bekymringene selv om du prøver. Bekymringen står ofte ikke i et fornuftig samsvar med det du bekymrer deg over. Når det å bekymre seg blir en sykdom, vil legen din kunne fastlå at du har generalisert angstlidelse (GAD).

Symptomer på generalisert angstlidelse

  • ​Overdreven, ukontrollerbar og ofte irrasjonell bekymring om dagligdagse ting

  • Bekymringene har vedvart nesten eller hver dag, de siste seks månedene.

  • Bekymringen kretser rundt flere ting på en gang, selv når det ikke er noen spesiell grunn til å bekymre seg.

  • Problemer med å kontrollere bekymringene, uansett hvor hardt du prøver.

Å bekymre seg på denne måten kan hindre deg i å utføre daglige aktiviteter og å leve livet ditt slik du ønsker. Kanskje er du så engstelig at du ikke tør å kjøre bil, eller du bekymrer deg for å kjøre deg bort hvis du skulle kjøre. Eller du vil ikke gå ut, fordi du er redd noe skal skje med hjemmet ditt.

Andre symptomer

Ved generalisert angstlidelse vil du også ha minst tre andre symptomer:

  • Du føler deg rastløs og greier ikke å slappe av

  • Du blir lett sliten

  • Du er ute av stand til å konsentrere deg

  • Du føler deg irritabel

  • Musklene er anspente

  • Du sover dårlig

Fysiske symptomer

Noen mennesker med angst får også fysiske symptomer. For eksempel kan du få kalde, klamme hender, tørr munn, eller føle deg syk. Du kan få diaré, hjertebank (hjertet slår raskere enn normalt), hodepine eller føle deg kortpustet. Disse symptomene kan være svært skremmende. Men vanligvis er det ikke noe medisinsk galt.

Les mer om Generalisert angstlidelse (helsenorge.no)

Innledning

Angst blir en sykdom når du bekymrer deg så mye at det forstyrrer livet ditt, og når du ikke klarer å kontrollere bekymringene dine selv om du prøver. Ofte står ikke bekymringene i fornuftig samsvar med det du bekymrer deg over. Generalisert angstlidelse (GAD) kjennetegnes av generell og vedvarende angst som ikke er begrenset til bestemte situasjoner eller omstendigheter. Det betyr at angsten er «frittflytende».

Henvisning og vurdering

For å få et behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten trenger du en henvisning. Det er som oftest fastlegen som henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, men annet helsepersonell kan også henvise.
Med utgangspunkt i henvisningen og prioriteringsveilederen "Psykisk helsevern for voksne", vil spesialisthelsetjenesten vurdere om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Alle henvisninger bør inneholde:

  • Aktuell sykehistorie
  • Relevante tidligere og nåværende sykdommer
  • Kliniske funn
  • Resultater av relevante tilleggsundersøkelser
  • Oppdatert medikamentoversikt

(Ved bruk av malen «den gode henvisning» som er integrert i de fleste elektroniske pasientjournalsystemene er overnevnte punkter dekket)

I henvisninger til psykiatrien er det i tillegg viktig med

  • tidligere psykiatrisk psykehistorie og ev tidligere behandling
  • rusanamnese
  • funksjonsnivå sosialt/familiært
  • omsorg for barn
  • arbeidssituasjon ev sykemelding/annen trygdeytelse

Husk

  • Ved henvisning av barn eller av pasienter uten samtykkekompetanse - kontaktinformasjon til foresatte
  • Eventuelt tolkebehov

For mer informasjon og veiledning om henvisninger til spesialisthelsetjenesten:  Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten, Helsedirektoratet.

Spesifikt for angstlidelser hos voksne - generalisert                                                                                  

Aktuelt:

  • Beskrivelse av den aktuelle sykehistorien og forløp hittil: debut, årsaksforhold, symptomer, aktuell behandling, forløp
  • Betydning for funksjon, livskvalitet og par-/familiefungering, 
  • Rusproblematikk?
  • Suicidalitet?
  • Resultater av eventuelle tester (BAI/ BDI, MADRS)


Vurdering:

  • Tentativ diagnose, selvmordsrisiko, problemforståelse, prognose.


 


 


 


 

1. Utredning

Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte evidensbaserte metoder, både for utredning og behandling.

Behandlere i spesialisthelsetjenesten vil tidlig i forløpet fokusere på å kartlegge hvordan angsten påvirker deg, og hvordan den har utviklet seg over tid. For å få innblikk i dette vil behandleren være opptatt av å få svar på:

  • Hvordan påvirker angsten hverdagsfungeringen?
  • Hvor lenge har du vært plaget med angst? 
  • Er det spesielle hendelser som har utløst angstplagene?
  • Har du andre samtidige psykiske plager?
  • Er angsten isolert til enkelte situasjoner eller objekter?
  • Hvordan er livssituasjonen din ellers?
  • Om du kjenner til andre i familien som har samme type plager.

 

Ved utredningsfasen er det viktig med grundig kartlegging, og en utredning vil derfor bestå av: 

  • Din personlige historie.
  • Informasjon om sykehistorien din (anamnese).
  • Relevante tester og intervju, som på fagspråket blir kalt strukturerte diagnostiske intervju.
  • Relevante skjemaer som du skal fylle ut selv (selvrapporteringsskjemaer).
  • Behandleren din kan vurdere at det er aktuelt å innhente informasjon fra andre som kjenner deg godt, som kan beskrive hva de kan ha lagt merke til, som du selv kanskje ikke har festet deg ved. Det forutsetter at du samtykker til innhenting av slik informasjon.

 

Hvor lang tid utredningsfasen tar avhenger av problemstilling. Normalt kan du forvente at utredningsfasen tar 3-5 samtaler, mens det ved mer komplekse tilfeller vil ta lenger tid.

2. Behandling

Målet med behandling er å lindre symptomene du plages med, og at du kan bli bedre til å håndtere angsten din. Som pasient kan det være lurt å tenke gjennom hva du ønsker behandling for og hvilke mål du har for behandlingen.

Ved generalisert angstlidelse blir bekymring et dominerende kjennetegn, og behandlingen vil dermed være rettet mot å jobbe med hvordan du forholder deg til bekymringer. Det er vanlig i behandlingen å jobbe for å øke toleranse for usikkerhet og utvikle problemløsningsferdigheter.

Kognitiv terapi, medikamentell behandling og psykomotorisk fysioterapi er behandlingstilnærminger som anbefales ved generalisert angstlidelse (GAD).

Les mer om Kognitiv terapi


 

Medikamentell behandling

Medikamenter får i enkelte tilfeller en plass i behandlingen. Ulike medikamenter har påvist effekt ved generalisert angstlidelse. Behandleren din kan hjelpe deg å finne ut om medikamentell behandling er aktuelt for deg.

 

Psykomotorisk fysioterapi

VPP Kirkenes har ikke ansatt psykomotoriske fysioterapeuter, men det finnes delvis videreutdannete fysioterapeuter i kommunene i Finnmark.

Kroppen er innfallsvinkelen i psykomotorisk fysioterapi. Fysioterapeuten legger vekt på aktiv deltagelse fra pasientens side, og på samtaler og refleksjon over pasientens reaksjoner og opplevelser.

3. Oppfølging

Det er viktig at du bruker det du har lært i behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema i slutten av en terapi. Målet med terapi er å bli bedre på å mestre angsten, men det betyr nødvendigvis ikke at alle bekymringer blir borte. Ofte er det slik at andre plager knyttet til angsten (for eksempel hodepine eller søvnvansker) også blir bedre etter behandling.

Fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Hámmarfeastta RPP
Telefon
78421460
Telefáksa: 78 42 14 90
Postadresse
Finnmarkssykehuset
VPP Hammerfest
Sykehusveien 28
9601 Hammerfest
MNP ja OPP Hámmarfeastta
Besøksadresse
Sykehusveien 28(Google maps)
9601 Hammerfest
Besøkstider
mandag - fredag 08 – 15:30
Telefon
MNP 78421470 | OPP 78421460

Praktisk informasjon

Báhppabálvalus

 

Hámmarfeastta buohcciviesus lea iežas báhppa. Báhppabálvalus lea fálaldat pasieanttaide, oapmahaččaide ja bargiide. Buohcciviessobáhpa namma lea Karen Lorentzen. Buohcciviesus lea maiddá šiehtadus gávpoga báhpaiguin. Sii sáhttet gohččojuvvot bálvalusaide maiguin ii sáhte vuordi, go buohcciviessobáhppa ii leat buohcciviesus.

Ságastallan

Buozalmasvuohta ja eahpesihkkarvuohta dearvvašvuođa ja iežas boahtteáiggi dáfus guoskkaha čiekŋalis ja vuđolaš eallinárvvuid mis. Ii leat eaktun ahte galgá leat ovttaoaivilis girku oskuin deaivvadan dihte báhpain. Ságastallama vuolggasadji sáhttá leat ahte don dárbbašat soapmása guhte sáhttá guldalit, go don leat váttis eallindilis, go háliidat juogadit áššiid mat dus leat váimmu lahka. Báhppa galgá diktit ságastallama ovdánit ságastallanguoimmi eavttuid mielde. Báhpas lea jávohisvuođageasku, ja ságastallan ii muitaluvvo viidásat geasage, iige čállo journálaide.

Pasieanttat guđet gullet eará oskkuide dahje eallinoainnuide go Norgga Girku galget oažžut oktavuođa iežaset servodagain go sii dan dáhttot.
Báhppabálvalus sáhttá veahkehit gaskkustit oktavuođa.

Sáhttá váldit oktavuođa buohcciviessobáhpain telefovnna bokte, tlf 78 42 12 88 / 911 82 776

Eanet buohcciviessobáhpa birra

Ii lohpi speallat Pokémon Go

 

Vuhtiiváldin dihte pasieanttaid, bargiid ja gearggusvuođavuojániid ii leat lohpi speallat Pokémon Go buohcciviesu guovllus.

Jođaskeahtes fierpmádat

Sáhtát logget sisa jođaskeahtes fierpmádahkii buot Finnmárkku buohcciviesu dikšobáikkiin.

Fierpmádaga namma: HN-GJEST

It dárbbaš čállit beassansáni

Kaféa

 

Kaféa lea buohcciviesu vuođđogearddis lullioarjji bealde. Dáppe sáhtát návddašit gávpoga buoremus várddu Sállannuorrái dan botta go návddašat káfekohpaža, váffela dahje mállása. Leat dieđusge buresboahtin vaikke vel it oasttege maidige borran- dahje juhkanláhkai.

Kaféa lea álo rabas.

Borramuš guossuhuvvo

Árgabeivviid
08:00 – 13:30

Lávvardagaid, sotnabeivviid ja bassebeivviid
11:45 – 12:30 

Kapealla - jaskes latnja

 

Dán lanja sáhttet pasieanttat, oapmahaččat ja bargit geavahit. Don leat buresboahtin deike, lea álo rabas. Dáppe sáhtát gávdnat ráfi jurddašit. Sáhtát cahkkehit gintala, lohkat ja rohkadallat. Kapeallas lea buorre piano ja cd-čuojanas. Lanjas mii lea olggobealde lea gullevaš girjjálašvuohta, sálbmagirjjit ja biibalat.

Kapealla lea rabas buohkaide, beroškeahttá oskkus dahje eallinoainnus.

Kapealla lea buohcciviesu vuođđogearddis, gurutguvlui go leat vázzán kaféa meattá. Čuovu galbbaid.​

Kioska

Buohcciviesu váldofeaskáris lea Narvesen kioska. Dáppe fidnet oastit dábálaš kioskagálvvuid, ja iešguđetge dárbbašlaš dávviriid nu go bátnekustta, sisbiktasiid jna. - ja dieđusge vaikke guđelágan lohkamušaid. 

Rahpanáiggit

Vuossárggas – bearjadahkii
07:30 – 20:00
Lávvardaga
10:00 – 17:00
Sotnabeaivvi
11:00 – 17:00

Lobiheapme borgguhit

​Lea borgguhanvisttáš nurkkis nuortta bealde buohcciviesu váldouvssa.

Guovllus muđui lea lobiheapme borgguhit, sihke siste ja olgun.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.