Blodgiving | Hammerfest

Varrabáŋku, Hámmarfeasta

Les mer om Blodgiver
Informasjon fra helsenorge.no

Blodgiver

Det tar kun en halv time å gi blod. Den halve literen du gir kan redde tre liv. Er du frisk og mellom 18 og 60 år, kan du melde deg som blodgiver.

​Det finnes ingen erstatning for blod. Blod er et levende materiale og selv med moderne og avansert teknologi kan ikke blod fremstilles kunstig – det må gis.

Mange pasienter kan ikke overleve uten blodoverføring. Disse pasientene er avhengige av hjelp fra blodgivere.

Ettersom blod har begrenset holdbarhet, må blodbankene hele tiden få påfyll av nytt blod for ikke å gå tomme. Det er behov for mange nye blodgivere hvert år, for å erstatte dem som ikke lenger kan gi blod grunnet alder, sykdom, medisinbruk eller liknende.

Blodgivere er livsviktige for helsetilbudet i Norge. Melder du deg som blodgiver gjør du derfor en viktig samfunnsinnsats.

Hvordan blir jeg blodgiver?

​Du kan melde deg som blodgiver ved alle blodbankene/giverstedene i Norge ved å registrere deg som blodgiver på nettstedet giblod.no.

Her finner du også en oversikt over alle blodbankene i Norge fordelt på fylke (giblod.no), med kontaktinformasjon og åpningstider.

Les mer om Vil du bli blodgiver? (helsenorge.no)

Innledning

​Teaksta sámegillii boahtá fargga.

Hovedregelen er at alle friske mennesker over 18 år kan melde seg som blodgivere. Du kan gi blod inntil fire ganger i året.

Du må beregne omtrent en halvtime når du skal gi blod, inkludert forberedelser, tapping og hvile.

Du kan når som helst i prosessen stille spørsmål om du lurer på noe. Personalet har taushetsplikt.

Blodgivning skal ifølge blodforskriften være frivillig og vederlagsfri. Dette er ikke til hinder for at noen blodbanker gir deg en liten gave av ubetydelig verdi.

Henvisning og vurdering

Du behøver ikke henvisning for å gi blod. Du kan melde deg som blodgiver ved alle blodbanker/giversteder i Norge ved å registrere deg på nettstedet GiBlod. Du kan også melde deg som blodgiver direkte hos din blodbank.

Gå til GiBlod for å melde deg som blodgiver

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Før

Blodoverføring må ikke skade blodgiver eller mottaker. Derfor vurderer blodbanken hver blodgiver nøye før de eventuelt får gi blod. Hver gang du skal gi blod fyller du ut et spørreskjema for blodgivere. Skjemaet hjelper til med utvelgelsen av blodgivere.

Gå til Helsedirektoratets nettsider for å se spørreskjema for blodgivere

Etter utfyllingen av skjemaet blir du intervjuet av en bioingeniør, sykepleier eller lege. Første gang vil vi informere deg om hva det vil si å være blodgiver. Ved registrering, eller før første blodgivning, skal du vise legitimasjon. Vi vil også ta blodprøver av deg, og eventuelt kontrollere blodtrykk og puls.

Ved hver blodgiving utføres det smittetester for virus som kan innebære en risiko for smitteoverføring av langvarige infeksjoner med livstruende komplikasjoner til pasienten.

Du bør spise før du skal gi blod, i tillegg til å drikke litt mer enn vanlig både før og like etter tapping.

I noen tilfeller kan det hende at en blodgiver må ha kortere eller lengre opphold mellom blodgivinger. Det kan være lurt å lese gjennom "Når kan jeg ikke gi blod?" og "Hvem kan ikke gi blod i Norge?" før du skal gi blod, slik at du slipper å komme forgjeves. Hvis du er usikker på om du kan gi blod, kan du kontakte blodbanken.

Hvem kan ikke gi blod i Norge?

  • Personer som ikke er friske.
  • Personer under 18 år.
  • Personer som veier under 50 kg.
  • Personer som bruker medikamenter fast. Unntak er p-piller, allergimedisin og midler mot lavt stoffskifte. Utover dette er det behov for individuell vurdering av fagpersonell.
  • Personer som har hjerte-, lever- eller lungesykdom, eller har hatt blødningstendens, livstruende allergiske reaksjoner eller kreft. Unntak kan være basalcellecarcinom og celleforandringer på livmorhalsen, kontakt blodbanken.
  • Menn som har eller har hatt seksuell kontakt med menn. Minimum 12 måneders karantene etter siste seksuelle kontakt.
  • Kvinner som har eller har hatt seksuell kontakt med menn som har hatt sex med menn, får minimum 6 måneders karantene etter siste seksuelle kontakt.
  • Personer som bruker eller har brukt dopingmidler eller narkotiske midler som sprøyter. Personer som har eller har hatt seksuell kontakt med person som bruker eller har brukt dopingmidler eller narkotiske midler som sprøyter, får minimum 6 måneders karantene etter siste seksuelle kontakt.
  • Personer som selger eller har solgt seksuelle tjenester: Minimum 12 måneders karantene etter siste seksuelle kontakt.
  • Personer som har oppholdt seg sammenhengende i minst 6 måneder i land der malaria har stor utbredelse.
  • Personer som har oppholdt seg i Storbritannia i over 1 år til sammen i perioden 1980 – 1996 eller har fått blodoverføring der etter 1980.
  • Personer som er født i Amerika sør for USA, har en mor født i disse landene eller fått blodoverføring i disse landene, på grunn av mulig forekomst av T. Cruzi. Noen steder godkjennes blodgivere fra disse landene ved negativ test på T. Cruzi og etter å ha bodd 6 måneder i Norge.
  • Personer som har oppholdt seg mer enn 5 år til sammen i Afrika sør for Sahara (gjelder ikke Egypt, Libya, Tunis, Algerie eller Marokko).
  • Hvis man har partner fra et land med høyere forekomst av Hepatitt C, får man karantene i 5 år etter at samlivet startet. Hvis samlivet eventuelt opphører må man vente 6 måneder med å gi blod. 

Registrering av personopplysninger

For å bli blodgiver må du registreres i blodbankens dataregister. Dette er nødvendig av flere årsaker:

  • Vi må ha mulighet til å komme i kontakt med våre blodgivere 
  • Vi må kunne dokumentere at gjeldende regelverk er fulgt
  • Vi må ha oversikt over den enkelte givers tappehistorikk
  • Vi trenger å lagre en del opplysninger om blodtyper etc. for å kunne velge riktig blod til den enkelte pasient

Opplysningene som lagres er i hovedsak:
Navn, fødselsnummer, adresse, telefonnummer, mailadresse, timeavtaler, registrering av hver tapping, blodtypeundersøkelser, prøveresultater og informasjon om hvordan hver tapping har forløpt.

Som blodgiver har du krav på å få vite hva som er registrert om deg, og du kan kreve retting dersom feil informasjon skulle være registrert.

 

Når kan jeg ikke gi blod?

Mange infeksjonssykdommer og risikosituasjoner gir karantene.

Akupunktur

Årsaken til akupunkturbehandling er viktig. Dersom årsaken er av en slik art at den i seg selv ikke har betydning for blodgivingen, gjelder følgende regel: akupunktur utført av autorisert helsepersonell i Norge og med sterilt engangsutstyr godkjennes. Akupunktører, homeopater, naprapater og osteopater er ikke omfattet av den norske autorisasjonsordningen, og behandling hos disse gir seks måneders karantene etter gjennomført behandling.

Flåttbitt

Flåttbitt gir karantene i fire uker om det er ukomplisert. Har du fått utslett eller reaksjoner er karantenetiden seks måneder.

Hull i ørene

Minimum seks måneders karantene etter at siste hull er satt med mindre det er brukt sterilt engangsutstyr.

Gravide

Gravide skal ikke gi blod. Etter fødsel skal kvinnen vente minst 12 måneder med å gi blod.

Antibiotika

Bruker du antibiotika, kan du ikke gi blod. Du må vente 14 dager etter avsluttet behandling.

Infeksjoner

Infeksjoner eller eksponering for infeksjon kan gi tidsbegrenset eller permanent utelukkelse som blodgiver.

Forkjølelse

Dersom du har vært forkjølet, må du vente syv dager etter at du er frisk og symptomfri før du kan gi blod.

Feber

Dersom du har feber må du vente 14 dager etter at du er frisk og symptomfri før du kan gi blod.

Munnsår

Dersom du har munnsår, skal du ikke gi blod. Du må vente 14 dager etter at såret har grodd.

Sår/gnagsår

Dersom du har sår/gnagsår må du vente til du har hel hud/skorpe før du kan gi blod.

Omgangssyke eller diaré

Dersom du hatt omgangssyke eller diaré, må du vente 14 dager etter at du er symptomfri før du kan gi blod.

Malaria

Personer som har eller har hatt malaria utelukkes permanent. Personer som har oppholdt seg i malariaendemisk område kortere enn seks måneder får tolv måneders karantene. Eventuell malariatesting kan endre karantenetiden. Malariatest kan tidligst gjennomføres fire måneder etter siste opphold i område der malaria er endemiskTa kontakt med blodbanken.

Medisinbruk

Medisinbruk kan utelukke deg fra å gi blod, permanent eller for en periode, avhengig av årsak og type medisin. Malariatest kan tidligst gjennomføres 4 måneder etter siste opphold i område der malaria er endemisk.Ta kontakt med blodbanken.

Narkotiske midler

Personer som har hatt sporadisk/engangsbruk av narkotiske midler som ikke injiseres får ett års karantene.

Opphold utenfor Norge

Dersom blodgiver eller hans/hennes seksualpartner har oppholdt seg i land med høy forekomst av sykdommer som kan smitte med blod gjelder variable karantenebestemmelser.

Se Veileder for transfusjonstjenesten i Norge eller kontakt blodbanken.

Spesielle epidemiologiske situasjoner kan noen ganger gi karantene av varierende grad, for eksempel ved forekomst av vestnilvirus eller Zikavirus. Dette kunngjøres av helsemyndighetene. Ta kontakt med blodbanken.

Zikavirus

Dersom du har oppholdt deg i et område med utbrudd eller økende forekomst av zikafeber kan du ikke gi blod før det har gått minst 28 dager etter at du har forlatt området.

Dersom seksualpartneren din har vært i et zikaområde, må du vente minst fire måneder hvis du har mannlig seksualpartner og minst tre måneder hvis du har kvinnelig seksualpartner etter at partneren din forlot området, før du kan gi blod igjen.

Piercing/tatovering

Har du tatt piercing eller tatovering må du vente i seks måneder før du kan gi blod. Dersom det er satt hull i slimhinner som nese, tunge, leppe, kinn eller kjønnsorgan kan du som hovedregel ikke gi blod før en måned etter at nålen er tatt ut.

Seksualpartner

Ny partner gir seks måneders karantene.

Tannbehandling

Vent i 24 timer før du gir blod. Ved rotfylling må du vente i en uke etter gjennomført behandling.

 

I tillegg er det varierende karantener der blodgiver har fått injeksjoner, endoskopi, har fått blod osv. Her har årsaken til behandlingen betydning om det blir opptil seks måneder eller permanent utelukkelse. Ta kontakt med blodbanken.   

2. Under

Etter samtalen med personalet tar du plass i en stol på rommet for blodgiving. Den som skal tappe blodet ditt desinfiserer stikkstedet nøye og sjekker identiteten din for å forsikre seg om at blodposene er merket med riktige etiketter.

Du får et stikk i armen og gir 450ml blod, som tilsvarer 10-12 prosent av blodet du har i kroppen. Samtidig tas det blodprøver for testing. Du får et plaster på stikkstedet, og skal klemme godt på dette de første minuttene etter blodgivingen. Plasteret kan du fjerne etter noen timer.

3. Etter

Etter tappingen vil blodvolumet bygge seg opp igjen i løpet av noen timer. For å unngå uheldige reaksjoner som følge av væsketapet, bør du hvile i 10 til 15 minutter etter at du har gitt blod, i tillegg til å drikke rikelig.

Unngå å anstrenge deg hardt fysisk de første 24 timene etter at du har gitt blod. Unngå også å stå oppreist lenge den dagen du har gitt blod.

Etter blodgivingen bør det gå minst tolv timer før du vender tilbake til farlig arbeid eller hobby. Dette gjelder for eksempel flygere, buss- og togførere, kranførere, fjellklatrere, folk som ferdes på stiger og stillaser og dykkere.

Kontakt blodbanken hvis du blir syk de nærmeste dagene etter at du har gitt blod.

Vær oppmerksom

Det er viktig at du melder fra til blodbanken dersom du opplever ubehag eller bivirkninger under eller etter blodgiving.

Kontakt

Varrabáŋku, Hámmarfeasta
Telefon
78421573
Postadresse
Finnmarkssykehuset
Blodbanken
Sykehusveien 35
9601 Hammerfest
Hámmarfeastta buohcciviessu
Besøksadresse
Sykehusveien 35(Google maps)
9601 Hammerfest
Besøkstider
mandag - fredag 06 – 22
lørdag - søndag 07:30 – 22
Fáhkkabuhcciid ossodat lea rabas birra jándora
Telefon
78421000

Busseáiggit Hámmarfeastta buohcciviessu

​Busse johtá gaskal buohcciviesu váldouvssa ja Hámmarfeastta leaktofanaskáija gávpotguovddážis, dat korrespondere VargsundXpressen:in mii johtá ovdan ruoktut Áltái vuossárggas bearjadahkii.
Joavdá Hámmarfeastta buohccivissui sullii 08:40
Vuolgga buohcciviesus dii. 16:15

Vuordinsadji Fuglenes luoddaearru lea sullii 300 mehter buohcciviesus

130 Bybuss Hammerfest
(ii guoskka geassemánnu 20. b - borgemánnu 20. b)
130 Bybuss Hammerfest
(geasset geassemánnu 20. b - borgemánnu 20. b)
132 Ringrute Strømsnes - Hammerfest - Forsøl

Busseáiggit Hámmarfeastta gávpotguovddáš

Fanasruvttot Hámmarfeastta gávpotguovddážis

Hámmarfeastta leaktofanaskáija lea Hámmarfeastta gávpotguovddážis, 2,5 kilomehtera Hámmarfeastta buohcciviesus eret.

330 VargsundXpressen Áltá - Hámmarfeasta - Áltá 350 MåsøyXpressen 380 SørøysundXpressen

Hámmárfeasta buohcciviesu parkerenbáiki

Buohkat geat bisánit buohcciviesuguvlui galget parkeret galbejuvvon bisánansajiide.

Haddi kr. 18,- jándoris – Tákstajoavku 8802

Mátkkoštanvejolašvuođat Hámmarfeastta buohccivissui ja buohcciviesus

Pasieantamátkkošteamit

Váldonjuolggadus leat ahte du mátki ovdan ruoktut dikšui gokčojuvvo hálbbimus ruvttosáhtuin.

Eanet Finnmárkku Pasieantamátkkoštemiid birra

Praktisk informasjon

Báhppabálvalus

 

Hámmarfeastta buohcciviesus lea iežas báhppa. Báhppabálvalus lea fálaldat pasieanttaide, oapmahaččaide ja bargiide. Buohcciviessobáhpa namma lea Karen Lorentzen. Buohcciviesus lea maiddá šiehtadus gávpoga báhpaiguin. Sii sáhttet gohččojuvvot bálvalusaide maiguin ii sáhte vuordi, go buohcciviessobáhppa ii leat buohcciviesus.

Ságastallan

Buozalmasvuohta ja eahpesihkkarvuohta dearvvašvuođa ja iežas boahtteáiggi dáfus guoskkaha čiekŋalis ja vuđolaš eallinárvvuid mis. Ii leat eaktun ahte galgá leat ovttaoaivilis girku oskuin deaivvadan dihte báhpain. Ságastallama vuolggasadji sáhttá leat ahte don dárbbašat soapmása guhte sáhttá guldalit, go don leat váttis eallindilis, go háliidat juogadit áššiid mat dus leat váimmu lahka. Báhppa galgá diktit ságastallama ovdánit ságastallanguoimmi eavttuid mielde. Báhpas lea jávohisvuođageasku, ja ságastallan ii muitaluvvo viidásat geasage, iige čállo journálaide.

Pasieanttat guđet gullet eará oskkuide dahje eallinoainnuide go Norgga Girku galget oažžut oktavuođa iežaset servodagain go sii dan dáhttot.
Báhppabálvalus sáhttá veahkehit gaskkustit oktavuođa.

Sáhttá váldit oktavuođa buohcciviessobáhpain telefovnna bokte, tlf 78 42 12 88 / 911 82 776

Eanet buohcciviessobáhpa birra

Jođaskeahtes fierpmádat

Sáhtát logget sisa jođaskeahtes fierpmádahkii buot Finnmárkku buohcciviesu dikšobáikkiin.

Fierpmádaga namma: HN-GJEST

It dárbbaš čállit beassansáni

Kaféa

 

Kaféa lea buohcciviesu vuođđogearddis lullioarjji bealde. Dáppe sáhtát návddašit gávpoga buoremus várddu Sállannuorrái dan botta go návddašat káfekohpaža, váffela dahje mállása. Leat dieđusge buresboahtin vaikke vel it oasttege maidige borran- dahje juhkanláhkai.

Kaféa lea álo rabas.

Borramuš guossuhuvvo

Árgabeivviid
08:00 – 13:30

Lávvardagaid, sotnabeivviid ja bassebeivviid
11:45 – 12:30 

Kapealla - jaskes latnja

 

Dán lanja sáhttet pasieanttat, oapmahaččat ja bargit geavahit. Don leat buresboahtin deike, lea álo rabas. Dáppe sáhtát gávdnat ráfi jurddašit. Sáhtát cahkkehit gintala, lohkat ja rohkadallat. Kapeallas lea buorre piano ja cd-čuojanas. Lanjas mii lea olggobealde lea gullevaš girjjálašvuohta, sálbmagirjjit ja biibalat.

Kapealla lea rabas buohkaide, beroškeahttá oskkus dahje eallinoainnus.

Kapealla lea buohcciviesu vuođđogearddis, gurutguvlui go leat vázzán kaféa meattá. Čuovu galbbaid.​

Kioska

Buohcciviesu váldofeaskáris lea Narvesen kioska. Dáppe fidnet oastit dábálaš kioskagálvvuid, ja iešguđetge dárbbašlaš dávviriid nu go bátnekustta, sisbiktasiid jna. - ja dieđusge vaikke guđelágan lohkamušaid. 

Rahpanáiggit

Vuossárggas – bearjadahkii
07:30 – 20:00
Lávvardaga
10:00 – 17:00
Sotnabeaivvi
11:00 – 17:00

Lobiheapme borgguhit

​Lea borgguhanvisttáš nurkkis nuortta bealde buohcciviesu váldouvssa.

Guovllus muđui lea lobiheapme borgguhit, sihke siste ja olgun.

Oppalaš kárta

 

Pasieantaveahkit

Pasieantaveahkkeortnet Hámmarfeastta buohcciviesus lea ovttasbargu gaskal Finnmárkku buohcciviesu ja Hámmarfeastta eaktodáhtolaš guovddáža.

Pasieantaveahkit leat resepšuvnna "guhkiduvvon giehta" váldofeaskáris. Sii veahkehit pasieanttaid ja gussiid deaivat poliklinihkaide ja eará dikšobáikkiide Hámmarfeastta buohcciviessus, ja mieđuštit sin gosa sii galget. Pasieantaveahkit sáhttet maiddá veahkehit fidnet juvlastuolu ja hoigat sin geat dárbbašit veahki dohko gosa galget.

Gávnnat pasieantavehkiid sin "stašuvnnas" váldofeaskáris ja muđui veahá gosge buohcciviesus. Lea álki dovdat geat pasieantaveahkit leat, sis leat mariidnaalit uniforpmat, ja sis lea álo nammagalba. Pasieantavehkiid olahat telefovdnanummara 904 12 756 bokte.

Samigieldulka

Jus don háliidat hupmat ja gulahallat davvisámegillii dikšuma dahje iskkadeami oktavuođas, de mii áinnas gohččut iežamet sámegiel dulkka boahtit. Vai lea sihkar ahte dulka lea olámuttos, de fertet mii soahpat suinna ovdalgihtii, ja danne livččii buorre jus don dieđihat ahte mii dárbbašit dulkka. Sáhtát ieš soahpat dulkkain telefovnna bokte 915 98 117 (árgabeivviid 07.30-15.00), dahje riŋget dohko gos dus lea diibmu.

Dát guoská maiddái daid pasieanttaide geaiguin lea divššodandiibmu beaivveáigge spesialisttapoliklinihkas Álttás dahje spesialisttadoavttirguovddážis Kárášjogas. Doppe čađahuvvo dulkon videokonferánssa (skype) bokte.

Hámmárfeasta buohcciviesu dulkkas lea maid vejolašvuohta dulkot pasieanttaid ovddas geat leat sisačálihuvvon buohccivissui.

Vuordinlatnja pasieanttaide ja oapmahaččaide

 

Siskkimuččas boradanlanjas gávnnat vuordinlanja gos leat vuogas stuolut, doppe sáhtát vuoiŋŋastit dan bottago vuorddát beassát dikšui ja iskkadeapmái, dahje go vuorddát sáhtu.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.