Celleforandringer i livmorhalsen | Hammerfest

Behandlingsprogram, Gynekologalaš poliklinihkka, Hámmarfeasta

Teaksta sámegillii boahtá fargga.

Har du har fått påvist celleforandringer i livmorhalsen, er det viktig å vite at celleforandringer ikke er kreft, men kan hos noen (10-15 %) utvikle seg til kreft dersom det ikke blir behandlet.

Vi kan ikke forutsi hva slags celleforandringer som utvikler seg til kreft. Alle med uttalte celleforandringer vil få tilbud om behandling.

 

Innledning

HPV og celleforandringer

Infeksjon med Humant Papillomavirus (HPV) har vist seg å være en viktig faktor for utvikling av livmorhalskreft. En vedvarende infeksjon med HPV kan gi alvorlige celleforandringer i livmorhalsen, som ubehandlet kan utvikle seg til kreft.

Det finnes over 100 typer av HPV. Bare noen få av disse gir økt risiko for kreft i livmorhalsen. Viruset smitter ved seksuell kontakt, og rundt 70 prosent av alle kvinner blir smittet i løpet av livet. I 90 prosent av tilfellene klarer kroppen å kvitte seg med viruset selv. Rundt 10 prosent av alle kvinner får celleforandringer som må behandles, men bare en prosent utvikler livmorhalskreft.

Det kan være nok med en seksualpartner for å bli smitta med HPV. Ved mange partnere, øker risikoen. HPV kan også forårsake kjønnsvorter. Kvinner som har kjønnsvorter kan ha større risiko for å utvikle livmorhalskreft enn andre.

HPV-vaksine

HPV-vaksinen kan forebygge celleforandringer på livmorhalsen. Den inngår i barnevaksinasjonsprogrammet, og er et tilbud til alle jenter fra 12 års alder. Det finnes mange ulike virus innen gruppen Humant Papilloma. HPV 16 og 18 vet vi per i dag kan utvikle seg til livmorhalskreft. Vaksinen gir vern mot disse virusene, og er derfor nyttig også for voksne kvinner, selv om de kanskje allerede har vært smitta med andre typer HPV.

Alle kvinner i alderen 25-69 år bør følge masseundersøkingsprogrammet og ta celleprøve fra livmorhalsen hvert tredje år. Nyere studier viser god effekt av screening mot livmorhalskreft.

Les mer om Gynekologisk undersøkelse | Hammerfest

Gynekologisk undersøkelse | Hammerfest

Gynekologisk undersøkelse blir brukt ved utredning av gynekologiske lidelser.

 

Undersøkelsen blir gjort som et ledd i diagnostisering av gynekologiske lidelser og sykdommer. Når legen gjør en gynekologisk undersøkelse blir både de indre og ytre kjønnsorganene undersøkt. Dette for å se etter tegn på sykdom. Noen ganger må gynekologen gjøre en generell undersøkelse av deg, og det blir tatt ultralyd, røntgen og blodprøver for å utrede mulig sykdom, og gi en sikker diagnose.

  1. Før

    Det er ingen forberedelser til gynekologisk undersøkelse.

  2. Under

    Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra årsaken til at du skal utredes.

    Vanligvis ligger du på en benk med benholdere under undersøkelsen. Du kler av deg nedentil før undersøkelsen. Legen vil sette et instrument inn i skjeden din for å få oversikt. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å ta prøver i forbindelse med undersøkelsen, enten celleprøve eller vevsprøve. Dette avhenger av årsaken til at du er til gynekologisk undersøkelse. Legen vil også kjenne med to fingre i skjeden samtidig som han/hun kjenner på magen din. Dette for å få inntrykk av eventuelle oppfylninger i magen/underlivet, og få mer detaljert informasjon om disse. Det kan også være aktuelt å undersøke med en finger i endetarmen.

    En gynekologisk undersøkelse hos gynekolog avsluttes vanligvis med vaginal ultralydundersøkelse.

    Undersøkelsen gjør i utgangspunktet ikke vondt. Har du mye luft i tarmene ved undersøkelse av magen, kan du kjenne noe luftsmerter når vi trykker mot tarmen.

  3. Etter

    Inneliggende pasienter kan gå tilbake til avdelingen rett etter undersøkelsen. Andre pasienter kan reise hjem eller gå videre til eventuelle andre avtaler på sykehuset. 

    Etter undersøkelsen vil gynekologen lage er skriftlig beskrivelse på hva undersøkelsen viser.

    Prøvesvar

    Resultatet av undersøkelsen blir sendt til legen som henviste deg til undersøkelsen. Inneliggende pasienter får vanligvis svar dagen etter. Ved akutte tilstander vil det bli gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen.

Les mer om Gynekologisk undersøkelse | Hammerfest

Henvisning og vurdering

Det er fastlegen, eller din private gynekolog, som henviser deg til sykehuset.

Alle kvinner mellom 25 og 69 år i Norge får tilbud om å delta i et screeningprogram mot livmorhalskreft. Du får en påminnelse fra Kreftforeningen kvart tredje år, om å gå til fastlegen eller privat gynekolog og ta en celleprøve fra livmorhalsen. Om celleprøven viser celleforandringer, vil du bli kontaktet av behandler for videre oppfølging og eventuelt henvisning til sykehuset.

1. Utredning

Selv om du får påvist celleforandringer, er det ikke sikkert du vil ha behov for behandling. Det som blir regnet som lette celleforandringer skal observeres jevnlig med nye celleprøver, og forsvinner ofte av seg selv etter ei tid. Om celleforandringene utvikler seg til å bli det vi kaller for «uttalte celleforandringer», kan det bli aktuelt å ta en biopsi (vevsprøve) av livmorhalsen. Dette for å vurdere om det er behov for behandling.

Hvor lang tid tar normalt utredningsfasen?

Å få svaret på en rutine-celleprøve, tar vanligvis noen uker. Utredningsfasen hos en pasient som har behov for behandling varierer. Mange kan gå i flere år med lette celleforandringer uten at det utvikler seg videre, og de trenger behandling. Om fastlegen eller din private gynekolog sender en henvisning til sykehuset, er de pliktig til å vurdere henvisningen din innen 10 virkedager. Ved mistanke om alvorlig sykdom skal konklusjonen komme raskere.

2. Behandling

Dersom det er bestemt at du skal behandles for celleforandringer, blir du innkalt til sykehuset.

Kirurgisk behandling - Konisering 

Behandlingen består av et mindre inngrep kalt konisering av livmorhalsen. Det vil si at vi fjerner det området på livmorhalsen der celleforandringene sitter. Inngrepet vil skje poliklinisk, og du reiser hjem kort tid etter.
Konisering er en effektiv behandling, og de fleste vil ikke ha behov for ytterligere behandling.

Forberedelser før inngrepet

• Du kan spise og drikke som normalt før du kommer til sykehuset.
• 1 time før oppmøte bør du ta 2 Paracet-tabletter (1000 mg til sammen) og 400 mg Ibux eller 500 mg Naproxen
• Du vil få informasjon om det som skal skje av sykepleier før du blir fulgt til behandlingsrommet.

Under inngrepet

Under inngrepet skal du ligge på en gynekologisk undersøkelsesbenk. Du vil få lokalbedøvelse i livmorhalsen, og legen fjerner en bit på ytre del av livmorhalsen. Du vil ikke kjenne smerte under inngrepet. En sykepleier vil være til stede under hele behandlingen, som tar om lag 20 minutter.

Etter inngrepet

Etter inngrepet blir du værende på sykehuset i cirka en halv time, før du kan reise hjem.

3. Oppfølging

Etter inngrepet er det helt vanlig at du har blødinger, og noen kan oppleve menstruasjonslignende smerter i underlivet. Paracet / Ibux hjelper ofte godt mot dette. Blødingene vil etter hvert gå over til brunlig utflod eller gulaktig sårvæske som kan være litt illeluktende. Dette er helt normalt.

  • Etter 7 til 10 dager kan blødingene fra sårflatene øke. Dette fordi en sårskorpe faller av. Blødings - / sivingsperioden kan strekke seg over 4 til 6 uker, men dette er veldig individuelt.
  • Vevsbiten som blir fjernet vil bli sendt til undersøkelse. Svaret vil være klart etter cirka 4 ukers tid. Du vil få tilsendt brev i posten med svar. Dette uansett resultatet. Svaret vil også bli sendt til din fastlege / gynekolog.
  • Unngå karbad, offentlige bad, samleie og bruk av tampong så lenge blødingene varer. Dette for å unngå infeksjon etter inngrepet.
  • Hold deg i ro de første 3 dagene etter inngrepet. Etter dette kan du gjenoppta aktivitet som normalt.
  • Kontroll etter inngrepet er viktig. Når og hvor kontrollen skal skje blir avtalt med den legen som behandler deg på sykehuset.

Til deg som ikke har vært gjennom behandling

Det er ikke alle pasienter som har behov for behandling. I mange tilfeller forsvinner celleforandringene av seg selv. Om du har celleforandringer som ikke trenger behandling, vil du få ofte og jevnlige innkallinger for å ta celleprøve. Enten på sykehuset, hos fastlege eller din private gynekolog.
På denne måten kan du kjenne deg trygg på at celleforandringene er under kontroll og observasjon. Om de skulle utvikle seg, vil det bli oppdaget på en av dine kontroll-celleprøver, og du vil raskt få behandling.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Ta direkte kontakt med sykehuset dersom du etter inngrepet får:

  • Feber
  • Økende blødinger eller kraftig bløding (mer enn ved vanlig menstruasjon)
  • Økende smerter

Kontakt

Gynekologalaš poliklinihkka, Hámmarfeasta
Telefon
78421503
mandag - fredag 9 – 11
Postadresse
Finnmarkssykehuset
Gynekologisk poliklinikk
Sykehusveien 35
9601 Hammerfest
Hámmarfeastta buohcciviessu
Besøksadresse
Sykehusveien 35(Google maps)
9601 Hammerfest
Besøkstider
mandag - fredag 06 – 22
lørdag - søndag 07:30 – 22
Fáhkkabuhcciid ossodat lea rabas birra jándora
Telefon
78421000

Busseáiggit Hámmarfeastta buohcciviessu

​Busse johtá gaskal buohcciviesu váldouvssa ja Hámmarfeastta leaktofanaskáija gávpotguovddážis, dat korrespondere VargsundXpressen:in mii johtá ovdan ruoktut Áltái vuossárggas bearjadahkii.
Joavdá Hámmarfeastta buohccivissui sullii 08:40
Vuolgga buohcciviesus dii. 16:15

Vuordinsadji Fuglenes luoddaearru lea sullii 300 mehter buohcciviesus

130 Bybuss Hammerfest
(ii guoskka geassemánnu 20. b - borgemánnu 20. b)
130 Bybuss Hammerfest
(geasset geassemánnu 20. b - borgemánnu 20. b)
132 Ringrute Strømsnes - Hammerfest - Forsøl

Busseáiggit Hámmarfeastta gávpotguovddáš

Fanasruvttot Hámmarfeastta gávpotguovddážis

Hámmarfeastta leaktofanaskáija lea Hámmarfeastta gávpotguovddážis, 2,5 kilomehtera Hámmarfeastta buohcciviesus eret.

330 VargsundXpressen Áltá - Hámmarfeasta - Áltá 350 MåsøyXpressen 380 SørøysundXpressen

Hámmárfeasta buohcciviesu parkerenbáiki

Buohkat geat bisánit buohcciviesuguvlui galget parkeret galbejuvvon bisánansajiide.

Haddi kr. 18,- jándoris – Tákstajoavku 8802

Mátkkoštanvejolašvuođat Hámmarfeastta buohccivissui ja buohcciviesus

Pasieantamátkkošteamit

Váldonjuolggadus leat ahte du mátki ovdan ruoktut dikšui gokčojuvvo hálbbimus ruvttosáhtuin.

Eanet Finnmárkku Pasieantamátkkoštemiid birra

Praktisk informasjon

Báhppabálvalus

 

Hámmarfeastta buohcciviesus lea iežas báhppa. Báhppabálvalus lea fálaldat pasieanttaide, oapmahaččaide ja bargiide. Buohcciviessobáhpa namma lea Karen Lorentzen. Buohcciviesus lea maiddá šiehtadus gávpoga báhpaiguin. Sii sáhttet gohččojuvvot bálvalusaide maiguin ii sáhte vuordi, go buohcciviessobáhppa ii leat buohcciviesus.

Ságastallan

Buozalmasvuohta ja eahpesihkkarvuohta dearvvašvuođa ja iežas boahtteáiggi dáfus guoskkaha čiekŋalis ja vuđolaš eallinárvvuid mis. Ii leat eaktun ahte galgá leat ovttaoaivilis girku oskuin deaivvadan dihte báhpain. Ságastallama vuolggasadji sáhttá leat ahte don dárbbašat soapmása guhte sáhttá guldalit, go don leat váttis eallindilis, go háliidat juogadit áššiid mat dus leat váimmu lahka. Báhppa galgá diktit ságastallama ovdánit ságastallanguoimmi eavttuid mielde. Báhpas lea jávohisvuođageasku, ja ságastallan ii muitaluvvo viidásat geasage, iige čállo journálaide.

Pasieanttat guđet gullet eará oskkuide dahje eallinoainnuide go Norgga Girku galget oažžut oktavuođa iežaset servodagain go sii dan dáhttot.
Báhppabálvalus sáhttá veahkehit gaskkustit oktavuođa.

Sáhttá váldit oktavuođa buohcciviessobáhpain telefovnna bokte, tlf 78 42 12 88 / 911 82 776

Eanet buohcciviessobáhpa birra

Ii lohpi speallat Pokémon Go

 

Vuhtiiváldin dihte pasieanttaid, bargiid ja gearggusvuođavuojániid ii leat lohpi speallat Pokémon Go buohcciviesu guovllus.

Jođaskeahtes fierpmádat

Sáhtát logget sisa jođaskeahtes fierpmádahkii buot Finnmárkku buohcciviesu dikšobáikkiin.

Fierpmádaga namma: HN-GJEST

It dárbbaš čállit beassansáni

Kaféa

 

Kaféa lea buohcciviesu vuođđogearddis lullioarjji bealde. Dáppe sáhtát návddašit gávpoga buoremus várddu Sállannuorrái dan botta go návddašat káfekohpaža, váffela dahje mállása. Leat dieđusge buresboahtin vaikke vel it oasttege maidige borran- dahje juhkanláhkai.

Kaféa lea álo rabas.

Borramuš guossuhuvvo

Árgabeivviid
08:00 – 13:30

Lávvardagaid, sotnabeivviid ja bassebeivviid
11:45 – 12:30 

Kapealla - jaskes latnja

 

Dán lanja sáhttet pasieanttat, oapmahaččat ja bargit geavahit. Don leat buresboahtin deike, lea álo rabas. Dáppe sáhtát gávdnat ráfi jurddašit. Sáhtát cahkkehit gintala, lohkat ja rohkadallat. Kapeallas lea buorre piano ja cd-čuojanas. Lanjas mii lea olggobealde lea gullevaš girjjálašvuohta, sálbmagirjjit ja biibalat.

Kapealla lea rabas buohkaide, beroškeahttá oskkus dahje eallinoainnus.

Kapealla lea buohcciviesu vuođđogearddis, gurutguvlui go leat vázzán kaféa meattá. Čuovu galbbaid.​

Kioska

Buohcciviesu váldofeaskáris lea Narvesen kioska. Dáppe fidnet oastit dábálaš kioskagálvvuid, ja iešguđetge dárbbašlaš dávviriid nu go bátnekustta, sisbiktasiid jna. - ja dieđusge vaikke guđelágan lohkamušaid. 

Rahpanáiggit

Vuossárggas – bearjadahkii
07:30 – 20:00
Lávvardaga
10:00 – 17:00
Sotnabeaivvi
11:00 – 17:00

Lobiheapme borgguhit

​Lea borgguhanvisttáš nurkkis nuortta bealde buohcciviesu váldouvssa.

Guovllus muđui lea lobiheapme borgguhit, sihke siste ja olgun.

Oppalaš kárta

 

Pasieantaveahkit

Pasieantaveahkkeortnet Hámmarfeastta buohcciviesus lea ovttasbargu gaskal Finnmárkku buohcciviesu ja Hámmarfeastta eaktodáhtolaš guovddáža.

Pasieantaveahkit leat resepšuvnna "guhkiduvvon giehta" váldofeaskáris. Sii veahkehit pasieanttaid ja gussiid deaivat poliklinihkaide ja eará dikšobáikkiide Hámmarfeastta buohcciviessus, ja mieđuštit sin gosa sii galget. Pasieantaveahkit sáhttet maiddá veahkehit fidnet juvlastuolu ja hoigat sin geat dárbbašit veahki dohko gosa galget.

Gávnnat pasieantavehkiid sin "stašuvnnas" váldofeaskáris ja muđui veahá gosge buohcciviesus. Lea álki dovdat geat pasieantaveahkit leat, sis leat mariidnaalit uniforpmat, ja sis lea álo nammagalba. Pasieantavehkiid olahat telefovdnanummara 904 12 756 bokte.

Samigieldulka

Jus don háliidat hupmat ja gulahallat davvisámegillii dikšuma dahje iskkadeami oktavuođas, de mii áinnas gohččut iežamet sámegiel dulkka boahtit. Vai lea sihkar ahte dulka lea olámuttos, de fertet mii soahpat suinna ovdalgihtii, ja danne livččii buorre jus don dieđihat ahte mii dárbbašit dulkka. Sáhtát ieš soahpat dulkkain telefovnna bokte 915 98 117 (árgabeivviid 07.30-15.00), dahje riŋget dohko gos dus lea diibmu.

Dát guoská maiddái daid pasieanttaide geaiguin lea divššodandiibmu beaivveáigge spesialisttapoliklinihkas Álttás dahje spesialisttadoavttirguovddážis Kárášjogas. Doppe čađahuvvo dulkon videokonferánssa (skype) bokte.

Hámmárfeasta buohcciviesu dulkkas lea maid vejolašvuohta dulkot pasieanttaid ovddas geat leat sisačálihuvvon buohccivissui.

Vuordinlatnja pasieanttaide ja oapmahaččaide

 

Siskkimuččas boradanlanjas gávnnat vuordinlanja gos leat vuogas stuolut, doppe sáhtát vuoiŋŋastit dan bottago vuorddát beassát dikšui ja iskkadeapmái, dahje go vuorddát sáhtu.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.