Celleforandringer i livmorhalsen | Kirkenes

Behandlingsprogram, Gynekologalaš poliklinihkka, Girkonjárga

Teaksta sámegillii boahtá fargga.

Har du har fått påvist celleforandringer i livmorhalsen, er det viktig å vite at celleforandringer ikke er kreft, men kan hos noen (10-15 %) utvikle seg til kreft dersom det ikke blir behandlet.

Vi kan ikke forutsi hva slags celleforandringer som utvikler seg til kreft. Dette er en prosess som normalt tar lang tid. Alle med uttalte celleforandringer vil få tilbud om behandling.

Innledning

Ventetider på Velg behandlingssted (helsenorge.no)

HPV og celleforandringer

Infeksjon med Humant Papillomavirus (HPV) har vist seg å være en viktig faktor for utvikling av livmorhalskreft. En vedvarende infeksjon med HPV kan gi alvorlige celleforandringer i livmorhalsen, som ubehandlet kan utvikle seg til kreft.

Det finnes over 100 typer av HPV. Bare noen få av disse gir økt risiko for kreft i livmorhalsen. Viruset smitter ved seksuell kontakt, og rundt 70 prosent av alle kvinner blir smittet i løpet av livet. I 90 prosent av tilfellene klarer kroppen å kvitte seg med viruset selv. Rundt 10 prosent av alle kvinner får celleforandringer som må behandles, men bare en prosent utvikler livmorhalskreft.

Det kan være nok med en seksualpartner for å bli smitta med HPV. Ved mange partnere, øker risikoen. HPV kan også forårsake kjønnsvorter. Kvinner som har kjønnsvorter kan ha større risiko for å utvikle livmorhalskreft enn andre.

HPV-vaksine

HPV-vaksinen kan forebygge celleforandringer på livmorhalsen. Den inngår i barnevaksinasjonsprogrammet, og er et tilbud til alle jenter fra 12 års alder. Det finnes mange ulike virus innen gruppen Humant Papilloma. HPV 16 og 18 vet vi per i dag kan utvikle seg til livmorhalskreft. Vaksinen gir vern mot disse virusene, og er derfor nyttig også for voksne kvinner, selv om de kanskje allerede har vært smitta med andre typer HPV.

Alle kvinner i alderen 25-69 år bør følge masseundersøkingsprogrammet og ta celleprøve fra livmorhalsen hvert tredje år. Nyere studier viser god effekt av screening mot livmorhalskreft.

Les mer om Gynekologisk undersøkelse | Kirkenes

Gynekologisk undersøkelse | Kirkenes

Gynekologisk undersøkelse blir brukt ved utredning av gynekologiske lidelser.

Undersøkelsen blir gjort som et ledd i diagnostisering av gynekologiske lidelser og sykdommer. Når legen gjør en gynekologisk undersøkelse blir både de indre og ytre kjønnsorganene undersøkt. Dette for å se etter tegn på sykdom. Noen ganger må gynekologen gjøre en generell undersøkelse av deg, og det blir tatt ultralyd, røntgen og blodprøver for å utrede mulig sykdom, og gi en sikker diagnose.

  1. Før

    Det er ingen forberedelser til gynekologisk undersøkelse.

  2. Under

    Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra årsaken til at du skal utredes.

    Vanligvis ligger du på en benk med benholdere under undersøkelsen. Du kler av deg nedentil før undersøkelsen. Legen vil sette et instrument inn i skjeden din for å få oversikt. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å ta prøver i forbindelse med undersøkelsen, enten celleprøve eller vevsprøve. Dette avhenger av årsaken til at du er til gynekologisk undersøkelse. Legen vil også kjenne med to fingre i skjeden samtidig som han/hun kjenner på magen din. Dette for å få inntrykk av eventuelle oppfylninger i magen/underlivet, og få mer detaljert informasjon om disse. Det kan også være aktuelt å undersøke med en finger i endetarmen.

    En gynekologisk undersøkelse hos gynekolog avsluttes vanligvis med vaginal ultralydundersøkelse.

    Undersøkelsen gjør i utgangspunktet ikke vondt. Har du mye luft i tarmene ved undersøkelse av magen, kan du kjenne noe luftsmerter når vi trykker mot tarmen.

  3. Etter

    Inneliggende pasienter kan gå tilbake til avdelingen rett etter undersøkelsen. Andre pasienter kan reise hjem eller gå videre til eventuelle andre avtaler på sykehuset. 

    Etter undersøkelsen vil gynekologen lage er skriftlig beskrivelse på hva undersøkelsen viser.

    Prøvesvar

    Resultatet av undersøkelsen blir sendt til legen som henviste deg til undersøkelsen. Inneliggende pasienter får vanligvis svar dagen etter. Ved akutte tilstander vil det bli gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen.

Gå til Gynekologisk undersøkelse | Kirkenes

Henvisning og vurdering

Det er fastlegen, eller din private gynekolog, som henviser deg til sykehuset.

Alle kvinner mellom 25 og 69 år i Norge får tilbud om å delta i et screeningprogram mot livmorhalskreft. Du får en påminnelse fra Kreftforeningen kvart tredje år, om å gå til fastlegen eller privat gynekolog og ta en celleprøve fra livmorhalsen. Om celleprøven viser celleforandringer, vil du bli kontaktet av behandler for videre oppfølging og eventuelt henvisning til sykehuset.

1. Utredning

Selv om du får påvist celleforandringer, er det ikke sikkert du vil ha behov for behandling. Det som blir regnet som lette celleforandringer skal observeres jevnlig med nye celleprøver, og forsvinner ofte av seg selv etter ei tid. Om celleforandringene utvikler seg til å bli det vi kaller for «uttalte celleforandringer», kan det bli aktuelt å ta en biopsi (vevsprøve) av livmorhalsen. Dette for å vurdere om det er behov for behandling.

Hvor lang tid tar normalt utredningsfasen?

Å få svaret på en rutine-celleprøve, tar vanligvis noen uker. Utredningsfasen hos en pasient som har behov for behandling varierer. Mange kan gå i flere år med lette celleforandringer uten at det utvikler seg videre, og de trenger behandling. Om fastlegen eller din private gynekolog sender en henvisning til sykehuset, er de pliktig til å vurdere henvisningen din innen 10 virkedager. Ved mistanke om alvorlig sykdom skal konklusjonen komme raskere.

2. Behandling

Dersom det er bestemt at du skal behandles for celleforandringer, blir du innkalt til sykehuset.

Kirurgisk behandling - Konisering 

Behandlingen består av et mindre inngrep kalt konisering av livmorhalsen. Det vil si at vi fjerner det området på livmorhalsen der celleforandringene sitter. Inngrepet vil skje poliklinisk, og du reiser hjem kort tid etter.
Konisering er en effektiv behandling, og de fleste vil ikke ha behov for ytterligere behandling.

Forberedelser før inngrepet

• Du kan spise og drikke som normalt før du kommer til sykehuset.
• 1 time før oppmøte bør du ta 2 Paracet-tabletter (1000 mg til sammen) og 400 mg Ibux eller 500 mg Naproxen
• Du vil få informasjon om det som skal skje av sykepleier før du blir fulgt til behandlingsrommet.

Under inngrepet

Under inngrepet skal du ligge på en gynekologisk undersøkelsesbenk. Du vil få lokalbedøvelse i livmorhalsen, og legen fjerner en bit på ytre del av livmorhalsen. Du vil ikke kjenne smerte under inngrepet. En sykepleier vil være til stede under hele behandlingen, som tar om lag 20 minutter.

Etter inngrepet

Etter inngrepet blir du værende på sykehuset i cirka en halv time, før du kan reise hjem.

3. Oppfølging

Etter inngrepet er det helt vanlig at du har blødinger, og noen kan oppleve menstruasjonslignende smerter i underlivet. Paracet / Ibux hjelper ofte godt mot dette. Blødingene vil etter hvert gå over til brunlig utflod eller gulaktig sårvæske som kan være litt illeluktende. Dette er helt normalt.

  • Etter 7 til 10 dager kan blødingene fra sårflatene øke. Dette fordi en sårskorpe faller av. Blødings - / sivingsperioden kan strekke seg over 4 til 6 uker, men dette er veldig individuelt.
  • Vevsbiten som blir fjernet vil bli sendt til undersøkelse. Svaret vil være klart etter cirka 4 ukers tid. Du vil få tilsendt brev i posten med svar. Dette uansett resultatet. Svaret vil også bli sendt til din fastlege / gynekolog.
  • Unngå karbad, offentlige bad, samleie og bruk av tampong så lenge blødingene varer. Dette for å unngå infeksjon etter inngrepet.
  • Hold deg i ro de første 3 dagene etter inngrepet. Etter dette kan du gjenoppta aktivitet som normalt.
  • Kontroll etter inngrepet er viktig. Når og hvor kontrollen skal skje blir avtalt med den legen som behandler deg på sykehuset.

Til deg som ikke har vært gjennom behandling

Det er ikke alle pasienter som har behov for behandling. I mange tilfeller forsvinner celleforandringene av seg selv. Om du har celleforandringer som ikke trenger behandling, vil du få ofte og jevnlige innkallinger for å ta celleprøve. Enten på sykehuset, hos fastlege eller din private gynekolog.
På denne måten kan du kjenne deg trygg på at celleforandringene er under kontroll og observasjon. Om de skulle utvikle seg, vil det bli oppdaget på en av dine kontroll-celleprøver, og du vil raskt få behandling.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Ta direkte kontakt med sykehuset dersom du etter inngrepet får:

  • Feber
  • Økende blødinger eller kraftig bløding (mer enn ved vanlig menstruasjon)
  • Økende smerter

Kontakt

Gynekologalaš poliklinihkka, Girkonjárga
Telefon
78973243
mandag - fredag 9 - 11 ja 13 - 15
Postadresse
Finnmarkssykehuset
Kirkenes sykehus
Gynekologisk poliklinikk
Dr. Palmstrøms vei 15
9900 Kirkenes
Girkonjárgga buohcciviessu
Besøksadresse
Dr. Palmstrøms vei 15(Google maps)
9915 Girkonjárga / Kirkenes
Besøkstider
Fáhkkabuhcciid vuostáiváldin lea rabas birra jándora
Telefon
78973000

Biilaguođáhat

​Pasieanttaide ja gussiide lea nuvttá guođđit biilla guođáhahkii njuolga olggobealde buohcciviesu váldouvssa.

Busseáiggit Girkonjárga gávpotguovddáš

Busseáiggit Girkonjárgga buohcciviessu

Mátkkoštanvejolašvuođat ovdan ruoktut Girkonjárgga buohccivissui

Pasieantamátkkošteamit

Váldonjuolggadus leat ahte du mátki ovdan ruoktut dikšui gokčojuvvo hálbbimus ruvttosáhtuin.

Eanet Finnmárkku Pasieantamátkkoštemiid birra

Praktisk informasjon

Apotehka

​Leat guokte apotehka Girkonjárgga gávpotguovddážis, ja okta gávpeguovddážis Kirkenes Handelspark:s.

Ii lohpi speallat Pokémon Go

 

Vuhtiiváldin dihte pasieanttaid, bargiid ja gearggusvuođavuojániid ii leat lohpi speallat Pokémon Go buohcciviesu guovllus.

Jođaskeahtes fierpmádat

Sáhtát logget sisa jođaskeahtes fierpmádahkii buot Finnmárkku buohcciviesu dikšobáikkiin.

Fierpmádaga namma: HN-GJEST

It dárbbaš čállit beassansáni

Kioska / kaféa / vuordinlatnja

Lea kioska buohcciviesu váldofeaskáris. Doppe fidnet oastit juoga borranláhkai ja dábálaš kioskagálvvuid, ja doppe lea kaféabeavdi ja stuolut gosa sáhtát čohkkedit boradit, jugistit káfe dahje lohkat aviissaid.

Rahpanáiggit

07:00 – 19:30  vuossárggas bearjadahkii

Lobiheapme borgguhit

Gurut guvlui buohcciviesu váldouvssas lea borgguhanvisttáš.

Guovllus muđui lea lobiheapme borgguhit, sihke siste ja olgun.

Oppalaš kárta

 

Resepšuvdna

Resepšuvdna lea áiddo siskkobealde váldouvssa.

Resepšuvnna rahpanáiggit

vuossárgga, gaskavahku ja bearjadaga
08:15 – 15:15

maŋŋebárgga ja duorastaga
09:00 – 15:15 

Venterom

Leat máŋga buori vuordinlanja ossodagain. Jeara bargiin gos lagamuš vuordinlatnja lea.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.