Depresjon hos barn og unge | BUP Hammerfest

Behandlingsprogram, MNP Hámmarfeasta

Teaksta sámegillii boahtá fargga.

Depresjon hos barn og unge kjennetegnes av tristhet og/eller at barnet eller ungdommen er irritable det meste av dagen, nesten hver dag i minst 14 dager sammenhengende. Det er også vanlig at de mister interessen for aktiviteter de likte før.

Les mer om Depresjon hos barn og unge
Informasjon fra helsenorge.no

Depresjon hos barn og unge

Depresjon rammer også barn og unge. Heldigvis fins det behandling som kan hjelpe unge med depresjon til å få det bedre.

Barn og tenåringer kan bli deprimerte, men de skjuler ofte følelsene sine. Som forelder kan det være vanskelig å vite om barnet ditt er deprimert eller om det bare går gjennom en vanskelig periode.

I oppveksten er det naturlig med konflikter, kjærlighetssorg og surmuling. I perioder vil ungdommer trekke seg tilbake i forhold til foreldrene. Derfor kan det være vanskelig å vite om barnet ditt er deprimert eller om det bare går gjennom en vanskelig periode.

En depresjon som vedvarer kan bli verre hvis den ikke behandles. Varer tungsinnet i mange uker er det viktig å kontakte helsesøster eller fastlege. 

Ingen vet helt sikkert hva som forårsaker at noen barn og unge blir deprimerte, men depresjon hos barn blir ofte utløst av bestemte hendelser. Det kan være alt fra

  • dødsfall hos nære pårørende

  • brudd med venner

  • kronisk sykdom

  • mobbing eller bekymring knyttet til skolearbeid

En depresjon kan også skyldes arvelige faktorer (genetisk disposisjon). I ungdomstiden blir flere jenter enn gutter deprimerte.

Tegn på depresjon hos barn og unge

Følgende symptomer kan tyde på at barn/ungdom er deprimert:

  • Trist eller irritabelt det meste av dagen, eller nesten hver dag

  • Mistet interessen for aktiviteter barnet likte før

  • Vekttap og mindre matlyst

  • Sover for mye eller for lite

  • Er energiløs

  • Føler seg rastløs eller svak

  • Klandrer seg selv for ting som går galt

  • Føler seg verdiløs eller har skyldfølelse uten grunn

  • Mangler konsentrasjon eller har vanskeligheter med å ta avgjørelser

  • Dårligere karakterer på skolen

  • Tenker eller snakker mye om døden

Yngre barn kan ha fysiske symptomer uten noen åpenbar årsak, som hodepine, magesmerter eller vondt i armer eller ben.

Tenåringer kan begynne å drikke alkohol eller bruke narkotika for å lindre psykiske smerter. De har også høyere risiko for å skade seg selv. Noen kutter seg eller tenker på selvmord. Da er det viktig å søke profesjonell hjelp hos lege eller helsesøster.

Barn og unge trenger ikke å ha alle disse symptomene for å være deprimerte. Men dersom barnet ditt har de to første symptomene og minst to av de andre symptomene i minst to uker, kan hun eller han ha en depresjon.

Les mer om Depresjon hos barn og unge (helsenorge.no)

Innledning

Ventetider på Velg behandlingssted (helsenorge.no)

Depresjon kan være mild, moderat eller alvorlig, og alvorlighetsgraden vurderes ut fra hvor mange av tegnene på depresjon som barnet eller ungdommen opplever, samt hvor mye tegnene på depresjon virker inn på deltakelse i hverdagslivet. 

Det kan være tegn på depresjon dersom barn eller ungdom trekker seg tilbake fra kontakt med andre på skolen eller på fritiden, deltar mindre i aktiviteter eller gjøremål, og har lite energi.  

For å avgjøre hvor alvorlig dette er og planlegge behandlingen, er det viktig å kartlegge hvilke trekk som følger depresjonen. Hva som vektlegges mest avhenger av alderen. Søvnvansker, redusert eller økt matlyst, kroppslige plager (magesmerter, hodepine), og konsentrasjonsvansker er vanlige ledsagende trekk i alle aldersgrupper.

Henvisning og vurdering

Henvisningen vurderes av psykologspesialist eller barnepsykiater innen 10 virkedager fra den er mottatt på en barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). Helsedirektoratet har laget en prioriteringsveileder i psykisk helsevern for barn og unge som gir BUP retningslinjer for ventetid. 

Milde depressive tilstander gir som regel ikke mulighet for hjelp i BUP, da det er tenkt at barn og ungdom med mild depresjon skal kunne få god hjelp i av helsetjenesten i sin kommune, for eksempel av fastlege, helsesøster, eller kommunepsykolog. 

Mistanke om moderat til alvorlig depresjon gir rett til hjelp i BUP, og det er opptil åtte uker ventetid fra henvisning mottas til et tilbud starter. 

De som kan henvise til BUP er lege, psykolog, og barnevernsleder. Helsesøster, PPT, eller barne- og familietjeneste er ofte med og henviser.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

I de fleste tilfeller vil familien allerede ha et samarbeid med barnehage, skole, helsestasjon, PPT eller andre i førstelinjetjenesten, for eksempel kommunepsykolog, barne- og familietjeneste, barnevern eller andre, før henvisning til BUP.            

Kartlegginger, rapport eller andre beskrivelser av tiltak, og effekten av disse, bør legges ved henvisningen. Beskrivelse av psykososiale forhold, inkludert familieforhold og tilknytning til nære omsorgspersoner, samt fungering i barnehage og skole skal også beskrives.            

Tilbud i BUP gis der tilstanden vurderes å være moderat til alvorlig, og det vurderes sannsynlig at helsehjelpen vil være nyttig.            

Det er viktig at den som henviser har kartlagt og beskrevet om barnet eller ungdommen har hatt en brå endring i hvordan han eller hun fungerer til fungering, om søvnen deres eller vekten har endret seg, og hvilken støtte familie eller øvrig nettverk gir.          

Ved symptomer på rusmisbruk, selvskading eller psykoselignende fenomener må dette komme frem i henvisningen.          

Graden av selvmordsrisiko må også beskrives slik at henvisningen kan vurderes riktig i forhold til hastegrad.          

Henvisningsskjema (NBUP, pdf)         

1. Utredning

Når du kommer til BUP for første gang starter vi alltid med en utredning, som vanligvis gjøres ferdig innen tre måneder fra oppstart. Utredningen består av ulike kartlegginger med barnet eller ungdommen og foreldre/foresatte. Informasjon samles som regel ved bruk av klinisk- og diagnostisk intervju, observasjon og spørreskjema. Det er viktig at opplysninger om tidlig utvikling, oppvekst og familieliv, samt hvordan barnet eller ungdommen fungerer i barnehage eller skole kommer frem.  

For å avklare alvorlighetsgraden i en eventuell depressiv tilstand vil man på BUP være opptatt av å kartlegge endringer i matlyst, søvnmønster og energinivå hos barnet eller ungdommen. Typiske spørsmål som vil bli stilt handler om regulering av følelser, overdreven skyldfølelse og opplevelse av verdiløshet, konsentrasjonsvansker, og vansker med å ta avgjørelser.  

Det vil også bli kartlagt om barnet eller ungdommen har vært utsatt for skremmende opplevelser som fortsatt plager dem. Hvilke styrker barnet eller ungdommen har eller som finnes i familien og nettverket rundt kartlegges også.   

Det er vanlig å kartlegge selvmordsrisiko hos eldre barn og ungdommer. BUP følger da anbefalinger fra Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern (pdf).

Det vil bli vurdert om testing skal gjennomføres. Det vanligste er å gjøre evnetesting. Noen ganger foretas andre tester for å undersøke vansker med konsentrasjon og oppmerksomhet, språk, hukommelse, psykomotorisk utvikling, finmotorikk og andre ting. Behandling settes i gang så snart tilstanden er avklart. For depressive tilstander vil dette som regel ta langt kortere tid enn tre måneder.

2. Behandling

Behandlingen vil planlegges i samråd med barnet eller ungdommen og familien. Etter utredning er det vanligste å igangsette samtalebehandling individuelt, i gruppe eller sammen med familien. Foreldre- eller nettverksarbeid, samarbeid med barnehage eller skole, og i noen tilfeller medisinering, kan bli vurdert.  

Hvor ofte og hvor lenge man møtes til behandling vurderes i hvert tilfelle.  Målsetningen med behandlingen er å øke mestring og legge til rette for at barnet eller ungdommen igjen fungerer i barnehage eller skole, på fritid og hjemme. 

3. Oppfølging

Etter avslutning av behandlingen hos BUP vil familien ofte holde kontakten med samarbeidende instanser på kommunalt nivå som barnehage eller skole, helsestasjon, fastlege, PPT, kommunepsykolog, barne- og familietjeneste, barnevern eller andre. 

For barn eller ungdom med sammensatte vansker vil det ofte være etablert en ansvarsgruppe som følger opp og koordinerer tilbudet, også etter at BUP er ferdig med sin del av behandlingen. Et slikt tilbud kan gis for eksempel dersom barnet har betydelige lærevansker eller har en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, i tillegg til depresjonen. 

  

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

MNP Hámmarfeasta
Telefon
78421470
mandag - fredag 08 – 15:30
Telefaks: 78 42 14 90
Postadresse
Finnmarkssykehuset
BUP Hammerfest
Sykehusveien 28
9601 Hammerfest
MNP ja OPP Hámmarfeastta
Besøksadresse
Sykehusveien 28(Google maps)
9601 Hammerfest
Besøkstider
mandag - fredag 08 – 15:30
Telefon
MNP 78421470 | OPP 78421460

Busseáiggit Hámmarfeastta buohcciviessu

​Busse johtá gaskal buohcciviesu váldouvssa ja Hámmarfeastta leaktofanaskáija gávpotguovddážis, dat korrespondere VargsundXpressen:in mii johtá ovdan ruoktut Áltái vuossárggas bearjadahkii.
Joavdá Hámmarfeastta buohccivissui sullii 08:40
Vuolgga buohcciviesus dii. 16:15

Vuordinsadji Fuglenes luoddaearru lea sullii 300 mehter buohcciviesus

130 Bybuss Hammerfest
(ii guoskka geassemánnu 20. b - borgemánnu 20. b)
130 Bybuss Hammerfest
(geasset geassemánnu 20. b - borgemánnu 20. b)
132 Ringrute Strømsnes - Hammerfest - Forsøl

Busseáiggit Hámmarfeastta gávpotguovddáš

Fanasruvttot Hámmarfeastta gávpotguovddážis

Hámmarfeastta leaktofanaskáija lea Hámmarfeastta gávpotguovddážis, 2,5 kilomehtera Hámmarfeastta buohcciviesus eret.

330 VargsundXpressen Áltá - Hámmarfeasta - Áltá 350 MåsøyXpressen 380 SørøysundXpressen

Hámmárfeasta buohcciviesu parkerenbáiki

Buohkat geat bisánit buohcciviesuguvlui galget parkeret galbejuvvon bisánansajiide.

Haddi kr. 18,- jándoris – Tákstajoavku 8802

Mátkkoštanvejolašvuođat Hámmarfeastta buohccivissui ja buohcciviesus

Pasieantamátkkošteamit

Váldonjuolggadus leat ahte du mátki ovdan ruoktut dikšui gokčojuvvo hálbbimus ruvttosáhtuin.

Eanet Finnmárkku Pasieantamátkkoštemiid birra

Praktisk informasjon

Báhppabálvalus

 

Hámmarfeastta buohcciviesus lea iežas báhppa. Báhppabálvalus lea fálaldat pasieanttaide, oapmahaččaide ja bargiide. Buohcciviessobáhpa namma lea Karen Lorentzen. Buohcciviesus lea maiddá šiehtadus gávpoga báhpaiguin. Sii sáhttet gohččojuvvot bálvalusaide maiguin ii sáhte vuordi, go buohcciviessobáhppa ii leat buohcciviesus.

Ságastallan

Buozalmasvuohta ja eahpesihkkarvuohta dearvvašvuođa ja iežas boahtteáiggi dáfus guoskkaha čiekŋalis ja vuđolaš eallinárvvuid mis. Ii leat eaktun ahte galgá leat ovttaoaivilis girku oskuin deaivvadan dihte báhpain. Ságastallama vuolggasadji sáhttá leat ahte don dárbbašat soapmása guhte sáhttá guldalit, go don leat váttis eallindilis, go háliidat juogadit áššiid mat dus leat váimmu lahka. Báhppa galgá diktit ságastallama ovdánit ságastallanguoimmi eavttuid mielde. Báhpas lea jávohisvuođageasku, ja ságastallan ii muitaluvvo viidásat geasage, iige čállo journálaide.

Pasieanttat guđet gullet eará oskkuide dahje eallinoainnuide go Norgga Girku galget oažžut oktavuođa iežaset servodagain go sii dan dáhttot.
Báhppabálvalus sáhttá veahkehit gaskkustit oktavuođa.

Sáhttá váldit oktavuođa buohcciviessobáhpain telefovnna bokte, tlf 78 42 12 88 / 911 82 776

Eanet buohcciviessobáhpa birra

Jođaskeahtes fierpmádat

Sáhtát logget sisa jođaskeahtes fierpmádahkii buot Finnmárkku buohcciviesu dikšobáikkiin.

Fierpmádaga namma: HN-GJEST

It dárbbaš čállit beassansáni

Kaféa

 

Kaféa lea buohcciviesu vuođđogearddis lullioarjji bealde. Dáppe sáhtát návddašit gávpoga buoremus várddu Sállannuorrái dan botta go návddašat káfekohpaža, váffela dahje mállása. Leat dieđusge buresboahtin vaikke vel it oasttege maidige borran- dahje juhkanláhkai.

Kaféa lea álo rabas.

Borramuš guossuhuvvo

Árgabeivviid
08:00 – 13:30

Lávvardagaid, sotnabeivviid ja bassebeivviid
11:45 – 12:30 

Kapealla - jaskes latnja

 

Dán lanja sáhttet pasieanttat, oapmahaččat ja bargit geavahit. Don leat buresboahtin deike, lea álo rabas. Dáppe sáhtát gávdnat ráfi jurddašit. Sáhtát cahkkehit gintala, lohkat ja rohkadallat. Kapeallas lea buorre piano ja cd-čuojanas. Lanjas mii lea olggobealde lea gullevaš girjjálašvuohta, sálbmagirjjit ja biibalat.

Kapealla lea rabas buohkaide, beroškeahttá oskkus dahje eallinoainnus.

Kapealla lea buohcciviesu vuođđogearddis, gurutguvlui go leat vázzán kaféa meattá. Čuovu galbbaid.​

Kioska

Buohcciviesu váldofeaskáris lea Narvesen kioska. Dáppe fidnet oastit dábálaš kioskagálvvuid, ja iešguđetge dárbbašlaš dávviriid nu go bátnekustta, sisbiktasiid jna. - ja dieđusge vaikke guđelágan lohkamušaid. 

Rahpanáiggit

Vuossárggas – bearjadahkii
07:30 – 20:00
Lávvardaga
10:00 – 17:00
Sotnabeaivvi
11:00 – 17:00

Lobiheapme borgguhit

​Lea borgguhanvisttáš nurkkis nuortta bealde buohcciviesu váldouvssa.

Guovllus muđui lea lobiheapme borgguhit, sihke siste ja olgun.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.