Eamidielkoborasdávda | Hámmarfeasta

Behandlingsprogram, Kirurgalaš/ortopedalaš ossodat, Hámmarfeasta

Teaksta sámegillii boahtá fargga.

Føflekkreft, malignt melanom, er den type kreft som øker mest i hele den vestlige verden, og forekomsten i Norge er blant de høyeste i verden. Dersom kreften påvises og behandles tidlig, kan sykdommen kureres.

Les mer om Føflekkreft
Informasjon fra helsenorge.no

Føflekkreft

Føflekkreft kan oppstå overalt på kroppen, i nyoppståtte så vel som i eldre føflekker. I enkelte tilfeller kan den også oppstå i slimhinner, lymfeknuter, øyne og under negler.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​Føflekkreft i øyet kan du lese om her. Andre former for hudkreft omtales for seg selv.

Symptomer på føflekkreft

Symptomene kan være en føflekk som

  • endrer form eller farge (spesielt til svart)
  • vokser
  • klør
  • blør eller danner sår​
  • har asymmetrisk form
  • har ujevn farge
  • har uklar overgang til normal hud
 

Eksempler på føflekkreft

Les mer om Føflekkreft (helsenorge.no)

Innledning

Føflekkreft oppstår i hudens pigmentceller (melanocyttene) og forekommer hyppigst på soleksponert hud. 5-10 % av tilfellene skyldes arv. Føflekkreft kan oppstå overalt på kroppen, i nyoppståtte så vel som i eldre føflekker. Føflekkreft kan i enkelte tilfeller også oppstå i slimhinner, lymfeknuter, øyne og under negler.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningen bør inneholde opplysninger om:

  • Symptomer og funn som gir begrunnet mistanke om føflekkreft
  • Dato for eventuell eksisjonsbiopsi og kopi av operasjonsbeskrivelse
  • Histologisk beskrivelse dersom eksisjonsbiopsi er foretatt
  • Informasjon om komorbiditet
  • Aktuell medisinering, spesielt antikoagulasjonsbehandling

1. Utredning

Hos fastlegen

Ved mistanke om føflekkreft vil du bli undersøkt av en lege, og føflekken vil bli fjernet i sin helhet, om mulig. Dette blir gjort i lokalbedøvelse. Ved store føflekker, eller usikker diagnose, vil det tas en prøve av føflekken. Dette inngrepet foretar de aller fleste fastleger.

Svaret på prøven kommer i løpet av 1 - 3 uker.


På sykehuset

Hvis du ikke allerede har fått fjernet føflekken, gjøres dette på sykehuset.

Veksttykkelsen på føflekken bestemmer nå videre behandling.

Ved føflekktykkelse større enn 1mm vil det bli foretatt en vaktpostlymfeknutemerking i forbindelse med fjerning av føflekken, eventuelt arret etter tidligere fjernet føflekk. Dette for å gi en sikkerhetsmargin på at kreften er fjernet i sin helhet. Hvis det er aktuelt med vaktpostlymfeknutemerking vil det bli gjort en røntgenundersøkelse av deg dagen før operasjonen. Denne undersøkelsen kalles scintigrafi, eller påvising av vaktpostlymfeknute. Deretter undersøkelse lymfeknuter med ultralyd. 

Les mer om Nukleærmedisinsk undersøkelse (scintigrafi) | Tromsø

Nukleærmedisinsk undersøkelse (scintigrafi) | Tromsø

Nukleærmedisin er en type bildediagnostikk der man tilfører pasientene radioaktive stoffer før billedtaking. Vanligvis injiseres/sprøytes stoffene i en blodåre. Ved noen spesielle undersøkelser gis en kapsel som du skal svelge.


Pasienter i Finnmarkssykehuset får denne behandlingen utført ved Universitetssykehuset Nord-Norge, UNN Tromsø.

  1. Før

    Forberedelsene avhenger av hvilket organ som skal undersøkes, men som regel er det ingen spesielle forberedelser. Ved noen få nukleærmedisinske undersøkelser må du faste eller slutte med medisiner som har innvirkning på undersøkelsen. Hvilke forberedelser som gjelder deg vil du få detaljer om i innkallingsbrevet. Hvis det ikke står noe spesielt, så er det ingen forberedelser! Er du inneliggende på sykehuset, vil du få informasjon av sykepleier ved avdelingen du ligger på.
    Før undersøkelsen bør du fjerne smykker og annet metall (f.eks. beltespenne, mynter i lommer).

    Informasjon til gravide

    Scintigrafi på gravide gjøres bare unntaksvis etter nøye vurdering av lege. Amming må ved de fleste scintigrafier stoppes noen timer. Melken kan ved noen tilfeller pumpes ut, fryses ned og brukes seinere, da radioaktiviteten blir borte etter noen timer. Ved noen undersøkelser må amming avsluttes helt. Ta kontakt med avdelingen hvis du er gravid/ammer for å avklare dette på forhånd.

  2. Under

    Undersøkelsen foregår i to etapper. Først sprøytes det radioaktive stoffet direkte inn i blodet. Stoffene konsentreres i de organene i kroppen vi ønsker å undersøke (f.eks. i nyrer, skjelett, hjertet etc.). Opptaket av stoffet i det aktuelle organet kan ta litt tid, noe som betyr at det vil være nødvendig med noe ventetid mellom innsprøytingen og billedtaking. Hvor lang tid avhenger hvilket organ som skal undersøkes.
    Under billedtakingen ligger du på en benk tilknyttet et gammakamera som registrerer den radioaktive strålingen fra stoffet du har fått injisert. Vi kan ta enkeltbilder av bestemte områder, helkroppsbilder eller kameraet kan gå rundt kroppen (tomografi/ SPECT). Disse bildene tar vi når den radioaktive forbindelsen er stabilt fordelt (en tid etter injeksjon) i det organet vi undersøker.

    Gjør det vondt?

    Bortsett fra et stikk i armen i forbindelse med innsprøyting av det radioaktive stoffet, er undersøkelsen som regel ikke forbundet med smerte eller plager utover det å måtte ligge stille under billedtakingen.

    Hvor lenge varer undersøkelsen?

    Scintigrafi tar alt fra noen minutter til 1-1,5 time avhengig av hvilket organ som skal undersøkes. Noen ganger er det behov for ekstrabilder. Ved noen undersøkelser skjer innsprøyting av radioaktivt stoff den ene dagen og billedtaking først 1‐7 dager etterpå. Det vil stå i innkallingsbrevet ditt hvor lang til du totalt må påregne til undersøkelsen.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen kan du reise hjem eller tilbake på avdelingen hvis du er innlagt på sykehuset.

    Når får jeg resultatet?

    Undersøkelsen krever bearbeidelse og granskning av lege. Resultatet foreligger noen ganger samme dag, men som regel innen få dager (avhengig av undersøkelse og hastegrad). Vi sender skriftlig svar til henvisende lege. Inneliggende pasienter kan vanligvis få svar samme eller neste dag via lege på avdelingen der man er innlagt.

    Forholdsregler etter undersøkelsen

    Ved de fleste undersøkelser vil det aller meste av radioaktiviteten være forsvunnet fra kroppen i løpet av første døgn. Det anbefales på generelt grunnlag å drikke rikelig og tisse ofte de første timene etter man har fått injisert et radioaktivt stoff.

    Strålebelastningen for nukleærmedisinske undersøkelser til omgivelsene er som oftest ubetydelig, men det er en grei regel å unngå nærkontakt med gravide og små barn over lengre tid de første timene etter undersøkelsen.

Les mer om Nukleærmedisinsk undersøkelse (scintigrafi) | Tromsø

2. Behandling

Kirurgi er hovedbehandlingen av føflekkreft. Det er avgjørende for prognosen at alt svulstvev fjernes ved inngrepet.

Les mer om Føflekkfjerning | Hammerfest

Føflekkfjerning | Hammerfest

Føflekker er hudforandringer eller pigmenteringer. Disse kan være medfødte/arvelige, eller komme senere i livet, oftest som følge av soleksponering.

Et voksent menneske har minst 20-30 føflekker i gjennomsnitt. De fleste av disse er godartede. Avhengig av gener og overdreven soling/solforbrenning i de første barne- og ungdomsårene, kan noen av disse utvikle seg til ondartete føflekker.

Dersom du er henvist for fjerning av føflekk hvor vi ikke vet sikker diagnose, fjerner vi den alltid med god margin. Når vi så får endelig diagnose, bestemmer vi om det er nødvendig med noe nytt inngrep for fjerning av ytterligere vev.

Dersom du allerede har fått fjernet en føflekk som viser seg å være en føflekkreft (malignt melanom), fjerner vi ytterligere vev rundt der hvor føflekken har sittet (utvidet eksisjon/sikkerhetsmargin). Dette gjøres for å sikre at vi har tatt tilstrekkelig margin rundt kreftsvulsten slik at risikoen for tilbakefall reduseres.

  1. Før

    Dersom ikke annet er avtalt møter du fastende. Å faste vil si at du ikke spiser, drikker, spiser drops, tygger tyggegummi, røyker eller snuser de siste seks timene før avtalt time.

    Du bør møte med usminket og ren hud.

  2. Under

    Inngrepet gjøres i lokalbedøvelse. Skal du fjerne en lymfeknute (vaktpostlymfeknuten) kan vi gjøre begge deler i narkose. Føflekken blir fjernet og såret blir sydd igjen. Er det ikke mulig å sy såret igjen direkte, vil vi lukke såret med hudtransplantat fra et annet sted på kroppen.

     

  3. Etter

    Etter operasjonen vil føflekken/arret, og eventuelt vaktpostlymfeknuten, bli sendt til mikroskopisk undersøkelse. Vi skriver brev til deg og forteller hva som ble funnet ved denne undersøkelsen. Skulle det vise seg at du trenger ytterligere kirurgi, vil du også bli tilskrevet med et brev for innkallelse til dette.

    Etter at du er ferdigbehandlet hos oss er det viktig at fastlegen din, eventuelt hudlegen din, følger deg opp.

    Blir det avdekket  føflekkreft skal du undersøkes av en hudlege for å være sikker på at du ikke har ytterligere føflekker med forandringer. Pass på at du får henvisning til hudlege, enten fra oss eller fra fastlegen din. Hudlege og fastlege får så bli enige seg imellom om hvor kontrollene skal skje videre.

    Oppfølging etter operasjon

    Du bør bruke teip på arret i 3 måneder etter operasjonen. Dette for å få et penest mulig arr. Denne papirteipen skiftes ved behov. 

    Du kan dusje 2 - 3 dager etter operasjonen. Hvis sting skal fjernes etter operasjonen, fjernes disse hos fastlege etter avtale med operatør.

Vær oppmerksom

Soleksponering:
Du bør unngå å sitte i solen mellom kl. 1200 og kl. 1500. I tillegg bør du bruke solkrem med høy solfaktor, dvs. faktor 20 til 30 ved direkte soleksponering. Det er viktig at du eller eventuelt en av dine nærmeste observerer arret og at du selv observerer eventuelt endringer på andre føflekker.

Les mer om Føflekkfjerning | Hammerfest

 

Spredning av føflekkreft

Ved positiv vaktpostlymfeknute (kreftceller i lymfeknuten som ble fjernet) fjernes flere lymfeknuter. Påvises spredning av kreften i lymfeknuten når føflekken blir fjernet, gjøres alt i samme operasjon. 

Ved langtkommen føflekkreft kan alternative behandlingsmetoder være aktuell strålebehandling, cellegiftbehandling eller en kombinasjon av de to behandlingene:

Les mer om Strålebehandling, Tromsø

Strålebehandling, Tromsø

Strålebehandling brukes for å kurere kreftsykdommer, for å forebygge eventuelle tilbakefall eller lindre plagsomme symptomer som følge av kreftsykdom. I behandling benyttes stråling med høy energi. Målet er å gi stråledoser som er store nok til å ødelegge kreftsvulster og samtidig gi minst mulig skade på friskt vev.

Stråleterapiavdelingen består av en planleggingsseksjon med CT- og doseplan, og en behandlingsseksjon med strålebehandlingsmaskiner.


  1. Før

    All strålebehandling er individuelt tilpasset. For at behandlingen skal kunne planlegges og gjennomføres, kreves godt tverrfaglig samarbeid av et team bestående av leger, medisinske fysikere og stråleterapeuter. Leger vurderer sykdomsbildet og avgjør hvilket område som skal behandles og hvor høy stråledose som skal gis. 

    Antall behandlinger (fraksjoner) varierer avhengig av svulstens type, størrelse og lokalisasjon. Medisinske fysikere og stråleterapeuter planlegger og kvalitetssikrer behandlingen.

    Det tas vanligvis CT-bilder av den delen av kroppen din som skal behandles. CT-bildene benyttes til å lage et individuelt tilpasset behandlingsopplegg som kalles doseplan. På CT blir det tegnet streker med tusj på huden din. Dette gjøres for å kontrollere at du ligger på samme måte ved hver behandling. CT-undersøkelsen utføres på stråleterapiavdelingen.

  2. Under

    Strålebehandlingen starter som regel i løpet av uken etter CT-undersøkelsen og gis av stråleterapeuter ved et behandlingsapparat. Ved første behandling blir det gitt informasjon om behandlingen, og du får timeliste med datoer og tidspunkt for resten av den planlagte behandlingen.

    Behandlingen gis vanligvis daglig mandag-fredag. Hver behandling tar cirka 10-20 minutter, men selve strålingen varer bare i et par minutter og er smertefri.

    Slik virker strålebehandlingen:

     


    Mer informasjon om strålebehandling på UNN (pdf)

  3. Etter

    Dersom du ikke er innlagt på sykehuset i behandlingsperioden, får du poliklinisk oppfølging og kontroll hos lege og sykepleier.

    Strålebehandling kan gi ulike bivirkninger. Bivirkninger og graden av disse avhenger av stråledose, hvilket område på kroppen som behandles, størrelsen på strålefeltet og din fysiske tilstand. Helsepersonell vil gi deg informasjon om behandlingen og hvilke bivirkninger som kan forventes, samt tiltak mot disse.

Vær oppmerksom

Du kan oppleve en eller flere av disse bivirkningene etter behandlingen: 

Dårlig matlyst
Noen opplever dårligere appetitt under strålebehandling. Selv om appetitten er dårlig, må du prøve å få i deg mest mulig næringsrik mat og drikke. Frisk luft og aktivitet skjerper appetitten.

Kvalme og slapphet
Du kan komme til å føle deg kvalm og slapp i behandlingsperioden. Et godt råd er å hvile en times tid etter hver behandling. Det er viktig at du drikker rikelig fordi kroppen trenger spesielt mye væske i behandlingsperioden. Det bedrer utskillelsen av avfallsstoffer som hoper seg opp i kroppen.

Sår hud
Strålene kan etter hvert gjøre at du blir rød og sår i huden der du får
behandling (kan sammenlignes med solbrenthet). Det anbefales å bruke en uparfymert fuktighetskrem/lotion for å redusere tørrhet og kløe. Eksempler på uparfymerte fuktighetskremer er Aderma, Apobase og Bepanthene. Disse kan kjøpes på apoteket.

Les mer om Strålebehandling, Tromsø Universitetssykehuset Nord-Norge

 

 

Andre behandlingsmetoder

Ved langt kommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og symptomlindring. Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft som har spredt seg, og mange dør av helt andre årsaker.

Les mer om Lindrende kreftbehandling

Lindrende kreftbehandling

Mange pasienter med livstruende sykdom vil ha behov for lindrende behandling. Lindring vil kunne oppnås ved behandling med ulike typer medikamenter, samtaler og praktisk bistand fra ulike helsearbeidere.

 

Lindrende behandling (palliasjon eller palliativ behandling) har som mål å gjøre livet best mulig, både for deg og dine pårørende i alle faser av en alvorlig sykdom. Hovedfokuset er å forebygge og lindre symptomer som smerte, kvalme og depresjon, samt gi hjelp ved åndelige/eksistensielle utfordringer og andre problemer som alvorlig sykdom kan føre med seg.

Lindrende behandling skal tilbys alle som trenger det, uavhengig av diagnose, prognose og bosted. Den enkelte helsearbeider kan gi god hjelp, men ofte vil personer med ulik yrkesbakgrunn samarbeide for å gi deg og dine pårørende best mulig behandling og oppfølging. Et godt samarbeid mellom helsearbeidere ved sykehuset og i kommunen er sentralt.

Pasienter med behov for lindrende behandling kan være svært forskjellige. I en tidlig fase kan noen være fullt arbeidsføre til tross for at en sykdom ikke kan kureres. I en senere fase kan pasienter være sterkt hjelpetrengende. Ofte møter vi pasienter med kreft, men også pasienter med alvorlig hjerte- og karsykdom, kroniske lungesykdommer og nevrologiske sykdommer kan ha behov for lindrende behandling.

I dag utgjør kreftpasientene den største andelen pasienter som får spesialisert lindrende behandling i Norge. Moderne kreftbehandling gjør at flere pasienter lever lenger med sykdommen, og nesten alle kreftpasienter trenger kvalifisert behandling for lindring av smerter og/eller andre plagsomme symptomer de siste levemånedene. I tillegg vil pasienter som lever lenge med kreft som en kronisk sykdom, ha behov for lindrende behandling og omsorg i perioder av sykdomsforløpet.

Ofte må vi vurdere hvor langvarig og hvor mye behandling vi skal gi for selve kreftsykdommen. Ditt ønske og din kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstanden din har også stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må en behandling påbegynnes for å se hvordan den virker på pasienten og kreftsykdommen. Når vi skal planlegge, starte og avslutte behandlingen er vi avhengig av informasjon fra deg og dine pårørerende, i tillegg til at du har en god dialog med legen. Du skal få informasjon om hva som er hensikten med behandlingen du blir tilbudt.

Tverrfaglig samarbeid

Mange ulike yrkesgrupper samarbeider ofte for å gi deg og dine pårørende best mulig behandling og oppfølging. Under er en del tilbud listet opp. Tilgjengeligheten av disse vil variere fra sykehus til sykehus, du vil få informasjon av din lege om hva du kan benytte deg av.

Leger og sykepleiere ved sykehus

Legene og sykepleierne har ansvar for den medisinske behandlingen ved sykehusene, inkludert lindrende behandling. Samarbeid med andre yrkesgrupper og/eller palliativt team er ofte nødvendig, men personalet på sengeposten eller poliklinikken har hovedansvaret når du er på sykehuset.

Fastlegen og sykepleiere i kommunen

Fastlegen er en sentral støttespiller når du er alvorlig syk, og har ansvaret for oppfølging når du er hjemme. Både du, pårørende og spesialisthelsetjenesten bør tilstrebe å holde kontakt med fastlegen gjennom hele sykdomsforløpet. Informasjon om fastlegeordningen finnes på www.helfo.no.

Sykepleierne i kommunene står for det meste av pleie og omsorg, både i hjemmetjenesten og på sykehjem. De koordinerer sammen med fastlegen kontakt med annet helsepersonell i kommunehelsetjenesten.

Fysioterapeut

Alvorlig sykdom kan føre med seg ulike utfordringer og plager. Fysioterapeuten kan blant annet hjelpe deg med funksjonstrening, symptomlindring, tilrettelegging og mestring av en endret hverdag.

Ergoterapeut

Alvorlig sykdom kan gi utfordringer med mestring av daglige aktiviteter. Ergoterapeuten kan bidra med trening, tilpasning eller tilrettelegging av daglige aktiviteter, samt formidling av hjelpemidler.

Klinisk ernæringsfysiolog

Inntak av mat kan være en utfordring ved alvorlig sykdom. En klinisk ernæringsfysiolog kan hjelpe deg med å få tilpasset kostholdet til din situasjon.

Sosionom

En sosionom hjelper deg og dine pårørende med de sosiale konsekvensene av alvorlig sykdom. Det handler om å gi informasjon, råd og veiledning, og hjelpe med søknader og annet papirarbeid.

Prest/diakon

Prester og diakoner som arbeider i helsevesenet har spesialkompetanse. De kan tilkalles hvis du eller dine pårørende har behov for å snakke med noen om det å ha en alvorlig sykdom. Det er alltid du/pårørende som bestemmer tema for samtalen. Dette kan for eksempel være åndelige eller eksistensielle spørsmål rundt sorg og krise, personlige eller familiære problemer. Sykehuspresten eller diakonen har lang erfaring med å snakke med mennesker i sorg og krise. Det er også mulig å bli satt i kontakt med representanter fra andre tros- og livssynssamfunn.

Psykolog

Psykologer kan hjelpe deg og dine pårørende med å leve med en alvorlig sykdom. De kan også være en støtte ved store endringer eller kriser, og når pasienter og pårørende føler seg usikre, engstelige eller nedstemte. Psykologiske tiltak kan ofte bidra til bedre lindring også av fysiske symptomer som kvalme, smerte og søvnproblemer.

Palliativt team

Et palliativt team består av ulike helsearbeidere som er spesialister i lindrende behandling. Teamet har medlemmer fra noen eller alle yrkesgruppene nevnt over. Teamet kan hjelpe der det er behov, også hjemme hos deg eller på det lokale sykehjemmet. Sammen med kommunehelsetjenesten, deg selv og dine pårørende legger teamet en plan for hvordan videre behandling og oppfølging skal foregå.

På en del sykehus har det palliative teamet ansvar for en egen sengeavdeling for lindrende behandling. Kommunale sykehjem kan også ha slike enheter, eller et gitt antall senger som er øremerkede for pasienter som trenger lindrende behandling.

Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling

Det finnes nettverk av ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling i alle deler av landet, og i de aller fleste helseforetak og kommuner. Nettverk med fysio- og ergoterapeuter er også tilgjengelig i flere fylker.
Ressurspersonene i nettverkene har kompetanse og særlig interesse for lindrende behandling. De kan gi råd og informasjon om tilgjengelige tilbud og tilrettelegging i hjemmet. De kan også være gode samtalepartnere som kan gi informasjon og veiledning om bivirkninger av behandling, og om lindring av symptomer.

Individuell plan

Dersom du har behov for tjenester fra forskjellige instanser i sykehus og kommune, har du rett til en individuell plan med oversikt over de ulike tjenestene og kontaktpersoner. Den individuelle planen skal utformes sammen med deg og dine pårørende, og bør inneholde dine ønsker og mål for pleie og behandling. Initiativet til å opprette en individuell plan kan enten komme fra deg eller fra helsepersonell.

  1. Før

    Du vil ofte, både ved innleggelse og ved poliklinisk time, bli bedt om å svare på spørsmål om behov, ressurser og eventuelle plager du har. Dette kan gi en god oversikt over symptomene du har, og være et godt utgangspunkt for kommunikasjon mellom deg og helsepersonalet. Mange synes det er en fordel å ha med en pårørende til timen eller innleggelsen.

    Kartlegging av plager

    Det er avgjørende at du selv angir egne plager (symptomer) når helsepersonell skal planlegge og vurdere hva som er god behandling for deg.

    Alle pasienter med behov for lindrende behandling, bør få opplæring i hvordan de skal bidra til å kartlegge sine egne symptomer, som regel ved hjelp av spørreskjema. Hvilke symptomer du opplever, og i hvilken grad, varierer ut fra sykdommen, hvilken fase av sykdommen du er i og fra pasient til pasient. Grundig kartlegging både før behandlingen starter og gjentatte ganger underveis er derfor viktig.

  2. Under

    Første gang du kommer til en poliklinikk eller sengeavdeling, har du en samtale både med sykepleier og lege, og legen undersøker deg.

    Hvilken videre utredning som gjøres, og hvilken behandling som gis, vil avhenge av problemstillingen og av hvilke plager du har. Plager og symptomer som kan oppstå og trenger bedre lindring er for eksempel smerte, kvalme, ernæringsvansker, forstoppelse, søvnmangel, tungpust og depresjon. Mange ulike faggrupper samarbeider om å gi deg best mulig behandling. Dine pårørende kan også få også tilbud om samtale.

    Ofte gis det medisiner som demper dine symptomer. For kreftpasienter kan også strålebehandling eller cellegiftsbehandling tilbys. I enkelte tilfeller kan kirurgiske inngrep være aktuelt.

    Noen pasienter har behov for ekstra oppfølging og behandling. Denne behandlingen kan gis som dagbehandling, innenfor poliklinikkens åpningstider. Dette kan være blodoverføringer eller annen medisinsk behandling, eller vurderinger om du trenger innleggelse på sykehus. Dagbehandling kan foregå på enerom med både seng og stol for pasienter som skal få gjennomført planlagt behandling, eller som trenger hjelp til akutte tilstander.

  3. Etter

    Sykehuset samarbeider tett med helsearbeidere i kommunen. Før utskrivelse eller hjemreise etter en poliklinisk time, tar sykehuset kontakt med kommunen dersom det er nødvendig. Ofte lages en behandlingsplan. Viktig informasjon om kontaktpersoner, telefonnummer og medikamenter som skal brukes, skal være oppdatert. Noen ganger kan en individuell plan være til god hjelp. Denne inneholder kontaktinformasjon, samt oversikt over dine egne og dine pårørendes ønsker og behov.

    Kontroller og oppfølging

    Kontroller ved sykehuset og hos fastlege avtales etter behov. Selv om du har faste kontroller ved sykehuset, er det viktig ha jenvlig oppfølging hos fastlegen.

    Dersom du er svært svekket, og det er vanskelig å dra til fastlegen når du er hjemme, kan fastlegen komme hjem til deg. Du kan også få oppfølging av ressurssykepleier eller en kreftkoordinator i kommunen. Etter avtale med fastlegen kan sykepleier og lege reise ut fra sykehuset til pasienter som er hjemme og ikke kommer seg til sykehuset. Dette blir vurdert i hvert enkelt tilfelle.

    Hvis du får plager som er vanskelige å håndtere hjemme, kan det være aktuelt med et kort opphold på sykehjem eller på en spesialisert enhet for lindrende behandling. Målsettingen kan være rehabilitering og trening, justering av symptomlindrende behandling eller tilrettelegging i hjemmet før hjemreise.

    Kommunen, Kreftforeningen og andre organisasjoner har ulike tilbud til pasienter og pårørende, inkludert tilbud til barn og unge som pårørende. Ansatte i Kreftforeningen kan også gi informasjon i skoler og barnehager.

    Hjemmetid

    Mange pasienter som får lindrende behandling ønsker å være mest mulig hjemme. For å få til det er det viktig med et godt samarbeid mellom sykehus, helsearbeidere i kommunen, pårørende og pasienten selv. Svært mange helsearbeidere har god kunnskap om, og erfaring med, omsorg for alvorlig syke pasienter i hjemmet.
    Pårørende kan få fri fra jobben og få utbetalt pleiepenger fra NAV for å pleie en slektning i hjemmet. Denne ordningen kan brukes i til sammen 60 dager, som kan fordeles over tid og mellom flere pårørende. Du finner informasjon om denne ordningen på www.nav.no.

    Når døden nærmer seg

    Når døden nærmer seg, oppstår det ofte usikkerhet og spørsmål hos pårørende. Helsepersonell kan være en god støtte i denne fasen. Å vite hva man kan forvente og hva som er tegn på at døden er nært forestående, kan helsepersonell ofte svare på. Forløpet ved et dødsfall er forskjellig fra person til person. Likevel er det noen tegn som kan tyde på at døden nærmer seg:

    • Nedsatt behov for mat og drikke
    • Forandringer i pusten
    • Endret bevissthet og sosial tilbaketrekning fra livet
    • Sengeliggende med økt søvnbehov
    • Døsighet

    Også i livets siste fase kan vi oppnå god lindring av plager hos de aller fleste, både på sykehus, på sykehjem eller i hjemmet.

    Hjemmedød

    Mange pasienter ønsker å dø nærmest mulig hjemmet, eller i eget hjem. Det er viktig at slike ønsker blir formidlet til pårørende og helsepersonell. I mange tilfeller er det mulig å få til. Et nært samarbeid mellom pasienten, pårørende og kommunehelsetjenesten blir ekstra viktig i denne fasen.

    Sorg

    Den enkleste definisjonen av sorg er reaksjon på tap. Sorg brukes mest i forbindelse med at noen dør, men pasienter og pårørende kan også sørge over tap av funksjoner, sosialt liv og felles aktiviteter. Mens den pårørende skal miste ett menneske, skal den syke miste alle, og denne foregripende sorgen begynner før tapet. Både før og etter dødsfall sørger mennesker svært forskjellig. Noen gråter mye, andre gråter lite eller ikke i det hele tatt. Noen etterlatte søker ro og alenetid, mens andre kjenner behov for aktivitet og sosialt liv. Det finnes ingen mal for hva som er riktig sorg. Når et familiemedlem dør, er det vanlig å kjenne på tomhet og ensomhet, og det kan være krevende å ha overskudd til å komme i gang med meningsfulle aktiviteter, være sosial, knytte nye kontakter og bygge opp en tilværelse uten den som er død. Det er ikke uvanlig å «se» og «høre» den som er død. Jobb eller andre aktiviteter kan for mange gi nødvendig hvile fra de tunge tankene. Å se i album, snakke om avdøde, le og gråte sammen er måter å bearbeide tapet på.

    Naboer og venner har stor betydning for mange, noen ved å gi praktisk hjelp, andre ved fellesskap eller samtale om sorgen. Som nabo og venn er det viktig å tørre å ta kontakt, bidra praktisk og spørre om hvordan det går, men la den sørgende bestemme hva det skal snakkes om. Hvis en etterlatt ikke opplever bedring etter et halvt til ett år, kan det være grunn til å oppsøke fastlegen sin og bli henvist til profesjonell hjelp. Tilbud om sorggrupper finnes mange steder. Informasjon om dette kan finnes ved å kontakte for eksempel Kreftforeningen eller Den Norske Kirke.

    Barn og unge i sorg trenger trygge voksne som er nær dem, ivaretar dem, snakker med dem og prøver å opprettholde hverdagslivet i størst mulig utstrekning. Barnehage og skole bør kobles inn slik at barna kan følges opp. På samme måte som voksne bør barn få tilbud om å se den døde og delta på minnestund og begravelse.

Les mer om Lindrende kreftbehandling


3. Oppfølging

De fleste som får fjernet føflekkreft er ferdigbehandlet når føflekken er fjernet fra huden. 

Kontroller

Fordi det er en viss risiko for tilbakefall skal du gå til jevnlig kontroll etter avsluttet behandling. Hensikten med kontrollene er å oppdage eventuelle tegn på tilbakefall eller spredning tidlig, samt observere andre føflekker eller hudforandringer. Kontroller kan utføres av fastlege eller hudlege, og de vil også fortelle hva du selv skal være oppmerksom på.

Ved føflekkreft er det ulike typer oppfølgning:

  • Én kontroll hos hudlege etter 3 måneder.
  • Klinisk kontroll hver 3. måned i 2 år, deretter hver 6.måned i 3 år. Det kan vurderes bruk av ultralyd hver 3. måned i 1 år, deretter hver 6. måned i 2 år.

 

Ved langtkommen sykdom vil kreftavdelingen gi ytterligere oppfølging ved kontroller og røntgenundersøkelser.

Egenkontroll av huden og lymfeknuter bør utføres mellom kontrollene.

Vær forsiktig med overdreven soling!

 

Behandling når kreftsykdommen ikke kan helbredes - Selv ved kreftsykdom som ikke kan helbredes, kan behandling forsinke sykdomsutviklingen og lindre plager.

Aktuell behandling kan være cellegiftbehandling, hormonbehandling eller annen medikamentell behandling, ofte såkalt «målrettet behandling». Ofte benyttes også symptomlindrende strålebehandling.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Du må straks kontakte lege dersom en føflekk vokser i størrelse, endrer form eller farge.

 

Kontakt

Kirurgalaš/ortopedalaš ossodat, Hámmarfeasta
Postadresse
Finnmarkssykehuset
Hammerfest sykehus
Kirurgisk/ortopedisk avdeling
Sykehusveien 35
9601 Hammerfest
Hámmarfeastta buohcciviessu
Besøksadresse
Sykehusveien 35(Google maps)
9601 Hammerfest
Besøkstider
mandag - fredag 06 – 22
lørdag - søndag 07:30 – 22
Fáhkkabuhcciid ossodat lea rabas birra jándora
Telefon
78421000

Praktisk informasjon

Báhppabálvalus

 

Hámmarfeastta buohcciviesus lea iežas báhppa. Báhppabálvalus lea fálaldat pasieanttaide, oapmahaččaide ja bargiide. Buohcciviessobáhpa namma lea Karen Lorentzen. Buohcciviesus lea maiddá šiehtadus gávpoga báhpaiguin. Sii sáhttet gohččojuvvot bálvalusaide maiguin ii sáhte vuordi, go buohcciviessobáhppa ii leat buohcciviesus.

Ságastallan

Buozalmasvuohta ja eahpesihkkarvuohta dearvvašvuođa ja iežas boahtteáiggi dáfus guoskkaha čiekŋalis ja vuđolaš eallinárvvuid mis. Ii leat eaktun ahte galgá leat ovttaoaivilis girku oskuin deaivvadan dihte báhpain. Ságastallama vuolggasadji sáhttá leat ahte don dárbbašat soapmása guhte sáhttá guldalit, go don leat váttis eallindilis, go háliidat juogadit áššiid mat dus leat váimmu lahka. Báhppa galgá diktit ságastallama ovdánit ságastallanguoimmi eavttuid mielde. Báhpas lea jávohisvuođageasku, ja ságastallan ii muitaluvvo viidásat geasage, iige čállo journálaide.

Pasieanttat guđet gullet eará oskkuide dahje eallinoainnuide go Norgga Girku galget oažžut oktavuođa iežaset servodagain go sii dan dáhttot.
Báhppabálvalus sáhttá veahkehit gaskkustit oktavuođa.

Sáhttá váldit oktavuođa buohcciviessobáhpain telefovnna bokte, tlf 78 42 12 88 / 911 82 776

Eanet buohcciviessobáhpa birra

Ii lohpi speallat Pokémon Go

 

Vuhtiiváldin dihte pasieanttaid, bargiid ja gearggusvuođavuojániid ii leat lohpi speallat Pokémon Go buohcciviesu guovllus.

Jođaskeahtes fierpmádat

Sáhtát logget sisa jođaskeahtes fierpmádahkii buot Finnmárkku buohcciviesu dikšobáikkiin.

Fierpmádaga namma: HN-GJEST

It dárbbaš čállit beassansáni

Kaféa

 

Kaféa lea buohcciviesu vuođđogearddis lullioarjji bealde. Dáppe sáhtát návddašit gávpoga buoremus várddu Sállannuorrái dan botta go návddašat káfekohpaža, váffela dahje mállása. Leat dieđusge buresboahtin vaikke vel it oasttege maidige borran- dahje juhkanláhkai.

Kaféa lea álo rabas.

Borramuš guossuhuvvo

Árgabeivviid
08:00 – 13:30

Lávvardagaid, sotnabeivviid ja bassebeivviid
11:45 – 12:30 

Kapealla - jaskes latnja

 

Dán lanja sáhttet pasieanttat, oapmahaččat ja bargit geavahit. Don leat buresboahtin deike, lea álo rabas. Dáppe sáhtát gávdnat ráfi jurddašit. Sáhtát cahkkehit gintala, lohkat ja rohkadallat. Kapeallas lea buorre piano ja cd-čuojanas. Lanjas mii lea olggobealde lea gullevaš girjjálašvuohta, sálbmagirjjit ja biibalat.

Kapealla lea rabas buohkaide, beroškeahttá oskkus dahje eallinoainnus.

Kapealla lea buohcciviesu vuođđogearddis, gurutguvlui go leat vázzán kaféa meattá. Čuovu galbbaid.​

Kioska

Buohcciviesu váldofeaskáris lea Narvesen kioska. Dáppe fidnet oastit dábálaš kioskagálvvuid, ja iešguđetge dárbbašlaš dávviriid nu go bátnekustta, sisbiktasiid jna. - ja dieđusge vaikke guđelágan lohkamušaid. 

Rahpanáiggit

Vuossárggas – bearjadahkii
07:30 – 20:00
Lávvardaga
10:00 – 17:00
Sotnabeaivvi
11:00 – 17:00

Lobiheapme borgguhit

​Lea borgguhanvisttáš nurkkis nuortta bealde buohcciviesu váldouvssa.

Guovllus muđui lea lobiheapme borgguhit, sihke siste ja olgun.

Oppalaš kárta

 

Pasieantaveahkit

Pasieantaveahkkeortnet Hámmarfeastta buohcciviesus lea ovttasbargu gaskal Finnmárkku buohcciviesu ja Hámmarfeastta eaktodáhtolaš guovddáža.

Pasieantaveahkit leat resepšuvnna "guhkiduvvon giehta" váldofeaskáris. Sii veahkehit pasieanttaid ja gussiid deaivat poliklinihkaide ja eará dikšobáikkiide Hámmarfeastta buohcciviessus, ja mieđuštit sin gosa sii galget. Pasieantaveahkit sáhttet maiddá veahkehit fidnet juvlastuolu ja hoigat sin geat dárbbašit veahki dohko gosa galget.

Gávnnat pasieantavehkiid sin "stašuvnnas" váldofeaskáris ja muđui veahá gosge buohcciviesus. Lea álki dovdat geat pasieantaveahkit leat, sis leat mariidnaalit uniforpmat, ja sis lea álo nammagalba. Pasieantavehkiid olahat telefovdnanummara 904 12 756 bokte.

Samigieldulka

Jus don háliidat hupmat ja gulahallat davvisámegillii dikšuma dahje iskkadeami oktavuođas, de mii áinnas gohččut iežamet sámegiel dulkka boahtit. Vai lea sihkar ahte dulka lea olámuttos, de fertet mii soahpat suinna ovdalgihtii, ja danne livččii buorre jus don dieđihat ahte mii dárbbašit dulkka. Sáhtát ieš soahpat dulkkain telefovnna bokte 915 98 117 (árgabeivviid 07.30-15.00), dahje riŋget dohko gos dus lea diibmu.

Dát guoská maiddái daid pasieanttaide geaiguin lea divššodandiibmu beaivveáigge spesialisttapoliklinihkas Álttás dahje spesialisttadoavttirguovddážis Kárášjogas. Doppe čađahuvvo dulkon videokonferánssa (skype) bokte.

Hámmárfeasta buohcciviesu dulkkas lea maid vejolašvuohta dulkot pasieanttaid ovddas geat leat sisačálihuvvon buohccivissui.

Vuordinlatnja pasieanttaide ja oapmahaččaide

 

Siskkimuččas boradanlanjas gávnnat vuordinlanja gos leat vuogas stuolut, doppe sáhtát vuoiŋŋastit dan bottago vuorddát beassát dikšui ja iskkadeapmái, dahje go vuorddát sáhtu.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.