Fødsel, tvillinger/flerlinger | Hammerfest

Riegádahttin, Hámmarfeasta

Teaksta sámegillii boahtá fargga.

Er du gravid med tvillinger/flerlinger bør du føde barna dine på en fødeavdeling som har fødselslege, anestesilege og barnelege tilgjengelig hele døgnet.

Innledning

Hvordan svangerskapet ditt har gått, hvor langt du har kommet i svangerskapet når fødselen starter samt hvordan du og barna har det ved fødselens start, avgjør hvilken fødselsmetode, fødselsovervåking og fødselshjelp du trenger. En tvilling-/flerlingfødsel krever mer overvåking enn dersom ett barn skal fødes.

Henvisning og vurdering

Legen og jordmoren som følger deg opp i svangerskapet lager en plan for fødselen sammen med deg.

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Før

Tvilling-/flerlingsvangerskap og fødsel medfører en økt risiko for komplikasjoner. Det er derfor ekstra viktig at du følger opp svangerskapskontrollene.

Når du er gravid med flere barn, er det også økt risiko for at fødselen starter før termin. Dersom du får rier eller har mistanke om at fostervannet har begynt å renne, ta kontakt med lege eller fødeavdelingen umiddelbart.

2. Under

Tvillinger

Når det er planlagt at du skal føde barna dine på vanlig måte er det et team av jordmødre, barnepleiere, gynekologer og barnelege sammen med deg eller i nærheten av deg. Om barna fødes i hodeleie er det som oftest jordmor som tar imot dem. Gynekolog er også til stede eller i nærheten, og klar til å hjelpe om det blir nødvendig.

Barnet som ligger an til å bli født først kaller vi tvilling 1, og barnet som ser ut til å komme sist kaller vi tvilling 2 (eventuelt trilling 1-3, eller firling 1-4).

Når tvilling 1 er født, rettes fokus mot tvilling 2. Etter at tvilling 1 er født, vil legen undersøke magen din med ultralyd for å se hvordan tvilling 2 kommer ned i fødselskanalen.

Tvilling 2 har nå fått god plass i livmoren. For å unngå at barnet snur seg til en ugunstig stilling, kan jordmor eller lege ta et grep rundt tvilling 2 eller rundt magen din for å hindre at barnet snur seg. Dette grepet holdes til hodet eller setet til barnet har begynt å trenge ned i fødselskanalen, og det ikke er mulig for barnet å snu seg.
Tvilling 2 fødes som oftest ganske raskt etter tvilling 1.

Det kan imidlertid hende at riene avtar eller stopper opp etter at tvilling 1 er født. Fødselen vil da kunne stoppe litt opp, og det avgjøres om du skal få et ristimulerende drypp.

Flerlinger

Er du gravid med mer enn to barn, er det større risiko for at svangerskapet og fødselen ikke forløper helt normalt. Derfor vil fastlegen din eller jordmor på helsestasjonen, henvise deg til gynekolog eller til poliklinikk for gravide på sykehuset når det er mistanke om eller bekreftet at du er gravid med mer enn to barn.

Gynekologen vil sammen med deg legge en plan for svangerskapskontrollen og fødselen. Fødselen bør skje på fødeavdeling med høy beredskap – hvor gynekolog, barnelege og anestesi/operasjonspersonale er tilgjengelig hele døgnet. Når du venter trillinger eller firlinger blir oftest keisersnitt vurdert som beste og sikreste forløsningsmåte.

Keisersnitt

Det er økt risiko for at en tvillingfødsel blir avsluttet med vakuum, tang eller keisersnitt enn om du føder ett barn. Ofte anbefales derfor epiduralbedøvelse når fødselen er i gang.

Skulle det oppstå en situasjon som gjør det nødvendig å forløse ett eller begge barna med vakuum, tang eller keisersnitt, vil gynekolog, barnelege samt anestesi- og operasjonspersonale være til stede og klare til å gripe inn.

Les mer om Keisersnitt | Hammerfest

Keisersnitt | Hammerfest

Keisersnitt er et kirurgisk inngrep. Sammenlignet med en normal fødsel, er det høyere risiko for komplikasjoner hos både mor og barn ved keisersnitt enten umiddelbart eller på lengre sikt. Derfor skal keisersnitt bare utføres når det er helt nødvendig og det er medisinsk årsak som ligger bak avgjørelsen om å utføre inngrepet.

I Norge skal det foreligge en medisinsk årsak for å gjennomføre et planlagt keisersnitt. Det betyr at den gravide ikke kan kreve å få utført keisersnitt uten at det foreligger en medisinsk årsak.

Det er alltid en lege som skal vurdere mor og barnets tilstand og avgjøre om det er medisinsk grunn for å utføre dette inngrepet – og om den helsemessige gevinsten kan være større ved å utføre keisersnittet enn ved å gjennomgå en vanlig fødsel. Ved denne vurderingen vil det alltid bli tatt hensyn til kvinnens ønske.

  1. Før

    Om du er gravid og har spørsmål om din forestående fødsel, må du snakke med jordmor / lege som følger deg opp i svangerskapet. De vil kunne gi deg svar på dine spørsmål og eventuelt henvise deg til sykehuset der du skal føde for fødselsplanlegging.

  2. Under

    Planlagt keisersnitt

    Om det blir bestemt at du skal forløses med keisersnitt, vil barnet bli født litt før termin - termindato bestemt på ultralyd i uke 18. Dato for når keisersnittet skal utføres vil bli bestemt i løpet av siste del av svangerskapet, alt etter hva som er årsaken til operasjonen.

    Når datoen for keisersnitt er bestemt, vil du få informasjon om når du skal møte på sykehuset, forberedelser som må gjøres i forkant av operasjonen og leveregler i tiden etter operasjonen. Det er vanlig at du må møte på sykehuset dagen før eller noen dager før operasjonen for å ta blodprøver, snakke med fødselslege, anestesilege og jordmor. Noen kan etter dette dra hjem og komme tilbake til sykehuset om morgenen operasjonsdagen – mens noen blir på sykehuset natt til operasjonsdagen.

    Bedøvelse
    Ved planlagt keisersnitt er det vanligste at du får epidural- eller spinalbedøvelse. Bedøvelsen gis på operasjonsstuen. Du kan da være våken under operasjonen, men ser ikke hva legene gjør og kjenner ikke smerte. Du får da høre barnets første skrik, får se og om mulig holde barnet umiddelbart etter det er født. Ledsageren din får også være med under operasjonen og får oppleve dette sammen med deg.

    Fysisk hudkontakt mellom mor og barn like etter fødselen er viktig for å etablere amming og tilknytning. Ved keisersnitt forsøker vi så langt det er mulig å legge til rette for dette.

  3. Etter

    Etter operasjonen blir du flyttet til postoperativ avdeling. Hvor lenge du må være på postoperativ avdeling avhenger av årsaken til keisersnittet og tilstanden din. Her blir du overvåket fram til tilstanden din er stabil og du har det bra, da flyttes du til barselavdelingen.

    Etter et keisersnitt vil du trenge mer hjelp og tid til å komme deg i form. Oppfølging på barselavdelingen blir gitt ut fra hver enkelt sitt behov. Hvor lenge du må bli på sykehuset kan variere, vanligvis noen dager. Hjemreise blir avtalt med mor og vurdert ut fra hennes og barnets behov.

    Operasjonssåret

    Det er viktig at du følger med på om det kommer tegn til infeksjon i operasjonssåret. Tegn på infeksjon er: 

    • Rødflammet og irritert hud rundt såret 
    • Hevelse 
    • Væske fra såret 
    • Feber – smerter


    Om du observerer noen av disse symptomene, bør du ta kontakt med lege. Alle kvinner som er forløst med keisersnitt vil motta et spørreskjema ca 4-6 uker etter operasjonen med spørsmål om forløpet spesielt om det har vært tegn til infeksjon etter operasjonen.

    Smertestillende

    Om du reiser du hjem tidlig etter fødselen, kan du fortsatt ha behov for smertestillende de første dagene etter at du kommer hjem. Smertene skal gradvis avta så det er vanligvis ikke behovet for smertelindring utover 5 -7 dager. På sykehuset vil du få råd om hvilke smertelindrende tabletter du kan bruke.

    Råd fra fysioterapeuten


    Pusten

    Sårsmerte og lite bevegelighet rett etter operasjonen, gjør at noen da puster mer overfladisk enn vanlig. Dette kan gjøre at du får mer slim i lungene enn elles. Dette kan bli bedre dersom du utfører disse pusteøvelsene:

    1. Legg hendene dine nederst på magen og kjenn at magen beveger seg utover når du puster dypt inn. Slipp pusten og kjenn at magen beveger seg innover. Denne øvelsen kan også få deg til å oppnå god avspenning i kroppen. Gjenta 5-10 ganger.
    2. Pust dypt samtidig som du strekker en arm godt opp over hodet, og senk den rolig ned igjen. Hvil litt og gjør det samme med motsett arm. Gjenta 5-10 ganger.
    3. Skift ofte stilling i sengen. Etter operasjonen kan du veksle mellom å ligge på ryggen eller på begge sidene. Om du ønsker det, kan du ligge på magen med 1-2 puter under magen. Putene avlaster både bryst, rygg og operasjonssåret på magen. 
    4. Be personalet om hjelp dersom du synes det er vanskelig å finne gode hvilestillinger.


    Blodomløpet
    For å øke blodsirkulasjonen og dermed redusere faren for blodpropp, er det viktig å begynne å bevege seg raskest mulig etter operasjonen. Om du ligger mye i sengen de første dagene etter operasjonen, bør du gjøre øvelser i sengen.

    1. Bøy og strekk i anklene.
    2. Bøy og strekk vekselvis høyre og venstre ben, mens hælen har kontakt med underlaget.
    3. Knip sammen rumpen, strekk bena, hold et sekund og slipp.

    Gjør hver øvelse 5-10 ganger, helst flere ganger for dagen.

    Dagen etter operasjonen er det fint om du kan sitter litt på sengekanten, og tar noen skritt i rommet. Etter en operasjon, er det ikke uvanlig å bli svimmel de første gangene du skal reise deg opp. Det gjør at du kanskje trenger litt hjelp i starten.

    De seks første ukene etter operasjonen

    Operasjonssåret bør ikke bli belastet de seks første uker etter operasjonen. Det er derfor viktig at du:

    • Unngår tungt husarbeid som støvsuging og gulvvask 
    • Unngår tunge løft, som løfting av eldre søsken, handleposer, barnevogn inn og ut av bil og lignende 
    • Du kan gjøre lette treningsøvelser for magen, men vent med situps i 12 uker 
    • Hold på operasjonssåret når du hoster og nyser. 

    Aktivitet og hvile i barseltiden

    I barseltiden er det viktig at kroppen får hente seg inn igjen etter svangerskap og fødsel. Hvile er like viktig som aktivitet, og det er lurt å ta seg flere gode hvilestunder hver dag. Spør gjerne jordmor eller fysioterapeut om tips om gode hvilestillinger.

    Det er flott at du beveger deg. Gå gjerne tur. Start med korte turer, så kan du øke lengden etter hvert. Du kan selv trille vognen, men prøv å unngå de bratteste bakkene i starten.

    Bekkenbunnsmuskulaturen er svekket etter svangerskapet. Trening av bekkenbunnen er like viktig for deg som har født ved hjelp av keisersnitt, som for deg som har født på vanlig måte. Start gjerne treninga med en gang etter fødselen.

    Reaksjoner etter keisersnitt

    Etter en fødsel – og kanskje spesielt når fødselen ikke skjer som forventet – vil man kunne sitte igjen med en rekke spørsmål som gjør det vanskelig å forstå hva og hvorfor det skjedde som det gjorde. Noen kan òg få en psykisk og / eller fysisk reaksjon.

    Om fødselsopplevelsen preger deg på en negativ måte, kan det være godt å få snakke med noen som var til stede under fødselen eller annet helsepersonell som kan forklare deg mer om hva som skjedde og hvorfor. Snakk med personalet på barselavdelingen, eller med jordmor/lege som fulgte deg opp under svangerskapet, om du ønsker en gjennomgang av fødselsforløpet.

Vær oppmerksom

Som ved alle operasjoner er det en risiko for komplikasjoner etter et keisersnitt. De vanligste komplikasjonene er blødning, infeksjoner og vannlatingsproblemer. Etter du har reist fra sykehuset, må du oppsøke lege om du får tegn på infeksjon eller føler du ikke greier å tømme blæren skikkelig.

Gå til Keisersnitt | Hammerfest





Tiden etter fødselen er en viktig tid for deg, barna og familien. Denne tiden skal brukes til å bli kjent med de nye familiemedlemmene og lære å stelle og mate barna. De fleste tvillingmødre blir på fødeavdelingen noen dager etter fødselen - til mor kjenner seg trygg på stell og mating, og barna viser tegn på trivsel og vekst.

3. Etter

Tvillinger blir ofte født før termin, og trenger derfor ekstra oppfølging i tiden etter fødselen. Dersom fødselen starter tidlig i svangerskapet (prematur fødsel), barna trenger ekstra oppfølging eller overvåking, fødselsvekten er lav eller om barna ikke tar til seg nok mat, flyttes de til en nyfødtavdeling.

Amming

Amming av tvillinger krever ofte litt ekstra innsats, særlig i starten. Noen tvillingmødre opplever at det kan ta litt tid å få i gang melkeproduksjonen og ammingen.

Fordi tvillinger ofte blir født før termin og er mindre enn barn i svangerskap med ett barn, kan det være ekstra viktig at barna får morsmelk. Bruk derfor tiden og kreftene den første tiden etter fødselen på å få i gang melkeproduksjonen og amming.

Om barna er friske og har krefter til å amme, blir de lagt til brystet til hvert måltid - og får tillegg av morsmelkerstatning etter amming om og så lenge de trenger det. Ikke alle greier å fullamme begge barna, men all morsmelk som barna kan få er viktig.

Kontakt

Riegádahttin, Hámmarfeasta
Telefon
78421510
Postadresse
Finnmarkssykehuset
Fødeavdeling
Sykehusvn. 35
9601 Hammerfest
Hámmarfeastta buohcciviessu
Besøksadresse
Sykehusveien 35(Google maps)
9601 Hammerfest
Besøkstider
mandag - fredag 06 – 22
lørdag - søndag 07:30 – 22
Fáhkkabuhcciid ossodat lea rabas birra jándora
Telefon
78421000

Busseáiggit Hámmarfeastta buohcciviessu

​Busse johtá gaskal buohcciviesu váldouvssa ja Hámmarfeastta leaktofanaskáija gávpotguovddážis, dat korrespondere VargsundXpressen:in mii johtá ovdan ruoktut Áltái vuossárggas bearjadahkii.
Joavdá Hámmarfeastta buohccivissui sullii 08:40
Vuolgga buohcciviesus dii. 16:15

Vuordinsadji Fuglenes luoddaearru lea sullii 300 mehter buohcciviesus

130 Bybuss Hammerfest
(ii guoskka geassemánnu 20. b - borgemánnu 20. b)
130 Bybuss Hammerfest
(geasset geassemánnu 20. b - borgemánnu 20. b)
132 Ringrute Strømsnes - Hammerfest - Forsøl

Busseáiggit Hámmarfeastta gávpotguovddáš

Fanasruvttot Hámmarfeastta gávpotguovddážis

Hámmarfeastta leaktofanaskáija lea Hámmarfeastta gávpotguovddážis, 2,5 kilomehtera Hámmarfeastta buohcciviesus eret.

330 VargsundXpressen Áltá - Hámmarfeasta - Áltá 350 MåsøyXpressen 380 SørøysundXpressen

Hámmárfeasta buohcciviesu parkerenbáiki

Buohkat geat bisánit buohcciviesuguvlui galget parkeret galbejuvvon bisánansajiide.

Haddi kr. 18,- jándoris – Tákstajoavku 8802

Mátkkoštanvejolašvuođat Hámmarfeastta buohccivissui ja buohcciviesus

Pasieantamátkkošteamit

Váldonjuolggadus leat ahte du mátki ovdan ruoktut dikšui gokčojuvvo hálbbimus ruvttosáhtuin.

Eanet Finnmárkku Pasieantamátkkoštemiid birra

Praktisk informasjon

Báhppabálvalus

 

Hámmarfeastta buohcciviesus lea iežas báhppa. Báhppabálvalus lea fálaldat pasieanttaide, oapmahaččaide ja bargiide. Buohcciviessobáhpa namma lea Karen Lorentzen. Buohcciviesus lea maiddá šiehtadus gávpoga báhpaiguin. Sii sáhttet gohččojuvvot bálvalusaide maiguin ii sáhte vuordi, go buohcciviessobáhppa ii leat buohcciviesus.

Ságastallan

Buozalmasvuohta ja eahpesihkkarvuohta dearvvašvuođa ja iežas boahtteáiggi dáfus guoskkaha čiekŋalis ja vuđolaš eallinárvvuid mis. Ii leat eaktun ahte galgá leat ovttaoaivilis girku oskuin deaivvadan dihte báhpain. Ságastallama vuolggasadji sáhttá leat ahte don dárbbašat soapmása guhte sáhttá guldalit, go don leat váttis eallindilis, go háliidat juogadit áššiid mat dus leat váimmu lahka. Báhppa galgá diktit ságastallama ovdánit ságastallanguoimmi eavttuid mielde. Báhpas lea jávohisvuođageasku, ja ságastallan ii muitaluvvo viidásat geasage, iige čállo journálaide.

Pasieanttat guđet gullet eará oskkuide dahje eallinoainnuide go Norgga Girku galget oažžut oktavuođa iežaset servodagain go sii dan dáhttot.
Báhppabálvalus sáhttá veahkehit gaskkustit oktavuođa.

Sáhttá váldit oktavuođa buohcciviessobáhpain telefovnna bokte, tlf 78 42 12 88 / 911 82 776

Eanet buohcciviessobáhpa birra

Ii lohpi speallat Pokémon Go

 

Vuhtiiváldin dihte pasieanttaid, bargiid ja gearggusvuođavuojániid ii leat lohpi speallat Pokémon Go buohcciviesu guovllus.

Jođaskeahtes fierpmádat

Sáhtát logget sisa jođaskeahtes fierpmádahkii buot Finnmárkku buohcciviesu dikšobáikkiin.

Fierpmádaga namma: HN-GJEST

It dárbbaš čállit beassansáni

Kaféa

 

Kaféa lea buohcciviesu vuođđogearddis lullioarjji bealde. Dáppe sáhtát návddašit gávpoga buoremus várddu Sállannuorrái dan botta go návddašat káfekohpaža, váffela dahje mállása. Leat dieđusge buresboahtin vaikke vel it oasttege maidige borran- dahje juhkanláhkai.

Kaféa lea álo rabas.

Borramuš guossuhuvvo

Árgabeivviid
08:00 – 13:30

Lávvardagaid, sotnabeivviid ja bassebeivviid
11:45 – 12:30 

Kapealla - jaskes latnja

 

Dán lanja sáhttet pasieanttat, oapmahaččat ja bargit geavahit. Don leat buresboahtin deike, lea álo rabas. Dáppe sáhtát gávdnat ráfi jurddašit. Sáhtát cahkkehit gintala, lohkat ja rohkadallat. Kapeallas lea buorre piano ja cd-čuojanas. Lanjas mii lea olggobealde lea gullevaš girjjálašvuohta, sálbmagirjjit ja biibalat.

Kapealla lea rabas buohkaide, beroškeahttá oskkus dahje eallinoainnus.

Kapealla lea buohcciviesu vuođđogearddis, gurutguvlui go leat vázzán kaféa meattá. Čuovu galbbaid.​

Kioska

Buohcciviesu váldofeaskáris lea Narvesen kioska. Dáppe fidnet oastit dábálaš kioskagálvvuid, ja iešguđetge dárbbašlaš dávviriid nu go bátnekustta, sisbiktasiid jna. - ja dieđusge vaikke guđelágan lohkamušaid. 

Rahpanáiggit

Vuossárggas – bearjadahkii
07:30 – 20:00
Lávvardaga
10:00 – 17:00
Sotnabeaivvi
11:00 – 17:00

Lobiheapme borgguhit

​Lea borgguhanvisttáš nurkkis nuortta bealde buohcciviesu váldouvssa.

Guovllus muđui lea lobiheapme borgguhit, sihke siste ja olgun.

Oppalaš kárta

 

Pasieantaveahkit

Pasieantaveahkkeortnet Hámmarfeastta buohcciviesus lea ovttasbargu gaskal Finnmárkku buohcciviesu ja Hámmarfeastta eaktodáhtolaš guovddáža.

Pasieantaveahkit leat resepšuvnna "guhkiduvvon giehta" váldofeaskáris. Sii veahkehit pasieanttaid ja gussiid deaivat poliklinihkaide ja eará dikšobáikkiide Hámmarfeastta buohcciviessus, ja mieđuštit sin gosa sii galget. Pasieantaveahkit sáhttet maiddá veahkehit fidnet juvlastuolu ja hoigat sin geat dárbbašit veahki dohko gosa galget.

Gávnnat pasieantavehkiid sin "stašuvnnas" váldofeaskáris ja muđui veahá gosge buohcciviesus. Lea álki dovdat geat pasieantaveahkit leat, sis leat mariidnaalit uniforpmat, ja sis lea álo nammagalba. Pasieantavehkiid olahat telefovdnanummara 904 12 756 bokte.

Samigieldulka

Jus don háliidat hupmat ja gulahallat davvisámegillii dikšuma dahje iskkadeami oktavuođas, de mii áinnas gohččut iežamet sámegiel dulkka boahtit. Vai lea sihkar ahte dulka lea olámuttos, de fertet mii soahpat suinna ovdalgihtii, ja danne livččii buorre jus don dieđihat ahte mii dárbbašit dulkka. Sáhtát ieš soahpat dulkkain telefovnna bokte 915 98 117 (árgabeivviid 07.30-15.00), dahje riŋget dohko gos dus lea diibmu.

Dát guoská maiddái daid pasieanttaide geaiguin lea divššodandiibmu beaivveáigge spesialisttapoliklinihkas Álttás dahje spesialisttadoavttirguovddážis Kárášjogas. Doppe čađahuvvo dulkon videokonferánssa (skype) bokte.

Hámmárfeasta buohcciviesu dulkkas lea maid vejolašvuohta dulkot pasieanttaid ovddas geat leat sisačálihuvvon buohccivissui.

Vuordinlatnja pasieanttaide ja oapmahaččaide

 

Siskkimuččas boradanlanjas gávnnat vuordinlanja gos leat vuogas stuolut, doppe sáhtát vuoiŋŋastit dan bottago vuorddát beassát dikšui ja iskkadeapmái, dahje go vuorddát sáhtu.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.