Før du kommer til den første timen kan det være lurt å tenke over din egen situasjon når det gjelder hørsel.          

• Er du motivert for å få høreapparat eller annet hørselsteknisk hjelpemiddel dersom det viser seg at du hører dårlig? 
• I hvilke situasjoner kjenner du at du sliter med å høre?
• Hvilke forventninger har du?

Du må gjerne spørre familie eller venner om de har lagt merke til endringer i hørselen din.

Du vil treffe både lege og audiograf ved ditt første møte på øre-, nese-, halsavdelingen. Legen undersøker ørene dine, og en audiograf vil utføre ulike hørselsmålinger. Deretter vil behovet for høreapparat bli vurdert. En audiograf har særlig kunnskap om audiologi, høreapparater og annet audiologisk utstyr, og hvordan disse kan tilpasses brukere med ulike former for hørselstap.  

Audiografen tilpasser høreapparatet etter hørselstapet ditt, og du får det deretter på utlån. Du får nødvendig informasjon om bruk og stell av apparatet. For en førstegangsbruker dukker det ofte opp mange spørsmål. Ta gjerne med deg noen som kan hjelpe deg å huske informasjonen du får.  

Du blir fulgt opp med høreapparatkontroller hos audiograf i utprøvingsperioden. Hvor mange kontroller du trenger, er avhengig av hvordan utprøvingsperioden går.

Hvor lang tid tar behandlingen/undersøkelsen?

Hvor lang tid det tar, vil variere. Ta kontakt med ditt behandlersted for informasjon om din time.

Du blir fulgt opp med høreapparatkontroller hos audiograf i utprøvingsperioden. Hvor mange kontroller du trenger, er avhengig av hvordan utprøvingsperioden går. I tillegg kan du ta direkte kontakt med hørselssentralen om det er noe galt med høreapparatet eller om det trenger justering. Dersom du har fått høreapparat hos en privat audiograf eller avtalespesialist, må du kontakte denne spesialisten for servicetime.

Nav dekker utgifter til nye høreapparat hvert sjette år. Din audiograf hjelper deg med søknad og videre prosess.