Hysterektomi - fjerning av livmor, ikke kreft | Hammerfest

Nissoniidlanjat, Hámmarfeasta

Teaksta sámegillii boahtá fargga.

Det kan være ulike årsaker til at du må fjerne livmoren. Mange forbinder denne behandlingen med kreft, men det finnes mange andre sykdommer der behandlingen er å fjerne livmoren. Disse sykdommene er sjelden farlige, men kan føre til store plager og nedsatt livskvalitet.

Å fjerne hele livmoren blir kalt for en hysterektomi. Livmoren kan fjernes med kikkhullsoperasjon (laparoskopi), eller åpen kirurgi (laparotomi).


Innledning

Når du fjerner livmoren vil du ikke lenger ha mulighet for å få barn, og du vil miste menstruasjonen. Du vil fortsatt ha din normale hormonproduksjon fordi det er det eggstokkene som produserer. Det er ikke nødvendig å fjerne eggstokkene selv om du fjerner livmoren. Dersom eggstokkene blir fjernet, vil du gå direkte i overgangsalderen fordi hormonproduksjonen forsvinner. Noen ganger kan det være sykdom på eggstokkene som gjør at disse også må fjernes.

Sykdommer der behandlingen kan være å fjerne livmoren:

Kroniske underlivssmerter

Henvisning og vurdering

Det er fastlegen eller din private gynekolog som henviser deg til sykehuset for å få fjernet livmoren.

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Før

Hvor lang tid tar utredningsfasen?

Det er flere faktorer som avgjør hvor lang tid en utredningsfase vil være. Om du har store plager, kan utredningsfasen bli kortere da du vil bli prioritert foran andre pasienter med mindre plager. Om du må gjennom flere forundersøkelser som et ledd i utredningen, vil dette gjøre at utredningsfasen blir lengre. Til tider kan det være mange pasienter som venter på samme behandling, noe som også kan påvirke ventetiden.

Før operasjon

Før operasjon blir du kalt inn til forberedende dag på sykehuset. Du vil bli undersøkt av en lege / gynekolog, og vi gjør en gynekologisk undersøkelse med ultralyd. Ved behov kan det også være aktuelt med andre undersøkelser før operasjon. Du vil få snakke med andre som er involvert i behandlingen du skal gjennom; det kan være sykepleier, anestesilege og/eller fysioterapeut.

Under forberedelsene får du informasjon om inngrepet, og du vil ha mulighet til å stille spørsmål. Ta med liste over faste medisiner til sykehuset, og opplys om eventuelle allergier. Har du spesielle behov eller funksjonshemminger, vær vennlig å informere om dette slik at vi kan tilrettelegge best mulig for deg under innleggelse og operasjon.

Les mer om Gynekologisk undersøkelse | Hammerfest

Gynekologisk undersøkelse | Hammerfest

Gynekologisk undersøkelse blir brukt ved utredning av gynekologiske lidelser.

 

Undersøkelsen blir gjort som et ledd i diagnostisering av gynekologiske lidelser og sykdommer. Når legen gjør en gynekologisk undersøkelse blir både de indre og ytre kjønnsorganene undersøkt. Dette for å se etter tegn på sykdom. Noen ganger må gynekologen gjøre en generell undersøkelse av deg, og det blir tatt ultralyd, røntgen og blodprøver for å utrede mulig sykdom, og gi en sikker diagnose.

  1. Før

    Det er ingen forberedelser til gynekologisk undersøkelse.

  2. Under

    Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra årsaken til at du skal utredes.

    Vanligvis ligger du på en benk med benholdere under undersøkelsen. Du kler av deg nedentil før undersøkelsen. Legen vil sette et instrument inn i skjeden din for å få oversikt. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å ta prøver i forbindelse med undersøkelsen, enten celleprøve eller vevsprøve. Dette avhenger av årsaken til at du er til gynekologisk undersøkelse. Legen vil også kjenne med to fingre i skjeden samtidig som han/hun kjenner på magen din. Dette for å få inntrykk av eventuelle oppfylninger i magen/underlivet, og få mer detaljert informasjon om disse. Det kan også være aktuelt å undersøke med en finger i endetarmen.

    En gynekologisk undersøkelse hos gynekolog avsluttes vanligvis med vaginal ultralydundersøkelse.

    Undersøkelsen gjør i utgangspunktet ikke vondt. Har du mye luft i tarmene ved undersøkelse av magen, kan du kjenne noe luftsmerter når vi trykker mot tarmen.

  3. Etter

    Inneliggende pasienter kan gå tilbake til avdelingen rett etter undersøkelsen. Andre pasienter kan reise hjem eller gå videre til eventuelle andre avtaler på sykehuset. 

    Etter undersøkelsen vil gynekologen lage er skriftlig beskrivelse på hva undersøkelsen viser.

    Prøvesvar

    Resultatet av undersøkelsen blir sendt til legen som henviste deg til undersøkelsen. Inneliggende pasienter får vanligvis svar dagen etter. Ved akutte tilstander vil det bli gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen.

Gå til Gynekologisk undersøkelse | Hammerfest

Les mer om Ultralyd | Hammerfest

Ultralyd | Hammerfest

Ultralydundersøkelse blir gjort for å stille diagnose, kartlegge utbredelse av en sykdom eller for å vurdere effekten av en behandling. Bruk av ultralyd er ikke skadelig for kroppen. 

Ultralyd er høyfrekvente lydbølger og fungerer i prinsippet som et ekkolodd. Ultralydapparatet sender lydbølger inn i kroppen. Når lyden passerer forskjellige vev i kroppen, reflekteres litt av lyden tilbake som ekko.  Denne lyden fanges opp av et lydhode og lydbølgene blir omdannet til bilder i ultralydmaskinen.  

  1. Før

    Forberedelsene til en ultralydundersøkelse varierer ut fra hva du skal undersøke.

    • Ved undersøkelse av mageregionen skal du ikke spise mat eller drikke de siste 4 timene før undersøkelsen. Du skal heller ikke tygge tyggegummi eller spise pastiller. Er du avhengig av medisiner, skal du ta disse som vanlig med lite vann.

    • Ved undersøkelse av urinblæren skal du drikke rikelig i forkant og møte med full urinblære.

    • For andre ultralydundersøkelser er det ingen forberedelser.

    Du får informasjon om nødvendige forberedelser i innkallingsbrevet du mottar i forkant av undersøkelsen. 

  2. Under

    Vanligvis utføres undersøkelsen mens du ligger på en benk. Det området av kroppen som skal undersøkes må være avkledd. For å kunne lage bilder må det være god kontakt mellom huden og lydhodet. Derfor brukes det alltid en kontaktgelé på huden. Den kan ofte føles litt kald med en gang. Lydhodet beveges frem og tilbake i det aktuelle området og det tas det en rekke bilder.

    Undersøkelsen gjør ikke vondt. Av og til må den som undersøker deg trykke  litt ekstra på lydhodet for å få bedre innsyn. Det kan føles litt ubehagelig, spesielt hvis du allerede har smerter eller er øm i området.

    I noen få tilfeller er det aktuelt å gi kontrast i blodåren din (mikro-gassbobler). Du får lagt inn en plastnål i albuen eller på håndryggen. Nålen blir fjernet etter undersøkelsen. Du vil på forhånd bli spurt om du har alvorlig hjertesykdom. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag.

    I andre tilfeller er det aktuelt å måle stivhet i organ, for eksempel lever, ved hjelp av ultralyd elastografi. Denne tilleggsundersøkelsen varer 3-5 minutter og har ingen bivirkninger.

    Undersøkelsen tar 10-30 minutter avhengig av hva som skal undersøkes.

  3. Etter

    Pasienter som er innlagt på sykehuset kan dra tilbake til avdelingen. Andre kan reise hjem etter undersøkelsen.

    Ved ultralydundersøkelse der kontrast blir satt i blodåren din, vil vi be deg vente på avdelinga en liten stund etter at kontrasten er satt inn.

    Enkelte ganger kan den som undersøker deg gi svar direkte, men oftest vil du få svar fra den legen som henviste deg til undersøkelsen. Pasienter som er innlagt på sykehuset får som regel svaret neste dag.

     

Vær oppmerksom

Ultralydundersøkelsen medfører ingen komplikasjoner. 

Gå til Ultralyd | Hammerfest

Les mer om MR | Hammerfest

MR | Hammerfest

Under en MR-undersøkelse ligger den som undersøkes i et meget sterkt magnetfelt samtidig som det sendes radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen. Informasjonen av disse signalene brukes til å fremstille digitale bilder.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inklusive tarmsystemet.

  1. Før

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du har:

    • Pacemaker
    • Innoperert høreapparat
    • Klips på blodkar i hodet
    • Metallsplint i øyet
    • Er gravid
    • Annet innoperert metall og elektronikk

    Klokker, bank- og kredittkort kan ødelegges av magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker kan trekkes inn mot apparatet i stor fart, og må fjernes før undersøkelsen starter. Høreapparat kan påvirkes av magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut ved undersøkelse av hode/halsområdet.

    Ved hodeundersøkelse må øyenskygge unngås, da denne kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

    Skal du undersøke magen må du vanligvis faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Ellers kan du spise og drikke som du pleier. Dersom du bruker medisiner skal du ta dem på vanlig måte.

    Om du ammer bes du ta kontakt med MR-seksjonen.

  2. Under

     Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Avhengig av hvilket område på kroppen som skal undersøkes ligger du med hodet eller bena først.

    Mens fotograferingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du vil få utdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

    Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

    Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

    Undersøkelsestiden varierer fra 20 minutter til 1 time, avhengig av hvilket område som skal undersøkes og hvor mange bilder som skal tas.

    Gjør det vondt?

    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

    Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

     

  3. Etter

    Pasienter som er innlagt på sykehuset kommer tilbake til avdelingen, mens øvrige kan reise hjem. Pasienter som har fått beroligende medikamenter bør ikke kjøre bil selv.

    MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

For pasienter med sterkt redusert nyrefunksjon kan det forekomme alvorlige bivirkninger etter bruk av MR kontrastmidler. Det tas særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. Det kan gis MR kontrastmidler der det er nødvendig å påvise sykdomstilstander, etter nøye medisinsk vurdering.

For alle pasienter som har kjent nedsatt nyrefunksjon skal det gjennomføres nyrefunksjonsprøver før de henvises til MR-undersøkelse.


 

Gå til MR | Hammerfest

Les mer om CT | Hammerfest

CT | Hammerfest

CT er tverrsnittfotografering av aktuelle områder i kroppen med bruk av røntgenstråler. Bildene lages ved hjelp av et dataprogram. CT-undersøkelser har ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal  undersøkes.

CT-undersøkelsen er særlig nyttig for å:

  • undersøke blødninger, aneurismer (utposninger på blodkar), hjernesvulster og hjerneskader.
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen.
  • kontroll under og etter kreftbehandling, for å vurdere om behandlingen virker.
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander, samt vurdering av lungevev.
  • vurdere organskader ved traumer.
  1. Før

    Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Eksakt informasjon om forberedelser til undersøkelsen sendes deg ved innkalling eller gis ved avdeling når time blir avtalt. 

  2. Under

    Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes. 

    Som regel tar undersøkelsen mellom 10 - 30 minutter, og er smertefri bortsett fra at en eventuell plastnål legges inn i en blodåre. Dette blir gjort hvis du skal ha kontrast i en blodåre. Denne tas ut etter endt undersøkelse. Man vil på forhånd bli spurt om eventuelle tidligere reaksjoner på kontrastmiddel, om allergier eller astma og diabetes. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag, men mange føler en forbigående varme gjennom kroppen.

    Du undersøkes liggende på ett motorisert bord som forflytter deg inn i åpningen på røntgenapparatet. Dette er en runding som er åpen fra begge sider. Du blir ikke stengt inne i en "tunnel". Bordet beveger seg litt når bildene tas. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger i ro under hele undersøkelsen. Noen vil også bli bedt om å holde pusten noen ganger. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge - og mageregionen. 

    Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. Du blir observert gjennom et vindu og kan høres gjennom en mikrofon i maskinen. 

  3. Etter

    Hjemreise

    Ved CT-undersøkelser der kontrast er gitt intravenøst (i blodet), vil vi be deg vente i 30 minutter etter at kontrast er satt inn. For andre pasienter gjelder ingen spesiell oppfølging, dersom dette ikke er spesifisert i innkallingsbrevet. 

    Resultat av undersøkelsen

    Resultatet av undersøkelsen kan du dessverre ikke få med en gang. Bildene skal granskes av en røntgenlege og svar vil bli sendt legen som henviste deg. Ved akutte tilstander vil det bli gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen. 

Vær oppmerksom

Normalt sett er det ingen risikoforhold forbundet med denne undersøkelsen. Ved CT undersøkelse benytter man ioniserende stråling og undersøkelsene skal være optimalisert med hensyn til dette. 

  

Gå til CT | Hammerfest



2. Under

Når det er bestemt at du skal operere bort livmoren, vil du bli lagt inn på sykehuset. Det er vanlig å bli innlagt samme morgen som du skal opereres.

Livmoren kan fjernes med 3 forskjellige operasjonsmetoder, hvor kikkhullskirurgi er den mest vanlige.

  • Kikkhullskirurgi (hysterektomi per laparaskopi)
  • Åpen kirurgi (hysterektomi per laparotomi)
  • Vaginal hysterektomi.

I de tilfeller at det kan det være behov for å bruke åpen kirurgi, kan årsakene være:

  • Livmoren er for stor til å gjøre operasjonen med kikkhullsmetoden.
  • Du har vært operert i magen tidligere, noe som gjør at det er mer kompliserte forhold.
  • Om det oppstår komplikasjoner under kikkhullsoperasjonen som gjør at vi må ha mer oversikt og se inn i magen.

Det er legen din som avgjør hva slags operasjon som er best for deg. Noen ganger kan vi la livmorhalsen bli igjen, mens andre ganger fjerner vi den sammen med livmorkroppen.

Forberedelser hjemme før operasjon

  • Du skal ikke utføre intimbarbering 6 uker før operasjon. Dette for å unngå at du lager små sår i huden som kan øke faren for infeksjon etter operasjonen.
  • Før du drar hjemmefra, må du dusje (samme morgen eller kvelden før) med vanlig såpe. Vask deg godt i navlen. Du må gjerne vaske håret, men du må være tørr i håret på operasjonsdagen for ikke å fryse.
  • Ikke ta på deg bodylotion / hudkrem eller sminke etter du har dusjet.
  • Fjern eventuell naglelakk, smykke, ringer og piercinger.
  • Du må faste dagen før operasjon. Det vil si ingen mat, drikke, røyk, snus, drops eller tyggegummi etter kl. 24.00 dagen før operasjonen. Du kan drikke vann fram til kl. 06.00, samt pusse tennene.

Operasjonsdagen

Når du kommer til sykehuset operasjonsdagen, blir du møtt av en sykepleier som skal gjøre deg klar til operasjon. Du får tildelt pasienttøy og en seng å ligge i. Sykepleieren vil fjerne kjønnshår slik at det ikke er hår på operasjonsområdet. Du vil også bli stilt noen spørsmål for å kvalitetssikre at alle forberedelser er gjort riktig. Etter hvert blir du kjørt til operasjonsavdelingen, og du vil få narkose før operasjonen begynner. Operasjonen tar vanligvis 1-2 timer.

Under operasjonen

Fjerning av livmor ved kikkhullsoperasjon

Når livmoren blir fjernet med kikkhullskirurgi, vil du komme deg mye fortere enn om det blir gjort med åpen kirurgi.

Operasjonen blir gjort med kikkhullsteknikk (laparoskopi). Et laparoskop er et tynt kamera som blir ført inn via en liten åpning i navlen. Instrumenter på størrelse med en liten fingerbredde blir håndtert via små snitt i huden. De indre organene blir undersøkt gjennom laparoskopet. Legen løser livmoren inni magen, og fjerner den enten gjennom skjeden, eller l deler den opp og så fjerner den via kikkhullet.

Fjerning av livmor ved åpen kirurgi

Noen ganger er det planlagt på forhånd at livmoren skal fjernes med åpen kirurgi, mens andre ganger kan det oppstå komplikasjoner under en kikkhullsoperasjon som gjør at legene må åpne opp magen for å få bedre oversikt.
Under operasjonen blir det enten laget et snitt nederst på magen («bikinisnitt»), eller på langs fra under navlen og nedover. Det er legen som avgjør hvilket snitt du får. Legen løser livmoren inni magen, og fjerner den gjennom snittet på magen.

Fjerning av livmor via skjeden 

Når livmoren blir fjernet via skjeden uten at vi lager snitt i huden på magen, kaller vi det for en vaginal hysterektomi. I dette inngrepet blir også livmorhalsen fjernet, og du trenger ikke lenger å ta celleprøver.
Under operasjonen ligger du i gynekologisk leie. Legen vil via skjeden fjerne livmoren. Operasjonen vil bli utført i narkose eller med ryggbedøvelse (spinal anestesi).

3. Etter

Etter operasjonen blir du liggende på oppvåkningsavdelingen i noen timer. En lege vil informere deg om hvordan operasjonen har gått. Når du er klar vil du bli flyttet til sengeposten.

Det er helt vanlig å være svimmel og kvalm etter operasjonen. Du får tilbud om kvalme- og smertestillende tabletter. Det er viktig å komme seg på beina raskt etter operasjonen. Dette vil sykepleierene hjelpe deg med. Det blir lagt inn et blærekateter og eventuelt et dren under operasjonen. Dette blir som oftest fjernet operasjonsdagen, eller dagen etter.

Ved kikkhullskirurgi er det vanlig å være på sykehuset til dagen etter operasjon. Ved åpen kirurgi ligger du på sykehus i 1-3 dager.


Fjerne livmoren er en stor operasjon, og det tar tid å komme seg etterpå. Her finn du mer informasjon om ulike hensyn du må ta etter fjerning av livmoren:

Komplikasjoner

Alvorlige komplikasjoner er sjeldne, men kan skje ved alle typer operasjoner. Ved åpen kirurgi kan følgende skje:

  • Bløding under eller etter inngrepet
  • Infeksjon i blæra, såret eller dypt i magen
  • Skade på urinleder, blære eller tarm (sjelden)
  • Nerveskader som gir endra kjensle i hud (sjelden)
  • Blodpropp (sjelden)
  • Problemer med bedøvelse (svært sjelden)

Smerter

Du kan forvente smerter etter operasjonen. Hvor sterke smertene er avhenger av hva slags operasjon du har hatt. Du vil få smertestillende jevnlig hele døgnet når du er på sykehuset, og en resept på smertestillende du kan bruke når du kommer hjem.

Ved åpen kirurgi blir det noen ganger lagt inn et epiduralkateter i ryggen som smertelindring etter operasjonen. Dette blir som regel fjernet 1-2 dager etter operasjonen.

Det er viktig at du gir beskjed om du får smerter som ikke lar seg lindre av de smertestillende tablettene du får. Det er individuelt hvor sterke smerter du har etter operasjonen, og vi vil derfor ha individuelle behov for smertestillende.

Ved kikkhullsoperasjon kan det oppstå smerter i skulder og mellomgulvet. Dette på grunn av CO2-gass som blir brukt til å «blåse» opp magen under operasjonen. Å være i bevegelse hjelper mot luftsmerter.

Operasjonssår

Ved åpen kirurgi vil operasjonssåret enten bli sydd igjen med tråd som løser seg opp av seg selv, eller såret vil bli stiftet igjen.

  • Vi legger bandasje over såret. Bandasjen skal bare skiftes om det kommer blod gjennom. De fleste bandasjene som blir brukt tåler vann, og du kan dusje uten å måtte skifte bandasje etterpå. Bandasjen og eventuelle stifter skal fjernes etter 10-12 dager. Om det er brukt stifter under operasjonen, skal du bestille time hos fastlegen din for å få fjernet disse.
  • Om du må hoste eller kaste opp de første dagene etter operasjonen, er det viktig å holde håndflaten eller en pute mot såret. Dette skåner såret fordi sårflatene blir presset sammen.
  • Du bør unngå fysisk trening av magemusklene og tunge løft i 4-6 veker etter operasjonen. Unngå å løfte tunge bæreposer, gulvvask, snømåking, støvsuging og lignende. Det du klarer å løfte med strak arm, er greit.
  • Har du små barn og er avhengig av å løfte de, tenk over hvilke muskler du bruker. Det går greit å løfte barnet opp på fanget i sittende stilling med armmusklene. Bruk lårmusklene når du skal plukke opp noe fra gulvet.

Ved kikkhullskirurgi vil operasjonen gi deg fire små arr på ca. 1-2 cm.

  • I navlen og i midtlinja, over skambenet, blir det satt et sting med tråd som løser seg opp av seg selv. De minste sårflatene blir som oftest trukket sammen med «strips», og det blir lagt en beskyttende bandasje over.
  • Bandasjen skal ikke skiftes, og om den ikke har løst seg opp etter en uke, kan du selv fjerne den. Bandasjene skal kun skiftes om det kommer blod gjennom, eller de har blitt våte etter dusjing eller lignende.

Infeksjon

Noen ganger kan det oppstå infeksjon i operasjonssåret. Om såret væsker, må du rense det. Utstyr til dette kan du kjøpe på apoteket. Om ikke infeksjonen går over etter en uke med behandling, eller infeksjonen blir verre, bør du ta kontakt med sykehuset.

Blødning

Du kan få blødninger fra skjeden de første dagene. Dette er helt normalt. Bruk bind, ikke tampong.

Dusj og hygiene

Du kan dusje etter et døgn. Karbad og basseng bør du unngå til sårene har grodd.

Røyk og snus

Dersom du røyker eller snuser, må du være oppmerksom på at det kan gjøre deg uvel etter operasjonen på grunn av narkosen. Du bør derfor vente med å røyke eller snuse til du har komme hjem.

Svar på prøver

Det som blir fjernet under inngrepet blir sendt til mikroskopisk undersøkelse. Svaret er vanligvis klart etter noen uker. Du blir kontaktet per telefon eller brev. Fastlegen og gynekologen ved lokalsykehuset ditt får kopi av svaret, og brev om inngrepet.

Kontroller

Som regel er det ikke nødvendig med kontroll etter du har fjernet livmoren. Om det er nødvendig vil legen informere deg om dette før du reiser hjem.

Du må fortsette å ta celleprøver av livmorhalsen hvert tredje år dersom livmorhalsen ikke er fjernet.

Restitusjon og sykemelding

Husk at du som er nyoperert trenger ro og hvile. Trening som aerobic og lignende bør du vente med i minst 6 uker. Ved åpen kirurgi må du vente 8-12 uker. Det er smerteterskelen som styrer hvor fysisk aktiv du klarer å være i tida etter operasjonen. Du skal ikke gjøre noe som gjør vondt.

Unngå samleie 8 uker etter operasjonen.

Lengde på sykmelding er avhengig av hva slags operasjon du har gjennomgått. Ved kikkhullsoperasjon er det vanlig med et par uker etter operasjonen. Ved åpen kirurgi er det vanlig med rundt 4 uker sykemelding, avhengig av hvor fysisk krevende arbeid du har.

Vær oppmerksom

 Alvorlige komplikasjoner er sjeldne. Ta direkte kontakt med sykehuset og avdelingen som opererte deg dersom:

Ved fjerning av livmor via skjeden

  • Du har feber over 38 grader som ikke går over i løpet av to dager.
  • Du har smerter som ikke blir lindret når du tar smertestillende medisin.

Ved fjerning av livmor ved kikkullsoperasjon

  • Operasjonssåret ser rødt og hovent ut, og du har feber over 38 grader som ikke går over i løpet av to dager.
  • Bandasjen blir blødd gjennom flere ganger for dagen.
  • Du har smerter i beina eller svært tung pust.

Ved fjerning av livmor ved åpen kirurgi

  • Du har feber over 38 grader som ikke går over i løpet av to dager.
  • Du får smerter, hevelse i beina eller svært tung pust.
  • Du har sterke magesmerter som ikke lar seg lindre av smertestillende medisin.
  • Operasjonssåret er rødt og hovent.
  • Bandasjen blir blødd gjennom flere ganger for dagen.

Kontakt

Nissoniidlanjat, Hammarfeasta
Telefon
Geahča vuollásaš ovttadagaid telefovdnanummariid
Postadresse
Finnmarkssykehuset
Hammerfest sykehus
Kvinneposten
Sykehusveien 35
9601 Hammerfest
Hámmarfeastta buohcciviessu
Besøksadresse
Sykehusveien 35(Google maps)
9601 Hammerfest
Besøkstider
mandag - fredag 06 – 22
lørdag - søndag 07:30 – 22
Fáhkkabuhcciid ossodat lea rabas birra jándora
Telefon
78421000

Busseáiggit Hámmarfeastta buohcciviessu

​Busse johtá gaskal buohcciviesu váldouvssa ja Hámmarfeastta leaktofanaskáija gávpotguovddážis, dat korrespondere VargsundXpressen:in mii johtá ovdan ruoktut Áltái vuossárggas bearjadahkii.
Joavdá Hámmarfeastta buohccivissui sullii 08:40
Vuolgga buohcciviesus dii. 16:15

Vuordinsadji Fuglenes luoddaearru lea sullii 300 mehter buohcciviesus

130 Bybuss Hammerfest
(ii guoskka geassemánnu 20. b - borgemánnu 20. b)
130 Bybuss Hammerfest
(geasset geassemánnu 20. b - borgemánnu 20. b)
132 Ringrute Strømsnes - Hammerfest - Forsøl

Busseáiggit Hámmarfeastta gávpotguovddáš

Fanasruvttot Hámmarfeastta gávpotguovddážis

Hámmarfeastta leaktofanaskáija lea Hámmarfeastta gávpotguovddážis, 2,5 kilomehtera Hámmarfeastta buohcciviesus eret.

330 VargsundXpressen Áltá - Hámmarfeasta - Áltá 350 MåsøyXpressen 380 SørøysundXpressen

Hámmárfeasta buohcciviesu parkerenbáiki

Buohkat geat bisánit buohcciviesuguvlui galget parkeret galbejuvvon bisánansajiide.

Haddi kr. 18,- jándoris – Tákstajoavku 8802

Mátkkoštanvejolašvuođat Hámmarfeastta buohccivissui ja buohcciviesus

Pasieantamátkkošteamit

Váldonjuolggadus leat ahte du mátki ovdan ruoktut dikšui gokčojuvvo hálbbimus ruvttosáhtuin.

Eanet Finnmárkku Pasieantamátkkoštemiid birra

Praktisk informasjon

Báhppabálvalus

 

Hámmarfeastta buohcciviesus lea iežas báhppa. Báhppabálvalus lea fálaldat pasieanttaide, oapmahaččaide ja bargiide. Buohcciviessobáhpa namma lea Karen Lorentzen. Buohcciviesus lea maiddá šiehtadus gávpoga báhpaiguin. Sii sáhttet gohččojuvvot bálvalusaide maiguin ii sáhte vuordi, go buohcciviessobáhppa ii leat buohcciviesus.

Ságastallan

Buozalmasvuohta ja eahpesihkkarvuohta dearvvašvuođa ja iežas boahtteáiggi dáfus guoskkaha čiekŋalis ja vuđolaš eallinárvvuid mis. Ii leat eaktun ahte galgá leat ovttaoaivilis girku oskuin deaivvadan dihte báhpain. Ságastallama vuolggasadji sáhttá leat ahte don dárbbašat soapmása guhte sáhttá guldalit, go don leat váttis eallindilis, go háliidat juogadit áššiid mat dus leat váimmu lahka. Báhppa galgá diktit ságastallama ovdánit ságastallanguoimmi eavttuid mielde. Báhpas lea jávohisvuođageasku, ja ságastallan ii muitaluvvo viidásat geasage, iige čállo journálaide.

Pasieanttat guđet gullet eará oskkuide dahje eallinoainnuide go Norgga Girku galget oažžut oktavuođa iežaset servodagain go sii dan dáhttot.
Báhppabálvalus sáhttá veahkehit gaskkustit oktavuođa.

Sáhttá váldit oktavuođa buohcciviessobáhpain telefovnna bokte, tlf 78 42 12 88 / 911 82 776

Eanet buohcciviessobáhpa birra

Ii lohpi speallat Pokémon Go

 

Vuhtiiváldin dihte pasieanttaid, bargiid ja gearggusvuođavuojániid ii leat lohpi speallat Pokémon Go buohcciviesu guovllus.

Jođaskeahtes fierpmádat

Sáhtát logget sisa jođaskeahtes fierpmádahkii buot Finnmárkku buohcciviesu dikšobáikkiin.

Fierpmádaga namma: HN-GJEST

It dárbbaš čállit beassansáni

Kaféa

 

Kaféa lea buohcciviesu vuođđogearddis lullioarjji bealde. Dáppe sáhtát návddašit gávpoga buoremus várddu Sállannuorrái dan botta go návddašat káfekohpaža, váffela dahje mállása. Leat dieđusge buresboahtin vaikke vel it oasttege maidige borran- dahje juhkanláhkai.

Kaféa lea álo rabas.

Borramuš guossuhuvvo

Árgabeivviid
08:00 – 13:30

Lávvardagaid, sotnabeivviid ja bassebeivviid
11:45 – 12:30 

Kapealla - jaskes latnja

 

Dán lanja sáhttet pasieanttat, oapmahaččat ja bargit geavahit. Don leat buresboahtin deike, lea álo rabas. Dáppe sáhtát gávdnat ráfi jurddašit. Sáhtát cahkkehit gintala, lohkat ja rohkadallat. Kapeallas lea buorre piano ja cd-čuojanas. Lanjas mii lea olggobealde lea gullevaš girjjálašvuohta, sálbmagirjjit ja biibalat.

Kapealla lea rabas buohkaide, beroškeahttá oskkus dahje eallinoainnus.

Kapealla lea buohcciviesu vuođđogearddis, gurutguvlui go leat vázzán kaféa meattá. Čuovu galbbaid.​

Kioska

Buohcciviesu váldofeaskáris lea Narvesen kioska. Dáppe fidnet oastit dábálaš kioskagálvvuid, ja iešguđetge dárbbašlaš dávviriid nu go bátnekustta, sisbiktasiid jna. - ja dieđusge vaikke guđelágan lohkamušaid. 

Rahpanáiggit

Vuossárggas – bearjadahkii
07:30 – 20:00
Lávvardaga
10:00 – 17:00
Sotnabeaivvi
11:00 – 17:00

Lobiheapme borgguhit

​Lea borgguhanvisttáš nurkkis nuortta bealde buohcciviesu váldouvssa.

Guovllus muđui lea lobiheapme borgguhit, sihke siste ja olgun.

Oppalaš kárta

 

Pasieantaveahkit

Pasieantaveahkkeortnet Hámmarfeastta buohcciviesus lea ovttasbargu gaskal Finnmárkku buohcciviesu ja Hámmarfeastta eaktodáhtolaš guovddáža.

Pasieantaveahkit leat resepšuvnna "guhkiduvvon giehta" váldofeaskáris. Sii veahkehit pasieanttaid ja gussiid deaivat poliklinihkaide ja eará dikšobáikkiide Hámmarfeastta buohcciviessus, ja mieđuštit sin gosa sii galget. Pasieantaveahkit sáhttet maiddá veahkehit fidnet juvlastuolu ja hoigat sin geat dárbbašit veahki dohko gosa galget.

Gávnnat pasieantavehkiid sin "stašuvnnas" váldofeaskáris ja muđui veahá gosge buohcciviesus. Lea álki dovdat geat pasieantaveahkit leat, sis leat mariidnaalit uniforpmat, ja sis lea álo nammagalba. Pasieantavehkiid olahat telefovdnanummara 904 12 756 bokte.

Samigieldulka

Jus don háliidat hupmat ja gulahallat davvisámegillii dikšuma dahje iskkadeami oktavuođas, de mii áinnas gohččut iežamet sámegiel dulkka boahtit. Vai lea sihkar ahte dulka lea olámuttos, de fertet mii soahpat suinna ovdalgihtii, ja danne livččii buorre jus don dieđihat ahte mii dárbbašit dulkka. Sáhtát ieš soahpat dulkkain telefovnna bokte 915 98 117 (árgabeivviid 07.30-15.00), dahje riŋget dohko gos dus lea diibmu.

Dát guoská maiddái daid pasieanttaide geaiguin lea divššodandiibmu beaivveáigge spesialisttapoliklinihkas Álttás dahje spesialisttadoavttirguovddážis Kárášjogas. Doppe čađahuvvo dulkon videokonferánssa (skype) bokte.

Hámmárfeasta buohcciviesu dulkkas lea maid vejolašvuohta dulkot pasieanttaid ovddas geat leat sisačálihuvvon buohccivissui.

Vuordinlatnja pasieanttaide ja oapmahaččaide

 

Siskkimuččas boradanlanjas gávnnat vuordinlanja gos leat vuogas stuolut, doppe sáhtát vuoiŋŋastit dan bottago vuorddát beassát dikšui ja iskkadeapmái, dahje go vuorddát sáhtu.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.