Kols | Kirkenes

Dikšoprográmma, Medisiinnalaš ossodat, Girkonjárga

Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) er en samlebetegnelse for kronisk bronkitt og emfysem. Sykdommen fører til hindret luftstrøm gjennom luftveiene og nedsatt elastisitet i lungevevet. Sykdommen kan forebygges og tidlig igangsatt behandling kan bremse utvikling. Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden.

Loga eanet Kols
Diehtojuohkkin helsenorge.no

Kols

Kols skyldes vanligvis langvarig røyking, ved at slimhinnene i luftveiene blir betente over lang tid. Det kan føre til langvarig hoste, tung pust ved anstrengelser, og slim fra lungene med oppspytt.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​I løpet av det siste tiåret har kolssykdommen blitt kjent i allmennheten og fått et mye større fokus. Sykdommen kols har tre elementer:

  • Innsnevring av luftveiene​
  • Færre luftblærer (emfysem)
  • Økt mengde slim (bronkitt)

​Ved emfysem er lungeblærene skadet og redusert i antall. Dette reduserer evnen til å ta opp oksygen.

Røyking er den vanligste årsaken til kols

Røyking er den vanligste årsaken til kols, og forklarer to av tre tilfeller. Personer som har røykt 20 sigaretter daglig i 20 år har seks ganger høyere risiko for kols enn personer som ikke har røykt. Luftforurensing (eksponering for skadelige partikler/støv eller gasser) i arbeidsmiljøet eller generelt utendørs kan også føre til kols. Sykdommen kan ikke kureres, men røykavvenning, trening og medikamentell behandling kan lindre symptomene og bremse sykdomsutviklingen.

Vi antar at kols vil fortsette å øke i befolkningen, særlig blant kvinner. Dette fordi de først begynte på røyke på 60-tallet og at man først nå ser konsekvensen i form av økende forekomst av kols og lungekreft.

Kols øker raskest i ver​​den

Kols er den sykdommen som øker raskest i verden, og WHO rangerer tilstanden som verdens fjerde ledende dødsårsak. Beregninger viser at innen 2020 vil kols være den tredje viktigste dødsårsaken internasjonalt.​

loga eanet Kols (helsenorge.no)

Álggahus

​Teaksta sámegillii boahtá fargga. Geahča áinnas siiddu mii lea dárugillii dan botta.
(Vállje «Norsk» válljemiid vuolde bajimusas siiddus.)

1. Guorahallan

2. Dikšu

3. Čuovvoleapmi

fástadoavttir dahje eará dearvvašvuođabálvalus váldá badjelasas oktavuođa

Olgguldas kurssat

  • Duorastat 21.11.
    Trening som medisin: Nasjonal nettverkssamlingSt. Olavs hospital

    Frontfigurer innen trening som medisin bidrar på vår nasjonale samling for helsepersonell innen hjerte-/karsykdom og kols. Formålet er å fremme tverrprofesjonelt samarbeid i helseregionene slik at alle pasienter tilbys organisert trening av god kvalitet.

Váldde oktavuođa

Medisiinnalaš ossodat, Girkonjárga
Boastačujuhus

Finnmarkssykehuset
Kirkenes sykehus
Medisinsk avdeling
Dr. Palmstrøms vei 15
9900 Kirkenes

Girkonjárgga buohcciviessu
Galledanadreassa
Skytterhusveien 2(Kart)
9900 Girkonjárga / Kirkenes
Galledanáiggit
vuossárga - sotnabeaivi 08.00 - 20.00
Fáhkkabuhcciid vuostáiváldin lea rabas birra jándora
Telefovdna
78 97 50 00

Guoskevaš ođđasat

  • Kols

    Dutnje geas lea geahpesdávda (kols) ja du lagamuččaide

Geavatlaš dieđut

​Váktaortnet- čuorvvuhit báhpa

Váktaortnet- čuorvvuhit báhpa

Mátta-Várjjaga báhpabálvalusas lea váktaortnet gos bargit Girkonjárgga buohcciviesus sáhttet riŋget báhppii, jos muhtin pasieanttas dahje oapmahaččas lea dárbu.

Báhpabálvalus sáhttá fállat:

  • Siellodivššu ja ságastallama
  •  Eahkedismállása
  • Gásta

Ja vel sierra liturgiijaid/ rohkosiid jápmima oktavuođas.

Telefovnna bokte dáhkko šiehtadus báhpain gosa ja goas guoskevaš galgá boahtit. Dábálaččat háliidat mii boahtit buohccevissui. Mii vuoruhat fálaldagaid maid ii sáhte maŋidit.

Telefovdnanummar maid sáhttá geavahit: 78 97 75 70 (searvegoddekantuvra sáhttá geavahit bargoáiggis- dii. 09.00-15.00) 413 74 234 (njuolgga báhppii) "


Apotehka

Leat guokte apotehka Girkonjárggas, okta gávpotguovddážis, ja okta Kirkenes Handelspark gávpeguovddážis.

Jođaskeahtes fierpmádat

Sáhtát logget sisa jođaskeahtes fierpmádahkii buot Finnmárkku buohcciviesu dikšobáikkiin.

Fierpmádaga namma: HN-GJEST

It dárbbaš čállit beassansáni

Kioska / kaféa / vuordinlatnja

Lea kantiidna gurutbeale váldouvssa. Doppe fidnet oastit juoga borran láhkai ja dábálaš kioskagálvvuid. Doppe lea kaféabeavdi ja stuolut gosa sáhtát čohkkedit boradit, jugistit káfe dahje lohkat aviissaid. Doppe lea maid automáhta mas sáhttá oasttit borramuša ja juhkamuša go kantiidna ii leat rabas.

Rahpanáiggit

10:30 – 15:30   vuossárggas bearjadahkii

Lobiheapme borgguhit

Gurut guvlui buohcciviesu váldouvssas lea borgguhanvisttáš.

Guovllus muđui lea lobiheapme borgguhit, sihke siste ja olgun.

Neutrála eallinoaidnu seremoniijalatnja

Vuosttaš gearddis, bargiuskkádaga luhtte gávnnat buohcceviesu neutrála eallinoaidnu seremoniijalanja. Dán lanja sáhttet pasieanttat, oapmahaččat ja bargit geavahit beroškeahttá makkár eallinoaidnu dahje osku sis lea. Deike leat álo bures boahttin, beasat gávdnat ráfi. Buohkat sáhttet geavahit lanja.



 






Oppalaš kárta

 


Resepšuvdna


Resepšuvdna lea olgešguvlui áiddo siskkobealde váldouvssa.

Resepšuvnna rahpanáiggit

Vuossárggas duorastahkii
07:30 – 16:00

Bearjadaga:

07:30 – 15:30.  


Vuordinlatnja

Buohcciviesus leat máŋga vuogas vuordinlanja. Jeara bargiin gos lagamus vuordinlatnja lea. 

Gávdnet go dan maid ohcet?

​Eat vástit ruovttoluottadieđuide. Ále sádde persovnnalaš dieđuid, omd. e-boasta, telefovdnanummira dahje persovdnanummira.