HELSENORGE

Kreft i kjønnslepper

Teaksta sámegillii boahtá fargga.

Kreft i kjønnslepper er en sjelden sykdom. Årlig rammes ca 40 kvinner i Norge. Det dreier seg om flere ulike typer, undergrupper og utviklingsstadier. Samme sykdom arter seg forskjellig fra pasient til pasient, og krever et individuelt behandlingsopplegg. 

Innledning

Kreft i kjønnlepper er delt inn i følgende stadier:

Stadium I: Svulsten er mindre eller lik 2 cm og er kun lokalisert til kjønnsleppene.
Stadium II: Svulst av enhver størrelse som har spredt seg til nedre del av skjeden eller til urinrøret, men ikke til lymfeknuter i lyskene.
Stadium III: Som stadium II, men med spredning til lymfeknuter i lysken
Stadium IV: Svulsten vokser høyt opp i uinrøret eller i skjeden eller inn i endetarmesveggen, eller har spredt seg videre utover i kroppen.

 

Symptomer

  • Kløe, svie, sårhet, smerte
  • Blødning
  • Svulst
 

Årsak

Kreft i kjønnslepper er en sykdom som fortrinnsvis opptrer hos eldre kvinner som har en hudsykdom i kjønnsleppene som kalles Lichen sclerosus. Slik kreft  kan også opptre hos yngre kvinner, men er da relatert til infeksjon med HPV virus.

 

 

 

Utredning

Vi stiller diagnose ved å ta en gynekologisk undersøkelse i lett narkose med vurdering av svulstens størrelse. Lymfeknuter i lysken blir også undersøkt. Det blir tatt en vevsprøve (biopsi) av svulsten, og det blir tatt en celleprøve fra livmorhalsen. Det blir gjort en grundig undersøkelse av slimhinnene i de ytre kjønnsorganene med et optisk instrument (kolposkopi).

Tilleggsundersøkelser for å kartlegge sykdomsutbredelse før en bestemmer behandlingen:

 
  • CT eller MR av magen og bekkenet
  • Røntgen av lungene
  • Ved suspekt lymfeknute i lysken tas vevsprøve av lymfeknuten

 

Behandling

Hvis du har kreft, planlegges nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om din behandling tas i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.

Du har rett til å være med å bestemme, og vi tar beslutningen sammen med deg. Dette kalles samvalg.​ ​Hvis det finnes flere muligheter, får du informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Da kan du vurdere disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg. 

Her er tre spørsmål du kan stille oss:
1. Hvilke alternativer har jeg?
2. Hvilke fordeler og ulemper er mulige ved disse alternativene?
3. Hvor sannsynlig er det at jeg vil oppleve noen av disse?​


 

Sykdomsforløpet vil avhenge av hvor utbredt sykdommen er. Hos mange oppdages sykdommen tidlig og gir gode muligheter for helbredelse. Operasjon er den viktigste behandlingsformen og for mange er dette nok.

Kirurgi

Som regel vil operativ behandling være den mest aktuelle behandlingsformen. Inngrepets størrelse vil avhenge av hvor stor svulsten er og hvor den er lokalisert. I de fleste tilfeller vil man i tillegg fjerne lymfeknuter i en eller begge lysker. Det vil da oftest bli anvendt vaktpost lymfeknute teknikken, der man bare fjerner en enkelt lymfeknute i hver lyske.

 

Strålebehandling

Strålebehandling kan benyttes i de fleste tilfeller hvor operasjon av en eller annen grunn er frarådet. Dessuten kan strålebehandling etter operasjon være aktuelt hvis det er spredning til lymfeknuter i lyskene.

 

Cellegift

Cellegift (=kjemoterapi, cytostatika) kan være aktuelt i tillegg til kirurgi og strålebehandling. Men denne behandlingsmetoden brukes forholdsvis sjelden på denne krefttypen.

 

Lindrende behandling

Mange pasienter med livstruende sykdom vil ha behov for lindrende behandling. Lindring vil kunne oppnås ved behandling med ulike typer medikamenter, samtaler og praktisk bistand fra ulike helsearbeidere.

Oppfølging

Etter avsluttet behandling vil man bli innkalt til kontroll jevnlig ca. hver 3.-4. måned de første 2 år, deretter hvert halvår de neste 3 årene. Kontrollene foregår på ditt lokale sykehus.

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med god livskvalitet.

Dikšun go borasdávdda ii šat sáhte buoridit

Behandling når kreftsykdommen ikke kan helbredes Selv ved kreftsykdom som ikke kan helbredes kan behandling forsinke sykdomsutviklingen og lindre plager. Aktuell behandling kan være cellegiftbehandling, hormonbehandling eller annen medikamentell behandling, ofte såkalt «målrettet behandling». Ofte benyttes også symptomlindrende strålebehandling.

Gávdnet go dan maid ohcet?