Leukemi, også kjent som blodkreft, deles inn i fire hovedgrupper: akutt myelogen leukemi, akutt lymfatisk leukemi, kronisk myelogen leukemi og kronisk lymfatisk leukemi.
Ved leukemi skjer det en ukontrollert vekst av hvite blodceller og/-eller forstadier til disse. Leukemicellene vil da fortrenge eller hemme veksten av de normale blodcellene i benmargen. Når benmargen ikke produserer nok normale blodceller, vil det etter hvert oppstå flere symptomer på dette.
Mangel på røde blodlegemer fører til lav blodprosent og gir symptomer som slapphet og økt behov for hvile, tungpustethet, hjertebank, svimmelhet og hodepine.
Mangelen på hvite blodlegemer kan føre til infeksjoner hvor behandling med antibiotika ofte ikke virker like godt som man forventer, eller hvor infeksjonen kommer raskt tilbake etter en eller flere antibiotikakurer.
Når det ikke er nok blodplater som virker som de skal, kan blødninger bli vanskelig å stanse. Blåmerker og hudblødninger (petekkier) kan oppstå uten noen spesiell årsak.
Når det ikke er nok blodplater som virker som de skal, kan blødninger bli vanskelig å stanse og du kan få blødninger fra hud og slimhinner uten noen spesiell årsak.
Symptomer ved akutte leukemier forverres ofte raskt og behandlingen må starte nesten med en gang. Kronisk leukemi utvikler seg saktere og symptomene er vagere.
Symptomene er like for voksne og barn, men behandlingen er ulik. Akutt leukemi er den mest utbredte formen for barnekreft.