HELSENORGE

Monneráksáborasdávda

Teaksta sámegillii boahtá fargga.

Eggstokkreft, eggleder- og bukhinnekreft kan på mange måter ses på som samme sykdom, og derfor gjelder samme informasjon for de tre diagnosene. Egglederne ligger veldig nært eggstokkene og en kreft som utvikler seg i egglederen kan lett spre seg derfra til eggstokken og/eller bukhinnen.

Innledning

Kreft i eggstokker, eggledere og/eller bukhinnen kan være vanskelig å oppdage ettersom symptomene kommer sent og er ukarakteristiske. Risikoen for å få sykdommen stiger inntil 60-års alderen. Unge kan også rammes. De vanligste behandlingsformene er operasjon og cellegift.

Henvisning og vurdering

Når fastlegen har mistanke om kreft blir du henvist til gynekolog (på sykehus eller privat) for utredning. Når gynekologen har begrunnet mistanke om kreft, blir du henvist til pakkeforløp. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Legen din vil informere deg om hvilke funn/symptomer du har som gir mistanke om kreft.

Pasientinformasjon om pakkeforløp (helsedirektoratet.no)

Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.

Hvilke undersøkelser som blir gjort varierer, og avhenger av hvilke undersøkelser som er utført før du kommer til videre utredning. Vi tar ofte blodprøver og røntgenundersøkelser som ledd i utredning. Svar på vevsprøve vil gi endelig diagnose.

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke og vi tar beslutning om diagnose. Har du ikke kreft, avslutter vi pakkeforløpet.

Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om eggstokkreft (helsedirektoratet.no).

Aktuelle undersøkelser 

  • CT av lunger, mage og bekken for å gi informasjon om utbredelse av sykdommen

  • Hvis det er mistanke om spredning tar vi ofte biopsi for å bekrefte utbredelsen av sykdommen.

  • Det kan være aktuelt å tappe væske fra buken eller lungesekken din. Dette kan stadfeste celletype og bidra til stadieinndeling av sykdommen.

  • Det blir også gjort en kartlegging av annen sykdom som får betydning for gjennomføring av behandling. Det kan for eksempel være undersøkelse av hjerte/lungefunksjon.

Les mer om
Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om

Det blir også gjort en kartlegging av annen sykdom som får betydning for gjennomføring av behandling. Det kan for eksempel være undersøkelse av hjerte/lungefunksjon.

For noen kvinner vil undersøkelsene avkrefte mistanke om kreft.

Behandling

Hvis du har kreft, planlegger vi nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om behandling tar vi i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.

Det finnes flere mulige behandlinger. Hvilken som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har. 

Samvalg innebærer at du får informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Så kan du sammen med helsepersonell veie disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg. 
Her er tre spørsmål du kan stille din behandler:
1. Hvilke alternativer har jeg?
2. Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
3. Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?

For pasienter med kreft i eggstokker, eggeledere og/eller bukhinnen vil som regel behandlingen være operasjon, cellegift eller strålebehandling alene eller i kombinasjon. Hvilket stadium sykdommen er på vil avgjøre hvilken behandlingsmetode som velges. I noen tilfeller vil en operasjon være nok, men for de fleste vil det være et lengre behandlingsforløp.

Operasjon

I de fleste tilfeller gjør vi åpen kirurgi. Noen ganger blir det gjort kikkhullskirurgi.

Som regel fjerner vi eggstokker og eggledere, livmoren, fettforkle og lymfeknuter i bekkenet, samt lymfeknuter langs hovedpulsåren. Kirurgene vil videre fjerne synlig tumorvev ellers i buken. Det kan bli aktuelt med tarmkirurgi dersom tumoren har spredd seg til tarm, og i noen tilfeller blir det også nødvendig å legge ut tarmen permanent eller midlertidig ved en stomi (utlagt tarm). Målet vil være å fjerne alt synlig tumorvev, eventuelt så mye som mulig dersom det ikke er mulig å fjerne alt.

En slik operasjon kan vare fra 90 minutter til 5-6 timer, noen ganger også lengre tid. Det vil være minst to leger som opererer deg.

Les mer om Eggstokkreft – operasjon

Eggstokkreft – operasjon

Hvis kreftsykdommen er i tidlig stadium, kan det være tilstrekkelig med operasjon. Ofte fjernes eggstokkene, livmoren, fettforkle og lymfeknutene i bekken og buken. Dette blir gjort for å hindre eventuell spredning av sykdommen.

Pasienter i Finnmarkssykehuset får denne behandlingen utført ved Universitetssykehuset Nord-Norge, UNN Tromsø.

  1. Før

    Før operasjonen vil du bli kalt inn til en forundersøkelse. På dagen for forundersøkelse vil vi planlegge inngrepet som skal gjøres og du vil få god informasjon om hva som skal skje.

    Vi gjør en generell undersøkelse av hjerte og lunger, samt en gynekologisk undersøkelse med ultralyd. Det er viktig at du har med deg en oppdatert liste over de medisinene du bruker til forundersøkelsen. Du vil få beskjed om hvordan du skal forholde deg til dine medisiner før operasjonen.

    I forbindelse med forundersøkelsen eller ved innleggelsen får du også snakke med en anestesilege.

    Du vil få beskjed om nødvendige forberedelser. Skal du til dagkirurgi gjør du disse forberedelsene hjemme. Skal du legges du inn dagen før operasjonen, skjer de på sykehuset.

    Neglelakk og alle smykker, ringer, armbåndsur og piercing må være tatt av – også giftering.

    Det kan i noen tilfeller være aktuelt med tarmtømming, og enkelte ganger også markering med tanke på stomi (utlagt tarm) før operasjonen hvis det er mistanke om at kreftsykdommen affiserer tarm.

    Du får beroligende tabletter før du kjøres ned til operasjon.

    Faste

    Før operasjonen/undersøkelsen må du faste. Hvis du ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.

    De siste 6 timene før operasjon/undersøkelse skal du ikke spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. De siste 2 timene skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk. Frem til 2 timer før kan du drikke klare væsker: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk. Du kan svelge medisiner med et lite glass vann inntil 1 time før, og pusse tenner og skylle munnen når som helst.

    Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før Klare væsker, tyggegummi, drops, røyk og snus: Stoppes 2 timer førHvis du likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke en bestemt mengde næringsdrikk. Strengere regler kan være nødvendig for noen. Det får du i så fall beskjed om.

  2. Under

    Eggstokkreft behandles vanligvis med operasjon i kombinasjon med cellegift. Rekkefølgen kan variere. Primær operasjon etterfølges med cellegift, eller 3-4 kurer cellegift etterfølges med operasjon og videre cellegift, 2-3 kurer. Hvis sykdommen er i tidlig stadium, kan det være tilstrekkelig med operasjon, men for de fleste vil det være et lengre behandlingsforløp med cellegift.

    I de aller fleste tilfeller gjør vi åpen kirurgi, vanligvis med midtlinjesnitt. Inngrepet utføres i full narkose. Som regel fjerner vi eggstokkene, livmoren, fettforkle og alle synlig tumorvev i buken. I noen tilfeller, og hvis sykdommen er i tidlig stadium, fjerner vi lymfeknutene i bekkenet og buken for å vurdere om det er behov for cellegift etter operasjon. I noen få tilfeller kan vi utføre operasjonen ved kikkhull.

    Det kan bli aktuelt med tarmkirurgi dersom tumor affiserer tarm, og i noen tilfeller blir det også nødvendig å legge ut tarmen permanent eller midlertidig ved en stomi (utlagt tarm). Målet vil være å fjerne alt synlig tumorvev, eventuelt så mye som mulig dersom det ikke er mulig å fjerne alt.

    En slik operasjon kan vare fra 90 minutter til 5-6 timer, noen ganger også lengre tid. Det vil være minst to leger som opererer deg.

  3. Etter

    Etter at operasjonen er ferdig, skal du ligge en stund til overvåkning. Her blir du liggende til du er frisk nok til å ligge på vanlig sengepost. Det er vanlig at du blir inneliggende i sykehus i 4 - 7 dager etter en slik operasjon, noen ganger lengre, og kortere ved kikkhullskirurgi. Dette er avhengig av hvor fort du kommer deg og hvor omfattende kirurgi som er gjort. Dersom du tilhører et annet lokalsykehus kan det være aktuelt å overflytte deg til lokalsykehus etter noen dager.

    Etter inngrepet vil du bli sykmeldt i 4 - 6 uker. Trenger du forlenget sykemelding kan du kontakte fastlegen din om dette. Alt som er fjernet under operasjonen blir sendt til undersøkelse. Det tar 2 - 3 uker å få svar på disse undersøkelsene. Når prøvesvarene foreligger vurderer vi om det er aktuelt med tilleggsbehandling i form av cellegift. Du blir kontaktet for svarresultatene og plan for eventuell videre behandling når disse svarene foreligger.

    Du bør unngå fysisk trening av magemusklene og tunge løft de første 6 ukene etter operasjonen. Unngå karbad, svømmebasseng og samleie de første 4-6 ukene etter operasjonen.

Vær oppmerksom

Ved enhver type kirurgi vil det alltid være en viss risiko for komplikasjoner. Det gjelder først og fremst blødning og infeksjon. I tillegg er det risiko for skade på omkringliggende organer som tarm og urinveier.

Gå til Eggstokkreft – operasjon

Cellegiftbehandling

Noen ganger er det nødvendig å gi cellegift før operasjonen. Da prøver vi å krympe svulsten slik at den er lettere å operere bort.

Nesten alle får cellegift etter operasjonen for å fjerne eventuelle svulstrester som er igjen. Vi gir også cellegift som tilleggsbehandling selv når alt synlig svulstvev er fjernet for å redusere risiko for tilbakefall. Første kur gis i de fleste tilfeller 3 - 4 uker etter åpen operasjon, evt. raskere ved kikkhulls operasjon.

Cellegift er også aktuelt når sykdommen har spredt seg til andre steder i kroppen eller dersom den skulle dukke opp senere.

Cellegiftbehandling ved eggstokkreft er vanligvis 6 cellegiftkurer med 3 uker mellom hver kur.

Les mer om

Hormonbehandling

Forskjellige former for hormonbehandling kan i noen tilfeller ha gunstig virkning på sykdommen og kan brukes når cellegiftbehandling ikke har hatt den ønskede virkning.

Immunterapi

Immunterapi kan være en aktuell behandlingsform for pasienter med kreft i eggstokker, eggledere og bukhinnen.

Les mer om Immunterapi

Immunterapi

Immunterapi påvirker immunsystemet til å angripe kreftcellene og er en viktig del av behandlingen for flere kreftformer.

Immunterapi virker ved å aktivere pasientens eget immunforsvar, noe som bidrar til at immunsystemet klarer å identifisere og angripe kreftceller. Dette fører til at veksten av kreftcellene bremses eller stopper opp.
Den vanligste typen immunterapi i kreftbehandling er immun-sjekkpunkthemmere. Da fjernes «bremseklossene» i immunforsvaret og pasientens immunsystem blir aktivert til å angripe kreftcellene.
I dag er immunterapi godkjent som behandling ved en rekke kreftdiagnoser. Det er mest vanlig å gi immunterapi når kreftsykdommen har spredt seg eller den ikke lar seg operere bort. I tillegg gis også immunterapi som tilleggsbehandling etter operasjon ved enkelte kreftformer for å redusere risikoen for tilbakefall.
Selv om behandling med immunterapi er godkjent for din kreftform, er det ikke alle pasienter som har effekt av immunterapi. Til forskjell fra vanlig cellegift kan det i noen tilfeller gå flere måneder før behandlingen har effekt.
  1. Før

    Før du starter behandling må du ta en ny CT-undersøkelse eller en PET-CT. Noen tar også MR-undersøkelse av hodet. Du skal også ta nye blodprøver.

  2. Under

    Medikamentene gis intravenøst via en kanyle i blodåren hver 2 eller 3 uke i inntil 2 år avhengig av effekt og hvor godt man tåler behandlingen.

    Immunterapi tolereres vanligvis godt, med lite bivirkninger, men det kan også gi alvorlige bivirkninger hvor kroppens immunforsvaret angriper eget vev.

    Bivirkninger som kan oppstå er:
    • feber
    • tarmbetennelse
    • hormonelle forstyrrelser
    • nyreproblemer
    • lungebetennelse
    • leverbetennelse
    • nerve/muskelsmerter
    • hudutslett
    • øyesymptomer
    • fatigue
    Siden immunterapi kan gi bivirkninger fra de fleste av kroppens organer er det viktig å registrere nye symptomer og informere om dette i møte med helsevesenet. Ta kontakt med lege eller sykehuset dersom du opplever diaré, magesmerter, tungpusthet, overdreven tørste, øyeproblemer,veldig dårlig form, eller andre nyoppståtte helseplager.

  3. Etter

    Effekten av behandlingen blir kontrollert med nye blodprøver og CT eller MR. Dersom kreftsykdommen din er stabil eller i bedring, kan du i de fleste tilfeller fortsette behandlingen med immunterapi.

Gå til Immunterapi

Væske i bukhulen

Eggstokkreft og eggelederkreft har en tendens til å spre seg til bukhinnen, noe som lett fører til væskeopphopning i bukhulen (ascites). Mange merker at magen blir stor og opplever generell sprengfølelese. Dette kan behandles ved tapping av væsken og deretter eventuelt sette cellegift direkte i bukhulen. Man kan også anvende et stoff (Avastin) som hindrer dannelse av væske. 
Lindrende behandling

Ved langt kommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og symptomlindring.

Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft, og mange dør av helt andre årsaker.

Les mer om Lindrende behandling

Lindrende behandling

Mange pasienter med livstruende sykdom vil ha behov for lindrende behandling. Lindring vil kunne oppnås ved behandling med ulike typer medikamenter, samtaler og praktisk bistand fra ulike helsearbeidere.

 

Lindrende behandling (palliasjon eller palliativ behandling) har som mål å gjøre livet så bra som mulig, både for deg og dine pårørende i alle faser av en alvorlig sykdom. Hovedfokuset er å forebygge og lindre symptomer som smerte, kvalme og depresjon, samt å gi hjelp ved åndelige/eksistensielle utfordringer og andre problemer som alvorlig sykdom kan føre med seg.

Lindrende behandling skal tilbys alle som trenger det, uavhengig av diagnose, prognose og bosted. Den enkelte helsearbeider kan gi god hjelp, men ofte vil personer med ulik yrkesbakgrunn samarbeide for å gi deg og dine pårørende best mulig behandling og oppfølging. Et godt samarbeid mellom helsearbeidere ved sykehuset og i kommunen er sentralt.

Pasienter med behov for lindrende behandling kan være svært forskjellige. I en tidlig fase kan noen være fullt arbeidsføre til tross for at en sykdom ikke kan kureres. I en senere fase kan pasienter være sterkt hjelpetrengende.

I dag utgjør kreftpasientene den største andelen pasienter som får spesialisert lindrende behandling i Norge, men også pasienter med alvorlig hjerte- og karsykdom, kroniske lungesykdommer og nevrologiske sykdommer kan ha behov for lindrende behandling. Moderne kreftbehandling gjør at flere pasienter lever lenger med sykdommen, og nesten alle kreftpasienter trenger kvalifisert behandling for lindring av smerter og/eller andre plagsomme symptomer de siste levemånedene. I tillegg vil pasienter som lever lenge med kreft som en langvarig sykdom, ha behov for lindrende behandling og omsorg i perioder av sykdomsforløpet.

Ofte må vi vurdere hvor langvarig og hvor mye behandling vi skal gi for selve kreftsykdommen. Ditt ønske og din kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstanden din har også stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må en behandling påbegynnes for å se hvordan den virker på pasienten og kreftsykdommen. Når vi skal planlegge, starte og avslutte behandlingen er vi avhengig av informasjon fra deg og dine pårørende, i tillegg til at du har en god dialog med legen. Du skal få informasjon om hva som er hensikten med behandlingen du blir tilbudt.

Tverrfaglig samarbeid

Mange ulike yrkesgrupper samarbeider ofte for å gi deg og dine pårørende best mulig behandling og oppfølging. Under er en del tilbud listet opp. Tilgjengeligheten av disse vil variere fra sykehus til sykehus, du vil få informasjon av din lege om hva du kan benytte deg av.

Leger og sykepleiere ved sykehus

Legene og sykepleierne har ansvar for den medisinske behandlingen ved sykehusene, inkludert lindrende behandling. Samarbeid med andre yrkesgrupper og/eller palliativt team er ofte nødvendig, men personalet på sengeposten eller poliklinikken har hovedansvaret når du er på sykehuset.

Fastlegen og sykepleiere i kommunen

Fastlegen har ansvaret for medisinsk oppfølging når du er hjemme. Både du, pårørende og spesialisthelsetjenesten bør tilstrebe å holde kontakt med fastlegen gjennom hele sykdomsforløpet. Informasjon om fastlegeordningen finnes på www.helfo.no.

Sykepleierne i kommunehelsetjenesten har sammen med fastlegen ansvar for pleie og omsorg, både i hjemmetjenesten og på sykehjem. De koordinerer sammen med fastlegen kontakt med andre helsearbeidere i kommunehelsetjenesten.

Fysioterapeut

Alvorlig sykdom kan føre med seg ulike utfordringer og plager. Fysioterapeuten kan blant annet hjelpe deg med funksjonstrening, symptomlindring, tilrettelegging og mestring av en endret hverdag.

Ergoterapeut

Alvorlig sykdom kan gi utfordringer med mestring av daglige aktiviteter. Ergoterapeuten kan bidra med trening, tilpasning eller tilrettelegging av daglige aktiviteter, samt formidling av hjelpemidler.

Klinisk ernæringsfysiolog

Inntak av mat kan være en utfordring ved alvorlig sykdom. En klinisk ernæringsfysiolog kan hjelpe deg med å få tilpasset kostholdet til din situasjon.

Sosionom

En sosionom hjelper deg og dine pårørende med de sosiale og økonomiske konsekvensene av alvorlig sykdom. Sosionomen bistår med samtaler om følelsesmessige reaksjoner og endringer som sykdom kan føre med seg både for familien og livssituasjonen. Sosionomen gir informasjon, råd, veiledning om ulike rettigheter og støtteordninger. Dere kan også få hjelp med utfylling av søknader.

Prest/diakon

Prester og diakoner som arbeider i helsevesenet har spesialkompetanse. De kan tilkalles hvis du eller dine pårørende har behov for å snakke med noen om det å ha en alvorlig sykdom. Det er alltid du/pårørende som bestemmer tema for samtalen. Dette kan for eksempel være åndelige eller eksistensielle spørsmål rundt sorg og krise, personlige eller familiære problemer. Sykehuspresten eller diakonen har lang erfaring med å snakke med mennesker i sorg og krise. De kan også utføre kirkelige handlinger. Det er også mulig å bli satt i kontakt med representanter fra andre tros- og livssynssamfunn.

Psykolog

Psykologer kan hjelpe deg og dine pårørende med å leve med en alvorlig sykdom. De kan også være en støtte ved store endringer eller kriser, og når pasienter og pårørende føler seg usikre, engstelige eller nedstemte. Psykologiske tiltak kan ofte bidra til bedre lindring også av fysiske symptomer som kvalme, smerte og søvnproblemer.

Palliativt team / Palliativ enhet

Et palliativt team består av helsearbeidere som er spesialister i lindrende behandling. Teamet har medlemmer fra noen eller alle yrkesgruppene nevnt over. Teamet kan hjelpe der det er behov, enten du er hjemme eller på en institusjon. Sammen med kommunehelsetjenesten, deg selv og dine pårørende legger teamet en plan for hvordan videre behandling og oppfølging skal foregå.

Det palliative teamet ser til pasienter på sykehusets avdelinger, og på en del sykehus har det palliative teamet ansvar for en egen sengeavdeling for lindrende behandling. Kommunale sykehjem kan også ha slike enheter, eller et gitt antall senger som er øremerkede for pasienter som trenger lindrende behandling.

Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling

Det finnes nettverk av ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling i alle deler av landet, og i de aller fleste helseforetak og kommuner. Nettverk med fysio- og ergoterapeuter er også tilgjengelig i flere fylker.Ressurspersonene i nettverkene har kompetanse og særlig interesse for lindrende behandling. De kan gi råd og informasjon om tilgjengelige tilbud og tilrettelegging i hjemmet. De kan også være gode samtalepartnere som kan gi informasjon og veiledning om bivirkninger av behandling, og om lindring av symptomer.

  1. Før

    Du vil ofte, både ved innleggelse og ved poliklinisk time, bli bedt om å svare på spørsmål om behov, ressurser og eventuelle plager du har. Dette kan gi en god oversikt over symptomene du har, og være et godt utgangspunkt for kommunikasjon mellom deg og helsepersonalet. Mange synes det er en fordel å ha med en pårørende til timen eller innleggelsen.

    Kartlegging av plager

    Det er viktig at du selv angir egne plager (symptomer) når helsepersonell skal planlegge og vurdere hva som er god behandling for deg.

    Alle pasienter med behov for lindrende behandling bør få informasjon om viktigheten av strukturert kartlegging av plagene (symptomer). Noe kartlegging gjør vi ved å fylle ut et skjema som et videre utgangspunkt for samtale med lege eller andre helsearbeidere. Hvilke symptomer du opplever, og i hvilken grad, varierer med sykdommen, hvilken fase av sykdommen du er i og fra pasient til pasient. Grundig kartlegging både før behandlingen starter og gjentatte ganger underveis er derfor viktig.

  2. Under

    Første gang du kommer til en poliklinikk eller sengeavdeling, har du som oftest en samtale både med sykepleier og lege. Legen undersøker deg.

    Hvilken videre utredning som gjøres, og hvilken behandling som gis, vil avhenge av problemstillingen og av hvilke plager du har. Plager og symptomer som kan oppstå og trenger bedre lindring er for eksempel smerte, kvalme, ernæringsvansker, forstoppelse, søvnmangel, tungpust og depresjon. Mange ulike faggrupper samarbeider om å gi deg best mulig behandling. Dine pårørende kan også få også tilbud om samtale. Vi ønsker, og er pålagt, å ha fokus på barn i familier der en voksen er alvorlig syk. Er det barn i din familie vil du oppleve at vi stiller deg / dere en del spørsmål som berører barnas velvære.

    Ofte gir vi både medisiner og gjør andre tiltak som demper dine symptomer. For kreftpasienter kan også strålebehandling eller cellegiftbehandling bli tilbudt. I enkelte tilfeller kan kirurgiske inngrep være aktuelt.

    Noen pasienter har behov for ekstra oppfølging og behandling. Denne behandlingen kan gis som dagbehandling, innenfor poliklinikkens åpningstider. Dette kan være blodoverføringer eller annen medisinsk behandling, eller vurderinger om du trenger innleggelse på sykehus. Dagbehandling kan foregå på enerom med både seng og stol for pasienter som skal få gjennomført planlagt behandling, eller som trenger hjelp ved akutte tilstander.

  3. Etter

    Sykehuset samarbeider tett med helsearbeidere i kommunen. Før utskrivelse eller hjemreise etter en poliklinisk time, tar sykehuset kontakt med kommunen dersom det er nødvendig. Ofte lages en behandlingsplan. Viktig informasjon om kontaktpersoner, telefonnummer og medikamenter som skal brukes, skal være oppdatert. Noen ganger kan en individuell plan være til god hjelp. Denne inneholder kontaktinformasjon, samt oversikt over dine egne og dine pårørendes ønsker og behov.

    Kontroller og oppfølging

    Kontroller ved sykehuset og hos fastlege avtales etter behov. Selv om du har faste kontroller ved sykehuset, er det viktig ha jevnlig oppfølging hos fastlegen.

    Dersom du er svært svekket, og det er vanskelig å dra til fastlegen når du er hjemme, kan fastlegen komme hjem til deg. Du kan også få oppfølging av ressurssykepleier eller en kreftkoordinator i kommunen. Etter avtale med fastlegen kan sykepleier og lege reise ut fra sykehuset til pasienter som er hjemme og ikke kommer seg til sykehuset. Dette blir vurdert i hvert enkelt tilfelle.

    Hvis du får plager som er vanskelige å håndtere hjemme, kan det være aktuelt med et kort opphold på sykehjem eller på en spesialisert enhet for lindrende behandling. Målsettingen kan være rehabilitering og trening, justering av symptomlindrende behandling eller tilrettelegging i hjemmet før hjemreise.

    Kommunen, Kreftforeningen og andre organisasjoner har ulike tilbud til pasienter og pårørende, inkludert tilbud til barn og unge som pårørende. Ansatte i Kreftforeningen kan også gi informasjon i skoler og barnehager.

    Hjemmetid

    Mange pasienter som får lindrende behandling ønsker å være mest mulig hjemme. For å få til det er det viktig med et godt samarbeid mellom sykehus, helsearbeidere i kommunen, pårørende og pasienten selv. Svært mange helsearbeidere har god kunnskap om, og erfaring med, omsorg for alvorlig syke pasienter i hjemmet.

    Pårørende kan få fri fra jobben og få utbetalt pleiepenger fra NAV for å pleie eller være tilstede for en slektning i hjemmet. Denne ordningen kan brukes i til sammen 60 dager, som kan fordeles over tid og mellom flere pårørende. Du finner informasjon om denne ordningen på www.nav.no.

    Når døden nærmer seg

    Når døden nærmer seg, oppstår det ofte usikkerhet og spørsmål hos pårørende. Helsearbeidere kan være en god støtte i denne fasen. Å vite hva man kan forvente og hva som er tegn på at døden er nært forestående, kan helsearbeidere ofte svare på. Forløpet ved et dødsfall er forskjellig fra person til person. Likevel er det noen tegn som kan tyde på at døden nærmer seg:

    • Nedsatt behov for mat og drikke, mangel på appetitt
    • Forandringer i pusten
    • Endret bevissthet og sosial tilbaketrekning fra livet
    • Sengeliggende med økt søvnbehov
    • Døsighet

    Også i livets siste fase kan vi oppnå god lindring av plager hos de aller fleste, både på sykehus, på sykehjem eller i hjemmet.

    Hjemmedød

    Mange pasienter ønsker å dø nærmest mulig hjemmet, eller i eget hjem. Det er viktig at slike ønsker blir formidlet til pårørende og helsearbeidere. I mange tilfeller er det mulig å få til. Et nært samarbeid mellom pasienten, pårørende og kommunehelsetjenesten blir ekstra viktig i denne fasen.

    Sorg

    Den enkleste definisjonen av sorg er reaksjon på tap. Sorg brukes mest i forbindelse med at noen dør, men pasienter og pårørende kan også sørge over tap av funksjoner, sosialt liv og felles aktiviteter. Mens den pårørende skal miste ett menneske, skal den syke miste alle, og denne foregripende sorgen begynner før tapet. Både før og etter dødsfall sørger mennesker svært forskjellig. Noen gråter mye, andre gråter lite eller ikke i det hele tatt. Noen etterlatte søker ro og alenetid, mens andre kjenner behov for aktivitet og sosialt liv. Det finnes ingen mal for hva som er riktig sorg. Når et familiemedlem dør, er det vanlig å kjenne på tomhet og ensomhet, og det kan være krevende å ha overskudd til å komme i gang med meningsfulle aktiviteter, være sosial, knytte nye kontakter og bygge opp en tilværelse uten den som er død. Det er ikke uvanlig å «se» og «høre» den som er død. Jobb eller andre aktiviteter kan for mange gi nødvendig hvile fra de tunge tankene. Å se i album, snakke om avdøde, le og gråte sammen er måter å bearbeide tapet på.

    Naboer og venner har stor betydning for mange, noen ved å gi praktisk hjelp, andre ved fellesskap eller samtale om sorgen. Som nabo og venn er det viktig å tørre å ta kontakt, bidra praktisk og spørre om hvordan det går, men la den sørgende bestemme hva det skal snakkes om. Hvis en etterlatt ikke opplever bedring etter et halvt til ett år, kan det være grunn til å oppsøke fastlegen sin og bli henvist til profesjonell hjelp. Tilbud om sorggrupper finnes mange steder. Informasjon om dette kan finnes ved å kontakte for eksempel Kreftforeningen eller Den Norske Kirke.

    Barn og unge i sorg trenger trygge voksne som er nær dem, ivaretar dem, snakker med dem og prøver å opprettholde hverdagslivet i størst mulig utstrekning. Barnehage og skole bør kobles inn slik at barna kan følges opp. På samme måte som voksne bør barn få tilbud om å se den døde og delta på minnestund og begravelse.

    Sorggrupper.no

Gå til Lindrende behandling

Oppfølging

Når du er ferdigbehandlet for eggstokkreft, vil du bli innkalt til jevnlige kontroller:

  • de to første årene: Kontroll hver 3. måned
  • fra det tredje til og med det femte året: Kontroll hver 6. måned
  • etter fem år: Kontroll årlig

Kontrollen hos legen går vanligvis ut på:

  • samtale med legen
  • generell undersøkelse med fokus på mage og lymfeknutestasjoner
  • gynekologisk undersøkelse
  • blodprøve (på Ca-125) er vanlig for å oppdage eventuelt tilbakefall
  • ved mistanke om tilbakefall bestiller legen gjerne CT undersøkelse eller gjør ytterligere utredning der det finnes nødvendig.

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.

Les mer om Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom ved Kirkenes sykehus

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom ved Kirkenes sykehus

Kreftsykdom kan påvirke livssituasjonen på mange måter; fysisk, mentalt, praktisk og sosialt. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring helt fra begynnelsen av behandlingen. Målet er å fungere og ha så god livskvalitet som mulig under og etter kreftsykdom.

Det finnes en rekke tilbud som kan hjelpe deg med å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom, blant annet rådgivning, fysioterapi, sexologisk rådgivning, opptrening og kurs.

  1. Før

    Hvis noen av tilbudene krever forberedelser får du beskjed om det.

  2. Under

    Listen nedenfor er en oversikt over hvilke rehabiliteringstilbud som kan være aktuelle der du bor. Ta kontakt med fastlegen din eller ditt lokale sykehus for å finne ut hva som er tilgjengelig der du bor og/eller behandles.

    Ergoterapi

    Har du behov for tilrettelegging hjemme og/eller tekniske hjelpemidler som følge av sykdommen, kan du få hjelp av en ergoterapeut. Ergoterapeuten hjelper med å finne ut hva du trenger, søke om tekniske hjelpemidler, og formidler kontakt med det lokale hjelpeapparatet.

    Ernæring

    Et sunt og variert kosthold er viktig gjennom hele livet for at kroppen skal få i seg de næringsstoffene den trenger. Ved kreftsykdom og behandling øker ofte behovet for næringsstoffer, samtidig som appetitten blir redusert. Dette kan gjøre det vanskelig å få i seg nok og riktig mat. Ufrivillig vekttap over tid vil minske motstanden mot infeksjoner, gi redusert livskvalitet og kan føre til at eventuelle sår gror saktere.

    Hvis du ikke klarer å få i deg nok mat, kan legen din henvise deg til en klinisk ernæringsfysiolog. En klinisk ernæringsfysiolog har spesialkompetanse om kosthold ved sykdom. Hun/han tilpasser ernæringsbehandlingen til dine behov. Det kan for eksempel dreie seg om å berike og tilpasse konsistensen på maten, øke antall måltider, eller supplere kostholdet med næringsdrikker, sondeernæring og intravenøs ernæring.

    Noen pasienter blir automatisk henvist til klinisk ernæringsfysiolog fordi sykdommen og behandlingen de får vanlighvis medfører utfordringer med mat.

    Fysioterapi, opptrening og behandling

    Hensikten med fysioterapi er å hjelpe pasienter med å mestre fysiske funksjoner samt å motvirke komplikasjoner og seneffekter av kreftsykdom og/eller behandling.

    Lungefysioterapi er en viktig del av behandlingstilbudet. Hensikten med behandlingen er å forebygge lungekomplikasjoner etter operasjon og å behandle allerede oppståtte lungeproblemer. Fysioterapibehandlingen starter i intensivavdelingen eller på sengeposten, og følges opp med opptrening i treningssal og/eller på pasientrom etterpå.

    Fysioterapeutene behandler først og fremst inneliggende pasienter. De samarbeider tett med leger og sykepleiere og følger opp pasientene under hele sykehusoppholdet hvis det er behov for det. All fysioterapibehandling skjer etter henvisning fra lege.

    Lærings- og mestringskurs

    Mange sykehus tilbyr lærings- og mestringskurs til kreftpasienter og deres pårørende. Dette er tilbud til pasienter og pårørende som ønsker kunnskap og kompetanse om sin sykdom og behandling. Hensikten er at du får kunnskap nok til å kunne medvirke i egen behandlings- og rehabiliteringsprosess og til å kunne ta selvstendige valg.

    Kursene gir informasjon om sykdom og behandling, råd om livsstil og hjelp til å mestre sykdom og fremme egen helse. Du vil møte pasienter og pårørende som er i samme situasjon, og du får mulighet til å dele refleksjoner og erfaringer.

    Psykiatrisk behandling og støttesamtaler

    Alvorlig og langvarig sykdom kan være en stor påkjenning. Mange vil oppleve stressende symptomer i hverdagen, og noen kan utvikle angst og depressive symptomer. Flere får også symptomer som fører til nedsatt funksjon i hverdagen. Dette kan føre til depresjon og angst. Det finnes ulike alvorlighetsgrader av angst- og depresjonslidelser.

    Psykiatrisk behandling

    Angst og depresjon kan bli bedre ved hjelp av psykiatrisk behandling, som for eksempel samtalebehandling. Noen vil i tillegg ha nytte av medisiner. Psykiatere, psykologer og psykiatrisk sykepleier ved mange av de store sykehusene arbeider tett sammen om å behandle angst og depressive lidelser hos kreftpasienter.

    Støttesamtaler

    Mange kan oppleve generelle stressende symptomer i hverdagen. Da kan det være nyttig med støttesamtaler om tanker og følelsesmessige reaksjoner som sykdom kan føre med seg, og om endringer i familie- og livssituasjon. Både psykiater, psykolog, psykiatrisk sykepleier og sosionom kan gi generell støttesamtale. Sosionomene kan i tillegg veilede deg om økonomi og rettigheter.

    Dersom du tror du kan ha nytte av psykiatrisk behandling for angst og depresjon, eller har behov for støttesamtaler, snakk med din kontaktsykepleier eller behandlende lege som kan henvise deg.

    Pusterommene

    Pusterom er et trenings- og aktivitetssenter som tilbyr tilpasset fysisk aktivitet til kreftpasienter under og etter behandling. Det er også en møteplass og sosial arena for pasienter i samme situasjon. De ansatte på Pusterommene har spesialkompetanse innen fysisk aktivitet og kreft.

    Du kan delta i gruppetrening og/eller få individuelt tilrettelagt treningsprogram. Hvert Pusterom har egne timeplaner og åpningstider.

    Ved å klikke på lenken nedenfor kan du få en oversikt over hvilke av landets sykehus som har Pusterom, og mer detaljert informasjon tilbudet.

    Les mer om pusterommenes tilbud

    Sexologisk rådgiving

    Kreftsykdom og kreftbehandling kan påvirke sexlivet. Dette skyldes blant annet hormonendringer, nerveskader, seneffekter etter strålebehandling og cellegift/kjemoterapi, fatigue (utmattelse) og endret kroppsbilde.

    Mange av de store sykehusene tilbyr sexologisk rådgiving av en erfaren kreftsykepleier som er spesialist i sexologisk rådgiving. Du kan få råd og hjelp knyttet til ereksjonsproblemer, manglende sexlyst, smerter ved samleie, endret selvbilde, eller råd om hvordan du og din partner kan snakke sammen om disse utfordringene. Du kan komme alene eller sammen med partner.

    Dersom dette er et tilbud du tror du kunne ha nytte av, snakk med legen din som kan henvise deg.

    Trening

    Er du, eller har du vært rammet av kreft, kan det være veldig motiverende og helsefremmende å delta på trening som er spesielt tilrettelagt for kreftrammede. Mange kommuner har egne treningstilbud til kreftpasienter.

    Vardesenter

    Vardesentrene er åpne for alle som er, eller har vært, berørt av kreft. Sentrene drives av de største sykehusene og Kreftforeningen i fellesskap, og tilbyr både individuelle samtaler og et stort utvalg aktiviteter, kurs og temamøter. På Vardesenteret kan pasienter møte og snakke med andre i samme situasjon. Målet er å bidra til at kreftrammede får et aktivt hverdagsliv under eller etter kreftsykdom eller behandling.

    Mer informasjon om Vardesentrene

    Økonomi og rettigheter (sosionomtjenester)

    Alvorlig og langvarig sykdom kan påvirke livssituasjonen på mange områder i livet. Noen kan også oppleve praktiske utfordringer knyttet til utdanning, arbeidsliv, økonomi, bolig eller hjemmesituasjon.

    Sosionomer tilknyttet sykehusene kan hjelpe deg med å mestre disse endringene og gi råd og veiledning om hvilke ordninger som passer for deg og hvilke rettigheter du har. Sosionomene kan også gi støttesamtaler.

    Dersom du ønsker å snakke med en sosionom, kan du be din lege eller kontaktsykepleier om å henvise deg.

  3. Etter

Gå til Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

 

Loga eanet Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Borasdávda sáhttá váikkuhit eallindilálašvuhtii máŋgga ládje; sihke fysalaččat, silolaččat, praktihkalaččat ja sosiálalaččat. Dan dihte lea dehálaš jurddašit veajuiduhttima ja movt birget dávddain álggu rájes juo ja divššu álggadettiin. Ulbmil lea sáhttit doaibmat ja eallit borasdávddain dahje maŋŋel borasdávdda, nu buriin eallinkvalitehtain go vejolaš.

 

Gávdnojit máŋgga lágan fálaldagat mat sáhttet leat veahkkin go galggat boahtit ruovttoluotta árgabeaivái go lea ja maŋŋel borasdávdda, earret eará ráđđeaddin, fysioterapiija, seksuála  ráđđeaddin, lášmmohallan ja kurssat. Váldde oktavuođa fástadoaktáriin dahje iežat buohcciviesuin vai gávnnat fálaldagaid mat gávdnojit doppe gos don orut ja/dahje oaččut divššu.

  1. Ovdal

    Jus dárbbašat ráhkkanit fálaldagaide, de oaččut dieđu dan birra.

  2. Vuollel

    Listu vuollelis čájeha bajilgova makkár mállet borasdávdaveajuiduhttinfálaldagat sáhttá leat áigeguovdilat doppe gos don orut.  Váldde oktavuođa fástadoaktáriin dahje iežat buohcciviesuin vai gávnnat fálaldagaid mat gávdnojit doppe gos don orut ja/dahje oaččut divššu.

    Fysioterapiija, lášmmohallan ja dikšun

    Fysioterapiija ulbmil lea veahkehit pasieanttaid veajuiduvvat ja hálddašit fysalaš doaimmaid, ja hehttet borasdávdda váttuid ja maŋŋeeffeavttaid ja/dahje divššus.

    Geahpesfysioterapiija lea dehálaš oassi dikšunfálaldagas. Divššu ulbmil lea eastadit geahpesváttuid maŋŋel čuohpadeami ja dikšut geahpesváttisvuođaid mat leat juo čuožžilan. Fysioterapiijadikšun álgá fáhkkamuttus intensiivaossodagain dahje seaŋgalanjain, ja čuovvuluvvo lášmmohallamiin mii lea hárjehallansálas ja/dahje pasieantalanjas maŋŋel.

    Fysioterapevttat dikšot vuosttažettiin pasieanttaid geat leat sisačálihuvvon. Sis lea lagas ovttasbargu doaktáriiguin ja buohccedivššáriiguin ja sii čuovvulit pasieanttaid olles dan áiggi go sii orrot buohcciviesus, jus dasa lea dárbu. Visot fysioterapiijadikšun dáhpáhuvvá doaktára čujuheami mielde.

    Vuoigŋanlanjat

    Vuoigŋanlatnja lea hárjehallan- ja aktivitehtaguovddáš mii fállá heivehuvvon fysalaš aktivitehta borasdávdapasieanttaide sihke divššu vuolde ja maŋŋel. Dat lea maiddai deaivvadansadji ja sosiála arena pasieanttaide geat leat seamma dilálašvuođas. Vuoigŋanlanja bargiin lea erenoamášgelbbolašvuohta fysalaš aktivitehtas ja borasdávddas.

    Don sáhtát oassálastit joavkohárjehallamis ja/dahje oažžut individuála láhččojuvvon hárjehallanprográmma. Juohke Vuoigŋanlanjas leat sierra diibmoplánat ja rahpanáiggit.

    Go deaddelat liŋkka mii lea vuollelis, de oaččut bajilgova das makkár buohcciviesuin Norggas leat Vuoigŋanlanjat, ja eambbo bienastat dieđuid das maid Vuoigŋanlanjat fállet.

    Les mer om pusterommenes tilbud

    Hárjehallan

    Jus dus lea, dahje lea leamaš borasdávda, de sáhttá leat hui movttiidahtti ja dearvvašvuođaovddideaddji oassálastit hárjehallamis mii lea erenoamážit láhččojuvvon sidjiide geain lea dahje lea leamaš borasdávda. Ollu suohkaniin lea sierra hárjehallanfálaldagat borasdávdapasieanttaide. Váldde oktavuođa iežat fástadoaktáriin dahje iežat suohkaniin gávnnahan dihte gávdnogo dakkár fálaldat doppe gos don orut dahje oaččut divššu.

    Ergoterapiija

    Jus dus lea dárbu láhčit ruovttu ja/dahje teknihkalaš veahkeneavvuide dávdda geažil, de sáhttá ergoterapevtta veahkehit du. Ergoterapevtta sáhttá veahkehit gávnnahit maid don dárbbašat, ohcat teknihkalaš veahkeneavvuid, ja gaskkustit oktavuođa báikkálaš veahkkeapparáhtain. Váldde oktavuođa iežat fástadoaktáriin dahje iežat suohkaniin gávnnahan dihte gávdnogo dakkár fálaldat doppe gos don orut dahje oaččut divššu.

    Psykiátralaš dikšun ja doarjjaságastallamat

    Duođalaš ja guhkilmas dávda sáhttá čuohcat ollu dutnje. Oallugat vásihit streassadávdamearkkaid árgabeaivvis, ja muhtumat sáhttet oažžut garra balu ja lossamiela dávdamearkkaid. Oallugat ožžot maid dávdamearkkaid mat dagahit ahte árgabeaidoaibma hedjona. Dát sáhttá dagahit lossamiela ja garra balu. Gávdnojit iešguđet lágan duođalašvuođagrádat garra balu- ja lossamiela gillámušain.

    Psykiátralaš dikšun

    Garra ballu ja lossamiella sáhttá buorránit psykiátralaš divššuin, nugo ovdamearkka dihte ságastallandivššuin. Dasa lassin lea muhtumiidda ávkkálaš dálkkaslaš dikšun. Psykiáhteriin, psykologain ja psykiátralaš buohccedivššáriin dain stuora buohcciviesuin lea lagas ovttasbargu dikšut garra balu ja lossamiela gillámušaid borasdávdapasieanttain.

    Doarjjaságastallamat

    Oallugat vásihit obbalaš stressendávdamearkkaid árgabeaivvis. De sáhttá leat ávkkálaš jurdagiid ja dovdduid gullevaš reakšuvnnaide mat bohtet dávdda geažil hupmat doarjjaságastallamiin, ja maiddái rievdadusaid birra bearrašis- ja eallindilálašvuođas. Sihke psykiáhterat, psykologat, psykiátralaš buohccedivššárat ja sosionomat sáhttet hupmat obbalaš doarjjaságastallamiin. Dasa lassin sáhttet sosionomat addit bagadusa ekonomiija ja vuoigatvuođaid birra.

    Jus doaivvut ahte dutnje livčče ávkkálaš garra balu ja lossamiela psykiátralaš dikšun, de fertet hupmat čujuheami birra iežat gulahallanbuohccedivššáriin dahje doaktáriin gii dikšu du.

    Vardeguovddáš

    Vardeguovddážat lea rahpasat buohkaide geain lea, dahje lea leamaš borasdávda. Guovddážat, maid stuorámus buohcciviesut ja Borassearvi doaimmahit fárrolaga, fállet sihke individuála ságastallamiid ja ollu aktivitehtaid, kurssaid ja fáddáčoahkkimiid. Vardeguovddážis sáhttet pasieanttat deaivat ja hupmat earáiguin geat leat seamma dilis. Ulbmil lea ahte sus geas lea borasdávda oažžu aktiiva árgabeaivvi go lea borasdávda dahje maŋŋel borasdávdda dahje divššu.

    Mer informasjon om Vardesentrene

    Seksuála ráđđeaddin

    Borasdávda ja borasdávdadikšun sáhttá váikkuhit seksuálaeallimii. Sáhttet leat iešguđetlágan sivat dasa, earret eará hormonarievdadusat, nearvavigit, maŋŋeeffeavttat suonjardivššus ja seallamirkkus/kemiijaterapiijas, fatique (vuoimmehisvuohta) ja gorutgova rievdan.

    Máŋga stuora buohcciviesu fállet seksuálalaš ráđđeaddima mas rávvejeaddji lea hárjánan borasdávdadivššár, gii lea seksuálalaš ráđđeaddinspesialista. Sáhtát oažžut rávvagiid ja veahki erekšuvdnaváttisvuođaide, váilevaš seaksamillii, bákčasiidda go anašat, iešgova rievdamii, dahje rávvagiid movt don ja du ovttasorru sáhttibeahtti hupmat dáid hástalusaid birra. Sáhtát boahtit okto dahje iežat ovttasorruin.

    Jus dá lea fálaldat maid doaivvut dutnje heivet, de fertet seksuálalaš ráđđeaddima čujuhusa birra hupmat iežat fástadoaktáriin.

    Biebman

    Dearvvašlaš ja molsašuddi biebmu lea dehálaš olles eallimis, vai gorut oažžu biebmoávdnasiid maid dárbbaša. Go lea borasdávda ja -dikšun, de dávjá lassána biebmoávdnasiid dárbu, seammás go borranmiella unnu. Dat sáhttá dahkat ahte lea váttis borrat doarvái ja rievttes biepmu. Eahpedáhtolaš ruoidnan áiggi badjel unnida infekšuvdna vuostálastima, unnida eallinkvalitehta ja dagaha ahte vejolaš hávit sávvot njoazebut.  

    Jus it nagot doarvái borrat, de sáhttá doavttir čujuhit du klinihkalaš biebmanfysiologa lusa. Klinihkalaš biebmanfysiologas lea erenoamášgelbbolašvuohta biebmodoalu birra go leat dávda. Son heiveha biebmandivššu du dárbbuid mielde. Dat sáhttá ovdamearkka dihte leat dan birra maid bijat bibmui dahje heivehit biebmočoahku, lasihit borramiid logu, dahje dievasmahttit biebmojuhkosiiguin ja varrasuona čađa biebman.

    Muhtun pasieantajoavkkut čujuhuvvojit automáhtalaččat klinihkalaš biebmanfysiologa lusa go mii leat vásihan ahte dávda ja dikšu dagaha hástalusaid borramiin.

    Ekonomiija ja vuoigatvuođat (sosionomabálvalusat)

    Duođalaš ja guhkilmas dávda sáhttá váikkuhit eallindilálašvuhtii máŋgga eallinsuorggis. Muhtumat sáhttet vásihit praktihkalaš hástalusaid mat leat čadnon ohppui, bargoeallimii, ekonomiijii, orrumii dahje ruovttudillái.

    Sosionomat geat leat čadnon buohcciviesuide sáhttet veahkehit du hálddašit daid rievdadusaid ja addit rávvagiid ja bagadusa makkár ortnegat dutnje heivejit ja makkár vuoigatvuođat dus leat. Sosionomat sáhttet maiddái fállat doarjjaságastallamiid.

    Jus háliidat hupmat sosionomain, de sáhtát bivdit iežat doaktára dahje gulahallanbuohccedivššára čujuhit du dohko.

    Oahppan- ja hálddašankursa

    Ollu buohcciviesut fállet oahppan- ja hálddašankurssaid borasdávdapasieanttaide ja sin oapmahaččaide. Dat lea fálaldat pasieanttaide ja oapmahaččaide geat háliidit máhtu ja gelbbolašvuođa iežaset dávdda ja divššu birra. Ulbmil lea oažžut dan mutto máhtu ahte sáhtát mielváikkuhit iežat dikšun- ja veajuiduhttinprosessii ja váldit iešheanalaš válljejumiid.

    Kurssain oaččut dieđuid dávdda ja divššu birra, rávvagiid movt galggat eallit ja veahki birget dávddain ja ovddidit iežat dearvvašvuođa. Don deaivvat pasieanttaid ja oapmahaččaid geat leat seamma dilis, ja oaččut vejolašvuođa juohkit smiehttamušaid ja vásáhusaid.  

    Váldde oktavuođa buohcciviesuin doppe gos orut/oaččut divššu gávnnahan dihte fállet go sii oahppan- ja hálddašankurssa.

    Jođánit ruovttoluotta - fysalaš ja psyhkalaš veajuiduhttin maŋŋel borasdávdadivššu

    Leat ollu buohcciviesut mat fállet máŋga veajuiduhttinfálaldaga borasdávdapasieanttaide Jođánit ruovttoluotta - ortnega siskkobealde. Jođánit ruovttoluotta - ortnet sáhttá sisttisdoallat dearvvašvuođaveahki pasieanttaide geain leat buohcanruhtavuoigatvuođat (dm. sii geat leat buohccindieđihuvvon dahje lea várra ahte buohccindieđihuvvojit). Dearvvašvuođaveahki ulbmil lea ahte jođáneappot galgá sáhttit boahtit ruovttoluotta iežas bargui, dahje garvit buohccindieđiheami.

    Váldde oktavuođa iežat fástadoaktáriin dahje buohcciviesuin gos orut/oaččut divššu gávnnahan dihte gávdno go Jođánit ruovttoluotta- fálaldat doppe gos don orut.

  3. Maŋŋil

Mana Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Dikšun go borasdávdda ii šat sáhte buoridit

Aktuell behandling kan være cellegiftbehandling, hormonbehandling eller annen medikamentell behandling, ofte såkalt «målrettet behandling». Ofte benyttes også symptomlindrende strålebehandling.


Gávdnet go dan maid ohcet?