Nakkeprolaps | Kirkenes

Kirurgiija, ortopediija, riegádahttin ja gynekologalaš ossodat, Girkonjárga

Teaksta sámegillii boahtá fargga.

Mellom nakkevirvlene er det støtputer, såkalte mellomvirvelskiver. Skivene har en bløt kjerne og en kapsel. Med alderen endres skiven og den ytre kapselen kan sprekke helt eller delvis og gi prolaps. Det kan gi smerter som går fra nakke og ut i armen og noen ganger føre til svekket muskelkraft og nedsatt hudfølelse.

Les mer om Nakkeprolaps
Informasjon fra helsenorge.no

Nakkeprolaps

Prolaps i nakken kan blant annet gi nakkesmerter som stråler ut i en eller begge armene. De fleste som får nakkeprolaps blir bra igjen av seg selv, men i noen tilfeller kan kirurgi være nødvendig.

​Virvelsøylen vår består av en rekke virvler, deriblant sju nakkevirvler. Virvlene er skilt fra hverandre av mellomvirvelskiver. Disse har en myk kjerne som fungerer som «støtpute». Mellom virvlene er det også sideledd som sammen med muskulatur som sørger for stabilitet og bevegelse.

Med årene skjer det normale aldersforandringer, både i bruskskivene, sideleddene og leddbåndene. Disse forandringene fører til mindre plass for nerverøttene og/eller ryggmargen, og gir det vil kaller stenose/forkalkninger.

Symptomer på nakkeprolaps

​Nakkeprolaps og forkalkninger kan gi en nakkesmerte som stråler ut i en eller begge armene. Smerteintensiteten kan variere alt etter hvilken stilling du holder hodet i. Noen vil også merke nedsatt hudfølelse og redusert kraft i armen, såkalte nevrologiske utfall.

Hvilke bevegelser som svekkes, og hvilke områder av armen som får nedsatt følelse, avhenger av hvilken nerverot som blir påvirket. Av og til kan det være trykk mot selve ryggmargen, noe som kan gi gangvansker, nummenhet og prikkinger i armer og ben.

Les mer om Nakkeprolaps (helsenorge.no)

Innledning

De fleste prolapsene vil skrumpe i løpet av de første ukene slik at symptomene gradvis forsvinner. Rundt to av ti pasienter med nakkeprolaps vil ha behov for vurdering for kirurgi.

De fleste operasjonene blir gjennomført tre til seks måneder etter prolapsen oppstod.  Operasjon er aktuelt dersom du har vedvarende utstrålende smerter eller funksjonsnedsettelse i den ene eller begge armene. Hensikten med operasjonen er å avlaste trykket på nervene for å gi smertelindring i armene, og øke sjansen for å gjenvinne muskelkraft og hudfølelse. Dersom du har store smerter, nedsatt kraft eller økende kraftsvekkelse i en eller begge armene, kan fastlegen henvise for akutt operasjon.

Henvisning og vurdering

Du må ha henvisning fra fastlege etter at du har tatt MR av nakken som viser prolaps, eller annen tranghet (stenoser) for nervene, som kan forklare plagene dine. Søknaden blir vanligvis vurdert innen syv arbeidsdager. Etter vurderingen av søknad og funn på MR, får du poliklinisk vurderingstime i løpet av seks til tolv uker.

Dersom MR undersøkelsen er tatt ved et annet sykehus eller ved et privat røntgeninstitutt, kan det ta noe tid for oss å få innhentet bildene. Du kan forkorte ventetiden noe ved å sende en CD med MR-bildene sammen med søknad fra fastlegen eller levere den til sykehuset.

 

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

I henvisningen vil legen ta opp en del viktige moment:

  • Symptomer og varighet av disse

  • Utvikling av plagene, aktivitet som forverrer plagene

  • Gjennomgått behandling og eventuelt effekt av denne

  • Viktige faste medikamenter

  • Tidligere sykdommer

1. Før

Den polikliniske timen varer vanligvis i 30 minutter hvor legen undersøker bevegelser i nakken, tester kraften i armer og hender, tester hudfølelse og reflekser. Undersøkelsen munner ut i en videre behandlingsplan; enten operasjon eller fortsatt medisinsk eller fysikalsk behandling. Ved undersøkelsen vil

Det er ingen forberedelser til undersøkelsen.

I henhold til Helsedirektoratets prioriteringsveileder, blir start av utredning i spesialisthelsetjenesten anbefalt innen 12 uker fra symptomene startet.

2. Under

Dersom du skal opereres vil ventetiden for operasjon først og fremst vurderes ut ifra symptomer, og risiko for varig funksjonsnedsettelse.

Forberedelse før operasjon

Røyking og daglig inntak av alkohol gir økt risiko for komplikasjoner etter operasjonen. Røyking forsinker heling av operasjonssåret. Vi anbefaler derfor at du ikke røyker og inntar minst mulig alkohol før operasjonen.

Du vil få nærmere beskjed om hvilke av dine faste medisiner du skal ta på operasjonsdagen. Ved bruk av blodfortynnende medisiner (for eksempel Marevan, Albyl-E, Plavix) må du avklare med kirurgen og/ eller fastlegen din om du må slutte med disse før operasjonen og eventuelt når.

De fleste pasienter legges inn på sykehuset samme dag som operasjonen skal gjennomføres. Din generelle helsetilstand og avstand til sykehuset er avgjørende for om du må legges inn dagen før operasjonen.

På innleggelsesdagen blir du tatt imot av sykepleier som gir deg informasjon og svarer på spørsmål du måtte ha. Deretter får du snakke med lege og får tilsyn av anestesilege. Kirurgen som skal operere deg vil også gi deg informasjon om inngrepet.

På operasjonsdagen skal du møte fastende. Det vil si at du ikke kan spise noe de siste seks timene før inngrepet. Du kan drikke vann innil to timer før inngrepet, men ikke røyke, snuse, tyggegummi, drikke kaffe eller lignende.

Ta de tablettene som det er avtalt du skal ta. 

Operasjon av prolaps i nakken

Den vanligste operasjonen for nakkeprolaps er fremre cervikal diskektomi med bur (fremre dekompresjon).
Operasjonene gjøres i full narkose og varer i 1-2 timer. Mesteparten av operasjonen gjøres under mikroskop.
Det lages et lite hudsnitt på halsen. Spiserøret og luftrøret skyves forsiktig til siden slik at fremre del av nakkevirvlene avdekkes. Mellomvirvelskiven (støtputen) blir fjernet sammen med det som presser på nervene eller ryggmargen. Skiven blir vanligvis erstattet med et implantat, en propp, laget av plast eller titan.

 
 
 

3. Etter

Etter operasjonen vil du være noen timer på overvåkningsavdelingen. Nakken din er stabil etter operasjonen, men du skal unngå store bevegelser i nakken, som å bøye hodet kraftig bakover de første to ukene etter operasjonen.
Senere samme dag eller dagen etter operasjonen reiser du hjem.

Du kan dusje to dager etter operasjonen. Bandasjen skiftes etter dusjing. Dersom såret er sydd med vanlige sting i huden, blir disse fjernet hos fastlegen din 10-12 dager etter operasjonen.

Vanligvis får du sykemelding for 4-6 uker. Denne tiden blir tilpasset yrket ditt. Du vil få poliklinisk oppfølging 6-8 uker etter operasjonen.

For å unngå muskelspenninger bør du gjøre øvelser flere ganger daglig den første tiden etter operasjonen. Gjør 5-10 repetisjoner per øvelse:
• Trekk skuldrene opp mot ørene - senk langsomt.
• Roter skuldrene i sirkel med armene langs siden.
• Trekk skulderbladene sammen - slapp av

Vanlige plager og komplikasjoner

Det er vanlig at du har vondt i halsen noen dager etter operasjonen.
Blødninger kan forekomme de første timene etter operasjonen. Ved blødning, kan det være nødvendig med en ny operasjon. 

Du kan oppleve forbigående problem med å svelge og noe endret styrke og tonebredde på stemmen. Det er sjeldent at dette blir varig plager.

Mer sjeldne plager er skade på ryggmarg eller på nervene som går ut i armene.
Dersom du får infeksjon i såret, kan dette i de fleste tilfeller behandles med antibiotika.

Forholdsregler de første ukene

Det er viktig å være i aktivitet etter operasjonen, for eksempel ved å gå turer og lignende. Dersom du får mer smerter eller ubehag, skal du avbryte treningen og prøv igjen etter noen dager.

Følgende aktiviteter bør du unngå 3-6 uker etter operasjonen:

  • Store bevegelser i nakken. Dette gjelder spesielt å bøye hodet kraft bakover da dette kan resultere i at implantatet i nakken presses ut.
  • Arbeid og løft med armene over hodet. Å vaske eller gre håret og barbere seg går fint.
  • Sykling og jogging
  • Langvarig og stillesittende arbeid ved PC eller skrivebord

Vær oppmerksom

Får du symptomer som økende hevelse, smerter, rødhet og/eller feber, må du ta kontakt med avdelingen snarest. Ved tegn på mindre komplikasjoner som væskedannelse og småsår i arrene, kan du kontakte fastlegen.

Kontaktinformasjon

Kirurgiija, ortopediija, riegádahttin ja gynekologalaš ossodat, Girkonjárga
Postadresse
Finnmarkssykehuset
Kirkenes sykehus
Avd Kir/Ort, Føde/Gyn
Dr. Palmstrøms vei 15
9900 Kirkenes
Girkonjárgga buohcciviessu
Besøksadresse
Skytterhusveien 2(Kart)
9900 Girkonjárga / Kirkenes
Besøkstider
mandag - søndag 08.00 - 20.00
Fáhkkabuhcciid vuostáiváldin lea rabas birra jándora
Telefon
78 97 50 00

Biilaguođáhat

​Pasieanttaide ja gussiide lea nuvttá guođđit biilla guođáhahkii njuolga olggobealde buohcciviesu váldouvssa.

Busseáiggit Girkonjárga gávpotguovddáš

Busseáiggit Girkonjárgga buohcciviessu

Mátkkoštanvejolašvuođat ovdan ruoktut Girkonjárgga buohccivissui

Pasieantamátkkošteamit

Váldonjuolggadus leat ahte du mátki ovdan ruoktut dikšui gokčojuvvo hálbbimus ruvttosáhtuin.

Eanet Finnmárkku Pasieantamátkkoštemiid birra

Praktisk informasjon

​Váktaortnet- čuorvvuhit báhpa

Váktaortnet- čuorvvuhit báhpa

Mátta-Várjjaga báhpabálvalusas lea váktaortnet gos bargit Girkonjárgga buohcciviesus sáhttet riŋget báhppii, jos muhtin pasieanttas dahje oapmahaččas lea dárbu.

Báhpabálvalus sáhttá fállat:

  • Siellodivššu ja ságastallama
  •  Eahkedismállása
  • Gásta

Ja vel sierra liturgiijaid/ rohkosiid jápmima oktavuođas.

Telefovnna bokte dáhkko šiehtadus báhpain gosa ja goas guoskevaš galgá boahtit. Dábálaččat háliidat mii boahtit buohccevissui. Mii vuoruhat fálaldagaid maid ii sáhte maŋidit.

Telefovdnanummar maid sáhttá geavahit: 78 97 75 70 (searvegoddekantuvra sáhttá geavahit bargoáiggis- dii. 09.00-15.00) 413 74 234 (njuolgga báhppii) "


Apotehka

Leat guokte apotehka Girkonjárggas, okta gávpotguovddážis, ja okta Kirkenes Handelspark gávpeguovddážis.

Jođaskeahtes fierpmádat

Sáhtát logget sisa jođaskeahtes fierpmádahkii buot Finnmárkku buohcciviesu dikšobáikkiin.

Fierpmádaga namma: HN-GJEST

It dárbbaš čállit beassansáni

Kioska / kaféa / vuordinlatnja

Lea kantiidna gurutbeale váldouvssa. Doppe fidnet oastit juoga borran láhkai ja dábálaš kioskagálvvuid. Doppe lea kaféabeavdi ja stuolut gosa sáhtát čohkkedit boradit, jugistit káfe dahje lohkat aviissaid. Doppe lea maid automáhta mas sáhttá oasttit borramuša ja juhkamuša go kantiidna ii leat rabas.

Rahpanáiggit

10:30 – 15:30   vuossárggas bearjadahkii

Lobiheapme borgguhit

Gurut guvlui buohcciviesu váldouvssas lea borgguhanvisttáš.

Guovllus muđui lea lobiheapme borgguhit, sihke siste ja olgun.

Neutrála eallinoaidnu seremoniijalatnja

Vuosttaš gearddis, bargiuskkádaga luhtte gávnnat buohcceviesu neutrála eallinoaidnu seremoniijalanja. Dán lanja sáhttet pasieanttat, oapmahaččat ja bargit geavahit beroškeahttá makkár eallinoaidnu dahje osku sis lea. Deike leat álo bures boahttin, beasat gávdnat ráfi. Buohkat sáhttet geavahit lanja.



 






Oppalaš kárta

 


Resepšuvdna


Resepšuvdna lea olgešguvlui áiddo siskkobealde váldouvssa.

Resepšuvnna rahpanáiggit

Vuossárggas duorastahkii
07:30 – 16:00

Bearjadaga:

07:30 – 15:30.  


Vuordinlatnja

Buohcciviesus leat máŋga vuogas vuordinlanja. Jeara bargiin gos lagamus vuordinlatnja lea. 

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.