Nukleærmedisinsk undersøkelse (scintigrafi) | Tromsø

Teaksta sámegillii boahtá fargga.

Nukleærmedisin er en type bildediagnostikk der man tilfører pasientene radioaktive stoffer før billedtaking. Vanligvis injiseres/sprøytes stoffene i en blodåre. Ved noen spesielle undersøkelser gis en kapsel som du skal svelge.

1. Før

Forberedelsene avhenger av hvilket organ som skal undersøkes, men som regel er det ingen spesielle forberedelser. Ved noen få nukleærmedisinske undersøkelser må du faste eller slutte med medisiner som har innvirkning på undersøkelsen. Hvilke forberedelser som gjelder deg vil du få detaljer om i innkallingsbrevet. Hvis det ikke står noe spesielt, så er det ingen forberedelser! Er du inneliggende på sykehuset, vil du få informasjon av sykepleier ved avdelingen du ligger på.
Før undersøkelsen bør du fjerne smykker og annet metall (f.eks. beltespenne, mynter i lommer).

Informasjon til gravide

Scintigrafi på gravide gjøres bare unntaksvis etter nøye vurdering av lege. Amming må ved de fleste scintigrafier stoppes noen timer. Melken kan ved noen tilfeller pumpes ut, fryses ned og brukes seinere, da radioaktiviteten blir borte etter noen timer. Ved noen undersøkelser må amming avsluttes helt. Ta kontakt med avdelingen hvis du er gravid/ammer for å avklare dette på forhånd.

2. Under

Undersøkelsen foregår i to etapper. Først sprøytes det radioaktive stoffet direkte inn i blodet. Stoffene konsentreres i de organene i kroppen vi ønsker å undersøke (f.eks. i nyrer, skjelett, hjertet etc.). Opptaket av stoffet i det aktuelle organet kan ta litt tid, noe som betyr at det vil være nødvendig med noe ventetid mellom innsprøytingen og billedtaking. Hvor lang tid avhenger hvilket organ som skal undersøkes.
Under billedtakingen ligger du på en benk tilknyttet et gammakamera som registrerer den radioaktive strålingen fra stoffet du har fått injisert. Vi kan ta enkeltbilder av bestemte områder, helkroppsbilder eller kameraet kan gå rundt kroppen (tomografi/ SPECT). Disse bildene tar vi når den radioaktive forbindelsen er stabilt fordelt (en tid etter injeksjon) i det organet vi undersøker.

Gjør det vondt?

Bortsett fra et stikk i armen i forbindelse med innsprøyting av det radioaktive stoffet, er undersøkelsen som regel ikke forbundet med smerte eller plager utover det å måtte ligge stille under billedtakingen.

Hvor lenge varer undersøkelsen?

Scintigrafi tar alt fra noen minutter til 1-1,5 time avhengig av hvilket organ som skal undersøkes. Noen ganger er det behov for ekstrabilder. Ved noen undersøkelser skjer innsprøyting av radioaktivt stoff den ene dagen og billedtaking først 1‐7 dager etterpå. Det vil stå i innkallingsbrevet ditt hvor lang til du totalt må påregne til undersøkelsen.

3. Etter

Etter undersøkelsen kan du reise hjem eller tilbake på avdelingen hvis du er innlagt på sykehuset.

Når får jeg resultatet?

Undersøkelsen krever bearbeidelse og granskning av lege. Resultatet foreligger noen ganger samme dag, men som regel innen få dager (avhengig av undersøkelse og hastegrad). Vi sender skriftlig svar til henvisende lege. Inneliggende pasienter kan vanligvis få svar samme eller neste dag via lege på avdelingen der man er innlagt.

Forholdsregler etter undersøkelsen

Ved de fleste undersøkelser vil det aller meste av radioaktiviteten være forsvunnet fra kroppen i løpet av første døgn. Det anbefales på generelt grunnlag å drikke rikelig og tisse ofte de første timene etter man har fått injisert et radioaktivt stoff.

Strålebelastningen for nukleærmedisinske undersøkelser til omgivelsene er som oftest ubetydelig, men det er en grei regel å unngå nærkontakt med gravide og små barn over lengre tid de første timene etter undersøkelsen.

Kontakt

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.