Personlighetsforstyrrelser hos voksne | VPP Alta

Álttá RPP

Teaksta sámegillii boahtá fargga.

 

Personlighetsforstyrrelser er tilstander der måten personen vanligvis tenker, føler, handler er rigid og skaper problemer for personen selv og omgivelsene. Lidelser som angst, depresjon og rusmisbruk kan være personlighetsrelaterte og opptre samtidig med en personlighetsforstyrrelse.

Innledning

Personlighetsforstyrrelsene omfatter innarbeidede og langvarige mønstre som viser seg i et bredt spekter av situasjoner. For de fleste kommer dette til uttrykk allerede i ungdomsårene og fortsetter inn i voksen alder, men kan også oppstå i voksen alder etter traumer eller annen alvorlig psykisk lidelse. Man kan ha utviklet problematiske måter å samhandle med andre på, og synes det er vanskelig å regulere impulser og følelser. Alle har «uhensiktsmessige» personlighetstrekk, men det er forskjeller mennesker i mellom. 10-12 % av befolkningen har personlighetsforstyrrelser i større eller mindre grad.

Henvisning og vurdering

Dersom du har betydelig nedsatt funksjon over tid og betydelige symptomer, kan du henvises til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. Som regel er det en henvisning til psykiatrisk poliklinikk, ruspoliklinikk eller gruppepoliklinikk du blir henvist til.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Fastlegen kan henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten for utredning av personlighetsforstyrrelse, men man kan også bli henvist av privatpraktiserende psykologer eller psykiatere, legevakt eller andre avdelinger i spesialisthelsetjenesten.


Henvisningen bør inneholde:

  • Beskrivelse av tidligere psykisk helse
  • Tidligere utredning og behandling
  • Aktuelle symptomer og situasjon her og nå
  • Informasjon om fungering
  • Informasjon om rusbruk
  • Omsorg for barn
  • Blodprøver for å utelukke somatiske tilstander

1. Før

Utredningen gjøres med spesialiserte strukturerte intervjuer, i tillegg til samtaler med fagpersoner. Noen deler av utredningen vil være lik for de fleste, mens andre deler tilpasses etter den enkeltes tilstand og behov.

Strukturerte intervjuer

I intervjuene gjennomgår vi en lang rekke personlighetstrekk. Den som intervjuer og du blir enige om hvilke personlighetstrekk som er mest karakteristiske for deg. Det skal en betydelig og langvarig funksjonssvikt til for at diagnosen personlighetsforstyrrelse settes.

Symptomer

I løpet av utredningen vil du blant annet bli spurt om symptomer og hvilken betydning de har for deg. Du vil bli spurt om hva som kjennetegner din måte å tenke, føle og handle på i ulike situasjoner,  og hvilke problemer dette kan skape for deg i dagliglivet ditt, i nære relasjoner, i forhold til familie og venner, i arbeidslivet og for din egen selvfølelse

Blodprøver

For å utelukke sykdommer som jernmangel og lav blodprosent, vitaminmangel, stoffskifteforstyrrelse, andre hormonelle forstyrrelser kan det være aktuelt å ta blodprøver og CT/MR av hjernen. Ved personlighetsendringer og nyoppståtte atferdsproblemer er denne utredningen spesielt viktig. 

Andre undersøkelser

Vi vurderer også om det kan være andre forhold som kan være årsak til eller bidra til plagene dine. Psykoselidelse, stemningslidelser og hjerneorganiske forhold blir vurdert. Nevrokognitiv vurdering kan være aktuell.
Det kan være ønskelig at vi får snakke med dine nærmeste som kjenner deg best for å innhente informasjon i utredningsfasen.

Tilbakemelding

Når utredningen er ferdig vil du få tilbakemelding på resultatet av utredningen og få informasjon om behandlingsmuligheter.

2. Under

Behandling av personlighetsforstyrrelser vil vanligvis foregå poliklinisk.  Innleggelse i døgnenhet vil vanligvis bare være aktuelt i en krisesituasjon. Langvarige innleggelser anbefales vanligvis ikke, og kan i mange tilfeller virke negativt inn på nytte av behandling.

Hovedbehandlingen for personlighetsforstyrrelser er ulike former for samtalebehandling over lengre tid. Dette foregår som regel i spesialisthelsetjenesten. Støttesamtaler hos fastlegen din eller oppfølging i kommunens psykiske helsetjeneste kan også være nyttig.

Samtaler

Samtalebehandlingen kan foregå i gruppe eller individuelt, eventuelt som en kombinasjon. Det er ulike terapimetoder som har effekt på personlighetsforstyrrelser. Kognitiv skjemafokusert terapi, dialektisk atferdsterapi, mentaliseringsbasert terapi og andre former for psykodynamisk/ psykoanalytisk terapi er noen av disse.

Medikamentell behandling

Medikamentell behandling for personlighetsforstyrrelsen i seg selv har liten verdi, men av og til er det viktig å kombinere medikamentell behandling med psykoterapi der andre psykiske lidelser forekommer samtidig, som angst og depresjon.

Terapi

De ulike terapimetodene vil kunne variere noe i innhold og tilnærming, og til hvilken grad de vektlegger arbeid med tanker, følelser og atferd. De vil imidlertid alle ha som mål å hjelpe deg til å redusere symptomer og destruktiv atferd, og øke din livskvalitet og fungering i hverdagen. Ved at du blir tryggere på deg selv vil du kjenne mer av dine egne følelser, akseptere dem, og kunne ta større ansvar for dem. Dette kan gi deg bedre selvfølelse, mestring av dagliglivets situasjoner, regulering av følelser og økt evne til nærhet og positive erfaringer med andre mennesker.

3. Etter

Etter avsluttet kontakt sender vi sluttrapport til den som har henvist deg, og til eventuelle samarbeidspartnere. Dersom du har behov for langvarige og koordinerte tjenester har du rett til å få utarbeidet en individuell plan og en kriseplan. Når du skrives ut fra spesialisthelsetjenesten overføres behandlingsansvaret til fastlegen, noen ganger i samarbeid med andre deler av helsetjenesten. Da skal det foreligge en konkret plan for hvem som overtar behandlingsansvaret.

Olgguldas kurssat

Kontakt

Álttá RPP
Telefon
78483800
tirsdag - lørdag 08 – 15:30
Telefáksa 78 48 38 01
Postadresse
Finnmarkssykehuset
VPP ALTA
Postboks 1294
9505 Alta
Álttá dearvvašvuođaguovddáš
Besøksadresse
Markveien 29 – 31(Google maps)
9510 Alta
Besøkstider
mandag - fredag 08 – 15:30

Biilaguođáhat

Lea biilaguođáhat goappašiid bealde vistti.

Guođđit biilla biilaguođáhahkii máksá ru. 12 juohke diibmui gaskal 10:00 ja 17:00, muđui lea nuvttá.

Busseáiggit Álttá dearvvašvuođaguovddáš

Bussevuordinsadji lea 50 mehtera váldouvssas eret.

Gávpotbusses lea vuolgga juohke diibmobeali dii. 06:00 rájes – juohke kvártta gaskal 07:00 ja 09:00:
140 Gávpotbusse Áltá

Girdibusse vuodjá viđa geardde beaivái:
261 Girdibusse Áltá

Busseáiggit Álttá gávpotguovddáš

Mátkkoštanvejolašvuođat ovdan ruoktut Álttá dearvvašvuođaguovddážii

Pasieantamátkkošteamit

Váldonjuolggadus leat ahte du mátki ovdan ruoktut dikšui gokčojuvvo hálbbimus ruvttosáhtuin.

Eanet Finnmárkku Pasieantamátkkoštemiid birra

Praktisk informasjon

Apotehka

​Lagamuš apotehka leat 100 mehtera dobbelis - justa nuppi bealde geainnu váldouvssas.

Jođaskeahtes fierpmádat

Mis lea jođaskeahtes fierpmádat pasieanttaide ja gussiide buot min dikšobáikkiin. Váldde oktavuođa du ossodagain oažžun dihte sisaloggendieđuid.

Kioska / buvda / kaféa

​Álttá gávpotguovddáš lea 100 mehtera eret, doppe leat gávpeguovddážat ja kaféat.

Lobiheapme borgguhit

Váldouvssa olggobealde lea sierra borgguhanguovlu.

Guovllus muđui lea lobiheapme borgguhit, sihke siste ja olgun.

Samigieldulka

Jus don háliidat hupmat ja gulahallat davvisámegillii dikšuma dahje iskkadeami oktavuođas, de mii áinnas gohččut iežamet sámegiel dulkka boahtit. Vai lea sihkar ahte dulka lea olámuttos, de fertet mii soahpat suinna ovdalgihtii, ja danne livččii buorre jus don dieđihat ahte mii dárbbašit dulkka. Sáhtát ieš soahpat dulkkain telefovnna bokte 915 98 117 (árgabeivviid 07.30-15.00), dahje riŋget dohko gos dus lea diibmu.

Dát guoská maiddái daid pasieanttaide geaiguin lea divššodandiibmu beaivveáigge spesialisttapoliklinihkas Álttás dahje spesialisttadoavttirguovddážis Kárášjogas. Doppe čađahuvvo dulkon videokonferánssa (skype) bokte.

Hámmárfeasta buohcciviesu dulkkas lea maid vejolašvuohta dulkot pasieanttaid ovddas geat leat sisačálihuvvon buohccivissui.

Vuordinlatnja

​Spesialistapoliklinihkas leat máŋga buori vuordinlanja. Jeara bargiin gos lagamuš vuordinlatnja lea.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.