Prostatahyperplasi, operasjon (TURP) | Kirkenes

Kirurgalaš poliklinihkka, Girkonjárga

Teaksta sámegillii boahtá fargga.

Prostatahyperplasi betraktes vanligvis som en aldersbetinget tilstand, og er en normal del av selve aldringsprosessen. Behandlingen er vanligvis kirurgisk inngrep eller medikamentell behandling.

Før

Faste

Du må faste seks timer før operasjonen. Det vil si ikke spise, røyke, bruke tyggegummi eller drops. Du kan drikke klare væsker, vann, saft, juice uten fruktkjøtt, kaffe og te inntil to timer før operasjon. Ikke drikk melk.

Hygiene

Du må komme nydusjet til avdelingen. Det er viktig med god hygiene før operasjonen for å forebygge infeksjon. Forhuden trekkes godt tilbake for god rengjøring, og navlen må renses godt. Vask hender og føtter godt. Ta av ringer og piercinger hjemme.

Medisiner

Ikke ta egne medisiner denne morgenen. Anestesilegen bestemmer medisinene du skal ha, og du får disse av sykepleier. Noen pasienter får antibiotika før operasjonen. Bruker du inhalasjoner eller øyedråper/nesespray, kan du ta disse med.

Under

Kikkhullsoperasjon

Du får spinalbedøvelse (i ryggen), eller narkose under operasjonen. Når du er godt bedøvet, blir et skop (et kikkertrør) ført opp gjennom urinrøret, og operatøren "høvler" prostata så mye som nødvendig for å få en god passasje. Hos enkelte pasienter er det også nødvendig å spalte i blærehalsen, over gangen mellom blære og prostata, for å få tilstrekkelig åpning. Det legges inn et kateter som vanligvis fjernes dagen etter.

Under operasjonen blir det hele tiden skylt med steril væske gjennom instrumentet.

Åpen operasjon

Er kjertelen særlig stor, vil en åpen operasjon være aktuell. Vi legger da et snitt nederst på magen, og får tilgang til prostata gjennom selve blæren.

Det blir lagt inn kateter til blæren med kontinuertlig gjennomskylling for å rense ut blod. Kateteret blir vanligvis beholdt til dagen etter. Ved åpen operasjon (TVP) blir kateteret beholdt i fem til syv dager.

Etter

Du blir liggende på oppvåkningsavdelingen inntil observasjonene av deg er stabile. Siden blir du flyttet til sengepost. Du kan starte med litt drikke og mat når du har appetitt. Når du har fått tilbake følelsen i beina kan du stå opp. Når kateteret fjernes, må du informere personalet når vannlatingen kommer i gang. Noen ganger er det aktuelt å kontrollere med ultralydundersøkelse på magen at blæra er godt tømt.

Det kan oppstå kateterreaksjon etter operasjonen. Dette kan du merke som vannletingstrang eller smerte, og du kan om nødvendig få smertestillende. Dersom kateteret blir tett, kan det bli nødvendig å skylle, eventuelt skifte kateter.

Når du har kommet hjem

Du kan reise hjem etter at du har latt vannet på naturlig måte. Det er viktig med rikelig med drikke når du skal komme i gang med vannlatingen. Noen må fortsette med kateter, enten som selvkateterisering ved vannlatingsbehov, eller med permanent kateter i noen uker.

Sykemelding etter inngrepet avhenger litt av yrke, men er vanligvis 2-4 uker.

Hypping vannlating og svie er vanlig den første tiden etter operasjonen, men dette vil avta etter hvert.

Blod i urinen kan forekomme i opptil 4-6 uker. Derfor er det viktig å drikke rikelig (1 1/2 - 2 liter per dag) for å opprettholde god gjennomskylling av urinblæren. Blodig urin provoseres av tunge løft, hard avføring og fysisk krevende arbeid/aktivitet.

Kontroll

Hos noen pasienter er det behov for en kontroll ved poliklinikken etter ca tre måneder. Informasjon om dette vil bli gitt under utskrivelsen.

Vær oppmerksom

Infeksjon etter operasjonen kan forekomme, med symptomer som feber, smerter og endring i vannlatingen. Da må du oppsøke fastlege for å få tatt urinprøve, og eventuelt få behandling. Gjør legen oppmerksom på at du er nyoperert, og at det er normalt å ha blod i urinen etter dette.

Mye blod i urinen kan hindre vannlating og gjøre det nødvendig med tapping på legevakten, eller innleggelse på sykehus for skylling.

Ereksjonsproblemer er ikke vanlig, men kan forekomme. Sæden vil som regel da gå baklengs og opp i blæra i stedet for ut gjennom urinrøret ved sæduttømming. Ved første vannlating vil så sæden komme ut med urinen.

Lekkasje er ikke uvanlig de første dagene etter at kateteret er fjernet, men skal gi seg raskt. Dersom lekkasjen vedvarer, bør du kontakte sykehuset, gjerne via fastlegen. Fysikalsk behandling med knipeøvelser er den første behandlingen som anbefales.

Kontaktinformasjon

Kirurgalaš poliklinihkka, Girkonjárga
Telefon
78 97 32 65 / 78 97 32 54
mandag - fredag 9 - 11 ja 13 - 14
Postadresse
Finnmarkssykehuset
Kirkenes sykehus
Kirurgisk poliklinikk
Dr. Palmstrøms vei 15
9900 Kirkenes
Girkonjárgga buohcciviessu
Besøksadresse
Skytterhusveien 2(Kart)
9900 Girkonjárga / Kirkenes
Besøkstider
mandag - søndag 08.00 - 20.00
Fáhkkabuhcciid vuostáiváldin lea rabas birra jándora
Telefon
78 97 50 00

Biilaguođáhat

​Pasieanttaide ja gussiide lea nuvttá guođđit biilla guođáhahkii njuolga olggobealde buohcciviesu váldouvssa.

Busseáiggit Girkonjárga gávpotguovddáš

Busseáiggit Girkonjárgga buohcciviessu

Mátkkoštanvejolašvuođat ovdan ruoktut Girkonjárgga buohccivissui

Pasieantamátkkošteamit

Váldonjuolggadus leat ahte du mátki ovdan ruoktut dikšui gokčojuvvo hálbbimus ruvttosáhtuin.

Eanet Finnmárkku Pasieantamátkkoštemiid birra

Praktisk informasjon

​Váktaortnet- čuorvvuhit báhpa

Váktaortnet- čuorvvuhit báhpa

Mátta-Várjjaga báhpabálvalusas lea váktaortnet gos bargit Girkonjárgga buohcciviesus sáhttet riŋget báhppii, jos muhtin pasieanttas dahje oapmahaččas lea dárbu.

Báhpabálvalus sáhttá fállat:

  • Siellodivššu ja ságastallama
  •  Eahkedismállása
  • Gásta

Ja vel sierra liturgiijaid/ rohkosiid jápmima oktavuođas.

Telefovnna bokte dáhkko šiehtadus báhpain gosa ja goas guoskevaš galgá boahtit. Dábálaččat háliidat mii boahtit buohccevissui. Mii vuoruhat fálaldagaid maid ii sáhte maŋidit.

Telefovdnanummar maid sáhttá geavahit: 78 97 75 70 (searvegoddekantuvra sáhttá geavahit bargoáiggis- dii. 09.00-15.00) 413 74 234 (njuolgga báhppii) "


Apotehka

Leat guokte apotehka Girkonjárggas, okta gávpotguovddážis, ja okta Kirkenes Handelspark gávpeguovddážis.

Jođaskeahtes fierpmádat

Sáhtát logget sisa jođaskeahtes fierpmádahkii buot Finnmárkku buohcciviesu dikšobáikkiin.

Fierpmádaga namma: HN-GJEST

It dárbbaš čállit beassansáni

Kioska / kaféa / vuordinlatnja

Lea kantiidna gurutbeale váldouvssa. Doppe fidnet oastit juoga borran láhkai ja dábálaš kioskagálvvuid. Doppe lea kaféabeavdi ja stuolut gosa sáhtát čohkkedit boradit, jugistit káfe dahje lohkat aviissaid. Doppe lea maid automáhta mas sáhttá oasttit borramuša ja juhkamuša go kantiidna ii leat rabas.

Rahpanáiggit

10:30 – 15:30   vuossárggas bearjadahkii

Lobiheapme borgguhit

Gurut guvlui buohcciviesu váldouvssas lea borgguhanvisttáš.

Guovllus muđui lea lobiheapme borgguhit, sihke siste ja olgun.

Neutrála eallinoaidnu seremoniijalatnja

Vuosttaš gearddis, bargiuskkádaga luhtte gávnnat buohcceviesu neutrála eallinoaidnu seremoniijalanja. Dán lanja sáhttet pasieanttat, oapmahaččat ja bargit geavahit beroškeahttá makkár eallinoaidnu dahje osku sis lea. Deike leat álo bures boahttin, beasat gávdnat ráfi. Buohkat sáhttet geavahit lanja.



 






Oppalaš kárta

 


Resepšuvdna


Resepšuvdna lea olgešguvlui áiddo siskkobealde váldouvssa.

Resepšuvnna rahpanáiggit

Vuossárggas duorastahkii
07:30 – 16:00

Bearjadaga:

07:30 – 15:30.  


Vuordinlatnja

Buohcciviesus leat máŋga vuogas vuordinlanja. Jeara bargiin gos lagamus vuordinlatnja lea. 

Gávdnet go dan maid ohcet?