Spinal stenose (forsnevret ryggkanal) | Hammerfest

Behandlingsprogram, Kirurgalaš/ortopedalaš ossodat, Hámmarfeasta

Teaksta sámegillii boahtá fargga.

Spinal stenose skyldes trang ryggmargskanal eller spinalkanal. Ofte er det forårsaket av forkalkninger i leddene (spondylose), dette kalles alderdoms- eller degenerative forandringer. Gjennomsnittsalderen for pasienter med spinal stenose er 65 år.

Innledning

Forkalkningen fører til at spinalkanalen blir for trang og det blir dårlig plass for ryggmarg og/eller nerverøtter. Trangheten i ryggen skyldes fortykkelse av leddbånd, forkalkninger på skivekanter, og gradvis tap av mellomvirvelskiver og fasettledd som forbinder ryggvirvlene med hverandre.

Normalt har spinalkanalen en trekantet form som gir god plass til ryggmargen. Spinal stenose betyr "trang ryggmargskanal", det vil si at det er for dårlig plass for ryggmarg og nerver på grunn av aldersforandringer
Man vet ikke med sikkerhet hvorfor den enkelte får spinal stenose i ryggen. Flere faktorer kan være av betydning. Arvelig disponering er sannsynlig den viktigste enkeltfaktor.

Aldersforandringer (slitasje, forkalkninger) eller eventuelt en prolaps kan fører til at ryggmargskanalen blir for trang og at nerverøttene kommer i klem. Smerten stråler da fra ryggen ned i hoften, låret legg og fot. Smerten kan være på en side eller begge sider. Sammen med smerten kan man også erfare nummenhetsfølelse i huden og kraftsvikt i kne eller ankel. (Putefølelse under foten). Ryggsmerte, uten utstråling til ben, blir sjelden bedre av en operativ behandling av en spinal stenose.


1. Utredning

Legen stiller diagnose på bakgrunn av sykehistorie og fysisk undersøkelse av deg. Ved mistanke om spinal stenose gjøres en MR undersøkelse (magnetisk resonans).

Les mer om MR | Hammerfest

MR | Hammerfest

Under en MR-undersøkelse ligger den som undersøkes i et meget sterkt magnetfelt samtidig som det sendes radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen. Informasjonen av disse signalene brukes til å fremstille digitale bilder.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inklusive tarmsystemet.

  1. Før

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du har:

    • Pacemaker
    • Innoperert høreapparat
    • Klips på blodkar i hodet
    • Metallsplint i øyet
    • Er gravid
    • Annet innoperert metall og elektronikk

    Klokker, bank- og kredittkort kan ødelegges av magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker kan trekkes inn mot apparatet i stor fart, og må fjernes før undersøkelsen starter. Høreapparat kan påvirkes av magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut ved undersøkelse av hode/halsområdet.

    Ved hodeundersøkelse må øyenskygge unngås, da denne kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

    Skal du undersøke magen må du vanligvis faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Ellers kan du spise og drikke som du pleier. Dersom du bruker medisiner skal du ta dem på vanlig måte.

    Om du ammer bes du ta kontakt med MR-seksjonen.

  2. Under

     Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Avhengig av hvilket område på kroppen som skal undersøkes ligger du med hodet eller bena først.

    Mens fotograferingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du vil få utdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

    Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

    Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

    Undersøkelsestiden varierer fra 20 minutter til 1 time, avhengig av hvilket område som skal undersøkes og hvor mange bilder som skal tas.

    Gjør det vondt?

    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

    Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

     

  3. Etter

    Pasienter som er innlagt på sykehuset kommer tilbake til avdelingen, mens øvrige kan reise hjem. Pasienter som har fått beroligende medikamenter bør ikke kjøre bil selv.

    MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

For pasienter med sterkt redusert nyrefunksjon kan det forekomme alvorlige bivirkninger etter bruk av MR kontrastmidler. Det tas særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. Det kan gis MR kontrastmidler der det er nødvendig å påvise sykdomstilstander, etter nøye medisinsk vurdering.

For alle pasienter som har kjent nedsatt nyrefunksjon skal det gjennomføres nyrefunksjonsprøver før de henvises til MR-undersøkelse.


 

Les mer om MR | Hammerfest


2. Behandling

Mens du venter på operasjon

Aktivitet/ hvile
Det anbefales som oftest å være relativt aktiv, selv om du har en del smerter. Gjenoppta dagliglivets aktivitet og arbeid om mulig. Snakk med arbeidsgiveren din om du eventuelt kan utføre alternative arbeidsoppgaver (aktiv sykemelding). Sykemelding kan være et alternativ, men dette må du diskutere med din fastlege.

Smertestillende
Ofte kan plagene lindres med reseptfrie medisiner. Disse bør taes med jevne mellomrom, f.eks. 3-4 ganger i døgnet. Trenger du sterkere smertelindring kan du diskutere dette med din primærlege.

Resept på smertelindrende medisiner til bruk etter operasjonen bør du få ordnet hos fastlegen din før innleggelse. (for eksempel Pinex Forte 50 tabletter).

Blodfortynnende medisiner
Medisiner som inneholder acetylsalisylsyre (Aspirin, Dispril, Globoid, Albyl-E etc.) skal ikke benyttes 14 dager før innleggelsen. Blodfortynnende medisin i form av Marevan skal ikke benyttes de 3 siste dagene før operasjon. Ta kontakt med din fastlege før du stopper med blodfortynnende medisiner.

Bedring i ventetiden
Dersom du erfarer en klinisk bedring i ventetiden før operasjonen bør du også ta kontakt. Hos noen forsvinner nerverotsmertene ved " at kroppen leger seg selv" og det er da sjelden behov for operativ behandling. Dersom dette er situasjonen ved innleggelse er mulighetene store for at du blir strøket fra den planlagte operasjonen.

Praktisk informasjon i forbindelse med operasjonen

Medikamenter
Blodfortynnende medisin i form av Marevan skal ikke benyttes de 3 siste dagen før operasjon. Ta kontakt med din fastlege før du stopper med blodfortynnende medisiner. Medisiner som inneholder acetylsalicylsyre (Aspirin, Dispril, Globoid, Albyl-E etc.) skal ikke benyttes 14 dager før innleggelsen. Dette er fordi disse medikamentene gjør blodet tynnere og således øker risikoen for blødninger i forbindelse med operasjonen. Betennelsesdempende medisiner (antiflogistika: f.eks. Naprosyn, Napren, Confortid, Clinoril, Voltaren, Felden, Ibux, Brufen, Orudis etc.) og E-vitamin virker til en viss grad på samme måte som acetylsalicylsyre, og bør heller ikke brukes den siste uken før operasjonen. Skulle du ha behov for smertelindrende medisiner de siste 2 ukene før operasjonen anbefaler vi Pinex eller Pinex Forte. Bruk av andre faste medisiner skal være avklart med din fastlege i god tid før operasjonen.

Alkohol
Alkohol tynner ut blodet og gjør vevet mer lettblødende. Alkohol skal ikke inntas i større mengder den siste uken. De siste 24 timene før operasjonen skal man være avholdende.

Røyking
Røyking hemmer blodsirkulasjonen. Det er vist at det blir bedre sårtilheling om du klarer å slutte å røyke noen uker før operasjonen. Røyking øker dessuten risikoen for blodpropp og luftveiskomplikasjoner i forbindelse med narkosen.

P- Piller
Vi anbefaler at pasienter som opereres i narkose slutter med P-pillene senest 14 dager før operasjonen. Kombinasjonen P-piller og røyking er spesielt farlig.

Infeksjoner
Infeksjoner bør ikke foreligge ved operasjonstidspunktet pga økt risiko ved narkose. Forkjølelse gjør at operasjonen normalt bør utsettes. Spesielt gjelder dette dersom du har feber og hoste. En lettere forkjølelse på tilbakegang har normalt ingen betydning.

Kvelden før operasjonen

Før operasjoner i narkose skal man være fastende (dvs. ikke spise, drikke eller røyke) de siste 6 timene. Dette gjelder også drops, tyggegummi og lignende. Man kan drikke ett glass vann inntil 1 time før operasjonen. Smykker (herunder piercing) etc. legges igjen hjemme.

Operasjonsdagen

Før operasjonen blir det samtale med legen som skal operere deg og med narkoselege. En sykepleier eller hjelpepleier vil informere deg om nødvendige forberedelser før operasjonen. Etter operasjonen i narkose vil man måtte ligge en stund på overvåkningsavdelingen.

Ryggen din er ikke ustabil på noen måte, ingen ting kan "slites av" eller "gå i stykker". Du kan stå opp allerede operasjonsdagen. Det er viktig at du kommer i gang så snart som mulig. Fysioterapeut og sykepleier ved avdelingen vil veilede deg i forhold til dette. De fleste av pasientene kan reise hjem dagen etter operasjonen, men av og til er
det nødvendig med "en ekstra dag". Hjemreise samme dag som operasjonen kan også i enkelte situasjoner være aktuelt. Kirurgen utfører en klinisk vurdering av alle før utskrivelse.

Operasjonsteknikk og operasjonsrisiko

Det benyttes som regel en mikrokirurgisk teknikk der man opererer igjennom et ca 4-5 cm hudsnitt på ryggen. Under operasjonen utvides ryggmargskanalen sentralt ved at virvelbuen fjernes helt eller delvis. Dette må av og til gjøres på flere nivå, noe som krever større hudsnitt. Man utvider også sidehullene i virvelsøylen for å
skaffe bedre plass for nervene som går ned til bena. Forkalkede prolaps må av og til også fjernes. Operasjonstiden varierer men er vanligvis ca 1-2 timer. Dersom ikke situasjonen egner seg for mikrokirurgi blir vanlig åpen teknikk med større hudsnitt benyttet.

Ingen operasjon er risikofri. Blødninger og skade på nerver er sjeldne komplikasjoner, men kan forekomme. Det brukes som regel mikroskop under operasjonen for å minske risikoen. Sårinfeksjon kan forekomme som ved alle
kirurgiske inngrep. Inngrepet utføres i narkose noe som også representerer en liten risiko.


3. Oppfølging

Etter operasjonen

  • Stingene fjerner du hos fastlegen 7-10 dager etter operasjonen.
  • Du kan dusje etter 3-4 dager. Skift alltid til tørr bandasje. Vent med å bade til
    etter stingene er fjernet.
  • Det er vanlig å starte med lett fysikalsk behandling på hjemsted ca. 6-8 uker
    etter operasjonen.
  • De fleste trenger 4-8 uker sykemelding etter en ryggoperasjon. Dette bør ordnes
    av din fastlege før innleggelse.
  • Evt. kontroll avtales med kirurgen før hjemreise. Mange kan følges opp av sin
    fastlege, mens andre kan trenge kontroll på poliklinikken 8-12 uker etter
    operasjonen.

Instrukser om oppfølgning, kontroller og aktivitetsnivå vil bli gitt av kirurg og fysioterapeut ved utreise. Selv om alt fungerer bra er det klokt å holde seg rolig de første dagene. Dersom man blir akutt uvel eller svimmel så er det viktig å legge seg flatt ned og helst legge opp beina.

Generelt sett vil det være lurt å være noe tilbakeholden med spising det første døgnet etter at man kommer hjem, da man lett kan bli noe kvalm. Det er imidlertid viktig å få i seg nok væske. Man kan gjerne starte med noe lettfordøyelig mat.

Smertereaksjon

De fleste pasientene vil få en bedring av smerten etter operasjonen. Hos noen kan det drøye noen uker med avtagende smerter. Det er normalt å kjenne stivhet og sårsmerter nederst i ryggen den første tiden etter operasjonen. Denne reaksjonen er svært individuell. Smerten er som regel verst det første døgnet. Deretter blir
det normalt en gradvis bedring.

Har du vært plaget med nummenhet og lammelser før operasjonen, kan disse plagene vedvare opptil måneder og år. Instrukser om smertelindrende medisinering vil bli gitt av operatør før hjemreise.

Feber

Etter inngrepet kan man få en lett feberreaksjon med temperatur opp til 38-38.5 grader. Etter to dager er vanligvis temperaturen normal igjen. Blir temperaturen høyere eller ikke normaliserer seg kan du ta kontakt med din fastlege eller legevakt.

Betennelse

Det er uvanlig at det blir betennelse i operasjonssåret. Du bør likevel være på vakt dersom du får økende smerter fra operasjonssåret eller stigende feber etter operasjonen.


fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Kirurgalaš/ortopedalaš ossodat, Hámmarfeasta
Postadresse
Finnmarkssykehuset
Hammerfest sykehus
Kirurgisk/ortopedisk avdeling
Sykehusveien 35
9601 Hammerfest
Hámmarfeastta buohcciviessu
Besøksadresse
Sykehusveien 35(Google maps)
9601 Hammerfest
Besøkstider
mandag - fredag 06 – 22
lørdag - søndag 07:30 – 22
Fáhkkabuhcciid ossodat lea rabas birra jándora
Telefon
78421000

Busseáiggit Hámmarfeastta buohcciviessu

​Busse johtá gaskal buohcciviesu váldouvssa ja Hámmarfeastta leaktofanaskáija gávpotguovddážis, dat korrespondere VargsundXpressen:in mii johtá ovdan ruoktut Áltái vuossárggas bearjadahkii.
Joavdá Hámmarfeastta buohccivissui sullii 08:40
Vuolgga buohcciviesus dii. 16:15

Vuordinsadji Fuglenes luoddaearru lea sullii 300 mehter buohcciviesus

130 Bybuss Hammerfest
(ii guoskka geassemánnu 20. b - borgemánnu 20. b)
130 Bybuss Hammerfest
(geasset geassemánnu 20. b - borgemánnu 20. b)
132 Ringrute Strømsnes - Hammerfest - Forsøl

Busseáiggit Hámmarfeastta gávpotguovddáš

Fanasruvttot Hámmarfeastta gávpotguovddážis

Hámmarfeastta leaktofanaskáija lea Hámmarfeastta gávpotguovddážis, 2,5 kilomehtera Hámmarfeastta buohcciviesus eret.

330 VargsundXpressen Áltá - Hámmarfeasta - Áltá 350 MåsøyXpressen 380 SørøysundXpressen

Hámmárfeasta buohcciviesu parkerenbáiki

Buohkat geat bisánit buohcciviesuguvlui galget parkeret galbejuvvon bisánansajiide.

Haddi kr. 18,- jándoris – Tákstajoavku 8802

Mátkkoštanvejolašvuođat Hámmarfeastta buohccivissui ja buohcciviesus

Pasieantamátkkošteamit

Váldonjuolggadus leat ahte du mátki ovdan ruoktut dikšui gokčojuvvo hálbbimus ruvttosáhtuin.

Eanet Finnmárkku Pasieantamátkkoštemiid birra

Praktisk informasjon

Báhppabálvalus

 

Hámmarfeastta buohcciviesus lea iežas báhppa. Báhppabálvalus lea fálaldat pasieanttaide, oapmahaččaide ja bargiide. Buohcciviessobáhpa namma lea Karen Lorentzen. Buohcciviesus lea maiddá šiehtadus gávpoga báhpaiguin. Sii sáhttet gohččojuvvot bálvalusaide maiguin ii sáhte vuordi, go buohcciviessobáhppa ii leat buohcciviesus.

Ságastallan

Buozalmasvuohta ja eahpesihkkarvuohta dearvvašvuođa ja iežas boahtteáiggi dáfus guoskkaha čiekŋalis ja vuđolaš eallinárvvuid mis. Ii leat eaktun ahte galgá leat ovttaoaivilis girku oskuin deaivvadan dihte báhpain. Ságastallama vuolggasadji sáhttá leat ahte don dárbbašat soapmása guhte sáhttá guldalit, go don leat váttis eallindilis, go háliidat juogadit áššiid mat dus leat váimmu lahka. Báhppa galgá diktit ságastallama ovdánit ságastallanguoimmi eavttuid mielde. Báhpas lea jávohisvuođageasku, ja ságastallan ii muitaluvvo viidásat geasage, iige čállo journálaide.

Pasieanttat guđet gullet eará oskkuide dahje eallinoainnuide go Norgga Girku galget oažžut oktavuođa iežaset servodagain go sii dan dáhttot.
Báhppabálvalus sáhttá veahkehit gaskkustit oktavuođa.

Sáhttá váldit oktavuođa buohcciviessobáhpain telefovnna bokte, tlf 78 42 12 88 / 911 82 776

Eanet buohcciviessobáhpa birra

Ii lohpi speallat Pokémon Go

 

Vuhtiiváldin dihte pasieanttaid, bargiid ja gearggusvuođavuojániid ii leat lohpi speallat Pokémon Go buohcciviesu guovllus.

Jođaskeahtes fierpmádat

Sáhtát logget sisa jođaskeahtes fierpmádahkii buot Finnmárkku buohcciviesu dikšobáikkiin.

Fierpmádaga namma: HN-GJEST

It dárbbaš čállit beassansáni

Kaféa

 

Kaféa lea buohcciviesu vuođđogearddis lullioarjji bealde. Dáppe sáhtát návddašit gávpoga buoremus várddu Sállannuorrái dan botta go návddašat káfekohpaža, váffela dahje mállása. Leat dieđusge buresboahtin vaikke vel it oasttege maidige borran- dahje juhkanláhkai.

Kaféa lea álo rabas.

Borramuš guossuhuvvo

Árgabeivviid
08:00 – 13:30

Lávvardagaid, sotnabeivviid ja bassebeivviid
11:45 – 12:30 

Kapealla - jaskes latnja

 

Dán lanja sáhttet pasieanttat, oapmahaččat ja bargit geavahit. Don leat buresboahtin deike, lea álo rabas. Dáppe sáhtát gávdnat ráfi jurddašit. Sáhtát cahkkehit gintala, lohkat ja rohkadallat. Kapeallas lea buorre piano ja cd-čuojanas. Lanjas mii lea olggobealde lea gullevaš girjjálašvuohta, sálbmagirjjit ja biibalat.

Kapealla lea rabas buohkaide, beroškeahttá oskkus dahje eallinoainnus.

Kapealla lea buohcciviesu vuođđogearddis, gurutguvlui go leat vázzán kaféa meattá. Čuovu galbbaid.​

Kioska

Buohcciviesu váldofeaskáris lea Narvesen kioska. Dáppe fidnet oastit dábálaš kioskagálvvuid, ja iešguđetge dárbbašlaš dávviriid nu go bátnekustta, sisbiktasiid jna. - ja dieđusge vaikke guđelágan lohkamušaid. 

Rahpanáiggit

Vuossárggas – bearjadahkii
07:30 – 20:00
Lávvardaga
10:00 – 17:00
Sotnabeaivvi
11:00 – 17:00

Lobiheapme borgguhit

​Lea borgguhanvisttáš nurkkis nuortta bealde buohcciviesu váldouvssa.

Guovllus muđui lea lobiheapme borgguhit, sihke siste ja olgun.

Oppalaš kárta

 

Pasieantaveahkit

Pasieantaveahkkeortnet Hámmarfeastta buohcciviesus lea ovttasbargu gaskal Finnmárkku buohcciviesu ja Hámmarfeastta eaktodáhtolaš guovddáža.

Pasieantaveahkit leat resepšuvnna "guhkiduvvon giehta" váldofeaskáris. Sii veahkehit pasieanttaid ja gussiid deaivat poliklinihkaide ja eará dikšobáikkiide Hámmarfeastta buohcciviessus, ja mieđuštit sin gosa sii galget. Pasieantaveahkit sáhttet maiddá veahkehit fidnet juvlastuolu ja hoigat sin geat dárbbašit veahki dohko gosa galget.

Gávnnat pasieantavehkiid sin "stašuvnnas" váldofeaskáris ja muđui veahá gosge buohcciviesus. Lea álki dovdat geat pasieantaveahkit leat, sis leat mariidnaalit uniforpmat, ja sis lea álo nammagalba. Pasieantavehkiid olahat telefovdnanummara 904 12 756 bokte.

Samigieldulka

Jus don háliidat hupmat ja gulahallat davvisámegillii dikšuma dahje iskkadeami oktavuođas, de mii áinnas gohččut iežamet sámegiel dulkka boahtit. Vai lea sihkar ahte dulka lea olámuttos, de fertet mii soahpat suinna ovdalgihtii, ja danne livččii buorre jus don dieđihat ahte mii dárbbašit dulkka. Sáhtát ieš soahpat dulkkain telefovnna bokte 915 98 117 (árgabeivviid 07.30-15.00), dahje riŋget dohko gos dus lea diibmu.

Dát guoská maiddái daid pasieanttaide geaiguin lea divššodandiibmu beaivveáigge spesialisttapoliklinihkas Álttás dahje spesialisttadoavttirguovddážis Kárášjogas. Doppe čađahuvvo dulkon videokonferánssa (skype) bokte.

Hámmárfeasta buohcciviesu dulkkas lea maid vejolašvuohta dulkot pasieanttaid ovddas geat leat sisačálihuvvon buohccivissui.

Vuordinlatnja pasieanttaide ja oapmahaččaide

 

Siskkimuččas boradanlanjas gávnnat vuordinlanja gos leat vuogas stuolut, doppe sáhtát vuoiŋŋastit dan bottago vuorddát beassát dikšui ja iskkadeapmái, dahje go vuorddát sáhtu.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.