Sterilisering av kvinner | Karasjok

Spesialistadoavttirguovddáš Kárášjogas

Teaksta sámegillii boahtá fargga.

Sterilisering er blant de sikreste formene for prevensjon. Ved en liten operasjon blir befruktning hindret, og dermed evnen til å få barn. Hos kvinnen blir egglederene lukket slik at egget ikke kan bli befruktet ved samleie. Hormonbalansen og sexlysten er upåvirket av operasjonen. Du har fremdeles eggløsning og menstruasjon. Inngrepet kan i utgangspunktet ikke omgjøres. Har du den minste tvil, bør du derfor velge en annen form for prevensjon. Sterilisering hindrer graviditet, men beskytter deg ikke mot seksuelt overførbare sykdommer. Bruk kondom om du er sterilisert og har flere partnere.

Innledning

Inngrepet er en alvorlig avgjørelse og medfører tap av fruktbarhet for alltid.
Det egner seg for kvinner som er hundre prosent sikre på at de ikke ønsker seg flere barn, og som har problem med andre former for prevensjon.

Inngrepet er sikkert og har ingen bivirkninger utover de som kan eksistere ved enhver kikkhullsoperasjon. Inngrepet er regnet som hundre prosent sikkert, men også ved denne metoden kan det i sjeldne tilfeller skje svikt.
Menstruasjon og hormonproduksjon blir ikke påvirket av et steriliseringsinngrep.

Henvisning og vurdering

Ønsker du å bli sterilisert, kan du kontakte legen din eller en klinikk som gir prevensjonsveiledning. I noen tilfeller kan også legen ta opp spørsmålet med deg. Legen skal opplyse deg om hvordan operasjonen blir utført og om risikoen i forbindelse med å la seg sterilisere. Legen vil også fortelle deg om andre prevensjonsmetoder som kan være aktuelle.

Du må vurdere grundig, fritt og uavhengig om sterilisering er den beste måten for deg å hindre uønsket svangerskap på. Bestemmer du deg for å bli sterilisert, må du undertegne skjemaet "Begjæring om sterilisering", der du også stadfester å ha fått informasjon om inngrepet. Legen skriver deretter en henvisning til det sykehuset eller til den privatpraktiserende spesialisten som skal utføre steriliseringen, og sender skjemaet med underskriften din dit.

Legen som utfører operasjonen, skal på forhånd forvisse seg om at du har fått informasjon om inngrepet, eventuelt gi den selv. Ventetiden for å bli sterilisert varierer fra sykehus til sykehus.
Selv om du har underskrevet begjæringen om å bli sterilisert, kan du når som helst ombestemme deg før operasjonen. Husk i så fall å avbestille timen for inngrepet.

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Før

Du må kontakte lege for å få sende inn søknad om sterilisering, og du vil deretter bli satt på venteliste.
Før inngrepet kan gjøres, må du skrive under på et krav om sterilisering. Dette kan gjøres hos fastlegen, eller ved oppmøte for journalopptak.

Som regel får du time til journalopptak og undersøkelse noen uker før inngrepet, og deretter får du tid til selve operasjonen som blir gjennomført som dagkirurgisk inngrep.
Det betyr at du kan møte fastende om morgenen, bli operert, og så reise hjem om ettermiddagen eller kvelden same dag.

2. Under

Sterilisering kan utføres hos ikke-gravide, i forbindelse med abortinngrep eller i forbindelse med andre gynekologiske operasjoner, ved keisersnitt eller kort tid etter fødsel. Operasjonen blir da utført på gynekologisk eller kirurgisk avdeling på sykehus. Den blir normalt utført som dagkirurgi under full narkose, og du kan reise hjem samme dag. Du får noen få dagers sykmelding.

Det blir gjort en liten operasjon på egglederene, slik at egget ikke kan komme fra eggstokken gjennom egglederen til livmoren. Egget kommer ut i bukhulen, løser seg opp og forsvinner. På denne måten kan sædcellene ikke nå egget, og egget blir ikke befruktet.

3. Etter

Alvorlige komplikasjoner (skade på indre organ som blodkar, tarm og urinblære) er svært sjeldne. Noen får sårinfeksjon i hud.

Du kan forvente litt smerte i noen dager etter operasjonen, men de avtar for hver dag som går. Dette er som regel skuldersmerter og smerter i mellomgulvet, forårsaket av CO2-gassen som blir brukt under operasjonen. Noen kan få forbigående temperaturstigning første kvelden og natten.

Ved spesielle medisinske tilstander kan inngrepet bli dekket av sykehuset, ellers koster det rundt 6.000 kroner å få inngrepet utført.

Kontakt

Spesialistadoavttirguovddáš Kárášjogas
Telefon
78466000 / 78468770
mandag - fredag 08:00 – 15:30
Postadresse
Finnmárkku buohcciviessu
Spesialistadoavttirguovddáš / Spesialistlegesenteret
Ráđđeviessogeaidnu
9730 Kárášjohka / Karasjok
Kárášjoga dearvvašvuođaguovddáš
Besøksadresse
Rådhusgata(Google maps)
9730 Kárásjohka / Karasjok

Biilaguođáhat

​Pasieanttaide ja gussiide lea nuvttá guođđit biilla guođáhahkii mii lea dearvvašvuođaguovddáža olggobealde.

Busseáiggit Kárášjoga dearvvašvuođaguovddáš

Mátkkoštanvejolašvuođat ovdan ruoktut Kárášjoga dearvvašvuođaguovddážii

Pasieantamátkkošteamit

Váldonjuolggadus leat ahte du mátki ovdan ruoktut dikšui gokčojuvvo hálbbimus ruvttosáhtuin.

Eanet Finnmárkku Pasieantamátkkoštemiid birra

Praktisk informasjon

Boradanlatnja / kaféa

Dearvvašvuođaguovddáža boradanlatnja lea rabas gaskal 11-12:30. 
FUOM! Sáhttá dušše ruđain máksit - mis ii leat koartaterminála.

Muđui gávdnojit boradanbáikkit Kárášjoga márkanbáikkis.

Jođaskeahtes fierpmádat

Mis lea jođaskeahtes fierpmádat pasieanttaide ja gussiide buot min dikšobáikkiin. Váldde oktavuođa du ossodagain oažžun dihte sisaloggendieđuid.

Kioska / buvda / apotehka

​Dearvvašvuođaguovddáš lea guovdu Kárášjoga márkanbáikki, doppe lea kioska, buvddat ja apotehka.

Lobiheapme borgguhit

​Ii leat lohpi borgguhit dearvvašvuođaguovddáža siste, iige olgun uvssaid ja vistti lahka.

Sámegielat bargit

​Mis leat sámegielat bargit. Dulka sáhttá skáhppojuvvot go lea dárbu.

Samigieldulka

Jus don háliidat hupmat ja gulahallat davvisámegillii dikšuma dahje iskkadeami oktavuođas, de mii áinnas gohččut iežamet sámegiel dulkka boahtit. Vai lea sihkar ahte dulka lea olámuttos, de fertet mii soahpat suinna ovdalgihtii, ja danne livččii buorre jus don dieđihat ahte mii dárbbašit dulkka. Sáhtát ieš soahpat dulkkain telefovnna bokte 915 98 117 (árgabeivviid 07.30-15.00), dahje riŋget dohko gos dus lea diibmu.

Dát guoská maiddái daid pasieanttaide geaiguin lea divššodandiibmu beaivveáigge spesialisttapoliklinihkas Álttás dahje spesialisttadoavttirguovddážis Kárášjogas. Doppe čađahuvvo dulkon videokonferánssa (skype) bokte.

Hámmárfeasta buohcciviesu dulkkas lea maid vejolašvuohta dulkot pasieanttaid ovddas geat leat sisačálihuvvon buohccivissui.

Vuordinlatnja

​Pasieanttaide ja oapmahaččaide lea vuordinlatnja resepšuvnna buohta 2. gearddis.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.