Sterilisering av menn | Alta

Álttá spesialistadoavttirguovddáš

Teaksta sámegillii boahtá fargga.

Sterilisering er blant de sikreste formene for prevensjon. En liten operasjon hindrer befruktning, og dermed evnen til å få barn.

Innledning

Sædlederne blir lukket, slik at det ikke kommer sædceller ved utløsning. Hormonbalansen og lysten på sex er den samme som før steriliseringen. Inngrepet kan i utgangspunktet ikke gjøres om. Ved den minste tvil, bør du derfor velge en annen form for prevensjon. Sterilisering hindrer graviditet, men beskytter ikke mot seksuelt overførbare sykdommer. Bruk kondom dersom du er sterilisert og har flere partnere.


Henvisning og vurdering

Dersom du ønsker å bli sterilisert, kan du ta kontakt med fastlegen din eller en klinikk som driver med prevensjonsveiledning. I noen tilfeller kan også legen ta opp spørsmålet med deg. Legen skal gi deg opplysninger om hvordan operasjonen blir utført, og om risikoen som er knyttet til å la seg sterilisere. Legen vil også fortelle deg om andre aktuelle prevensjonsmetoder. Du må vurdere nøye, fritt og uavhengig om sterilisering er den beste måten for deg å hindre uønskede svangerskap.

Dersom du bestemmer deg for å bli sterilisert, må du undertegne skjemaet «Begjæring om sterilisering». Her bekrefter du også å ha fått informasjon om inngrepet. Legen skriver deretter en henvisning til sykehuset eller til den privatpraktiserende spesialisten som skal utføre steriliseringen, og sender skjemaet med din underskrift dit.

Legen som utfører operasjonen, skal på forhånd forsikre seg om at du har fått informasjon om inngrepet, eventuelt informere deg selv. Ventetiden for å bli sterilisert varierer fra sykehus til sykehus. Oppdatert informasjon finner du på www.frittsykehusvalg.no. Selv om du har skrevet under på at du ønsker å sterilisere deg, kan du når som helst ombestemme deg før operasjonen. Husk i så fall på å avbestille timen for inngrepet.

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Før

Det er ingen forberedelser.

2. Under

Ved sterilisering blir veien for sædcellene stengt ved at sædlederne blir kuttet. Sædlederne kjenner du som en liten streng under huden øverst på pungen på hver side. Sterilisering av menn (vasektomi) blir gjort poliklinisk (uten at du blir lagt inn) på et sykehus eller hos en privatpraktiserende spesialist.

Det blir brukt lokalbedøvelse under operasjonen. Kirurgen lager et lite snitt i huden på hver side av pungen. Sædlederne på hver side blir løftet fram og knyttet sammen på to plasser. Deretter klipper kirurgen over eller fjerner litt av sædlederen. (For å være sikker på at rett struktur er fjernet, blir ofte en liten bit av sædlederen sendt til undersøkelse). Det lille hudsåret på hver side blir sydd med ett sting. Steriliseringen fører til at sædcellene ikke lenger kan bevege seg gjennom sædlederne og blande seg i sædvæsken som kommer fra de to sædblærene og prostatakjertelen. Fordi sædcellene bare utgjør en liten del av utløsningen (ca. 5 prosent), merker det store flertallet av steriliserte menn verken endret mengde eller kvalitet på sædvæsken.

3. Etter

Du kan reise rett hjem etter operasjonen. Sykemelding er som regel ikke nødvendig. Plagene etter operasjonen er som ved andre mindre operasjoner. Som regel er det ingen fysiske komplikasjoner etter steriliseringen. En sjelden gang kan det oppstå hevelser (blodansamling) ved operasjonsstedet, infeksjon i bitestiklene og smerte ved samleie. Hevelsen og smertene går normalt over av seg selv, og infeksjonen kan behandles. Fordi testiklene fortsetter å produsere sæd, skjer det ofte at bitestiklene vokser litt og kan føles noe uregelmessige i årene etter operasjonen. Noen få kan ha ubehag i form av periodevis sårhet og smerter. Det finnes eksempler på kroniske smerter rundt bitestiklene, men dette forekommer svært sjelden. Lysten og evnen til sex blir ikke påvirket av selve operasjonen, men frykten for sviktende potens kan gi problemer. Dette går som regel raskt over.

Kontroll:

Du må ta med fersk sædprøve til din egen lege etter 2-3 måneder. Prøven blir analysert i mikroskop der man ser etter sædceller. Det er anbefalt å kontrollere sædprøve to ganger med minst en måneds mellomrom, der begge prøvene skal være fri for sædceller. Fram til det må annen prevensjon brukes.

Kontakt

Álttá spesialistadoavttirguovddáš
Telefon
78483900
mandag - fredag 08:00 – 15:30
Telefáksa 78 48 39 01 | Ossodatjođiheaddji 78 48 39 04
Álttá dearvvašvuođaguovddáš
Besøksadresse
Markveien 29 – 31(Google maps)
9510 Alta
Besøkstider
mandag - fredag 08 – 15:30

Biilaguođáhat

Lea biilaguođáhat goappašiid bealde vistti.

Guođđit biilla biilaguođáhahkii máksá ru. 12 juohke diibmui gaskal 10:00 ja 17:00, muđui lea nuvttá.

Busseáiggit Álttá dearvvašvuođaguovddáš

Bussevuordinsadji lea 50 mehtera váldouvssas eret.

Gávpotbusses lea vuolgga juohke diibmobeali dii. 06:00 rájes – juohke kvártta gaskal 07:00 ja 09:00:
140 Gávpotbusse Áltá

Girdibusse vuodjá viđa geardde beaivái:
261 Girdibusse Áltá

Busseáiggit Álttá gávpotguovddáš

Mátkkoštanvejolašvuođat ovdan ruoktut Álttá dearvvašvuođaguovddážii

Pasieantamátkkošteamit

Váldonjuolggadus leat ahte du mátki ovdan ruoktut dikšui gokčojuvvo hálbbimus ruvttosáhtuin.

Eanet Finnmárkku Pasieantamátkkoštemiid birra

Praktisk informasjon

Apotehka

​Lagamuš apotehka leat 100 mehtera dobbelis - justa nuppi bealde geainnu váldouvssas.

Jođaskeahtes fierpmádat

Mis lea jođaskeahtes fierpmádat pasieanttaide ja gussiide buot min dikšobáikkiin. Váldde oktavuođa du ossodagain oažžun dihte sisaloggendieđuid.

Kioska / buvda / kaféa

​Álttá gávpotguovddáš lea 100 mehtera eret, doppe leat gávpeguovddážat ja kaféat.

Lobiheapme borgguhit

Váldouvssa olggobealde lea sierra borgguhanguovlu.

Guovllus muđui lea lobiheapme borgguhit, sihke siste ja olgun.

Samigieldulka

Jus don háliidat hupmat ja gulahallat davvisámegillii dikšuma dahje iskkadeami oktavuođas, de mii áinnas gohččut iežamet sámegiel dulkka boahtit. Vai lea sihkar ahte dulka lea olámuttos, de fertet mii soahpat suinna ovdalgihtii, ja danne livččii buorre jus don dieđihat ahte mii dárbbašit dulkka. Sáhtát ieš soahpat dulkkain telefovnna bokte 915 98 117 (árgabeivviid 07.30-15.00), dahje riŋget dohko gos dus lea diibmu.

Dát guoská maiddái daid pasieanttaide geaiguin lea divššodandiibmu beaivveáigge spesialisttapoliklinihkas Álttás dahje spesialisttadoavttirguovddážis Kárášjogas. Doppe čađahuvvo dulkon videokonferánssa (skype) bokte.

Hámmárfeasta buohcciviesu dulkkas lea maid vejolašvuohta dulkot pasieanttaid ovddas geat leat sisačálihuvvon buohccivissui.

Vuordinlatnja

​Spesialistapoliklinihkas leat máŋga buori vuordinlanja. Jeara bargiin gos lagamuš vuordinlatnja lea.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.