Sterilisering av menn | Kirkenes

Kirurgalaš poliklinihkka, Girkonjárga

Teaksta sámegillii boahtá fargga.

Sterilisering er blant de sikreste formene for prevensjon. En liten operasjon hindrer befruktning, og dermed evnen til å få barn.

Innledning

Sædlederne blir lukket, slik at det ikke kommer sædceller ved utløsning. Hormonbalansen og lysten på sex er den samme som før steriliseringen. Inngrepet kan i utgangspunktet ikke gjøres om. Ved den minste tvil, bør du derfor velge en annen form for prevensjon. Sterilisering hindrer graviditet, men beskytter ikke mot seksuelt overførbare sykdommer. Bruk kondom dersom du er sterilisert og har flere partnere.


Henvisning og vurdering

Dersom du ønsker å bli sterilisert, kan du ta kontakt med fastlegen din eller en klinikk som driver med prevensjonsveiledning. I noen tilfeller kan også legen ta opp spørsmålet med deg. Legen skal gi deg opplysninger om hvordan operasjonen blir utført, og om risikoen som er knyttet til å la seg sterilisere. Legen vil også fortelle deg om andre aktuelle prevensjonsmetoder. Du må vurdere nøye, fritt og uavhengig om sterilisering er den beste måten for deg å hindre uønskede svangerskap.

Dersom du bestemmer deg for å bli sterilisert, må du undertegne skjemaet «Begjæring om sterilisering». Her bekrefter du også å ha fått informasjon om inngrepet. Legen skriver deretter en henvisning til sykehuset eller til den privatpraktiserende spesialisten som skal utføre steriliseringen, og sender skjemaet med din underskrift dit.

Legen som utfører operasjonen, skal på forhånd forsikre seg om at du har fått informasjon om inngrepet, eventuelt informere deg selv. Ventetiden for å bli sterilisert varierer fra sykehus til sykehus. Oppdatert informasjon finner du på www.frittsykehusvalg.no. Selv om du har skrevet under på at du ønsker å sterilisere deg, kan du når som helst ombestemme deg før operasjonen. Husk i så fall på å avbestille timen for inngrepet.

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Før

Det er ingen forberedelser.

2. Under

Ved sterilisering blir veien for sædcellene stengt ved at sædlederne blir kuttet. Sædlederne kjenner du som en liten streng under huden øverst på pungen på hver side. Sterilisering av menn (vasektomi) blir gjort poliklinisk (uten at du blir lagt inn) på et sykehus eller hos en privatpraktiserende spesialist.

Det blir brukt lokalbedøvelse under operasjonen. Kirurgen lager et lite snitt i huden på hver side av pungen. Sædlederne på hver side blir løftet fram og knyttet sammen på to plasser. Deretter klipper kirurgen over eller fjerner litt av sædlederen. (For å være sikker på at rett struktur er fjernet, blir ofte en liten bit av sædlederen sendt til undersøkelse). Det lille hudsåret på hver side blir sydd med ett sting. Steriliseringen fører til at sædcellene ikke lenger kan bevege seg gjennom sædlederne og blande seg i sædvæsken som kommer fra de to sædblærene og prostatakjertelen. Fordi sædcellene bare utgjør en liten del av utløsningen (ca. 5 prosent), merker det store flertallet av steriliserte menn verken endret mengde eller kvalitet på sædvæsken.

3. Etter

Du kan reise rett hjem etter operasjonen. Sykemelding er som regel ikke nødvendig. Plagene etter operasjonen er som ved andre mindre operasjoner. Som regel er det ingen fysiske komplikasjoner etter steriliseringen. En sjelden gang kan det oppstå hevelser (blodansamling) ved operasjonsstedet, infeksjon i bitestiklene og smerte ved samleie. Hevelsen og smertene går normalt over av seg selv, og infeksjonen kan behandles. Fordi testiklene fortsetter å produsere sæd, skjer det ofte at bitestiklene vokser litt og kan føles noe uregelmessige i årene etter operasjonen. Noen få kan ha ubehag i form av periodevis sårhet og smerter. Det finnes eksempler på kroniske smerter rundt bitestiklene, men dette forekommer svært sjelden. Lysten og evnen til sex blir ikke påvirket av selve operasjonen, men frykten for sviktende potens kan gi problemer. Dette går som regel raskt over.

Kontroll:

Du må ta med fersk sædprøve til din egen lege etter 2-3 måneder. Prøven blir analysert i mikroskop der man ser etter sædceller. Det er anbefalt å kontrollere sædprøve to ganger med minst en måneds mellomrom, der begge prøvene skal være fri for sædceller. Fram til det må annen prevensjon brukes.

Kontaktinformasjon

Kirurgalaš poliklinihkka, Girkonjárga
Telefon
78 97 32 65 / 78 97 32 54
mandag - fredag 9 - 11 ja 13 - 14
Postadresse
Finnmarkssykehuset
Kirkenes sykehus
Kirurgisk poliklinikk
Dr. Palmstrøms vei 15
9900 Kirkenes
Girkonjárgga buohcciviessu
Besøksadresse
Skytterhusveien 2(Kart)
9900 Girkonjárga / Kirkenes
Besøkstider
mandag - søndag 08.00 - 20.00
Fáhkkabuhcciid vuostáiváldin lea rabas birra jándora
Telefon
78 97 50 00

Biilaguođáhat

​Pasieanttaide ja gussiide lea nuvttá guođđit biilla guođáhahkii njuolga olggobealde buohcciviesu váldouvssa.

Busseáiggit Girkonjárga gávpotguovddáš

Busseáiggit Girkonjárgga buohcciviessu

Mátkkoštanvejolašvuođat ovdan ruoktut Girkonjárgga buohccivissui

Pasieantamátkkošteamit

Váldonjuolggadus leat ahte du mátki ovdan ruoktut dikšui gokčojuvvo hálbbimus ruvttosáhtuin.

Eanet Finnmárkku Pasieantamátkkoštemiid birra

Praktisk informasjon

​Váktaortnet- čuorvvuhit báhpa

Váktaortnet- čuorvvuhit báhpa

Mátta-Várjjaga báhpabálvalusas lea váktaortnet gos bargit Girkonjárgga buohcciviesus sáhttet riŋget báhppii, jos muhtin pasieanttas dahje oapmahaččas lea dárbu.

Báhpabálvalus sáhttá fállat:

  • Siellodivššu ja ságastallama
  •  Eahkedismállása
  • Gásta

Ja vel sierra liturgiijaid/ rohkosiid jápmima oktavuođas.

Telefovnna bokte dáhkko šiehtadus báhpain gosa ja goas guoskevaš galgá boahtit. Dábálaččat háliidat mii boahtit buohccevissui. Mii vuoruhat fálaldagaid maid ii sáhte maŋidit.

Telefovdnanummar maid sáhttá geavahit: 78 97 75 70 (searvegoddekantuvra sáhttá geavahit bargoáiggis- dii. 09.00-15.00) 413 74 234 (njuolgga báhppii) "


Apotehka

Leat guokte apotehka Girkonjárggas, okta gávpotguovddážis, ja okta Kirkenes Handelspark gávpeguovddážis.

Jođaskeahtes fierpmádat

Sáhtát logget sisa jođaskeahtes fierpmádahkii buot Finnmárkku buohcciviesu dikšobáikkiin.

Fierpmádaga namma: HN-GJEST

It dárbbaš čállit beassansáni

Kioska / kaféa / vuordinlatnja

Lea kantiidna gurutbeale váldouvssa. Doppe fidnet oastit juoga borran láhkai ja dábálaš kioskagálvvuid. Doppe lea kaféabeavdi ja stuolut gosa sáhtát čohkkedit boradit, jugistit káfe dahje lohkat aviissaid. Doppe lea maid automáhta mas sáhttá oasttit borramuša ja juhkamuša go kantiidna ii leat rabas.

Rahpanáiggit

10:30 – 15:30   vuossárggas bearjadahkii

Lobiheapme borgguhit

Gurut guvlui buohcciviesu váldouvssas lea borgguhanvisttáš.

Guovllus muđui lea lobiheapme borgguhit, sihke siste ja olgun.

Neutrála eallinoaidnu seremoniijalatnja

Vuosttaš gearddis, bargiuskkádaga luhtte gávnnat buohcceviesu neutrála eallinoaidnu seremoniijalanja. Dán lanja sáhttet pasieanttat, oapmahaččat ja bargit geavahit beroškeahttá makkár eallinoaidnu dahje osku sis lea. Deike leat álo bures boahttin, beasat gávdnat ráfi. Buohkat sáhttet geavahit lanja.



 






Oppalaš kárta

 


Resepšuvdna


Resepšuvdna lea olgešguvlui áiddo siskkobealde váldouvssa.

Resepšuvnna rahpanáiggit

Vuossárggas duorastahkii
07:30 – 17:00

Bearjadaga:

07:30 – 15:30.  


Vuordinlatnja

Buohcciviesus leat máŋga vuogas vuordinlanja. Jeara bargiin gos lagamus vuordinlatnja lea. 

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.