Sterilisering kvinner | Hammerfest

Teaksta sámegillii boahtá fargga.

Sterilisering er blant de sikreste formene for prevensjon. Ved en liten operasjon blir befruktning hindret, og dermed evnen til å få barn. Hos kvinnen blir egglederene lukket slik at egget ikke kan bli befruktet ved samleie. Hormonbalansen og sexlysten er upåvirket av operasjonen. Du har fremdeles eggløsning og menstruasjon. Inngrepet kan i utgangspunktet ikke omgjøres. Har du den minste tvil, bør du derfor velge en annen form for prevensjon. Sterilisering hindrer graviditet, men beskytter deg ikke mot seksuelt overførbare sykdommer. Bruk kondom om du er sterilisert og har flere partnere.

Les mer om Sterilisering
Informasjon fra helsenorge.no

Sterilisering

Sterilisering er en liten operasjon som fjerner evnen til å få barn. Hovedregelen er at alle som bor i Norge og har fylt 25 år kan bli sterilisert hvis de ønsker det.

Effektiv prevensjonsmetode

Sterilisering er en effektiv prevensjonsmetode både for kvinner og menn, og det er svært sjelden den svikter. I utgangspunktet er sterilisering et uopprettelig inngrep. Kvinner er sterile med en gang etter operasjonen, mens menn først er sterile etter tre måneder. Undersøkelser viser at de aller fleste steriliserte er veldig godt fornøyde med avgjørelsen. Du kan lese mer om hvordan inngrepet foretas i brosjyren Informasjon om sterilisering .

Det er den som ikke ønsker flere barn, som bør la seg operere. Siden dette er en beslutning med konsekvenser for mange år, bør det ikke tas hensyn til at operasjonen er enklere eller rimeligere for mannen.

Les mer om Sterilisering (helsenorge.no)

Innledning

Inngrepet er en alvorlig avgjørelse og medfører tap av fruktbarhet for alltid.
Det egner seg for kvinner som er hundre prosent sikre på at de ikke ønsker seg flere barn, og som har problem med andre former for prevensjon.

Inngrepet er sikkert og har ingen bivirkninger utover de som kan eksistere ved enhver kikkhullsoperasjon. Inngrepet er regnet som hundre prosent sikkert, men også ved denne metoden kan det i sjeldne tilfeller skje svikt.
Menstruasjon og hormonproduksjon blir ikke påvirket av et steriliseringsinngrep.

Henvisning og vurdering

Ønsker du å bli sterilisert, kan du kontakte legen din eller en klinikk som gir prevensjonsveiledning. I noen tilfeller kan også legen ta opp spørsmålet med deg. Legen skal opplyse deg om hvordan operasjonen blir utført og om risikoen i forbindelse med å la seg sterilisere. Legen vil også fortelle deg om andre prevensjonsmetoder som kan være aktuelle.

Du må vurdere grundig, fritt og uavhengig om sterilisering er den beste måten for deg å hindre uønsket svangerskap på. Bestemmer du deg for å bli sterilisert, må du undertegne skjemaet "Begjæring om sterilisering", der du også stadfester å ha fått informasjon om inngrepet. Legen skriver deretter en henvisning til det sykehuset eller til den privatpraktiserende spesialisten som skal utføre steriliseringen, og sender skjemaet med underskriften din dit.

Legen som utfører operasjonen, skal på forhånd forvisse seg om at du har fått informasjon om inngrepet, eventuelt gi den selv. Ventetiden for å bli sterilisert varierer fra sykehus til sykehus.
Selv om du har underskrevet begjæringen om å bli sterilisert, kan du når som helst ombestemme deg før operasjonen. Husk i så fall å avbestille timen for inngrepet.

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Før

Du må kontakte lege for å få sende inn søknad om sterilisering, og du vil deretter bli satt på venteliste.
Før inngrepet kan gjøres, må du skrive under på et krav om sterilisering. Dette kan gjøres hos fastlegen, eller ved oppmøte for journalopptak.

Som regel får du time til journalopptak og undersøkelse noen uker før inngrepet, og deretter får du tid til selve operasjonen som blir gjennomført som dagkirurgisk inngrep.
Det betyr at du kan møte fastende om morgenen, bli operert, og så bli skrevet ut om ettermiddagen eller kvelden same dag.

​Du skal faste før inngrepet

Fra midnatt (kl. 24:00) natten før skal du ikke:

  • spise
  • drikke melk eller melkeprodukter
  • drikke juice med fruktkjøtt.

Fram til 2 timer før fremmøte kan du:

  • drikke vann eller saft
  • drikke kaffe eller te uten melk
  • tygge tuggegummi eller pastiller (men ikke svelge)
  • drikke juice uten fruktkjøtt
  • røyke eller snuse

​NB!

Før du skal til operasjon på Hammerfest sykehus, må du huske på å fylle ut og sende inn eller levere "Helseskjema før operasjon". Du kan levere det personlig på preoperativ poliklinikk i 3. etasje.


Under

Sterilisering kan utføres hos ikke-gravide, i forbindelse med abortinngrep eller i forbindelse med andre gynekologiske operasjoner, ved keisersnitt eller kort tid etter fødsel. Operasjonen blir da utført på gynekologisk eller kirurgisk avdeling på sykehus. Den blir normalt utført som dagkirurgi under full narkose, og du kan reise hjem samme dag. Du får noen få dagers sykmelding.

Det blir gjort en liten operasjon på egglederene, slik at egget ikke kan komme fra eggstokken gjennom egglederen til livmoren. Egget kommer ut i bukhulen, løser seg opp og forsvinner. På denne måten kan sædcellene ikke nå egget, og egget blir ikke befruktet.

Etter

Alvorlige komplikasjoner (skade på indre organ som blodkar, tarm og urinblære) er svært sjeldne. Noen får sårinfeksjon i hud.

Du kan forvente litt smerte i noen dager etter operasjonen, men de avtar for hver dag som går. Dette er som regel skuldersmerter og smerter i mellomgulvet, forårsaket av CO2-gassen som blir brukt under operasjonen. Noen kan få forbigående temperaturstigning første kvelden og natten.

Ved spesielle medisinske tilstander kan inngrepet bli dekket av sykehuset, ellers koster det rundt 6.000 kroner å få inngrepet utført.

Kontaktinformasjon

Nissoniidlanjat, Hammarfeasta
Telefon
Geahča vuollásaš ovttadagaid telefovdnanummariid
Postadresse
Finnmarkssykehuset
Hammerfest sykehus
Kvinneposten
Sykehusveien 35
9601 Hammerfest
Hámmarfeastta buohcciviessu
Besøksadresse
Sykehusveien 35(Kart)
9601 Hammerfest
Besøkstider
mandag - fredag 06 – 22
lørdag - søndag 07:30 – 22
Fáhkkabuhcciid ossodat lea rabas birra jándora
Telefon
78 42 10 00

Busseáiggit Hámmarfeastta buohcciviessu

​Busse johtá gaskal buohcciviesu váldouvssa ja Hámmarfeastta leaktofanaskáija gávpotguovddážis, dat korrespondere VargsundXpressen:in mii johtá ovdan ruoktut Áltái vuossárggas bearjadahkii.
Joavdá Hámmarfeastta buohccivissui sullii 08:40
Vuolgga buohcciviesus dii. 16:15

Vuordinsadji Fuglenes luoddaearru lea sullii 300 mehter buohcciviesus

130 Bybuss Hammerfest
(ii guoskka geassemánnu 20. b - borgemánnu 20. b)130 Bybuss Hammerfest
(geasset geassemánnu 20. b - borgemánnu 20. b) 132 Ringrute Strømsnes - Hammerfest - Forsøl

Busseáiggit Hámmarfeastta gávpotguovddáš

Hámmarfeastta busseterminála lea Hámmarfeastta gávpotguovddážis, 2,5 kilomehtera Hámmarfeastta buohcciviesus eret.

063 Kárášjohka - Leavdnja - Leaibevuotna - Hámmarfeasta 131 Gávpotbusse Hámmarfeasta Stuorajávri 132 Gierdoruvtto Strømsnes - Hámmarfeasta - Ulbmil 133 Gierdoruvtto Hámmarfeasta - Fálesnuorri - Hámmarfeasta

Fanasruvttot Hámmarfeastta gávpotguovddážis

Hámmarfeastta leaktofanaskáija lea Hámmarfeastta gávpotguovddážis, 2,5 kilomehtera Hámmarfeastta buohcciviesus eret.

330 VargsundXpressen Áltá - Hámmarfeasta - Áltá 350 MåsøyXpressen 380 SørøysundXpressen

Hámmárfeasta buohcciviesu parkerenbáiki

Buohkat geat bisánit buohcciviesuguvlui galget parkeret galbejuvvon bisánansajiide.

Haddi kr. 18,- jándoris – Tákstajoavku 8802

Mátkkoštanvejolašvuođat Hámmarfeastta buohccivissui ja buohcciviesus

 

Dáppe oainnát makkár mátkkoštanvejolašvuođat leat ovdan ruoktut Hámmarfeastta buohccivissui

Pasieantamátkkošteamit

Váldonjuolggadus leat ahte du mátki ovdan ruoktut dikšui gokčojuvvo hálbbimus ruvttosáhtuin.

Eanet Finnmárkku Pasieantamátkkoštemiid birra

Praktisk informasjon

Báhppabálvalus

 

Hámmarfeastta buohcciviesus lea iežas báhppa. Báhppabálvalus lea fálaldat pasieanttaide, oapmahaččaide ja bargiide. Buohcciviessobáhpa namma lea Karen Lorentzen. Buohcciviesus lea maiddá šiehtadus gávpoga báhpaiguin. Sii sáhttet gohččojuvvot bálvalusaide maiguin ii sáhte vuordi, go buohcciviessobáhppa ii leat buohcciviesus.

Ságastallan

Buozalmasvuohta ja eahpesihkkarvuohta dearvvašvuođa ja iežas boahtteáiggi dáfus guoskkaha čiekŋalis ja vuđolaš eallinárvvuid mis. Ii leat eaktun ahte galgá leat ovttaoaivilis girku oskuin deaivvadan dihte báhpain. Ságastallama vuolggasadji sáhttá leat ahte don dárbbašat soapmása guhte sáhttá guldalit, go don leat váttis eallindilis, go háliidat juogadit áššiid mat dus leat váimmu lahka. Báhppa galgá diktit ságastallama ovdánit ságastallanguoimmi eavttuid mielde. Báhpas lea jávohisvuođageasku, ja ságastallan ii muitaluvvo viidásat geasage, iige čállo journálaide.

Pasieanttat guđet gullet eará oskkuide dahje eallinoainnuide go Norgga Girku galget oažžut oktavuođa iežaset servodagain go sii dan dáhttot.
Báhppabálvalus sáhttá veahkehit gaskkustit oktavuođa.

Sáhttá váldit oktavuođa buohcciviessobáhpain telefovnna bokte, tlf 78 42 12 88 / 911 82 776

Eanet buohcciviessobáhpa birra

Jođaskeahtes fierpmádat

Sáhtát logget sisa jođaskeahtes fierpmádahkii buot Finnmárkku buohcciviesu dikšobáikkiin.

Fierpmádaga namma: HN-GJEST

It dárbbaš čállit beassansáni

Kaféa

 

Kaféa lea buohcciviesu vuođđogearddis lullioarjji bealde. Dáppe sáhtát návddašit gávpoga buoremus várddu Sállannuorrái dan botta go návddašat káfekohpaža, váffela dahje mállása. Leat dieđusge buresboahtin vaikke vel it oasttege maidige borran- dahje juhkanláhkai.

Kaféa lea álo rabas.

Borramuš guossuhuvvo

Árgabeivviid
08:00 – 13:30

Lávvardagaid, sotnabeivviid ja bassebeivviid
11:45 – 12:30 

Kapealla - jaskes latnja

 

Dán lanja sáhttet pasieanttat, oapmahaččat ja bargit geavahit. Don leat buresboahtin deike, lea álo rabas. Dáppe sáhtát gávdnat ráfi jurddašit. Sáhtát cahkkehit gintala, lohkat ja rohkadallat. Kapeallas lea buorre piano ja cd-čuojanas. Lanjas mii lea olggobealde lea gullevaš girjjálašvuohta, sálbmagirjjit ja biibalat.

Kapealla lea rabas buohkaide, beroškeahttá oskkus dahje eallinoainnus.

Kapealla lea buohcciviesu vuođđogearddis, gurutguvlui go leat vázzán kaféa meattá. Čuovu galbbaid.​

Kioska

Buohcciviesu váldofeaskáris lea Narvesen kioska. Dáppe fidnet oastit dábálaš kioskagálvvuid, ja iešguđetge dárbbašlaš dávviriid nu go bátnekustta, sisbiktasiid jna. - ja dieđusge vaikke guđelágan lohkamušaid. 

Rahpanáiggit

Vuossárggas – bearjadahkii
07:30 – 20:00
Lávvardaga
10:00 – 17:00
Sotnabeaivvi
11:00 – 17:00

Lobiheapme borgguhit

​Lea borgguhanvisttáš nurkkis nuortta bealde buohcciviesu váldouvssa.

Guovllus muđui lea lobiheapme borgguhit, sihke siste ja olgun.

Oppalaš kárta

 

Pasieantaveahkit

Pasieantaveahkkeortnet Hámmarfeastta buohcciviesus lea ovttasbargu gaskal Finnmárkku buohcciviesu ja Hámmarfeastta eaktodáhtolaš guovddáža.

Pasieantaveahkit leat resepšuvnna "guhkiduvvon giehta" váldofeaskáris. Sii veahkehit pasieanttaid ja gussiid deaivat poliklinihkaide ja eará dikšobáikkiide Hámmarfeastta buohcciviessus, ja mieđuštit sin gosa sii galget. Pasieantaveahkit sáhttet maiddá veahkehit fidnet juvlastuolu ja hoigat sin geat dárbbašit veahki dohko gosa galget.

Gávnnat pasieantavehkiid sin "stašuvnnas" váldofeaskáris ja muđui veahá gosge buohcciviesus. Lea álki dovdat geat pasieantaveahkit leat, sis leat mariidnaalit uniforpmat, ja sis lea álo nammagalba. Pasieantavehkiid olahat telefovdnanummara 904 12 756 bokte.

Samigieldulka

Jus don háliidat hupmat ja gulahallat davvisámegillii dikšuma dahje iskkadeami oktavuođas, de mii áinnas gohččut iežamet sámegiel dulkka boahtit. Vai lea sihkar ahte dulka lea olámuttos, de fertet mii soahpat suinna ovdalgihtii, ja danne livččii buorre jus don dieđihat ahte mii dárbbašit dulkka. Sáhtát ieš soahpat dulkkain telefovnna bokte 915 98 117 (árgabeivviid 07.30-15.00), dahje riŋget dohko gos dus lea diibmu.

Dát guoská maiddái daid pasieanttaide geaiguin lea divššodandiibmu beaivveáigge spesialisttapoliklinihkas Álttás dahje spesialisttadoavttirguovddážis Kárášjogas. Doppe čađahuvvo dulkon videokonferánssa (skype) bokte.

Hámmárfeasta buohcciviesu dulkkas lea maid vejolašvuohta dulkot pasieanttaid ovddas geat leat sisačálihuvvon buohccivissui.

Vuordinlatnja pasieanttaide ja oapmahaččaide

 

Siskkimuččas boradanlanjas gávnnat vuordinlanja gos leat vuogas stuolut, doppe sáhtát vuoiŋŋastit dan bottago vuorddát beassát dikšui ja iskkadeapmái, dahje go vuorddát sáhtu.

Gávdnet go dan maid ohcet?

Sist oppdatert 13.04.2018