Tennis- og golfalbue | Alta

Epikondylitt
Álttá spesialistadoavttirguovddáš

Teaksta sámegillii boahtá fargga.

Tennis- eller golfalbue kan du få på grunn av gjentatte, ensformige bevegelser, gjerne over flere år. Smertene kommer ofte snikende over tid. For de fleste vil behandlingen være veiledning i trening og tøyninger hos fysioterapeut. I noen tilfeller vil det også være nødvendig med supplerende undersøkelser som ultralyd, røntgen eller MR.


Les mer om Tennisalbue og golfalbue
Informasjon fra helsenorge.no

Tennisalbue og golfalbue

Tennisalbue og golfalbue er betegnelser for smerter på utsiden eller innsiden av albuen. Smertene oppstår gjerne som følge av overbelastning av senefestene i albuen, oftest som en følge av gjentatte, ensformige bevegelser uten tilstrekkelig hvile.

Ved tennisalbue sitter smertene på utsiden av albuen (lateral epikondylalgi), mens smertene er sentrert rundt innsiden ved golfalbue (medial epikondylalgi). Smertene inntrer typisk ved bruk og belastning av underarmen og hånden, og medfører derfor ofte nedsatt styrke og funksjon i armen.

Begge tilstandene kan være smertefulle og føre til utfordringer i hverdagen.

Symptomer på tennis- og golfalbue

​Symptomer på tennis- og golfalbue kan være

  • smerter under og etter bruk av armen
  • verkende smerter på yttersiden av albuen (tennisalbue)
  • verkende smerter på innsiden av albuen (golfalbue)
  • brennende følelse, svie, prikking eller stikkende smerter
  • nedsatt bevegelighet i armen
  • smerter som stråler ned i underarmen eller opp i overarmen
  • smerter når du vrir arm og hånd

Smertene kan komme og gå, som oftest er det relatert til forutgående bruk av armen. Om smertene du opplever varer over flere uker bør du kontakte lege. Dersom du får feber og albuen er rød og hoven, bør du raskt kontakte lege.

Les mer om Tennisalbue og golfalbue (helsenorge.no)

1. Før

Er du henvist for albueplager vil du bli innkalt til en poliklinisk konsultasjon hos lege. Legen vil vanligvis undersøke hånd/håndledd, skulder og nakke i tillegg til albuen fordi smerter og funksjonsproblemer ofte involverer flere kroppssområder.

Den kliniske undersøkelsen med testing av bevegelighet, muskelstyrke og spesifikke tester vil som regel være tilstrekkelig for å stille en diagnose. 

De vanligste diagnosene er relatert til sener og muskulatur. Av disse er «tennisalbue», smerter på utsiden av albuen, vanligst. Andre plager er «golfalbue»/smerter på innsiden av albuen, og muskulære smerter i underarmen. I noen tilfeller er det nødvendig med supplerende undersøkelser som ultralyd, røntgen eller MR

2. Under

Albueplager med utgangspunkt i sene/muskelapparatet behandles med informasjon og råd i forhold til arbeid og aktiviteter, bløtdelsbehandling, øvelsesbehandling og tøyninger.

I akuttfasen kan det hjelpe med betennelsesdempende medisiner for å redusere smerter. Ved smerter på utsiden og innsiden av albuen vil trening av styrke og utholdenhet være sentralt og det kreves stor grad av egeninnsats.

Av og til er det aktuelt å konferere med ortoped med tanke på operasjon, men for de fleste er behandlingen veiledning i trening og tøyninger hos fysioterapeut lokalt.

3. Etter

De  fleste blir  bra og vanligvis kreves det ingen oppfølging i spesialisthelsetjenesten.

Kontakt

Álttá spesialistadoavttirguovddáš
Telefon
78483900
mandag - fredag 08:00 – 15:30
Telefáksa 78 48 39 01 | Ossodatjođiheaddji 78 48 39 04
Álttá dearvvašvuođaguovddáš
Besøksadresse
Markveien 29 – 31(Google maps)
9510 Alta
Besøkstider
mandag - fredag 08 – 15:30

Biilaguođáhat

Lea biilaguođáhat goappašiid bealde vistti.

Guođđit biilla biilaguođáhahkii máksá ru. 12 juohke diibmui gaskal 10:00 ja 17:00, muđui lea nuvttá.

Busseáiggit Álttá dearvvašvuođaguovddáš

Bussevuordinsadji lea 50 mehtera váldouvssas eret.

Gávpotbusses lea vuolgga juohke diibmobeali dii. 06:00 rájes – juohke kvártta gaskal 07:00 ja 09:00:
140 Gávpotbusse Áltá

Girdibusse vuodjá viđa geardde beaivái:
261 Girdibusse Áltá

Busseáiggit Álttá gávpotguovddáš

Mátkkoštanvejolašvuođat ovdan ruoktut Álttá dearvvašvuođaguovddážii

Pasieantamátkkošteamit

Váldonjuolggadus leat ahte du mátki ovdan ruoktut dikšui gokčojuvvo hálbbimus ruvttosáhtuin.

Eanet Finnmárkku Pasieantamátkkoštemiid birra

Praktisk informasjon

Apotehka

​Lagamuš apotehka leat 100 mehtera dobbelis - justa nuppi bealde geainnu váldouvssas.

Jođaskeahtes fierpmádat

Mis lea jođaskeahtes fierpmádat pasieanttaide ja gussiide buot min dikšobáikkiin. Váldde oktavuođa du ossodagain oažžun dihte sisaloggendieđuid.

Kioska / buvda / kaféa

​Álttá gávpotguovddáš lea 100 mehtera eret, doppe leat gávpeguovddážat ja kaféat.

Lobiheapme borgguhit

Váldouvssa olggobealde lea sierra borgguhanguovlu.

Guovllus muđui lea lobiheapme borgguhit, sihke siste ja olgun.

Samigieldulka

Jus don háliidat hupmat ja gulahallat davvisámegillii dikšuma dahje iskkadeami oktavuođas, de mii áinnas gohččut iežamet sámegiel dulkka boahtit. Vai lea sihkar ahte dulka lea olámuttos, de fertet mii soahpat suinna ovdalgihtii, ja danne livččii buorre jus don dieđihat ahte mii dárbbašit dulkka. Sáhtát ieš soahpat dulkkain telefovnna bokte 915 98 117 (árgabeivviid 07.30-15.00), dahje riŋget dohko gos dus lea diibmu.

Dát guoská maiddái daid pasieanttaide geaiguin lea divššodandiibmu beaivveáigge spesialisttapoliklinihkas Álttás dahje spesialisttadoavttirguovddážis Kárášjogas. Doppe čađahuvvo dulkon videokonferánssa (skype) bokte.

Hámmárfeasta buohcciviesu dulkkas lea maid vejolašvuohta dulkot pasieanttaid ovddas geat leat sisačálihuvvon buohccivissui.

Vuordinlatnja

​Spesialistapoliklinihkas leat máŋga buori vuordinlanja. Jeara bargiin gos lagamuš vuordinlatnja lea.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.