HELSENORGE

Depresjon hos voksne

Teaksta sámegillii boahtá fargga.

Depresjon er en vanlig psykisk lidelse preget av senket stemningsleie, mangel på interesse og glede, tretthet og nedsatt energi. Det finnes behandling som hjelper, og de fleste blir helt friske.

Vuordináiggit

Innledning

Kjennetegn på depresjon:

  • Senket stemningsleie, mangel på interesse og glede
  • Tretthet og nedsatt energi
  • Svekket konsentrasjon og oppmerksomhet
  • Redusert selvfølelse og selvtillit
  • Skyldfølelse og mindreverdighetsfølelse
  • Negative og pessimistiske tanker om fremtiden
  • Initiativløshet og beslutningsvegring
  • Tanker og planer om selvmord
  • Søvnproblemer
  • Redusert eller økt appetitt
  • Nedsatt seksuell interesse
  • Angst, rastløshet og uro
Mange vil kunne oppleve ulike kombinasjoner av disse plagene. Det vil også variere hvor mange slike plager den enkelte har. Det er store variasjoner i hvordan depresjonen arter seg. Depresjon forekommer i ulike alvorlighetsgrader, fra mild depresjon til alvorlig depresjon, noe som har betydning for valg av behandling. 

Vi opplever alle perioder i livet hvor vi føler oss nedfor og energiløse. Det er helt naturlig. En depressiv lidelse er derimot preget av en type nedstemthet som kan sette et lokk på både positive og negative følelser, både glede og sorg. En deprimert person opplever ofte seg selv som følelsesmessig tom og flat, og kan føle at ingenting lenger betyr noe. Du blir gjerne selvkritisk og grubler over nederlag og egen utilstrekkelighet. Passivitet og ubesluttsomhet, kroppslige smerter og ubehag er også vanlig.

De aller fleste depresjoner varer en begrenset periode, og man vil vanligvis føle seg bedre etter fire til seks måneder. Gjennom behandling kan bedringen skje enda raskere. Et flertall av de som har vært deprimert vil imidlertid oppleve en eller flere nye episoder med depresjon i løpet av livet. Derfor er det viktig med tiltak som forebygger ny depresjon.

Det er lurt å tidlig begynne å tenke gjennom dine mål for behandlingen. Om du klarer å gjøre noen små endringer i positiv retning i ventetiden er det verdifullt. Det kan for eksempel være å starte med forsiktig fysisk aktivitet eller noe annet behandleren din anbefaler.

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som i hovedsak henviser til utredning og behandling. 

Vi bruker prioriteringsveilederen «Psykisk helsevern for voksne» for å avgjøre om du har krav på behandling på sykehus.

Utredning

Depresjon er forskjellig fra person til person, og kan ha mange ulike årsaker. Derfor må behandlingen tilpasses deg. Noen vil ha klart og avgrensede problemer, mens andre kan ha mange forskjellige vansker. For å kunne gi et godt behandlingstilbud, er det viktig å utrede de problemene du søker hjelp for. Dine tanker og meninger om hvilke tiltak som passer best for deg, er viktige. Behandleren din skal lytte til det du har å si, og dine oppfatninger skal bli tatt på alvor. 

I utredningen vil vi snakke om:
  • Tidligere og nåværende fysiske og psykiske sykdommer
  • Psykiske lidelser i familien
  • Selvmordsfare 
  • Bruk av rusmidler
  • Barndom og oppvekst
  • Negative hendelser før og nå 
  • Problemer i privatliv og arbeid 
  • Mulighet for støtte fra andre
  • Om du har barn og om de har spesielle behov nå som bør ivaretas

Diagnose

Det er viktig å avklare når depresjonen startet, og hva du mener kan ha bidratt til å utløse problemene. Det er også viktig å finne ut av om du har opplevd episoder med depresjon tidligere. Erfaringer fra disse, som hva som hjalp den gang, kan være nyttige i arbeidet med dine aktuelle problemer. Ettersom depresjon kan være en del av bipolar lidelse, bør dette også bli vurdert.

Vi anbefaler at behandleren benytter seg av spørreskjemaer for å hjelpe til å vurdere alvorlighetsgraden av depresjonen, og for å følge opp behandlingen. Du kan ha nytte av at behandleren gir deg tilbakemelding fra spørreskjemaene, blant annet for å følge med på om behandlingen virker.

På bakgrunn av utredningen skal behandleren din kunne stille en diagnose, ut fra antall depressive plager, hvor sterke de er og i hvilken grad de gjør det vanskelig for deg å fungere i hverdagen. Deretter setter du og behandleren i fellesskap opp en plan, der du får god informasjon om ulike former for behandlingstiltak. Dersom du ønsker det, har du krav på en individuell plan for å samordne tjenester som iverksettes. 

Se egen informasjon om individuell plan (helsenorge.no)

Behandling

Vanlige mål for behandlingen er å kunne redusere plagene og forebygge tilbakefall. Vi ønsker også at du skal få innsikt i og kunnskap om forskjellige sammenhenger mellom depresjon og livssituasjon. Du får lære mestringsstrategier som gir økt trygghet og kontroll, og få hjelp til å mestre livsproblemer.

Behandling av depresjon består vanligvis av ulike tiltak. For mange vil forskjellige typer samtaleterapi være det viktigste, eventuelt i kombinasjon med medikamentell behandling. Hvis du ønsker, kan pårørende delta i deler av behandlingen. Behandlingen kan bestå av:

  • Informasjon om depresjon
  • Informasjon om fordeler og mulige bivirkninger av medikamenter 
  • Samtaleterapi
  • Tiltak rettet mot arbeid og skole
  • Fysisk aktivitet og andre gjøremål som kan gi deg opplevelse av mestring

NB! Elektrokonvulsiv terapi gis av UNN Tromsø

Elektrokonvulsiv terapi kan dessverre ikke gis i Finnmark, men vi har et tett samarbeid med UNN, som er det nærmeste behandlingsstedet som tilbyr denne behandlingen.

Oppfølging

Etter at du har avsluttet behandlingen hos oss i spesialisthelsetjenesten kan du ha utbytte av oppfølging fra din fastlege og annet helsepersonell i primærhelsetjenesten. Et nyttig redskap her er en plan for forebygging av tilbakefall, med punkter for konkrete ting du kan gjøre, bygget på dine erfaringer om hva som hjelper. Din behandler i primærhelsetjenesten kan ved behov søke faglige råd hos oss. Dere kan også drøfte muligheten for en ny henvisning dersom det blir aktuelt.

Veiviser i møte med helsepersonell: Informasjon til brukere og pårørende om anbefalt behandling av depresjon (Helsedirektoratet)

Kontaktinformasjon

Gávdnet go dan maid ohcet?