Tilrettelegging av helsetjenester til samisk befolkning

Forskning har vist at den samiske befolkningen opplever kommunikasjonsproblemer og er mindre fornøyd med helsetjenestene enn den norske befolkningen.

-I mitt doktorgradsarbeid tok jeg utgangspunkt i at samisk befolkning har rett til likeverdige helsetjenester, som skal være tilrettelagt i forhold til samisk språk og kultur. Jeg var nysgjerrig på hvordan dette med kulturell tilrettelegging løses i helsefaglig praksis. Hva mener terapeuter samisk kultur er, og hvordan tilrettelegger de behandlingen i forhold til språk og kultur, sier Inger Dagsvold.

Inger Dagvold har forskerutdanning fra UiT Norges arktiske universitet, og har tidligere vært stipendiat ved SANKS. Hun disputerte for ph.d graden i helsevitenskap og forsvarte avhandlingen før jul. Inger er sykepleier og har i mange år vært interessert i samiske perspektiver i sitt arbeid som sykepleier.

-Dette er et tema som er politisk vedtatt, som man snakker mye om, men som man egentlig vet lite om i praksis. Det er lite beskrevet som faglitteratur, det er ikke forsket så mye på i en samisk kontekst, og vi vet altfor lite om hva samiske pasienter ønsker og trenger, forteller Inger.

Sosiale og kulturelle faktorer påvirker språkvalg

Inger forteller at doktorgradsarbeidet har vært interessant og lærerikt. Deltakerne, både terapeuter og samiske pasienter rapporterte omfattende språkveksling mellom norsk og samisk både i hverdagen og i terapi. Studien viste at tospråklige samiske pasienters språkvalg i ulike kommunikasjonssituasjoner påvirkes av en kompleksitet av sosiale og kulturelle faktorer. Noen pasienter foretrekker å snakke samisk, noen norsk, og noen veksler språk alt etter hva de snakker om, og med hvem.

- Det som overrasket meg litt var at samisktalende kan foretrekke å snakke norsk selv om de får tilbud om å snakke samisk i terapi. Den samiske befolkningen har ikke vært vant til å få snakke samisk i møte med helsevesenet. Noen deltakere sa også at det er lite snakk om psykiske plager i den samiske offentligheten, så de er ikke vant til å snakke om slike tema på samisk. Når man trenger hjelp fra helsevesenet, så kan det derfor være lettere å snakke norsk, hvis man ikke har samiske ord for slike tema, sier hun.

Noen av de samiske terapeutene sa at de ikke kjenner faguttrykk på samisk, og må slå over til norsk når de skal forklare sykdom og behandling. Det er ikke tilstrekkelig å tilby samisk tolk til pasientene. Mange pasienter vil ikke ha tolk fordi de kjenner tolken, og det er dessuten terapeuten som er den som trenger tolk. Språkproblemer kan dukke opp underveis i terapien, så her må terapeutene være oppmerksomme på at språkbehov kan oppstå i løpet av terapien.

Samisk kultur er også vektlagt som viktig for å kunne gi gode helsetjenester til samene. Resultatene fra min studie indikerer at det er lite konkretisert hvordan kultur virker inn på terapi, og at det ikke er så integrert i helsefaglig praksis. Det kan synes som at terapeutene har fått et stort ansvar for å yte kulturelt tilrettelagte helsetjenester, uten at helseinstitusjonene har tatt sin del av ansvaret. Helseinstitusjonene må registrere og dokumentere pasientenes språk, kvalitetssikre tilbudet om samiskspråklig terapi og legge til rette for faglige diskusjoner hvor kultur tas med inn i faglige diskusjoner og vurderinger. Terapeutene var i liten grad kjent med om det finnes spesielle behandlingsopplegg for samiske pasienter. Dette er et komplisert felt, og man skal være forsiktig med å endre behandlingsopplegg, det må følge gitte retningslinjer.

 -Det er viktig å huske at samiske og samisktalende pasienter har forskjellige behov. Vi kan ikke gå ut fra at alle samiske pasienter har én måte å være på. Vi trenger mer kunnskap om betydningen av språk i terapi, og om ulike kulturelle måter å forstå og kommunisere psykiske plager på. Samisktalende terapeuter trenger også å utvikle mer  kunnskap om hvordan jobbe på samisk i et fagfelt som mangler samiske begreper, sier Inger.

 

Fagdag på SANKS

Torsdag 30.01.2020 arrangerte SANKS «kultur i klinikk». Denne fagdagen har fokus på samisk perspektiv i det kliniske arbeidet. Inger Dagsvold var invitert som foreleser, innledningsvis presenterte hun doktorgradsarbeidet. Videre fortalte hun om intervjuene hun har hatt.

-De jeg har intervjuet har vært veldig åpen, det var mye følelser og mange sterke historier, jeg føler meg privilegert som har fått snakke med så mange flotte mennesker, sier Inger Dagsvold.


Temaet Inger tok opp brakte stor interesse hos de ansatte i SANKS som deltok. Inger hadde lagt opp til gruppearbeid og diskusjoner i plenum, og deltakerne virket fornøyd med dette. Avslutningsvis takket Inger for en interessant fagdag.

-De ansatte har deltatt aktivt og vi har hatt mange gode diskusjoner, også på samisk, om viktige tema. Jeg er glad for at jeg fikk komme og synes det har vært en fin dag, forteller Inger Dagsvold. 

Hun avslutter med å gratulere med opprettelsen av Sámi klinihkka og ønsker alle lykke til videre med arbeidet.

 Les doktorgraden her 

Inger har vært stipendiat ved SANKS