Åreknuter - radiofrekvensablasjon

Kirurgisk poliklinikk, Kirkenes

I dag behandles åreknuter ofte med radiobølger. Ved dette inngrepet får du ført inn et radiobølgekateter ved kneleddet som vi fører opp i lysken. De åreknutene du har på leggen blir punktert med en nål før de dras ut med en liten krok. Inngrepet blir utført med lokalbedøvelse og tar som regel bare 20 - 30 minutter.

Les mer om Åreknuter
Informasjon fra helsenorge.no

Åreknuter

Åreknuter er utvidete vener/blodårer like under hudoverflaten, og opptrer oftest på leggene. Opplever du åreknutene som kosmetisk skjemmende eller at de gir deg plager, finnes det behandling som kan hjelpe.

Åreknuter er vener som har svulmet opp fordi blodet ikke strømmer gjennom dem som de skal.

Hjertet pumper blod gjennom kroppen din, og blodet går i arterier med oksygen til cellene. Når cellene har mottatt oksygenet de trenger, returnerer blodet tilbake til hjertet gjennom venene. Veneblod fra beina ledes oppover, og derfor har venene klaffer som hindrer blodet i å strømme bakover.

Åreknuter oppstår når klaffene i noen av venene i beina ikke fungerer. Da øker trykket i venene slik at de utvides. Åreknuter oppstår ofte på baksiden eller innsiden av leggene, noen ganger går de oppover låret. Det er lettere å få åreknuter hvis du er gravid eller overvektig.

Symptomer på åreknuter

Åreknuter ser ut som lokale blålige hevelser på leggen eller låret. De kan stå ut fra huden, og både se og kjennes klumpete ut. Bena kan kjennes vonde eller pulserende, eller føles tunge. Noen ganger klør det. Åreknutene kan bli større dersom du står oppreist lenge eller i varmt vær. ​

Les mer om Åreknuter er vanlig (helsenorge.no)

Innledning

Behandling av åreknuter

Åreknuter er en utvidelse av de blodkarene (vener) som fører blod tilbake til hjertet. Åreknuter kan oppstå i alle vener men er mest vanlig i benene. Undersøkelser viser at nesten halvparten av norske kvinner lider av hovne ben eller åreknuter i en slik grad at de ikke ønsker å bruke kjole.

Omtrent hver tredje person får åreknuter. Det er like vanlig hos menn som hos kvinner, men kvinner opplever at åreknutene er mer belastende. Det er normalt at åreknutene dukker opp i 30-40 årsalderen. 

I løpet av de siste 15 årene har det skjedd en revolusjon når det gjelder behandling av åreknuter i Norge. Tidligere ble åreknutene skåret ut med kniv. Dette resulterte i stygt arrvev. Moderne inngrep gjøres ofte med radiobølger ved hjelp av ultralyd. Metoden gir knapt synlige merker etter inngrepet og langt færre bivirkninger enn tidligere kirurgi.

Symptomer

Åreknutene er lett synlige på leggen. De kan blø kraftig hvis det går hull på dem, og en del pasienter opplever trøtthet og bena kjennes tunge. Andre får hevelser og det blir ømt over selve åreknuten. Du kan også kjenne smerter, verk, kramper, og en pirrende følelse i bena. 

Åreknuter er arvelig og kvinner vil ofte oppleve at mor har hatt det samme problemet. Andre risikofaktorer er overvekt og stillestående arbeid. Åreknuter kan også bli verre når du blir gravid. 

Det fins ingen alvorlig risiko med å ha åreknuter. Du har ikke høyere risiko for blodpropp. Du kan få betennelse i blodkaret, men dette går over av seg selv og er ikke farlig. 

Åreknutene blir mindre hvis du går tur ofte og får en god gjennomstrømming av blod i benene. Hvis du har en stillestående jobb bør du prøve å være så mye som mulig i bevegelse og unngå å stille over lengre perioder. Åreknutene blir større jo eldre du blir, men det betyr ikke at du vil få mer smerter.

Henvisning og vurdering

Fastlegen vil vurdere om dine plager er så små at støttestrømper vil være tilstrekkelig for deg, eller om du må henvises videre til karkirurgi.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Åreknuter deles inn i seks stadier, der de mest alvorlige innebærer misfarging av huden, eksem og sår på bena. Hvis pasienten bare har kosmetiske åreknuter bør dette behandles med støttestrømpe.    

Mellom disse to ytterpunktene finnes en stor pasientgruppe som har så store plager med verk, kløe, hovne ben eller en følelse av tyngde i bena som gjør at de bør få tilbud om operasjon.

1. Før

All utredning inkluderer ultralydundersøkelse for å fastslå om du har en svakhet i de ytre venene i beina, eller om det er andre deler av venesystemet som gir deg plager. Før vi starter selve operasjonen bruker vi ultralyd for å lokalisere de åreknutene som gir deg plager og tegner omrisset av dem på deg.

Det er en fordel om du på forhånd kjøper en kompresjonsstrømpe som du tar med deg til sykehuset. Kompresjonsstrømpen kan du ta på deg etter operasjonen for å bedre blodstrømmen i beina. Dette gjør at du kommer deg raskere etter inngrepet.

2. Under

Vi starter inngrepet med å lage et innstikk i den den store, ytre venen i låret og fører et radiobølgekateter opp i lysken din. Med radiobølger varmer vi opp åreknutene til 120 grader i 20 sekunder. Underveis bruker vi ultralyd for å vite nøyaktig hvor langt kateteret er kommet. 

Deretter behandler vi den store venen og tar bort andre åreknuter ved å gjøre små innstikk i låret med en nål (mikroflebektomi-teknikk). Det innebærer at vi punkterer åreknutene med en liten nål og drar ut venen/blodkaret med en liten krok. 

Når vi er ferdige lukker vi alle innstikkene med kirurgisk tape og lindrer benet ditt med et elastisk bind rundt benet. 

All behandling skjer med lokalbedøvelse. Hvis du er veldig urolig kan du få beroligende medisiner i tillegg. Hele inngrepet tar mellom 20 - 30 minutter.

3. Etter

Du kan dra hjem etter operasjonen. De fleste klarer seg uten sykemelding, men du kan ikke kjøre bil samme dag som inngrepet ble gjort. 

Etter to dager kan du selv skifte ut det elastiske bindet med en støttestrømpe.

Vær oppmerksom

Hvis du har fått fjernet store åreknuter kan det være ømt og hovent der åreknutene satt. Dette går over i løpet av noen dager.

Kontakt

Kirurgisk poliklinikk, Kirkenes
Telefon
78 97 32 65 / 78 97 32 54
mandag - fredag 9 – 11 og 13 – 14
Postadresse
Finnmarkssykehuset
Kirkenes sykehus
Kirurgisk poliklinikk
Dr. Palmstrøms vei 15
9900 Kirkenes
Kirkenes sykehus
Besøksadresse
Dr. Palmstrøms vei 15(Google maps)
9915 Kirkenes
Besøkstider
Akuttmottaket er døgnåpent
Telefon
78 97 30 00

Busstider Kirkenes sentrum

Busstider Kirkenes sykehus

Parkering

​Det er gratis parkering for pasienter og besøkende rett utenfor hovedinngangen til sykehuset.

Pasientreiser

​Hovedregelen er at du får dekket reise til og fra behandling med billigste rutegående transport.

Mer om pasientreiser i Finnmark

Reisemuligheter til og fra Kirkenes sykehus

Praktisk informasjon

Apotek

​Det finnes to apotek i Kirkenes sentrum, og ett i Kirkenes Handelspark.

Kiosk / kafé / venterom

Det er kiosk i hovedvestibylen på sykehuset. Her får du kjøpt lunsjmat og vanlige kioskvarer, og det finnes kafébord og stoler der du kan sitte og spise, drikke en kopp kaffe eller lese aviser.

Åpningstider

07:00 – 19:30   mandag – fredag

Oversiktskart

 

Pokémon Go ikke tillatt

 

Av hensyn til pasienter, ansatte og utrykningskjøretøyer er det ikke tillatt å spille Pokémon Go på sykehusområdet.

Resepsjon

​Det er resepsjon rett innenfor hovedinngangen.

Åpningstider i skranken

mandag, onsdag og fredag
08:15 – 15:15

tirsdag og torsdag
09:00 – 15:15 

Røyking forbudt

​Det finnes en røykebu til høyre ut fra hovedinngangen til sykehuset.

Elllers er det røyking forbudt på hele området, ute og inne.

Trådløst nettverk

Du kan koble deg på trådløst nettverk på alle Finnmarkssykehusets behandlingssteder.

Nettverksnavn: HN-GJEST

Du trenger ikke oppgi passord

Venterom

​Det er mange gode venterom på avdelingene. Spør personalet om det nærmeste