Aspergers syndrom hos voksne
Aspergers syndrom kalles autismespekterforstyrrelse. Denne tilstanden har en sterk arvelig komponent og har en nevrobiologisk årsak. Tidlig hjelp og oppfølging for å håndtere problemer forbundet med tilstanden har vist seg viktig.
Det vanligste problemet ved Aspergers syndrom er å streve sosialt. Særlig gjelder dette når situasjonen stiller krav til raske skjønnsmessige vurderinger, som å oppfatte og tolke andres følelser, tanker og intensjoner. Mimikk, kroppsspråk og tonefall kan også feiltolkes. Det samme gjelder språklige uttrykk som billedlig tale og ironi. Vansker med kommunikasjon er også typisk.
Å skille viktig fra uviktig og se helheten fremfor å rette oppmerksomheten mot detaljer kan være krevende. Vanskene kan variere i styrkegrad, og du trenger ikke å ha alle vanskene. Derfor betegnes autismespekterforstyrrelse nettopp som et «spekter».
Bruker energi på andre måter
Mennesker med Aspergers syndrom trenger å ha oversikt og forutsigbarhet. Uventede endringer kan ofte føre til stress. De kan ha problemer med å finne alternative og fleksible løsninger når noe skjer uforberedt eller brått. Aktiviteter eller oppgaver må gjerne være klare og tydelige, for eksempel med instruksjoner for hva man skal gjøre, hvordan det skal gjøres, når oppgaven skal gjøres, og når det forventes at den skal være ferdig.
Mental overbelastning, som for eksempel samvær der man gjentatte ganger skal forsøke å få med seg det som blir formidlet, og raskt finne en adekvat reaksjon, kan gjøre at mange blir slitne. Vanskene med å ta andres perspektiv og sette seg inn i hva de mener, tenker og føler, forsterkes hvis ting skjer fort eller det forekommer flere konkurrerende inntrykk samtidig. Mye energi kan dermed gå med til å tolke og forstå hva andre sier og mener.
Individuelle forskjeller
Videre kan ulike sanseinntrykk oppleves som intenst ubehagelige, forstyrrende eller kvalmende, og mange kan reagere på lys, lyd, lukter, berøring, varme og kulde.
Det er like store individuelle forskjeller blant mennesker med Aspergers syndrom som i befolkningen ellers. Det er snakk om unike individer med sine ressurser og problemer. Dessuten kan det som er et problem i enkelte situasjoner være en styrke i andre sammenhenger. Nettopp på områder som ofte er til stede ved Aspergers syndrom, for eksempel nøyaktighet, pålitelighet, detaljorientering og tilegnelse av kunnskap, kan en være en ressurs for andre, for eksempel i arbeidslivet.
Mange med Aspergers syndrom har gode grammatiske språkferdigheter, godt ordforråd og et normalt godt evnenivå.
Sårbarhet for vonde belastninger
Av ulike grunner, blant annet sårbarhet for stressbelastninger, er det en overhyppighet av psykiske lidelser blant personer med Aspergers syndrom, spesielt depresjon og angst, tvangslidelser og ADHD. Mange av dem som får diagnosen i voksen alder har hatt vonde erfaringer forårsaket av misforståelser og manglende kunnskap fra omgivelsene. Noen har opplevd belastninger som mobbing, utestengelse og ensomhet.
Henvisning og vurdering
For å få et behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten trenger du en henvisning. Det er som oftest fastlegen som henviser til utredning og behandling, men annet helsepersonell kan også henvise. Med utgangspunkt i henvisningen og prioriteringsveilederen «Psykisk helsevern for voksne», vil vi vurdere om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.
Utredning
For å kunne gi et godt behandlingstilbud er det viktig å gjøre en utredning av de problemene og plagene du søker hjelp for. Utredningen skjer i form av samtale og bruk av ulike kartleggingsverktøy. Behandleren din skal lytte til det du har å si, og dine oppfatninger skal bli tatt på alvor.
Dersom det er behov for å kunne avklare en diagnose innenfor autismespekteret, må vurderingen bygge på en grundig utredning. Du vil bli spurt om medisinske forhold, ferdigheter i kommunikasjon, sosialt samspill og fungering i det daglige, og hvordan utviklingen har vært gjennom oppveksten. Her er det ofte nyttig å ha kontakt med pårørende eller andre nærpersoner.
Du vil også kunne bli spurt om
-
du har psykiske plager, og i så fall deres varighet, styrke og omfang, og i hvilke situasjoner de oppstår
-
mulige sammenhenger mellom slike plager og eventuelle belastende hendelser i oppveksten og i nåværende livssituasjon
-
tidligere psykiske lidelser og behandling
-
bruk av medikamenter
-
bruk av rusmidler
-
grad av fysisk aktivitet
-
problemer i privatliv, studier eller arbeid
-
personlige ressurser og mulighet for støtte fra andre
Oppfølging
Etter at du har avsluttet utredning og behandling hos oss i spesialisthelsetjenesten kan du ha utbytte av oppfølging fra fastlegen din og annet helsepersonell i primærhelsetjenesten. Et nyttig redskap her, for eksempel ved depresjon, angst eller søvnproblemer, er en plan for forebygging av tilbakefall, med punkter for konkrete ting du kan gjøre, bygget på dine erfaringer om hva som hjelper.
Behandleren din i primærhelsetjenesten kan ved behov søke faglige råd hos oss. Dere kan også drøfte muligheten for en ny henvisning dersom det blir aktuelt.
Noen har behov for oppfølging av psykisk helsearbeider i kommunen, og for mange vil det være aktuelt med samarbeid med NAV. Behandleren din ved distriktspsykiatrisk senter kan bidra i dette samarbeidet for å gi en økt forståelse for dine ressurser, problemer og behov.