Diagnose
Prognose ved barnekreft er generelt bedre enn hos voksne, og langtidsoverlevelse (fem år) totalt ligger på 88 prosent. Prognosen avhenger av typen kreft og utbredelse når diagnosen stilles.
Symptomene ved kreft hos barn varierer sterkt, avhengig av typen svulst. Generelle symptomer kan være langvarig og uforklarlig feber, nattesvette, uforklarlig vekttap og dårlig trivsel.
Ved leukemi er de mest framtredende symptomene blekhet, slapphet, feber og hudblødninger, som eventuelt kan ses som små røde prikker i huden eller økt mengde med blåflekker. Pasienten opplever ofte smerter i ledd og skjelett, og forstørrede lymfeknuter.
Ved lymfekreft er det mest framtredende symptomet hevelse av lymfeknuter, samt nattesvette og vekttap. Plutselig tungpustenhet, noen ganger livstruende, kan oppstå på grunn av press mot luftveiene ved lymfekreft i brysthulen.
Det er veldig vanlig at barn kan ha forstørrede lymfeknuter mindre enn 2 centimeter i diameter på halsen. Dette gir ikke mistanke om lymfekreft.
Hjernesvulster kan føre til økt hjernetrykk, med kvalme, oppkast eller brekninger, og hodepine. Dette opplever barnet oftest om morgenen. Hos spedbarn kan unormal økning av hodeomkretsen eller spent fontanell være første tegn på hjernesvulst. Spedbarnet kan også være irritabel eller slapp.
Andre symptomer, forårsaket av svulstens plassering, kan være krampeanfall, ustø gange, delvis lammelser i arm, bein eller ansikt, skjeling, dobbeltsyn eller unormale øyebevegelser, nedsatt syn eller hørsel. Det kan også være vanskeligheter med å svelge. Barnet kan få personlighetsforandringer som irritabilitet, atferdsendring, passivitet, reduserte skoleprestasjoner og økt tretthet. Pasienten kan også få skjevstilling av hodet, samt utilsiktet vekttap, veksthemning, eller for tidlig pubertet.
Symptomer på kreft i ryggmargen kan være nedsatt kontroll over vannlating og avføring, ustø gange samt nedsatt kraft i beina, og/eller smerter og skjevhet i ryggen.
Andre svulster fremkaller symptomer avhengig av svulstens størrelse og hvor den ligger. Ved aggressive svulster er ofte allmenntilstanden nedsatt. I andre tilfeller er det første symptomet en synlig svulst eller en svulst man oppdager ved en undersøkelse, enten i magen eller andre steder i kroppen. Skjelettsmerter kan forekomme ved beinsarkomer og ved spredning til skjelettet.
Andre symptomer på slike svulster kan være problemer med å tisse, blod i urinen, forstoppelse, og forstørret mage.
Symptomer på kreft i brysthulen kan være langvarig hoste, betydelig tungpustethet, og synlige blodkar på halsen.
Når fastlegen har mistanke om kreft skal barnet bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med barn og pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.
Dersom fastlegen har mistanke om kreft hos en person under 18 år, bør fastlegen i tillegg til å henvise skriftlig også ta direkte telefonisk kontakt med barneavdelingen.
Pasientinformasjon om pakkeforløp (helsedirektoratet.no)
Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene barnet skal ha i utredningen.
I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser av barnet for å avklare om det foreligger kreft eller ikke.
Ved mistanke om kreft blir barnet undersøkt av lege. Vi tar blodprøver og røntgenundersøkelser avhengig av hvilke symptomer barnet har og hvilken mistanke som foreligger. I enkelte tilfeller vil andre undersøkelser være aktuelle og vi informerer om disse. Mange behandlinger har bivirkninger, og det er derfor viktig med en bred utredning for å avgjøre hvilken behandling som er den beste.
Utredning ved mistanke om barnekreft foregår etter lignende retningslinjer som hos voksne. Barn kan ofte være urolige. Derfor må vi gjøre mange av undersøkelsene i narkose. Når diagnosen er klar, supplerer vi med undersøkelser som er spesifisert i de enkelte behandlingsplanene (behandlingsprotokoller) for den aktuelle kreftsykdommen.
Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om barnet har kreft eller ikke og vi tar beslutning om diagnose. Hvis barnet ikke har kreft avslutter vi pakkeforløpet.
Hvis barnet har kreft planlegger vi hvilken behandling som er best for barnet. Beslutning om behandling tar vi i samråd med familien, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.
Avhengig av diagnose kan det være aktuelt med operasjon, strålebehandling eller medikamentell behandling.
I Norge er behandling av barnekreft organisert slik at hvert regionsykehus har ansvar for kreftbehandlingen i sin region, og behandlingen gir vi henhold til internasjonale retningslinjer. Dette sikrer at alle barn i landet får lik behandling. Sykehusene deler erfaringer for å øke kunnskapen om de forskjellige tilstandene.
Stamcelletransplantasjon (tidligere kalt beinmargstransplantasjon), organtransplantasjon og behandling av øyekreft (retinoblastom) hos barn er sentralisert til Oslo Universitetssykehus. Behandling med strålekniv (gammakniv) er sentralisert til Haukeland Universitetssykehus i Bergen.
Cellegift har som regel god effekt på kreft i barnealderen, slik at behandlingsresultatene er gode selv ved utbredt sykdom. Ved blodkreft og lymfekreft gir vi vanligvis kun cellegift, i sjeldne tilfeller supplert med strålebehandling.
Hjernesvulster blir primært operert dersom dette er mulig. Etterbehandling kan være nødvendig, avhengig av svulsttypen. Behandlingen kan bestå av cellegift, strålebehandling eller begge deler, avhengig av barnets alder.
Andre svulster behandler vi vanligvis med cellegift før operasjon. Deretter utføres operasjonen, etterfulgt av ny cellegiftbehandling. Noen ganger supplerer vi behandlingen med strålebehandling og/eller høydosebehandling med stamcellestøtte.
Cellegiftbehandling hos barn foregår praktisk talt utelukkende via et sentralt venekateter. Dette gir større sikkerhet og sparer barna for smerter. De fleste blodprøver tas fra slike katetre. Barnet spares da for mange sprøytestikk.
Kreftbehandling av barn er ofte veldig intensiv og langvarig men varierer med de ulike krefttypene. Utredning, operasjoner, strålebehandling og mesteparten av cellegiftbehandlingen skjer ved regionsykehusene. Mye av støttebehandlingen og enkelte deler av cellegiftbehandlingen kan foregå ved lokale barneavdelinger, i tett samarbeid med regionsykehuset.
Barnet eller ungdommen blir fulgt opp med hyppige kontroller på sykehuset de første årene etter behandlingen. Innholdet i oppfølgingen vil variere etter hvilken krefttype barnet har hatt.
Ved leukemi vil som regel barnet komme til kontroll hver måned det første året. Ved kreftsvulster vil det som regel være kontroll hver tredje måned det første året. De neste årene vil det bli færre kontroller.
Etter fem år er ofte årlige kontroller tilstrekkelig for å følge med på barnets vekst, fysiske og mentale utvikling, og oppdage eventuelle senfølger av behandlingen eller sykdommen. Barn kontrolleres vanligvis årlig frem til de blir 18 år.
Barnekreftavdeling er primært ansvarlig for kontrollopplegget. Kontrollene utføres i samarbeid med lokale barneavdelinger.
Barn med hjernesvulster blir kontrollert regelmessig med MR-undersøkelser av hjernen og ryggmargen. De fleste med mindre alvorlige svulster følges opp med årlige MR-undersøkelser frem til 18-årsalderen, og deretter med lengre intervaller.
Før dere reiser hjem etter behandlingen vil dere få god og grundig informasjon om hvilke symptomer som kan oppstå, dersom barnet får tilbakefall av sykdommen. Symptomene vil varierende etter hvilken kreftsykdom det er snakk om.
Sykehusveien 35
9601 Hammerfest
Sykdom og usikkerhet omkring helse og egen framtid berører dype og grunnleggende livsverdier i oss. Det er ikke en forutsetning at man deler kirkens tro for å få et møte med presten. Utgangspunktet for en samtale kan være når du trenger noen som kan lytte, når du er i en vanskelig livssituasjon, når du vil dele spørsmål som ligger deg på hjertet. Presten skal la samtalen foregå ut fra samtalepartneren sine forutsetninger. Presten har taushetsplikt, og samtalen blir ikke referert videre til noen eller skrevet ned i journaler.
Pasienter som tilhører andre religioner eller livssyn enn Den norske kirke skal få kontakt med sitt samfunn når de ønsker det.
Prestetjenesten kan hjelpe til å formidle slik kontakt.
Sykehuspresten kan kontaktes på telefon 78 96 92 02 / 911 82 776