Bipolar lidelse

Behandlingsprogram, Klinikk psykisk helsevern og rus

Bipolar lidelse er en psykisk lidelse som gjør at humøret og aktiviteten svinger mer enn hva andre mennesker opplever. Behandlingen er omfattende og kan være livsvarig. Både medikamentell behandling og psykologisk behandling kan være nødvendig for å gi best mulig livskvalitet. 

Les mer om Bipolar lidelse
Informasjon fra helsenorge.no

Bipolar lidelse

Bipolar lidelse er en psykisk lidelse som gjør at humøret ditt og aktivitetsnivået ditt svinger mer enn hva andre mennesker opplever. Bipolar betyr «to poler», og disse to polene står for mani/hypomani (oppstemthet) og depresjon (nedstemthet).

Bipolar lidelse deles inn i to typer, type 1 og type 2.

Bipolar lidelse type 1

Har du bipolar lidelse type 1, opplever du mer enn én episode av depresjon og mani. Denne typen fører ofte til flere problemer og større funksjonssvikt enn bipolar lidelse type 2.

Bipolar lidelse type 2

Du opplever episoder med depresjon og hypomani. Hypomani er en mildere form for mani. Hypomani gir mange av de samme symptomene som ved mani, men i en mildere form.

Generelt om bipolar lidelse

I perioder kan du ha blandede symptomer, med både depresjon og mani. Du vil også oppleve lange perioder hvor humøret ditt er stabilt og normalt. Slike perioder kan vare i uker, måneder og år.

Vanligvis inntrer bipolar lidelse i ung alder, oftest sent i tenårene, men sykdommen kan også bryte ut før tenårene og i voksen alder. I prinsippet er kjennetegn på mani og depresjon like hos barn, ungdom og voksne, men symptomene utvikler seg forskjellig fra person til person.

Noe som er vanskelig med sykdommen, er at en del av symptomene du har i begynnelsen kan oppleves som positive. Hypomani gir økt glede, selvfølelse, energi, og kreativitet. Hverdagen din blir mer produktiv og du blir mer engasjert i aktiviteter. I tillegg kan du bli lettere irritert.

Veldig få søker hjelp i startfasen av sykdommen, spesielt ved hypomani. Etter hvert som stemningsleiet øker, kan det komme ut av kontroll. Irritasjon kan gå over til aggresjon og oppførselen din kan utgjøre en fare for deg selv og andre.

Bipolar lidelse kan føre til en rekke plager og gjøre deg mer sårbar enn andre:

  • Du kan kjenne på plutselige og uventede anfall med frykt eller ubehag.
  • Du kan være sårbar for årstidssvingninger.  
  • Du kan være sårbar for bruk av rusmidler og dermed utvikle et rusmiddelmisbruk (det mest vanlige er alkoholmisbruk).

Årsaker til bipolar lidelse

Årsakene til bipolar lidelse er sammensatte. Forskning på tvillinger tyder på at lidelsen er arvelig, men du trenger ikke bli syk selv om du har arveanlegg for sykdommen. Miljøet er også av betydning. Alvorlige livshendelser, stress og lite søvn kan være utløsende faktorer.

Les mer om Bipolar lidelse (helsenorge.no)

Innledning

Se ventetider på Velg behandlingssted (helsenorge.no)

Hypomani (hypo = under) er en mildere tilstand av mani. Personen har forhøyet stemningsleie, økt aktivitet, er mer pratsom, har flere ideer og har ofte økt seksuell interesse. Endringen er mindre enn ved mani, men er klart endret fra personens vanlige måte å være på.

Når vi i det følgende skriver mani, mener vi hypomani dersom personen har bipolar lidelse type 2. Det er kun personer med bipolar lidelse type 1 som har maniske episoder.

Henvisning og vurdering

Det er vanlig at en depresjonsepisode utløser behovet for utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. Fastlegen vil da sende henvisning til sykehuset. Ved akutte, alvorlige sykdomsutbrudd kan du blir innlagt direkte etter undersøkelse hos fastlege eller legevakt.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Anbefalinger om utredning og diagnostisering

  • I allmennpraksis bør man mistenke bipolar lidelse når pasienten kommer med symptomer både på hevet og senket stemningsleie.
  • Pasienter med mistenkt bipolar lidelse skal henvises til spesialisthelsetjenesten for diagnostikk.
  • Diagnosen bør være kriteriebasert.
  • Når pasienten er mindreårig, skal diagnosen stilles etter et klinisk intervju med pasienten og familien. Man bør vurdere å bruke strukturerte intervju og/eller diagnostiske skjema i tillegg.
  • Kartlegging av bipolare lidelser bør omfatte sosiale forhold, tidligere lidelser, somatisk helse, bruk av medikament og rusmidler, psykiske hendelser i slekta, funksjonsnivå, aktuelle hendelser i livet, tidligere traumatiske hendelser i livet, personlighet, ressurser og støtte fra andre. Man bør skaffe informasjon fra andre i tillegg til pasienten.
  • Når det er mistanke om bipolar lidelse, må andre problemer, som selvmordsfare, samsykelighet og rusmiddelproblemer vurderes.
  • Symptomer ved bipolare lidelser kan også være resultat av somatiske sykdommer, medikament- og rusmiddelbruk. Slike forhold må undersøkes.
  • Selvmordsrisiko må kartlegges i tråd med nasjonale retningslinjer.                          

1. Utredning

For å identifisere bipolar lidelse fra andre tilstander, spør vi etter både hevet og senket stemningsleie, kjent som mani og depresjon.

På sykehuset snakker vi med deg om hvordan du har det hjemme, på skole og jobb og i samspill med andre. Vi snakker også om rusmidler og om selvmords- og voldsrisiko, hvis vi ser at det er relevant. 

Du blir undersøkt av en fagperson og får skjema som skal fylles ut. I denne fasen er det også vanlig at vi snakker med dine pårørende, hvis du er enig i det. 

Noen pasienter trenger å være innlagt under utrednings- og/eller behandlingsfasen. Det er dybden av depresjonen som avgjør dette. Maniske pasienter blir som regel innlagt til døgnbehandling. 

Sammensatt utredning

En bipolar diagnose vil ofte føre til langvarig behandling. Grundig utredning er en forutsetning for god behandling. Utredningen vil skje i form av samtale og bruk av strukturerte kartleggingsverktøy. Den vil blant annet omfatte:

  • sosiale forhold
  • tidligere lidelser
    • aktuelle psykiske symptomer
  • somatisk helse
  • bruk av medikament og rusmiddel
  • psykiske lidelser i familien
  • funksjonsnivå
  • aktuelle livshendelser
  • kartlegging av personlighet
  • ressurser

Det blir også lagt vekt på hvordan du selv opplever lidelsen, og det er ønskelig med informasjon fra noen som står deg nær.

 

2. Behandling

Hva slags behandling du trenger er avhengig av: 

  • hvilken type bipolar lidelse du lider av 
  • hva slag fase du er inne i
  • hvor alvorlig denne fasen er

De to viktigste behandlingsformene for bipolar lidelse er medikamentell behandling og en form for psykologisk behandling som legger stor vekt på opplæring (psykoedukasjon).

Les mer om Bipolar lidelse - medikamentell behandling

Bipolar lidelse - medikamentell behandling

Behandling med medisiner er anbefalt i behandlingen av bipolar lidelse. Dette gjelder både i behandlingen av en aktuell episode (mani eller depresjon), og i forebyggingen av nye episoder.


  1. Før

    Før medikamentell behandling starter, kartlegger vi hva slags medisiner du bruker nå, og hvilke du har brukt tidligere – med eller uten effekt eller bivirkninger. Noen har også egne meninger om hva slags medisiner de ønsker. Det er viktig for oss å få vite om dette.

    Medikamentell behandling kan ha bivirkninger. Derfor går vi sammen gjennom mulige bivirkninger av medisinene du skal bruke.

  2. Under

    Formålet med den medikamentelle behandlingen er å stabilisere stemningen. Det er flere typer medisiner som har god effekt.

    I en manisk fase vil ofte litium og/eller antipsykotiske medikamenter være mest effektive. I tillegg bør du slutte på eventuelle medisiner som virker mot depresjon. Disse kan forverre den maniske fasen.

    I en depressiv fase brukes også stemningstabiliserende medikamenter. I tillegg brukes av og til medisiner mot depresjon.

    Mange med bipolar lidelse bør ha tilgang på medisiner de kan starte på med en gang ved tegn til mani eller hypomani (nødmedisin).

    Etter at vi har behandlet den akutte fasen, finner vi frem til en vedlikeholdsbehandling. Denne skal hjelpe deg å unngå nye faser av mani eller depresjon i fremtiden.

  3. Etter

    Da bipolar lidelse er en genetisk og biologisk betinget tilstand, vil medisineringen for mange vare livet ut. Når effektiv vedlikeholdsmedisin er funnet, er det vanlig at fastlegen din følger deg opp. 

    Hvis du mot legens anbefaling velger å slutte med medisinene, er det svært viktig at du trapper ned gradvis for å unngå tilbakefall eller akutt forverring.

Gå til Bipolar lidelse - medikamentell behandling

Les mer om Bipolar lidelse - psykologisk behandling
Les mer om Døgnbehandling - psykiatri
Les mer om Elektrokonvulsiv terapi (ECT)

Elektrokonvulsiv terapi (ECT)

Elektrokonvulsiv terapi (også kalt ECT) et etablert behandling som tilbys ved alvorlige psykiske lidelser. Effekten er dokumentert for alvorlige depresjoner, men også for andre psykiske lidelser som mani og noen former for schizofreni.

Ved alvorlig depresjon som kan være preget av næringsvegring, selvmordsfare og vrangforestilling, kan ECT være aktuelt. Dette gjelder også depresjoner ved høy alder.

Elektrokonvulsiv behandling brukes fordi den virker raskt og er effektiv når behandling med legemidler ikke har vært tilstrekkelig, eller der behandling med medikamenter ikke er anbefalt (for eksempel på grunn av bivirkninger).

Vi gir denne behandlingen i alle enhetene i Psykisk helse- og rusklinikken i UNN.
  1. Før

    Behandlingen krever noen forberedelser og undersøkelser som kan gjøres poliklinisk, eller mens du er innlagt i sykehuset.  Sykehuset legger vekt på grundig informasjon om ECT som en viktig del av forberedelsene, gjerne sammen med pårørende. Behandlingen er frivillig og du må gi et skriftlig samtykke til at behandlingen gjennomføres. 

    Du må faste før du skal til behandling.


  2. Under

    Selve behandlingen varer i noen minutter, og skjer ved at vi utløser et kontrollert epileptisk anfall ved hjelp av elektrisitet påført mot hode ditt. Behandlingen skjer i narkose og utføres av lege og sykepleier under trygge forhold. Du blir fulgt av helsepersonell før, under og etter behandlingen, som vanligvis skjer om morgenen.


  3. Etter

    De fleste pasienter ønsker å sove et par timer etter at det har fått ECT-behandling. Dette vil du få utfyllende informasjon om underveis.

    Etter endt behandling, som ofte består av i alt 9 - 12 behandlinger, planlegges vedlikeholdsbehandling og forebyggende tiltak for å hindre at du får tilbakefall av symptomer. Vedlikeholdsbehandlingen kan bestå av samtaleterapi, medikamentell behandling, og/eller vedlikeholdsbehandling med ECT.

    ECT kan gi hukommelsesvansker i tiden under og etter behandlingen. Det er individuelle forskjeller i graden av bivirkninger av ECT. I noen tilfeller kan det forekomme langvarige hukommelsesproblemer. Dette gjelder særlig minner fra ukene og månedene før ECT-behandling, samt under ECT-behandlingen.

Gå til Elektrokonvulsiv terapi (ECT) Universitetssykehuset Nord-Norge

Behandling av sammensatte lidelser

Både bipolar type 1 og bipolar type 2 har en overhyppighet av andre psykiske lidelser som ADHD, tvang og angstlidelser. Disse lidelsene kan kreve egen behandling.

 

NB! Elektrokonvulsiv terapi gis av UNN Tromsø

Elektrokonvulsiv terapi kan dessverre ikke gis i Finnmark, men vi har et tett samarbeid med UNN, som er det nærmeste behandlingsstedet som tilbyr denne behandlingen.

3. Oppfølging

Pasienter som har vært til behandling for bipolar lidelse får oppfølging tilpasset sitt behov. Oppfølgingen vil blant annet være avhengig av hvor alvorlig lidelsen er.

Noen trenger oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Og for mange har behandlingen vært så effektiv at fastlegen kan overta ansvaret for oppfølgingen.

Vi vil alltid informere fastlegen om hvilke medisiner du trenger og hvilke prøver du bør ta.

Det er også viktig at du selv jobber med å holde sykdommen i sjakk. Det kan du gjøre ved livsstilsendringer, være oppmerksom på forandringer i stemningsleiet og søke hjelp i en tidlig fase.

Jo tidligere du får behandling i en ny fase av mani eller depresjon, desto enklere er det å stabilisere deg, og hindre at sykdommen får utvikle seg.

Fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Endringer i stemningsleiet kan være tegn på at en manisk eller depressiv episode er i ferd med å utvikle seg. Dette kan kreve rask behandling.

En viktig del av behandlingen av bipolar lidelse er å gjøre både pasienten og omgivelsene i stand til å fange opp slike endringer. Blant annet setter vi opp en kriseplan.

En kriseplan skal hjelpe deg å:

  • bli bevisst på å oppdage tegn på forandring
  • planlegge hvordan du kan stoppe en negativ utvikling
  • fortelle deg hvordan du på best mulig måte kan søke hjelp

Planen skal være skriftlig og blir utarbeidet i samarbeid med hjelpeapparatet og dine nærmeste. Hjelpeapparatet forplikter seg til å følge denne planen.

Kontakt

Klinikk psykisk helsevern og rus
Telefon
Klinikkadministrasjon: 78465860
mandag - fredag 08 – 15:30
Klinikksjef: M 415 58 085 | T 78 46 58 61
Postadresse
Finnmarkssykehuset
Klinikk psykisk helsevern og rus
Postboks 1294
9505 Alta
Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.