Ved store skader og omfattende sårstell vil pasienten gjerne ligge i narkose når stellet blir utført. Etter hvert som skadene gror og ved mindre skader, vil pasienten gjerne kunne være våken under sårstellet.
Man starter med å fjerne alle gamle bandasjer. Deretter vasker man alle sårflater og inspiserer sårene. Ved mistanke om infeksjon tar man gjerne prøver fra såroverflatene for å se om det vokser sykdomsfremkallende bakterier der. I noen tilfeller kan det være aktuelt med mer hardhendt mekanisk rengjøring av sårflatene, for å fjerne skorper, gamle hudrester og lignende. Sårene blir ofte tatt bilde av, slik at situasjonen kan dokumenteres i pasienten sin journal. Dersom det er spørsmål om endring av behandling eller behov for operasjon, vil en kirurg ta stilling til dette.
Man vil til slutt bandasjere pasienten på best mulig måte. Det finnes en rekke ulike bandasjer og sårprodukter man kan velge blant. Hovedmålet er å finne den bandasjen som gir best tilheling, samtidig som den gir minst mulig fare for infeksjon og bidrar til at man slipper altfor hyppige sårskift.
Stell av store skader kan ta flere timer, mens stell av små skader kan være unnagjort på noen få minutter.