Depresjon hos voksne

Behandlingsprogram, Klinikk psykisk helsevern og rus

Depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene. Den har god prognose og de fleste med depresjon blir helt friske. De mest brukte psykologiske metodene i behandling av depresjon hos voksne er psykodynamisk terapi, kognitiv terapi og interpersonlig terapi.

Les mer om Depresjon hos voksne
Informasjon fra helsenorge.no

Depresjon hos voksne

En depresjon er ikke det samme som å føle seg litt nedfor. Depresjon er en sykdom som påvirker hverdagen din over uker eller måneder. Det finnes gode behandlinger.

Hva er depresjon?

Det er normalt å være trist fra tid til annen, men når du er deprimert, varer det lave stemningsleiet mye lenger og påvirker søvn, relasjoner til andre, jobb og appetitt. En depresjon er sjelden noe du med letthet kommer deg ut av, og mange trenger profesjonell hjelp.

Det finnes ulike typer depresjoner. Denne informasjonen handler om depressive episoder og tilbakevendende, depressive episoder. På fagspråket heter det klinisk depresjon.

Vi vet ikke helt sikkert hvorfor noen blir deprimerte, men en depresjon er knyttet til endringer i hvordan hjernen fungerer. Hjernen sender signaler mellom nerveendingene ved hjelp av signalstoffer som kalles nevrotransmittere. Hvis du er deprimert, så kan noen av signalstoffene være ute av balanse og ikke virke slik de skal.

Depresjon kan utløses av stressende hendelser som samlivsbrudd, dødsfall i familien eller økonomiske problemer. Den kan også være forårsaket av sosial isolasjon, som mangel på venner eller familie i nærheten. En vanskelig barndom kan gjøre deg sårbar for episoder med depresjon.

Depresjon kan være arvelig (genetisk betinget). Hormonendringer kan også bidra til depresjon, spesielt hos kvinner. Har du hatt hjerneslag eller hjerteinfarkt eller har annen fysisk sykdom, øker risikoen for å bli deprimert.

Les mer om Depresjon hos voksne (helsenorge.no)

Innledning

Se ventetider på Velg behandlingssted (helsenorge.no)

Behandlingsmetodene som anbefales i veiledere og retningslinjer fra Helsedirektoratet har dokumentert god effekt.

Pasienter vil ha behov for ulike behandlingsmetoder, både fordi vi er forskjellige som mennesker, og fordi en depresjon kan fortone seg ulikt fra person til person. Terapeuten tilpasser behandlingen i samarbeid med deg, og velger ut de teknikker og intervensjoner som virker best for deg. Selv om symptomene kan være like, kan det være helt forskjellige årsaker til at man har utviklet depresjon. I tillegg er det også forskjell på hvordan personer håndterer depresjonssymptomer. 

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, men det er også annet helsepersonell som kan henvise.

1. Utredning

Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte evidensbaserte metoder, det vil si behandlingsmetoder som har dokumentert effekt. Det kan som pasient være lurt å allerede når du søkes inn begynne å tenke gjennom dine mål for behandlingen. Om du klarer å gjøre noen små endringer i positiv retning i ventetiden er det verdifullt. Det kan for eksempel dreie seg om å starte med forsiktig fysisk aktivitet eller noe annet behandleren din anbefaler.

I utredning av depresjon er det viktig med grundig kartlegging, både i forhold til depresjonen og eventuelle andre symptomer og plager. Behandleren din vil legge opp til samtaler og utfylling av relevante skjemaer for å kartlegge dette. Dette vil danne utgangspunkt for å vurdere hvilke diagnostiske problemstillinger som passer.

Det kan også bli aktuelt å innhente informasjon fra andre som kjenner deg godt, som kan beskrive hva de kan ha lagt merke til, som du selv kanskje ikke har festet deg ved. Dette vil imidlertid forutsette at du samtykker til slik innhenting.

Det er glidende overganger mellom det vi kjenner på når vi er i dårlig humør, og det vi opplever når symptomene kan beskrives som en depresjon, en psykisk lidelse. Det er ulike grader av depresjon, vi snakker gjerne om milde, moderate og alvorlige depresjoner.

Angst

Mange med depresjon opplever i tillegg symptomer på angst. Angst kan være svært ubehagelig, men det er aldri farlig. Vi ser at når depresjonen blir behandlet og avtar, så avtar angsten også. Noen ganger blir likevel ikke angsten helt borte, og dersom den fortsatt er veldig kraftig vil du kunne få behandling rettet mot angstlidelsen.

Manisk eller hypoman

Behandler vil spørre deg om du noen gang har vært «oppstemt» eller «høyt oppe» på en slik måte at andre har oppfattet deg annerledes. Det kan f.eks være økt taletrang og tankeflukt, eller redusert søvnbehov. Det kan også være at du f.eks. har brukt uvanlig mye penger og oppført deg mer impulsivt enn vanlig. Disse spørsmålene er for å finne ut om du har hatt en eller flere episoder der stemningsleiet har vært hevet til det vi kaller mani eller hypomani. Dette er viktig for å finne ut om du svinger mellom å være langt oppe og langt nede, det vi kaller en bipolar lidelse. En depresjon som er en del av en bipolar lidelse skal behandles på en litt annen måte enn en «vanlig» (unipolar) depresjon.

Selvmordstanker

Når du kjenner seg deprimert er det ikke uvanlig å få tanker om at livet er tungt å leve. Dersom slike tanker blir veldig påtrengende, og du får tanker om å handle på tankene, det vil si skade deg selv eller ta ditt liv, er dette noe som er svært viktig å fortelle om. Behandler kan da vurdere om det må settes inn beskyttende tiltak, å forsøke og hjelpe deg til å få tilbake håpet og troen på at livet er verdt å leve. De tunge tankene du har når du er deprimert, vil forsvinne når depresjonen letter.

2. Behandling

En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og du må sammen med behandler bli enig om målene for din behandling. Det finnes mange ulike behandlingsstrategier.

Som tiltak mot depresjon er det en rekke ting som har effekt. Ved milde og moderate depresjoner har det vist seg at trening og fysisk aktivitet kan være vel så effektivt som terapi. Trening demper stress og vil dermed også ha en god effekt på angst. Å komme i gang med fysisk aktivitet kan oppleves vanskeligere jo dypere depresjonen er, da de kroppslige symptomene da ofte er mer framtredende. Du kan føle deg sliten og ha en følelse av lite overskudd. Det er vanlig å kjenne det slik når du er deprimert, men det er viktig å starte med en eller annen form for fysisk aktivitet allikevel. Mange vil ha utbytte av å gå turer, alene eller sammen med noen. Sammen kan dere støtte hverandre og øke motivasjonen for fysisk aktivitet.

De mest brukte behandlingsmetodene av depresjon hos voksne er psykodynamisk terapi, kognitiv terapi og interpersonlig terapi. Det kan også være aktuelt med medikamentell behandling.

Les mer om Psykodynamisk terapi
Les mer om Kognitiv terapi
Les mer om Interpersonlig terapi
Les mer om Depresjon – medikamentell behandling

Depresjon – medikamentell behandling

Medikamentell behandling med antidepressiver kan være til god hjelp ved depresjon. Antidepressiva brukes mot en rekke ulike plager, men felles for plagene er at det dreier seg om en følelse av angst eller depresjon. Det finnes ulike typer medisiner som kan benyttes. 

Antidepressiver kan hjelpe mot alle typer depresjon, og benyttes hovedsakelig ved moderat til alvorlig depresjon. Det er små forskjeller i effekt mellom de ulike typene antidepressiver, men enkelte personer kan oppleve bivirkninger med en type preparat, men ikke med en annen.

Antidepressiva gir ikke en avhengighet med behov for stadig større doser, som endel andre medikamenter. Det kan ta 2- 6 uker eller mer før forventet effekt. Dette fordi det i mange tilfeller tar tid å trappe opp til en dekkende dose.

Viser også til veiviser fra Helsedirektoratet:

 Informasjon til brukere og pårørende om anbefalt behandling av depresjon


 

  1. Før

    Før oppstart av medikamentell behandling kartlegger vi hvilke medikamenter du eventuelt bruker eller har brukt tidligere. Du vil få informasjon om hvor lang tid det kan ta før du oppnår forventet effekt. Informasjon om bivirkninger og hvor lenge behandlingen forventes å pågå er også viktig for deg å vite noe om.

    Det er viktig at du tar medikamentet som forskrevet av lege.

     

  2. Under

    Det bør jevnlig vurderes om du faktisk blir bedre av medisineringen. Dette gjøres gjennom intervju og strukturerte spørreskjema, og andre tiltak om det er behov for det.  Ca. to uker etter oppstart av behandling blir du innkalt til lege for oppfølging.  Hvis legen vurderer at det foreligger økt risiko for selvmord skal oppfølging skje allerede etter en uke.

    Noen ganger kan det være behov for å bytte til et annet preparat, på grunn av manglende effekt eller på grunn av sterke bivirkninger som ikke går over. Dersom du skal slutte med medikamentet er det viktig at dette gjennomføres i samråd med lege. Dette fordi det da er viktig at nedtrappingen foregår gradvis for å unngå potensielt sterke symptomer.

  3. Etter

    Når det funnet en effektiv medisin mot depresjonssymptomene, bør den gjerne brukes en viss tid. 

    Etter tre til seks måneder uten depressive symptomer kan vi begynne å vurdere mulighetene for å slutte med medikamentet. Doseringen bør i så fall gradvis trappes ned, i samråd med legen din. Noen ganger kan denne nedtrappingen ta opptil flere måneder, for å unngå bivirkninger. 

     

Gå til Depresjon – medikamentell behandling

Der verken medisiner eller psykologisk behandling har hjulpet, vil man noen ganger også forsøke elektrokonvulsiv terapi, kalt ECT- behandling.

Les mer om Elektrokonvulsiv terapi (ECT)

Elektrokonvulsiv terapi (ECT)

Elektrokonvulsiv terapi (også kalt ECT) et etablert behandling som tilbys ved alvorlige psykiske lidelser. Effekten er dokumentert for alvorlige depresjoner, men også for andre psykiske lidelser som mani og noen former for schizofreni.

Ved alvorlig depresjon som kan være preget av næringsvegring, selvmordsfare og vrangforestilling, kan ECT være aktuelt. Dette gjelder også depresjoner ved høy alder.

Elektrokonvulsiv behandling brukes fordi den virker raskt og er effektiv når behandling med legemidler ikke har vært tilstrekkelig, eller der behandling med medikamenter ikke er anbefalt (for eksempel på grunn av bivirkninger).

Vi gir denne behandlingen i alle enhetene i Psykisk helse- og rusklinikken i UNN.
  1. Før

    Behandlingen krever noen forberedelser og undersøkelser som kan gjøres poliklinisk, eller mens du er innlagt i sykehuset.  Sykehuset legger vekt på grundig informasjon om ECT som en viktig del av forberedelsene, gjerne sammen med pårørende. Behandlingen er frivillig og du må gi et skriftlig samtykke til at behandlingen gjennomføres. 

    Du må faste før du skal til behandling.


  2. Under

    Selve behandlingen varer i noen minutter, og skjer ved at vi utløser et kontrollert epileptisk anfall ved hjelp av elektrisitet påført mot hode ditt. Behandlingen skjer i narkose og utføres av lege og sykepleier under trygge forhold. Du blir fulgt av helsepersonell før, under og etter behandlingen, som vanligvis skjer om morgenen.


  3. Etter

    De fleste pasienter ønsker å sove et par timer etter at det har fått ECT-behandling. Dette vil du få utfyllende informasjon om underveis.

    Etter endt behandling, som ofte består av i alt 9 - 12 behandlinger, planlegges vedlikeholdsbehandling og forebyggende tiltak for å hindre at du får tilbakefall av symptomer. Vedlikeholdsbehandlingen kan bestå av samtaleterapi, medikamentell behandling, og/eller vedlikeholdsbehandling med ECT.

    ECT kan gi hukommelsesvansker i tiden under og etter behandlingen. Det er individuelle forskjeller i graden av bivirkninger av ECT. I noen tilfeller kan det forekomme langvarige hukommelsesproblemer. Dette gjelder særlig minner fra ukene og månedene før ECT-behandling, samt under ECT-behandlingen.

Gå til Elektrokonvulsiv terapi (ECT) Universitetssykehuset Nord-Norge

NB! Elektrokonvulsiv terapi gis av UNN Tromsø

Elektrokonvulsiv terapi kan dessverre ikke gis i Finnmark, men vi har et tett samarbeid med UNN, som er det nærmeste behandlingsstedet som tilbyr denne behandlingen.


Relevante kliniske studier

1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuelt for deg.

Depresjon: Kognitiv trening som forebygging av tilbakevennende depresjon Helse Bergen

Les mer om kliniske studier

3. Oppfølging

Selv om behandlingen mot depresjon har vært vellykket og du føler deg helt frisk, betyr ikke det at du er immun mot depresjon resten av livet. Det er mange som blir helt friske av depresjon, men noen vil bli deprimerte på nytt. Dersom du skulle oppleve at depresjonssymptomene kommer tilbake, er det viktig at du søker hjelp og blir vurdert for ny behandling.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Klinikk psykisk helsevern og rus
Telefon
Klinikkadministrasjon: 78465860
mandag - fredag 08 – 15:30
Klinikksjef: M 415 58 085 | T 78 46 58 61
Postadresse
Finnmarkssykehuset
Klinikk psykisk helsevern og rus
Postboks 1294
9505 Alta
Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.